Toåringen var på samvær alene med pappaen sin og de dro på legevakta og nå er han utslitt 😢

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og min eksmann har to barn sammen. Nå har yngste på to og et halvt vært hos pappaen sin alene noen dager. 

Idag etter pappaen leverte sønnen vår til meg, ringte han meg og fortalte at dag nr to hadde sønnen vår falt ned trappen, slått hodet og de dro på legevakta asap. Det hadde gått bra og han hadde ikke fått hjernerystelse. 

Et øyeblikk oppmerksomhet og en ulykke kan skje. Sånt kan skje her også. Nå har ikke vi trapp, men hvor mange ganger har han stått på stolen. Tenk om den hadde tippet da jeg bare skal bort å hente serviett etc..? 

Mannen min da jo selv det var hans feil, han fulgte ikke med og så hadde barnet vårt gått opp trappa  mens han selv  hadde hengt fra seg tøy og noe annet han ikke husker og så datt sønnen vår ned igjen. 

Dette kunne jo gått virkelig ille. 

Jeg kjente jeg satt og skalv da han fortalte meg det. Pappaen er ganske uoppmerksom, og han handlet jo riktig, men tenk om.. Når det gjelder sønnen min har jeg så ekstremt noia. Jeg datt selv ned den samme trappa på termin dato, og var så redd for å miste ham. Jeg sliter med å stole på at andre skal passe ham, og hans egen pappa er den ejg stoler mest på. 

Da sønnen min kom hjem idag så han ekstremt sliten ut og han var stuptrøtt. Han har visst hatt det gøy, men jeg kjenner at jeg sliter fordi jeg ikke har kontroll på hva som skjer. Jeg har stadig en følelse på at pappaen lyver. Lyver om at han ikke har gått rundt og gråtet, lyver om at han har spist sunt/noe annet enn kaker, lagt seg til grei nok tid og vært uthvilt, ikke latt den seks år gamle fetteren tatt på seg ansvaret.. 

Jeg er så redd det skal skje ham noe. Bilulykke, drukning, jeg finner det rasjonelle i det irrasjonelle.. Jeg bør jo stole på pappaen og det kunne like gjerne skjedd ulykker her hjemme så jeg kan jo ikke klandre ham. 

Så jeg trenger egentlig noen råd fra andre mødre med samme redsel, hvordan takler dere følelsene? Er det noe du og pappaen snakker om? 

Bør jeg rett og slett snakke til mannen og si at han må ha rutinene på plass, fordi slik han kom hjem idag, var ikke et hyggelig syn. Han blir jo sur om jeg sier noe, men hvorfor skal jeg gå med hjertet i halsen? 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

[Fru Uperfekt]

Ville tatt en prat om sikring av trappen slik at det ikke kunne skje igjen

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (Akkurat nå):

Ville tatt en prat om sikring av trappen slik at det ikke kunne skje igjen

Jeg har sagt det mange ganger, men han vil ikke fordi de er der så sjelden (annenhver helg).. 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

[AnonymBruker]

Innlegget ditt er litt preget av mye følelser og rot, så det er ikke så lett å svare på alt her. Og det er forståelig at du har disse følelsene, man er jo veldig bekymret for disse små og når man ikke er der på fulltid lenger blir dette forsterket.

Men jeg må kommentere dine siste avsnitt. At sønnen din er sliten og stuptrøtt når han kommer hjem etter å ha vært med pappa trenger ikke bety dårlige rutiner hos far. Det ER slitsomt for et barn å flytte mellom to foreldre. Dette er dessverre konsekvensen av at dere ikke lenger er sammen, og disse byttene vil være krevende for dere alle. Så nei, ikke gjør samarbeidet verre ved å klandre far for dårlige rutiner. Jobb heller med hvordan dere kan gjøre dette så skånsomt som mulig for sønnen deres.

Anonymkode: 79e97...e12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har sagt det mange ganger, men han vil ikke fordi de er der så sjelden (annenhver helg).. 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

Får bare kjeft og han sier at han passer på.. 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

[AnonymBruker]

Sånn er det vel dessverre når man har gått fra hverandre, man har langt mindre innsyn og kontroll over hvordan barnet har det hos den andre 😕 Så lenge det ikke er omsorgssvikt så kan man vel ikke si eller kreve stort om den andre ikke ser det likt som du og samarbeider.

Anonymkode: fcd11...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Innlegget ditt er litt preget av mye følelser og rot, så det er ikke så lett å svare på alt her. Og det er forståelig at du har disse følelsene, man er jo veldig bekymret for disse små og når man ikke er der på fulltid lenger blir dette forsterket.

