Sliten i hodet av andre menneskers sinne

[AnonymBruker]

Jeg opplever å bli oppringt fra venner og familie der de holder monolog om et problem, og ber om råd. Jeg har ingen utdannelse innen psykologi, juss, økonomi eller whatever det gjelder. Men svarer så nøytralt og godt jeg klarer. Og opplever at de irritert gjentar problemstillingen, eller nekter for virkeligheten. Jeg blir helt matt, da jeg har vært syk mange år, og stort sett kun har energi til å være oppreist noen få timer i døgnet. Hadde nylig en uke der jeg var så dårlig at jeg bestilte take away fordi når det er ekstra ille klarer jeg ingenting. Det begynner å bygge seg opp et sinne mot mennesker som “tar” av den lille energien jeg har. Pga angst er jeg var for sinte mennesker.

Det verste er at når de har pratet 30-60 minutter, og endelig spør hvordan jeg har det, blir jeg gjerne avbrutt med at de må legge på. Jeg sitter(ligger) igjen med kvalme, hodepine og tinnitus-utmattet. Jeg vet veldig godt at det bare er å la være å ta tlf, blokkere osv. Hvilket jeg periodevis gjør. Men jeg ønsker ikke å isolere meg vekk fra familie og de få vennene jeg har igjen. Mange ganger er det dårlig forbindelse slik at det er utrolig krevende å få med seg noe, og det bryter, ringes opp igjen flere ganger.

Alle vet om mine helseproblem. Kan jeg gjøre tiltak; finnes det noe som kan ta vekk bakgrunnsstøy eller noe annet lurt😅

Anonymkode: b783e...686

[AnonymBruker]

Du kan sette grenser for deg selv  og ikke være et offer for omstendighetene. 

Anonymkode: 3b39c...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan sette grenser for deg selv  og ikke være et offer for omstendighetene. 

Anonymkode: 3b39c...cf7

Jeg gjør det i form av å ikke være tilgjengelig i lengre perioder. Har sluttet å prøve å forklare da det er å snakke til døve ører. Men ved å sette grenser isolerer jeg samtidig meg selv. Men kanskje det tross alt er bedre.

Anonymkode: b783e...686

[AnonymBruker]

Hvis du orker, kan du innimellom selv ta kontakt og invitere til prat om helt normalt hyggelige ting. Så legger du mer positive føringer for hva man kan snakke med deg om. Det virker nesten som det er blitt en vane at du blir kontaktet når de er opprørt over noe. Kanskje du aktivt må inn og endre kursen selv, hvis de er døve for om du sier ifra? 

Anonymkode: 85615...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis du orker, kan du innimellom selv ta kontakt og invitere til prat om helt normalt hyggelige ting. Så legger du mer positive føringer for hva man kan snakke med deg om. Det virker nesten som det er blitt en vane at du blir kontaktet når de er opprørt over noe. Kanskje du aktivt må inn og endre kursen selv, hvis de er døve for om du sier ifra? 

Anonymkode: 85615...0a3

Jeg blir ofte kontaktet når det har skjedd noe ja. Tidligere prøvde jeg å “styre” kontakten med å avtale besøk. I dag er jeg dessverre for syk til å planlegge noe om to uker, da jeg aldri vet om jeg ligger å spyr, må på akutten etc etc.

Anonymkode: b783e...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg blir ofte kontaktet når det har skjedd noe ja. Tidligere prøvde jeg å “styre” kontakten med å avtale besøk. I dag er jeg dessverre for syk til å planlegge noe om to uker, da jeg aldri vet om jeg ligger å spyr, må på akutten etc etc.

Anonymkode: b783e...686

Du kan jo ringe dem når du føler at du har overskudd til å prate. Hvis de begynner å snakke om noe negativt så kan du avbryte, si takk for nå og at du dessverre må gå fordi det banker på døren eller du får hodepine og må legge deg ned.

