Gjest Pecado Skrevet 15. januar 2006 #1 Skrevet 15. januar 2006 Min oppfatning er at den av foreldrene som har barnet kun i helgene ikke ønsker å ha barnet mer. Iallefall ikke tar intiativ til dette. Dersom besøksforelder skal ha barnet utenom oppsatt tid skal det helst byttes tid med ei helg. Hvorfor er det slik at de som ser barnet sjeldnest er de som tar minst intiativ til å ha barnet? Er det slik at så lenge man betaler barnebidrag så har man betalt seg vekk fra å ta mer ansvar?
Saeria Skrevet 15. januar 2006 #2 Skrevet 15. januar 2006 Jeg kan nok ikke svare så godt på dette, men mine søstre er samværsforeldre med et av barna sine. Begge har to barn. De vil gjerne ha de mer, bytting er helt problemfritt og får de tilbud om å ha barnet sitt utenom vanlig tid sier de mer enn gjerne ja takk.
Gjest Gjesta Skrevet 15. januar 2006 #3 Skrevet 15. januar 2006 Jeg sitter også med akkurat samme inntrykk som trådstarter, uten at jeg forstår det noe særlig bedre. Jeg for min del skjønner ikke at noen kan ha barn de bare aksepterer å ha lite eller ingen kontakt med.
Stemor Skrevet 15. januar 2006 #4 Skrevet 15. januar 2006 Jeg sitter også med akkurat samme inntrykk som trådstarter, uten at jeg forstår det noe særlig bedre. Jeg for min del skjønner ikke at noen kan ha barn de bare aksepterer å ha lite eller ingen kontakt med. ← Noen vil ha mere sammver enn de får!! Jeg er selv samversmor jeg tar rett som det er kontakt i håp om å få mere tilbyr meg ligetill å sitte barnevakt så de som har de får gjort noe i lag uten barna rundt seg hele tida. Har faktisk fått passet de bare en gang. Aldri fått tilbud om å ha de ekstra. Hadde jeg fått tilbud om å ha de ei helg eller lenger så hadde jeg jubla. Hr agt i fra flere gange at jeg godt kann ha de men får som oftest nei. Så det er ikke bare samversforeldre sin feil.
Gjest gjesta Skrevet 15. januar 2006 #5 Skrevet 15. januar 2006 Jeg kan bare si hvordan jeg opplever det. Far har såkalt vanlig samvær. Han bytter ikke helger lenger. (Bytte syntes jeg var greit. For det første så gikk det begge veier og for det andre så sikret det ungene et minimumssamvær med faren sin.) Han bare gir beskjed om at han ikke kan ha barn og så er resten mitt problem. Far har alltid visst at han kan gjerne ha ungene mer enn det som er avtalt. Alt fra noen timer ekstra og oppover. De gangene det har skjedd så er det ungene som har tatt initiativet. På 15 år så har han knapt hatt ungene ei uke i sommerferien. Da han sist ba om 2 uker så fleipet sønnen min med at faren måtte ha drukket.
c",) Skrevet 15. januar 2006 #6 Skrevet 15. januar 2006 Det hender vel at den som ikke barnet bor hos ikke tar initiativ til å ha barna mer enn akkurat de faste helgene, men det motsatte skjer å. "Pappa" (han er jo ikke bio-far) til barnet mitt har gjerne datteren min utenom besøkshelgene, og spesiellt hvis det skjer noe ekstra innen hans familie eller hvis de drar på helgeturer/ ferie vil de gjerne ha henne med. Nå betaler jo ikke han bidrag for dattern min, og jeg betaler for alle de økonomiske utgiftene de måtte ha ekstra for henne. Det er heller ikke noe problem hvis jeg skulle trenge barnevakt, de stiller opp så langt det er mulig. Når det gjelder samboers 2 barn så bor den ene hos oss og den andre bor hos mamman. Vi har alltid ment å sagt at barna alltid er velkommen til å være så mye de vil hos oss, vårt hjem er også dems hjem. Samboers unger har vært mye hos oss og vært med på turer osv selv om de skulle vært hos mamman. Vi har heller aldri regnet på dagene utover fastsatt avtale som vi har hatt ungene, men det fant vi fort ut at mamman til barna gjorde. Så fort hun hadde ungene mer enn det som var fastsatt så tok hun kontakt med trygdekontoret for å kreve mer bidrag. Dette har gjort at min samboer kun forholder seg til den fastsatte avtalen i fremtiden. Mamman og hennes samboer passer også på å gjøre familiære ting (de har fått 3 barn sammen) og reise bort når ungene er hos oss.
