Sommerferie og å gi barna tid til å kjede seg

[AnonymBruker]

Her har vi voksne hatt mye vi har vært nødt å prioritere på hus nå i sommer, og noe vi har følt at vi burde prioritere (som å kvitte oss med rot, som suger energi i hverdagen, slik at vi forhåpentligvis får mer overskudd når hverdagen starter igjen). våre tre barn er mellom 6 og 13 år. Vi skal snart på ferie, og da får vi hatt ekstra fokus på barna, men denne sommeren har vi altså så langt i stor grad latt barna surre rundt som de ønsker, med lite innblanding eller aktivisering fra oss, med litt forslag og krav f.eks. med tanke på skjermtid. Jeg kjenner at jeg selv stresser litt med å få vist barna oppmerksomhet og gjort mer med dem, som vi bruker, men dette har altså gått over all forventning med tanke på hvordan barna har det. Jeg har også klart å roe meg selv ned med at vi fortsatt gjør mer med barna og likevel er mer til stede for barna enn våre foreldre var for oss da vi vokste opp. Vi gir dem jo oppmerksomhet og finner på ting med dem av og til, men de har mest bare slappet av, lekt alene eller sammen osv. Det har vært overraskende lite mas fra deres side om å finne på noe osv. De sier selv at de synes det har vært fint å ha ferie.

Det jeg skal frem til er at jeg begynner å innse at det kanskje er våre egne forventninger og krav til alt barna skal oppleve, som ligger til bunn for at vi må gjøre så mye med barna hele tiden. Er det andre som har testet ut og kjent på noe av det samme? 
 

Jeg ser at vi foreldre med god samvittighet kan prioritere oss selv litt høyere enn vi har gjort til nå; vi er jo også viktig. Så å legge seg i sofaen og lese i et blad eller gjøre andre ting kun for seg selv, mye oftere, er mitt mål fremover. Og erfaringen om at barna absolutt ikke har vondt av det hjelper meg til å endelig føle at jeg kan prioritere meg selv mer igjen. Kanskje dette rett og slett henger sammen med at barna også har blitt større, men ser jo at mange rundt meg legger opp veldig mye aktiviteter for store barn også.

Dette ble mye lengre enn tenkt.. Men om noen har orket å lese dette, har dere noen tanker om aktiviseringen vår generasjon har av barna våre sammenlignet med forrige generasjon? 

Anonymkode: 6e1e5...af5

[Gjest diddums]

Jeg tror at barn av ressurssterke foreldre som fyller f.eks. halvpartnen av ukene med idrett, kultur, friluftsliv, lesing, språkkurs, sommerjobber etc har en fordel. Etter 10 slike sommerferier blir forskjellen nokså stor på det man har med seg videre i livet.

Endret 22. juli 2023 av diddums

[AnonymBruker]

Enig med deg, TS. Barn har godt av å kjede seg innimellom. Det er en uting at de skal aktiviseres og stimuleres hele tiden.

Da jeg vokste opp så lekte vi som regel alltid for oss selv, det var da sjelden foreldrene våre var med. Spesielt når vi var så store som dine barn. Vi reiste på ferie, men resten av sommerferien lekte vi for oss selv. Gjorde småting som å leie film, kjøre dagstur og kjøpe is osv, men det var unntakene. Og dermed ble de tingene også litt mer spesielle. 

Ikke rart dagens foreldre klager over at de er slitne og stresset når de føler de må drive på slik.

Anonymkode: 525e2...fec

[AnonymBruker]

diddums skrev (1 time siden):

Jeg tror at barn av ressurssterke foreldre som fyller f.eks. halvpartnen av ukene med idrett, kultur, friluftsliv, lesing, språkkurs, sommerjobber etc har en fordel. Etter 10 slike sommerferier blir forskjellen nokså stor på det man har med seg videre i livet.

Du tenker at foreldrene melder barna på ulike aktivitetsuker eller kurs i sommerferien? Eller tenker du at foreldrene eksponerer barna for mye av dette når de har ferie sammen? Eller er det begge deler? 

Selv tror jeg at evnen til å slappe av er i ferd med å forsvinne og det å surre rundt uten mål og mening kan være bra for psykisk helse på lang sikt. 

Anonymkode: cfc3f...1e3