Barnet starter i barnehagen i august, jeg takler det ikke

[Solstråle1984]

Hei, 

Førstegangsmor på 37 år. Barnet mitt er 1.5 år når hun starter i barnehagen neste måned. Jeg starter også i jobb etter lang permisjon. 
 

Jeg gruer meg så mye. Jeg blir trist, og får nesten angst lignende anfall bare av å tenke på det. At jeg ikke får se barnet mitt like mye som før, at noen andre skal ta vare på henne, at hun ikke får den samme kjærligheten som her hjemme osv. 

Jeg vet at det er helt nødvendig at livet går videre. Vi kan ikke bare sitte hjemme hver dag. Mitt ansvar som foreldre er å oppdra henne til å bli et selvstendig, bra og lykkelig menneske som er nyttig for samfunnet, osv. Et sted må hun jo starte med å bli til dette mennesket, og første steget er barnehage. Jeg vet det. Det er motivasjonen min til å lære meg å «gi mer slipp». 

Men jeg er så trist. Det er nesten som en sorg. Jeg vet ikke hvordan jeg håndterer det. Jeg gråter nesten av å tenke på det, og må stoppe tankegangen før jeg havner i gulvet og blir liggende å gråte. 
har dere noen oppmuntrende ord? Tips til å håndtere situasjonen og takle det? 

[AnonymBruker]

Sjekk jordmorliv på instagram! 

Anonymkode: 4f64f...0d8

[myMa]

Jeg forstår at du er trist. Det er jo liksom en epoke som er over. Men det høres litt voldsomt ut med angstanfall. Kanskje du kan snakke litt med de i barnehagen om hvordan du har det? Har dere vært på besøk der? Har du mulighet til å ha noen ekstra tilvenningsdager? 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn en gang, men det er noe naturstridig over det å etterlate barnet sitt hos fremmede hele dagen, hver uke. Fy faen.

Anonymkode: 4041e...d06

[Anjatapinjata]

Jeg husker jeg gruet meg veldig selv, min begynte rett etter fylte 1år. 

Heldigvis gikk det over all forventing. Startet med korte dager da jeg tok ferie første mnd i barnehagen,  men det er tøft. Det er en helt ny hverdag.  Men her Gikk det mye bedre enn jeg trodde på forhånd. Og de lærer så mye i barnehagen 😊

[AnonymBruker]

Har du vært hjemme med barnet i 1,5 år? Hva med far? 

Min starter også nå i august, men jeg er overhodet ikke bekymret. Har vært på besøk i barnehagen flere ganger, og det er flotte folk som jobber der. Og min er veldig sosial og stortrives blant andre barn. Hen trenger mer stimuli enn hva vi voksne klarer å tilby.

Anonymkode: fb290...b34

[AnonymBruker]

Mi begynte i barnehage da hun var 1 år og 4 måneder. Det var topp:) For oss begge to. Hun hadde det supert i barnehagen, lekte med andre barn, lærte masse nytt, fikk mange flere voksne som brydde seg om henne og som hun ble glad i, hun fikk oppleve masse og det gikk bare godt. Og jeg skal være så ærlig at jeg trengte å komme ut i jobb igjen, være med andre voksne, la hjernen få virke, utvikle meg og ikke bare gå hjemme hele dagen.

Jobb og barnehage var bra for oss Og så tok vi lange ferier sammen, langhelger nå og da, koste oss masse på ettermiddager og i helger. Nå er hun 13 år og hun er fortsatt bestevenninne med 2 av jentene hun begynte i barnehage med. 

Anonymkode: 46c4d...7c0

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hva du mener. Det er et nytt kapittel fra å være sammen hele tiden til å se hverandre mindre. Jeg har til og med jobbet 50% mer enn halve permisjonen og syns det er sykt rart at barnet skal nå snart i barnehagen fulltid og ikke være hjemme. Barnet skal begynne 50/60% en periode, likevel. Jeg har begynt å fokusere på alt vi skal gjøre og finne på. Hver ettermiddag. Hver helg. Hver ferie. Vi skal få masse kvalitetstid likevel. Hvor fint det blir den dedikerte tiden vi får sammen. 

Anonymkode: 0ae0c...ed5

[AnonymBruker]

Dere kommer nok til å være mye hjemme uansett; det er veldig mye sykdom første året i barnehagen. Immunforsvar og alt skal herdes 🧡 Jeg hadde ikke hatt omgangssyke siden min egen barndom, før jeg fikk barn i barnehage da han var to ☺️ 

Anonymkode: 0d308...a89

[AnonymBruker]

Pappaen skal vel ha permisjon med barnet først? Så da blir overgangen enklere. 

Anonymkode: 6b844...524

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Pappaen skal vel ha permisjon med barnet først? Så da blir overgangen enklere. 

Anonymkode: 6b844...524

Etter 1,5 år? er det lov? 

Anonymkode: 37bec...696

[mereo]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Etter 1,5 år? er det lov? 

Anonymkode: 37bec...696

Ja? Medmor/far har rett til å ta ut sin permisjon før barnet fyller 3 år. Med mindre det blir født ett nytt barn innen denne perioden er over - da har far kun permisjonsdager for sist fødte barn med samme tidsramme.