Men jeg må kommentere dine siste avsnitt. At sønnen din er sliten og stuptrøtt når han kommer hjem etter å ha vært med pappa trenger ikke bety dårlige rutiner hos far. Det ER slitsomt for et barn å flytte mellom to foreldre. Dette er dessverre konsekvensen av at dere ikke lenger er sammen, og disse byttene vil være krevende for dere alle. Så nei, ikke gjør samarbeidet verre ved å klandre far for dårlige rutiner. Jobb heller med hvordan dere kan gjøre dette så skånsomt som mulig for sønnen deres.

Anonymkode: 79e97...e12

Jeg vet, beklager for at jeg ikke lagde et ryddigere innlegg. Skal innrømme at jeg er litt emosjonell nå, så ble kanskje ikke så saklig som jeg ønsket. 

Da vi bodde sammen var det ikke akkurat mye bedre, da var hele dagen preget av rot. Det å ikke vite hva som skjer, ingenting kan planlegges og alt var kaos og jeg har ikke en dritt jeg skulle sagt. 

Jeg skulle ønske vi kunne finne ut av det, men vi prøver så godt vi kan, eller jeg kan bare snakke for meg selv, jeg vil veldig gjerne at det skal fungere. Det beste for barna er jo at de har begge foreldrene til stede. Men det går ikke nå, så vi må jo gjøre så godt vi kan.. 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn er det vel dessverre når man har gått fra hverandre, man har langt mindre innsyn og kontroll over hvordan barnet har det hos den andre 😕 Så lenge det ikke er omsorgssvikt så kan man vel ikke si eller kreve stort om den andre ikke ser det likt som du og samarbeider.

Anonymkode: fcd11...973

Nei det er akkurat det. Det er annenhver helg så jeg har ikke lagt noe føringer på hva de skal spise osv. Så lenge de får grunnleggende behov dekket som mat, søvn og hygiene og trygghet, så skal det liksom være greit. Og jeg vet jo at han ikke bedriver omsorgssvikt. Han er jo ikke så dum :/

Har vurdert å bare gå tilbake for barnas skyld. Men han er en tenåring i hodet og jeg klarer ikke. 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

[Carabilla]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hei. Jeg og min eksmann har to barn sammen. Nå har yngste på to og et halvt vært hos pappaen sin alene noen dager. 

Idag etter pappaen leverte sønnen vår til meg, ringte han meg og fortalte at dag nr to hadde sønnen vår falt ned trappen, slått hodet og de dro på legevakta asap. Det hadde gått bra og han hadde ikke fått hjernerystelse. 

Et øyeblikk oppmerksomhet og en ulykke kan skje. Sånt kan skje her også. Nå har ikke vi trapp, men hvor mange ganger har han stått på stolen. Tenk om den hadde tippet da jeg bare skal bort å hente serviett etc..? 

Mannen min da jo selv det var hans feil, han fulgte ikke med og så hadde barnet vårt gått opp trappa  mens han selv  hadde hengt fra seg tøy og noe annet han ikke husker og så datt sønnen vår ned igjen. 

Dette kunne jo gått virkelig ille. 

Jeg kjente jeg satt og skalv da han fortalte meg det. Pappaen er ganske uoppmerksom, og han handlet jo riktig, men tenk om.. Når det gjelder sønnen min har jeg så ekstremt noia. Jeg datt selv ned den samme trappa på termin dato, og var så redd for å miste ham. Jeg sliter med å stole på at andre skal passe ham, og hans egen pappa er den ejg stoler mest på. 

Da sønnen min kom hjem idag så han ekstremt sliten ut og han var stuptrøtt. Han har visst hatt det gøy, men jeg kjenner at jeg sliter fordi jeg ikke har kontroll på hva som skjer. Jeg har stadig en følelse på at pappaen lyver. Lyver om at han ikke har gått rundt og gråtet, lyver om at han har spist sunt/noe annet enn kaker, lagt seg til grei nok tid og vært uthvilt, ikke latt den seks år gamle fetteren tatt på seg ansvaret.. 

Jeg er så redd det skal skje ham noe. Bilulykke, drukning, jeg finner det rasjonelle i det irrasjonelle.. Jeg bør jo stole på pappaen og det kunne like gjerne skjedd ulykker her hjemme så jeg kan jo ikke klandre ham. 

Så jeg trenger egentlig noen råd fra andre mødre med samme redsel, hvordan takler dere følelsene? Er det noe du og pappaen snakker om? 

Bør jeg rett og slett snakke til mannen og si at han må ha rutinene på plass, fordi slik han kom hjem idag, var ikke et hyggelig syn. Han blir jo sur om jeg sier noe, men hvorfor skal jeg gå med hjertet i halsen? 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

Kan forstå deg godt.