Anonymkode: 4d16e...a13

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, og føler av og til at jeg brukes som en søppelbøtte selv. Jeg sliter psykisk og tror min dårlige evne til å sette grenser, er årsaken til at enkelte tror de kan bruke meg sånn.

Tror du bare må skjerme deg i enda større grad.

Anonymkode: eeed8...052

[AnonymBruker]

De tapper deg for energi, men er ikke villige til å gi tilbake.muligens ikke evner til det heller. Du må sette grenser slik de ikke tapper deg for energi du selv trenger

Anonymkode: fb215...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg blir ofte kontaktet når det har skjedd noe ja. Tidligere prøvde jeg å “styre” kontakten med å avtale besøk. I dag er jeg dessverre for syk til å planlegge noe om to uker, da jeg aldri vet om jeg ligger å spyr, må på akutten etc etc.

Anonymkode: b783e...686

Jeg forstår, håper du kommer i bedring snart<3

Men jeg tenkte egentlig mer bare sånn sporadisk kontakt via telefon, sms e.l, så slipper du å bruke energi på fysisk avtale. Helt low key sånn "Hei, koser du deg i sola?" / "Heisann, bare en liten hilsen her fra sykesengen, håper du har en fin helg!" Og ikke noe mer som inviterer til å bruke deg som søppelbøtte. Kommer det svar som er av typen spyr-ut-drit, så kan man enkelt svare "Uff, høres kjipt ut! Håper det løser seg" og så er man ferdig med kontakten for noen dager. 

Anonymkode: 85615...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg opplever å bli oppringt fra venner og familie der de holder monolog om et problem, og ber om råd. Jeg har ingen utdannelse innen psykologi, juss, økonomi eller whatever det gjelder. Men svarer så nøytralt og godt jeg klarer. Og opplever at de irritert gjentar problemstillingen, eller nekter for virkeligheten. Jeg blir helt matt, da jeg har vært syk mange år, og stort sett kun har energi til å være oppreist noen få timer i døgnet. Hadde nylig en uke der jeg var så dårlig at jeg bestilte take away fordi når det er ekstra ille klarer jeg ingenting. Det begynner å bygge seg opp et sinne mot mennesker som “tar” av den lille energien jeg har. Pga angst er jeg var for sinte mennesker.

Det verste er at når de har pratet 30-60 minutter, og endelig spør hvordan jeg har det, blir jeg gjerne avbrutt med at de må legge på. Jeg sitter(ligger) igjen med kvalme, hodepine og tinnitus-utmattet. Jeg vet veldig godt at det bare er å la være å ta tlf, blokkere osv. Hvilket jeg periodevis gjør. Men jeg ønsker ikke å isolere meg vekk fra familie og de få vennene jeg har igjen. Mange ganger er det dårlig forbindelse slik at det er utrolig krevende å få med seg noe, og det bryter, ringes opp igjen flere ganger.

Alle vet om mine helseproblem. Kan jeg gjøre tiltak; finnes det noe som kan ta vekk bakgrunnsstøy eller noe annet lurt😅

Anonymkode: b783e...686

Si du har 10 min til å snakke på og når det har gått 10 min så sier du «nå må jeg dessverre legge på». Er selv syk og midt i noe familiært som krever at jeg har ofte kontakt med ett par stykker i familien. Nå er jeg drit lei snakking i tlf og jeg blir dårligere av det, så har begynt å si «Har 10 min så fint om vi kan ta det kjapt» når jeg føler det meste er sagt så avbryter jeg og sier «nå må jeg dessverre gå». Ferdig snakka. Går så mye bedre og mye mer effektivt, det meste kan bli sagt på 10 min. 

Anonymkode: 1dc39...c2d

[AnonymBruker]

Enten så gjør de det fordi de tatt et er kronisk syk og har erfaring og tenker du er en fin sparringspartner, eller så bruker de deg for å ventilere.

Kjenner til dette desverre.