[AnonymBruker]

Som med mye annet i livet er det ofte det vondeste å grue seg til noe. Men så plutselig er man i situasjonen, så går det helt fint likevel. 

Det har i alle fall gitt meg trøst mange ganger. At det er bortkastet på bruke de gode øyeblikkene på å grue seg til noe som ligger frem i tid, som mulig ikke er så farlig likevel. 

Anonymkode: b1d87...b58

[AnonymBruker]

Det føles veldig sårt rett før det skjer, men man kommer ganske fort inn i nye rutiner. Når perm-bobla først sprekker og man er over verste overgangsperioden så skal du se at det føles kanskje litt godt å være litt seg selv og ikke bare mamma også. Dette går fint😊

Anonymkode: b384a...f17

[ESFP]

Du trenger ikke å holde inne følelsene. Når du er alene kan du tillate deg å havne på gulvet og gråte. Dette handler nok om noe dypere enn en liten frykt for å sende henne i barnehagen. Kanskje du selv mistet noen i barndommen din og derfor har et stort kontrollbehov nå for å ikke oppleve der igjen? 

Det er viktig at du jobber med denne frykten sånn at du ikke ender opp som en mor som skal kontrollere alt som skjer i livet til dit barn. Da blir du en veldig dårlig mor. For at hun skal bli et selvstendig menneske må du gradvis la henne løsrive seg. Hvis du har stor frykt, vil hun fange det opp og hindre nødvendig løsrivelse.

Datteren din kommer til å møte mennesker som behandler henne dårlig i barnehage eller skole, hun kommer til å ha dårlige dager når du ikke er der, hun kommer til å bli oversett av voksne i barnehage og skole, hun kommer til å blir lei seg uten at du har mulighet til å være der med en gang, hun kommer til å føle seg utenfor og mye mer som du ikke har kontroll på. Det er vikitg for hennes utvikling at hun får oppleve disse tingene som er en del av det å lære seg å håndtere livet. 

Endret 23. juli 2023 av ESFP

[AnonymBruker]

Jeg har to barn som nå er ferdig i barnehagen. Aldri syns jeg det var naturlig at barna skal være borte fra sine nærmeste så mye (enda de hadde kortere og færre dager enn de fleste). Jeg tror ikke det er bra for barnet og jeg gikk faktisk med dårlig samvittighet i lang tid. Kunne ønske man hadde andre løsninger. 

Anonymkode: 1c228...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har to barn som nå er ferdig i barnehagen. Aldri syns jeg det var naturlig at barna skal være borte fra sine nærmeste så mye (enda de hadde kortere og færre dager enn de fleste). Jeg tror ikke det er bra for barnet og jeg gikk faktisk med dårlig samvittighet i lang tid. Kunne ønske man hadde andre løsninger. 

Anonymkode: 1c228...439

For oss er de barnehageansatte blitt noen av de nærmeste i vårt liv. Trist at dere ikke fikk samme tilknytning til deres barnehage.

Anonymkode: bc3f4...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har to barn som nå er ferdig i barnehagen. Aldri syns jeg det var naturlig at barna skal være borte fra sine nærmeste så mye (enda de hadde kortere og færre dager enn de fleste). Jeg tror ikke det er bra for barnet og jeg gikk faktisk med dårlig samvittighet i lang tid. Kunne ønske man hadde andre løsninger. 

Anonymkode: 1c228...439

Det finnes jo andre løsninger. Barn må ikke gå fulltid. Barn kan ha fridager. Mye man kan gjøres. Det krever litt. Det krever å ofre noe annet. Men jeg ville ikke hatt barna hjemme om jeg hadde valget. Jeg tror det ikke er sunt at barn ikke går i barnehagen. De lærer mye, de sosialiseres, de er med mange ulike mennesker og de utvikler seg i en fart de ikke får hjemme. 

Anonymkode: 0ae0c...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For oss er de barnehageansatte blitt noen av de nærmeste i vårt liv. Trist at dere ikke fikk samme tilknytning til deres barnehage.

Anonymkode: bc3f4...e17

Trist at noen må bli betalt for å være noens nærmeste.

Til Solstråle1984: Er det ingen måte dere kan greie å kutte ned utgiftene på, sånn at du kan gå hjemme med barnet lengre? Det er naturstridig å sende fra seg små barn på denne måten, selv om myndighetene prøver å overbevise folk om at barn trenger å gå i barnehage for å utvikle seg normalt. For barnet er det best å være hjemme hos mor, og for mor er det best og naturlig å være barnets hovedomsorgsperson.

Anonymkode: 6a2ab...512

[AnonymBruker]

Dette kan jo gå helt fint for dere begge. Jeg husker jeg gråt første dagen i barnehagen etter tilvenning, og jeg var på vei til jobb. Det var rart og sårt, men gikk så fint. Det var jeg som slet mest, men etter en liten stund gikk det over. Det skal sies at barnehagen var super. En liten barnehage og de voksne som jobbet der var helt fantastiske. 

Anonymkode: d4de3...9c9