Min x mann er ekstremt laidback og tar ingenting seriøst...datteren hans fra tidligere ekteskap brakk beinet i slalåmbakken  og han skulle ha henne opp å stå...da han så beinet henge å dingle så forsto han alvoret og skaffet hjelp, samme med vår sønn som falt og brakk kravebeinet tvers av, fikk hjernerystelse og øynene rullet i skallen på han...han ville undersøke han selv, jeg ringte 113...noe han var imot. Det endte med ambulanse med blålys, traumeteam som sto klart, narkose for for å få tatt gode nok mr bilder osv osv...derfor stoler jeg ikke på hans kliniske blikk og vurderingsevne. 

Som mor så vil man gjerne ha full kontroll og spesielt om far er stikk motsatt...

Ta en prat og ikke klandre han for noe, men hold deg saklig og rolig. Man ønsker jo bare barnet sitt beste.

Håper dere finner en løsning. 

[AnonymBruker]

Slik du beskriver fars handlinger så fremstår han ydmyk og reflektert, med hodet og ansvarsfølelsen på riktig sted. Han tok barnet med til legevakta når uhellet var ute, han tok uforbeholdent på seg skylden. Det er helt riktig at uhell kan skje når som helst og hvor som helst, og dette er i stor grad utenfor din kontroll. Denne risikoen er du helt nødt til å akseptere, for den vil være en del av livet ditt alltid, selv om den vil endre seg. 

Jeg kjenner også på denne frykten og engsteligheten med jevne mellomrom, men det viktigste jeg gjør er å akseptere at dette er mine følelser - og de må jeg håndtere uten å legge begrensninger på verken barnet eller pappaen, eller deres relasjon og livsutfoldelse. 

 

 

Anonymkode: e858b...4f4

[AnonymBruker]

Menn tar i snitt mye større risiko enn kvinner, det gjelder også i forhold til barn. Dessverre...

Anonymkode: 08436...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slik du beskriver fars handlinger så fremstår han ydmyk og reflektert, med hodet og ansvarsfølelsen på riktig sted. Han tok barnet med til legevakta når uhellet var ute, han tok uforbeholdent på seg skylden. Det er helt riktig at uhell kan skje når som helst og hvor som helst, og dette er i stor grad utenfor din kontroll. Denne risikoen er du helt nødt til å akseptere, for den vil være en del av livet ditt alltid, selv om den vil endre seg. 

Jeg kjenner også på denne frykten og engsteligheten med jevne mellomrom, men det viktigste jeg gjør er å akseptere at dette er mine følelser - og de må jeg håndtere uten å legge begrensninger på verken barnet eller pappaen, eller deres relasjon og livsutfoldelse. 

 

 

Anonymkode: e858b...4f4

Ja, jeg er så glad for at han fortalte meg det, at han var så ydmyk som han var. 

Jeg tror kanskje vi trenger å snakke om det bare, at jeg sliter med de følelsene jeg har pga sønnen min. 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

[Brunello]

Det eneste problematiske jeg ser her er mors manglende kommunikasjonsevne og ubegrunnede redsel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Menn tar i snitt mye større risiko enn kvinner, det gjelder også i forhold til barn. Dessverre...

Anonymkode: 08436...060

Jeg vet at han er veldig glad i barna. Da dattera vår datt ned trappa også (alle har hatt en runde i den trappa) kastet han fra seg det han hadde i hendene og jeg hørte frykten i stemmen hans. Jeg kan se for meg at han var like redd nå. 

Det er kanskje det at han bare ikke tenker over at sånt kan skje selvom de er rolige barn. 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Det eneste problematiske jeg ser her er mors manglende kommunikasjonsevne og ubegrunnede redsel.

😂😂 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Menn tar i snitt mye større risiko enn kvinner, det gjelder også i forhold til barn. Dessverre...

Anonymkode: 08436...060

Dette er ikke bare en dårlig ting - pappaenes evne til å ta større risiko kommer også barn til gode. Barn har ikke godt av å vokse opp klinisk risikofritt. Barn har godt av både og. 

Til ts; hva vil du oppnå med å snakke med far da? Følelsene er dine, og i stor grad er de jo ikke rasjonelle, og de forteller ikke sannheten om hva som kommer til å skje. Barn dør og skader seg i ytterste konsekvens når som helst og hvor som helst. Barnehagen, skolen, skoleveien, på vei til hytta, svømmehallen - det er en risiko ved alt man gjør. I tillegg kan barnet sykdommer og andre kjipe ting som er utenfor ens kontroll. Du må finne en måte å håndtere denne risikoen, og siden du og far ikke er sammen lenger, så er det kanskje mer naturlig å håndtere dette uten fars involvering? Dersom du ikke mener han må endre på noe i sin håndtering av barnet?  