De fleste synes de har nok med seg selv, selv om de har det egentlig bra i forhold til kronisk alvorlige syke.

Anonymkode: d9ab0...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enten så gjør de det fordi de tatt et er kronisk syk og har erfaring og tenker du er en fin sparringspartner, eller så bruker de deg for å ventilere.

Kjenner til dette desverre.

De fleste synes de har nok med seg selv, selv om de har det egentlig bra i forhold til kronisk alvorlige syke.

Anonymkode: d9ab0...226

De vet du er kronisk syk( skulle det være.)

Anonymkode: d9ab0...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Enten så gjør de det fordi de tatt et er kronisk syk og har erfaring og tenker du er en fin sparringspartner, eller så bruker de deg for å ventilere.

Kjenner til dette desverre.

De fleste synes de har nok med seg selv, selv om de har det egentlig bra i forhold til kronisk alvorlige syke.

Anonymkode: d9ab0...226

Kanskje begge deler?🤔Jeg skulle gjerne byttet problemer innimellom…Min helse er vanskelig å få gjort noe med. Min ekstreme grad av fatique (og smertetilstandene)blir bagatellisert og latterliggjorte.

Har hatt to sykehusinnleggelser der jeg ikke visste utfallet, men det skal ikke snakkes om. Det er vondt å ha vært i slike situasjoner, og så blir det “krevd” at jeg skal ha interesse og fokus på hverdagsproblemer som har mulige løsninger rett etterpå. Jeg føler meg utrolig lite verdt. Burde nok skaffet meg flere venner på mitt”nivå”, men føler at da blir det kun sykdom og elendighet i fokus😅🫣

Anonymkode: b783e...686

[AnonymBruker]

Å dette er altfor kjent for meg. Jeg måtte kutte ut slike giftige mennesker fra livet mitt, fordi de brukte meg som søppelbøtte. Jeg ble etterhvert så stresset bare jeg så dem ringe, fordi jeg visste at samtalen ville bli slitsom. Samtidig hadde jeg egne problemer og (alvorlig) sykdom, men jeg måtte likevel være terapeut. Og selv om man skal stille opp og lytte til venner som har det vanskelig, så er det et fint skille mellom vennskap og terapeut.

Du må sette grenser, og grensene må være tydelige. "Du, jeg skjønner du sliter, men jeg har dessverre nok med mitt eget og klarer ikke ta innover meg andres problemer hele tiden." 

Hvis det ikke blir bedre, så gjør som meg, og bryt kontakten - ihvertfall til det synker inn hos den andre parten. 

Anonymkode: 99896...e01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Å dette er altfor kjent for meg. Jeg måtte kutte ut slike giftige mennesker fra livet mitt, fordi de brukte meg som søppelbøtte. Jeg ble etterhvert så stresset bare jeg så dem ringe, fordi jeg visste at samtalen ville bli slitsom. Samtidig hadde jeg egne problemer og (alvorlig) sykdom, men jeg måtte likevel være terapeut. Og selv om man skal stille opp og lytte til venner som har det vanskelig, så er det et fint skille mellom vennskap og terapeut.

Du må sette grenser, og grensene må være tydelige. "Du, jeg skjønner du sliter, men jeg har dessverre nok med mitt eget og klarer ikke ta innover meg andres problemer hele tiden." 

Hvis det ikke blir bedre, så gjør som meg, og bryt kontakten - ihvertfall til det synker inn hos den andre parten. 

Anonymkode: 99896...e01

Jeg bryter kontakten i perioder uten at det synker inn😔Og når tlf ringer får jeg kjempeangst og blir stresset. Fordi enten er det for å klage og kjefte,eller så skal de på besøk asap-hvilket er enda verre😏

Anonymkode: b783e...686

[AnonymBruker]

Jeg tror sinnet ditt egentlig bunner i et sinne mot deg selv for situasjonen du er i og at du ikke setter sunne grenser for deg selv. Kroppen din sier klart ifra, og dette er det du som må ta tak i. Jeg forstår at det er de som er problemet, men de vil aldri endre seg, mest sannsynlig. Du må finne måter å få sunt utløp for frustrasjonen, og beskytte din energi før du snakker med dem og etterpå. Og vær hyggelig men klar og tydelig på at du ikke har overskudd til å være deres soundboard for deres problemer. 