Gjest Embla s Skrevet 15. januar 2006 #7 Skrevet 15. januar 2006 Det er da mange samværsforeldre som higer etter mer tid med ungene?! Men det kan jo også hende at det at man har barnet så sjeldent (annenhver helg?) gjør at man "glemmer" barnet og lager seg hjemmerutiner utenom barnet, at barnet på en måte ikke blir en del av hverdagslivet, hvis du skjønner hva jeg mener? Eller at oppholdene får for mye "besøk&fest"-preg? (bare hypoteser, aner jo ikke.)
Far til 2 Skrevet 15. januar 2006 #8 Skrevet 15. januar 2006 Min oppfatning er at den av foreldrene som har barnet kun i helgene ikke ønsker å ha barnet mer. Iallefall ikke tar intiativ til dette. Dersom besøksforelder skal ha barnet utenom oppsatt tid skal det helst byttes tid med ei helg. Hvorfor er det slik at de som ser barnet sjeldnest er de som tar minst intiativ til å ha barnet? Er det slik at så lenge man betaler barnebidrag så har man betalt seg vekk fra å ta mer ansvar? ← Dette tror jeg er litt avhengig av øynene som ser. I et kvinnedominert forum som Kvinneguiden er det kansje slik du beskriver det. Men i mannsdominerte forum kan det hele være snudd på hodet. Dessuten er det gjerne slik at mennesker tilpasser informasjonen med "det som forventes" av samtalepartneren. Med det mener jeg at noen kvinner sier de gjerne hadde sett at far (som samværsforelder) hadde stått på litt ekstra (sier ikke det gjelder deg), mens fedrene gjerne sier at de skulle hatt barna mer enn de har. Derfor vil det inntrykket vi sitter igjen med aldri bli 100% korrekt. Samtidig er det ingen hemmelighet at det for 10-15 år siden var forventet at mor skulle ha omsorgen, mens far skulle "ha seg ut av huset raskest mulig". Han var i realiteten helt uten rettigheter og forventningene til at han skulle stille opp var små. Gradvis har dette endret seg. I dag ønsker som oftest fedre mest mulig tid sammen med barna, selv om det fortsatt er slik at det ikke forventes at de stiller opp. Mye av årsaken til dette er naturligvis praktiseringen av lovverket som har gitt mor retten og mulighetene basert på tradisjoner, mens far har fått stempelet som "økonomisk bidragsyter". Vi er nå på vei inn i en ny tid. Fedrene har de siste årene kjempet seg inn på banen ved å ikke lenger akseptere at de ikke skal ha samvær med barna. Konfliktene som har vært har ofte vært basert på samværsordningen. Da bidragsreglene ble endret for 2-3 år siden ble de økonomiske fordelene ved å ha den daglige omsorgen kraftig redusert for de tilfellene der far tjente godt. Sammen med samværsproblematikken har dette endret mye av de holdningene som har vært mht fars deltagelse under oppveksten. Det synes som om barnas rett til samvær har fått en renesanse, og at fedres deltagelse er på vei til å bli likestilt med mor om endringene fortsetter. I fremtiden, når foreldrene blir likeverdige, vil derfor dette problemet være vesentlig redusert (om det ikke er helt borte ?).