Det er en stor sannsynlighet for at far er mer obs på trappa fremover, med tanke på hans refleksjon og handlinger etter uhellet som skjedde.

Anonymkode: e858b...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har sagt det mange ganger, men han vil ikke fordi de er der så sjelden (annenhver helg).. 

Anonymkode: 2c5a4...4b5

Eh, det er ofte. Her sørget selv besteforeldre for å sette opp grind for bratte trapper.

Finn noen som gis bort gratis eller billig på Finn?

Sånne sikkerhetsting har en lov å bry seg om. Du er like mye ansvarlig for å ikke sende barnet på samvær på et sted som ikke er trygt for barn. Og kan i verste fall få sak på deg selv, om noe skulle skje og barnevern ble innblandet. 

Går det på sikkerhet, så kan du holde igjen samvær.

Du ville ikke gått med på at barna satt i bil uten bilstol….?

Krev at grind kommer opp. Sett frist til før neste samvær. Be om å få tilsendt bilder.

Hadde om så dukket opp på døra der med grind selv!

 

Anonymkode: 9d171...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er ikke bare en dårlig ting - pappaenes evne til å ta større risiko kommer også barn til gode. Barn har ikke godt av å vokse opp klinisk risikofritt. Barn har godt av både og. 

Til ts; hva vil du oppnå med å snakke med far da? Følelsene er dine, og i stor grad er de jo ikke rasjonelle, og de forteller ikke sannheten om hva som kommer til å skje. Barn dør og skader seg i ytterste konsekvens når som helst og hvor som helst. Barnehagen, skolen, skoleveien, på vei til hytta, svømmehallen - det er en risiko ved alt man gjør. I tillegg kan barnet sykdommer og andre kjipe ting som er utenfor ens kontroll. Du må finne en måte å håndtere denne risikoen, og siden du og far ikke er sammen lenger, så er det kanskje mer naturlig å håndtere dette uten fars involvering? Dersom du ikke mener han må endre på noe i sin håndtering av barnet?  

Det er en stor sannsynlighet for at far er mer obs på trappa fremover, med tanke på hans refleksjon og handlinger etter uhellet som skjedde.

Anonymkode: e858b...4f4

 

Manglende sikring av trapp er ikke irrasjonelt eller kontrollbehov når en har småbarn!

Spesielt ikke ei trapp flere har ramlet ned allerede.

Den trappa burde vært sikret da første barnet falt utfor.

Han ble tydeligvis ikke mer oppmerksom av at hverken en høygravid TS ramlet i den, eller hans andre barn for på hau der - så den unnskyldningen er bare å pakke vekk.

Dette er en rasjonell frykt.

 

 

Anonymkode: 9d171...cf2

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ingen som sikrer den trappen, lurer jeg på…

Anonymkode: 4d300...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Eh, det er ofte. Her sørget selv besteforeldre for å sette opp grind for bratte trapper.

Finn noen som gis bort gratis eller billig på Finn?

Sånne sikkerhetsting har en lov å bry seg om. Du er like mye ansvarlig for å ikke sende barnet på samvær på et sted som ikke er trygt for barn. Og kan i verste fall få sak på deg selv, om noe skulle skje og barnevern ble innblandet. 

Går det på sikkerhet, så kan du holde igjen samvær.

Du ville ikke gått med på at barna satt i bil uten bilstol….?

Krev at grind kommer opp. Sett frist til før neste samvær. Be om å få tilsendt bilder.

Hadde om så dukket opp på døra der med grind selv!

 

Anonymkode: 9d171...cf2

Er vel innafor det. Takk for rådet. Kan kjøpe en grind til ham selv. 

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Manglende sikring av trapp er ikke irrasjonelt eller kontrollbehov når en har småbarn!

Spesielt ikke ei trapp flere har ramlet ned allerede.

Den trappa burde vært sikret da første barnet falt utfor.

Han ble tydeligvis ikke mer oppmerksom av at hverken en høygravid TS ramlet i den, eller hans andre barn for på hau der - så den unnskyldningen er bare å pakke vekk.

Dette er en rasjonell frykt.

 

 

Anonymkode: 9d171...cf2

Takk! ❤️

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er det ingen som sikrer den trappen, lurer jeg på…

Anonymkode: 4d300...707

Koster vel penger da. Manglende evne til å huske på å lokke den. Hele familien der ser ikke poenget i sikkerhet. De lo av meg da jeg sa at ettåringer ikke bør sitte fremovervendt i forsetet, eller da toåringen deres løp rundt med skrutrekker, eller lekte med askebegeret til faren fordi de lekte inne. Sette opp grind gjør de ikke. De mener det er falsk trygghet 😔. Det er en grunn til at vi ikke bor der lengef.

Anonymkode: 2c5a4...4b5