Anonymkode: b5952...719

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror sinnet ditt egentlig bunner i et sinne mot deg selv for situasjonen du er i og at du ikke setter sunne grenser for deg selv. Kroppen din sier klart ifra, og dette er det du som må ta tak i. Jeg forstår at det er de som er problemet, men de vil aldri endre seg, mest sannsynlig. Du må finne måter å få sunt utløp for frustrasjonen, og beskytte din energi før du snakker med dem og etterpå. Og vær hyggelig men klar og tydelig på at du ikke har overskudd til å være deres soundboard for deres problemer. 

Anonymkode: b5952...719

Ja jeg er mest sint på meg selv. Har alltid slitt med å uttrykke følelser. Og det å sette grenser er spesielt vanskelig. Etter å ha blitt overkjørt sitter jeg med sinne og angst-gang på gang. I slekten blir jeg oppfattet som en kjip og vanskelig person, som ikke orker for mye sosialt. Gidder ikke å forklare dem lenger hvordan sykdom, smerter og søvnløshet stjeler livet fra meg.

Anonymkode: b783e...686

[Gjest Refreng]

Sinnet mot disse menneskene kommer fra at du ikke setter grenser. Begynn å sett tydelige grenser når du er sliten og denne irritasjonen vil forsvinne. Du kan til og med la være ta telefonen og sende en sms om at du er syk og dårlig den dagen og orker ikke prate.

Redigert: Ser at jeg ikke leste alle innleggene før tråden ble oppdatert

Endret 23. juli 2023 av Refreng

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor det kan være så vanskelig å ikke svare en telefon? 

Anonymkode: edfe8...17e

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja jeg er mest sint på meg selv. Har alltid slitt med å uttrykke følelser. Og det å sette grenser er spesielt vanskelig. Etter å ha blitt overkjørt sitter jeg med sinne og angst-gang på gang. I slekten blir jeg oppfattet som en kjip og vanskelig person, som ikke orker for mye sosialt. Gidder ikke å forklare dem lenger hvordan sykdom, smerter og søvnløshet stjeler livet fra meg.

Anonymkode: b783e...686

Det er kjempebra - da vet du akkurat hva du har å jobbe med! 

Har du noensinne hørt på Joe Dispenza? Jeg var litt som deg tidligere, og hele livet mitt er nå blitt fullstendig endret. Fra usikker og syk dørmatte, har jeg nå mulighet til å leve et tilnærmet normalt liv, og dagene mine er fylt med så mye glede jeg ikke trodde fantes. 

Jeg begynte å lytte til hans intervjuer etter at en tidligere klassevenninne hadde vært på et av hans seminarer i USA, og jeg var skeptisk og hørte på han for å kunne fortelle henne at det er humbug. Men jeg følte noe skjedde mens jeg hørte han snakke, at jeg fikk mer tro til meg selv og ble inspirert, så ordene hans spilte litt i bakhodet mitt resten av uka. Så lyttet jeg til litt flere intervjuer og seminarer på youtube, og etterhvert forsøkte jeg meg på noen meditasjoner også. 

Jeg har en sykdom som man "aldri" blir bedre av når symptomene først starter, men den prognosen stemte ikke for meg. Jeg har fått livet tilbake og selv om jeg ikke er helt frisk, er jeg så mye bedre at legene knapt tror det selv. 

Det koster ingenting så lenge du bruker YouTube og det er verdt et forsøk. Hvertfall intervjuene, for det krever null energi å lytte. 

Anonymkode: b5952...719