Gjest Bellatrix Skrevet 15. januar 2006 #9 Skrevet 15. januar 2006 Hos oss er det ikke sånn. Ungene må mer enn gjerne komme utenom samværstid. Og de gjør det ofte også.
Angelheart Skrevet 16. januar 2006 #10 Skrevet 16. januar 2006 Jeg er "samværsmor" og ville gjerne hatt datteren min hver helg, hver ferie, hver kveld, hver dag , hver time!!! Jeg higer etter å få henne til meg så ofte som mulig, men blir dessverre motarbeidet av far. En avtale er en avtale i hans øyne og det betyr t.o.m at de skaffer "ekstern" barnevakt dersom de skal bort en helg som datteren min ikke skal til meg, eller dersom de skal på ferie. Jeg har opplevd at hun har vært hos en tante hele vinterferien fordi far og stemor skulle til Syden. Da jeg spurte om hun ikke heller kunne komme til meg fikk jeg til svar at "det var jo ikke min uke"! Tror nok det finnes MANGE samværsforeldre (de fleste?) som ønsker mer samvær med barna sine. Hvorfor skulle ikke vi som "bare" har samvær ønske å se barna våre like mye som de med daglig omsorg??
Far til 2 Skrevet 16. januar 2006 #11 Skrevet 16. januar 2006 Jeg er "samværsmor" og ville gjerne hatt datteren min hver helg, hver ferie, hver kveld, hver dag , hver time!!! Jeg higer etter å få henne til meg så ofte som mulig, men blir dessverre motarbeidet av far. En avtale er en avtale i hans øyne og det betyr t.o.m at de skaffer "ekstern" barnevakt dersom de skal bort en helg som datteren min ikke skal til meg, eller dersom de skal på ferie. Jeg har opplevd at hun har vært hos en tante hele vinterferien fordi far og stemor skulle til Syden. Da jeg spurte om hun ikke heller kunne komme til meg fikk jeg til svar at "det var jo ikke min uke"! Tror nok det finnes MANGE samværsforeldre (de fleste?) som ønsker mer samvær med barna sine. Hvorfor skulle ikke vi som "bare" har samvær ønske å se barna våre like mye som de med daglig omsorg?? ← Dette er med på å bevise at samværstrenering er basert på funksjon og ikke kjønn, og er det samme som jeg har gjentatt til det kjedsommelige i mange tråder. Hva det gjør med deres datter at hun ikke får treffe deg oftere er vanskelig å si, men at hun har glede av det slik en del av mine motdebatanter tydligvis mener er jeg uenig i. Deres datter er naturligvis like glad i deg som i faren. Og hun savner deg sikkert veldig ofte. Dette bør være grunn nok til å tilby felles omsorg som utgangspunkt. Men det finnes naturligvis tonnevis av andre årsaker også.
Gjest Pecado Skrevet 16. januar 2006 #12 Skrevet 16. januar 2006 Hvorfor skulle ikke vi som "bare" har samvær ønske å se barna våre like mye som de med daglig omsorg?? ← Ja dette lurer jeg også på. I min omgangskrets ( og nei far til2, jeg snakker ikke forum, men det virkelige verden ) sees det sjelden eller aldri at samværsforeldre tar iniativ til å ha barnet utenom oppsatt tid.
Gjest Gjest Skrevet 16. januar 2006 #13 Skrevet 16. januar 2006 Jeg har opplevd at samværsforeldre ikke klarer/er vant til å integrere ungene sine i hverdagen sin slik som de som har ungene boende hos seg må gjøre. Det blir gjerne sånn at skal man til frisøren en ettermiddag kan man ikke ha barnet. Tanken på å ta med barnet eller få noen til å passe det den halvtimen det tar, faller dem liksom ikke inn.
Gjest Gjesta Skrevet 16. januar 2006 #14 Skrevet 16. januar 2006 Jeg har opplevd at samværsforeldre ikke klarer/er vant til å integrere ungene sine i hverdagen sin slik som de som har ungene boende hos seg må gjøre. Det blir gjerne sånn at skal man til frisøren en ettermiddag kan man ikke ha barnet. Tanken på å ta med barnet eller få noen til å passe det den halvtimen det tar, faller dem liksom ikke inn. ← Eller rett og slett legge frisørtimen til en dag da man ikke har barnet...
Gjest Gjest Skrevet 16. januar 2006 #15 Skrevet 16. januar 2006 Eller rett og slett legge frisørtimen til en dag da man ikke har barnet... ← Ja, selvfølgelig kan man det, men poenget mitt er at det går an å gjøre dagligdagse ting selv om man har barn. Jeg har ikke hatt behov for å sende datteren min til faren og si at jeg ikke kan ha henne fordi jeg skal til frisøren.
Gjest Gjest Skrevet 16. januar 2006 #16 Skrevet 16. januar 2006 Jeg har mange venner som er alene om omsorgen for barna (mødre) Og jeg har ennå tilgode å høre om at noen av samværs fedrene har tatt initiativ til å ha ungene utenom fastsatt tid. Da skal det ihvetfall byttes. Sikkert mange som er uenige, men jeg mener menn har stort sett er mye mindre engasjert i barnas liv enn kvinnene. Kjenner ikke en eneste far som faktisk av egen vilje, fordi han har lyst og er int har stilt på et foreldremøte feks
Gjest Gjesta Skrevet 16. januar 2006 #17 Skrevet 16. januar 2006 Ja, selvfølgelig kan man det, men poenget mitt er at det går an å gjøre dagligdagse ting selv om man har barn. Jeg har ikke hatt behov for å sende datteren min til faren og si at jeg ikke kan ha henne fordi jeg skal til frisøren. ← Om man har barna en dag i uken og annenhver helg har man rikelig med tid både til frisør og andre "nødvendige" ærend.
Nanne Skrevet 16. januar 2006 #18 Skrevet 16. januar 2006 sambo har ei datter fra før, vi vil gjerne ha hun mer enn annen hver helg, men moren vil heller sende hun vekk i stedenfor at vi skal ha hun. Moren har besøkshjem som hun utnytter og sambo har sagt på mekkling og hele veien at han vil gjerne ha mer tid men moren tror hun straffer far ved å si nei men det er jo dattra som blir straffet. Det er ikke alltid at det er den som har annen hver helg som har skylda men det kan også være den som har den daglige omsorgen også
Cola;) Skrevet 16. januar 2006 #19 Skrevet 16. januar 2006 Faren til mine barn er flink til å ta initiativ til ha ungene hos seg utenom fastsatte tider. Han er bortreist på jobb nesten to uker om gangen, og litt over en uke hjemme. Når han er hjemme prioriterer han mest mulig tid med barna, og de kan også ringe til han og avtale selv.
Nanne Skrevet 16. januar 2006 #20 Skrevet 16. januar 2006 Jeg har mange venner som er alene om omsorgen for barna (mødre) Og jeg har ennå tilgode å høre om at noen av samværs fedrene har tatt initiativ til å ha ungene utenom fastsatt tid. Da skal det ihvetfall byttes. Sikkert mange som er uenige, men jeg mener menn har stort sett er mye mindre engasjert i barnas liv enn kvinnene. Kjenner ikke en eneste far som faktisk av egen vilje, fordi han har lyst og er int har stilt på et foreldremøte feks ← Jeg må si meg uenig med denne, vet om flere venniner som nekter far å ha barna mer enn avtalt samme gjelder moren til dattra til sambo. Her i huset så må vi ringe skolen for å få vite noe. For moren kaster all info som skal hit, tar ut beskjedpermen og meldingsboka sånn at vi ikke skal ha kontroll. bytting av helg skjer på hennes premisser, selv om vi ligger syke så er det så vidt vi får bytta helg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå