Kjæreste tjener mye mer, hvordan fordele inntekt?

[AnonymBruker]

Hei

Spørsmål om økonomi:

 Jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen. Den ene tjener over 1 million i år og den andre tjener ca 600.000. Begge har barn fra før. I tillegg eier den som tjener mest en bolig til en verdi på ca 20 millioner, som vi skal flytte inn i, fordi den som tjener mest ikke vil bo et annet sted. Det viser seg nå at vi har ulikt syn på økonomi. Den som tjener mest vil at begge skal betale likt inn til en felleskonto, dette beløpet begrenser seg til det den som tjener minst kan betale. I tillegg skal den som tjener mest betale noen ekstrating, som for eksempel ferieturer ol., men da skal for eksempel den som betaler ferieturen bestemme hvor ferieturen skal gå.  Den som tjener mest vil føle seg utnyttet om det blir en annen ordning enn at begge betaler inn lik sum. Denne personen har også hele livet jobbet hardt for å få så god økonomi og vil ikke bare gi bort penger. Det kan jo da hende at det blir slutt etter for eksempel 6 år, og om den som tjener mest da har betalt inn 200.000 kroner mer hver år = 1.2 millioner kroner som totalt gis bort til den andre. Den som tjener mest mener og at ved en eventuell fordeling etter prosentvis inntekt, må den som tjener minst bidra med noe tilsvarende mellomlegget hver år inn i forholdet. Dette betyr at den som tjener minst må finne noe av verdi å gi inn i forholdet, det har ikke den som tjener minst så langt klart å finne. Hva dette skal være forstår ikke den som tjener minst.

Den som tjener minst ønsker seg en prosentvis bidrag etter inntekt inn til felleskonto og kjenner på at det fort kan bli en maktubalanse i forholdet når den som tjener mest også skal bestemme mest, for eksempel ferieturer. I tillegg blir den som tjener mest sittende igjen med mye mer penger hver måned og her blir det en stor ubalanse i forholdet, som på sikt kan skape konflikter. Den som tjener minst tenker at det ikke blir et «vi» i forholdet og at det blir vanskelig å føle seg likeverdige og å bygge et forhold, og kan kanskje kjenne på at penger er viktigere enn kjærlighet. Vi kan snakke greit om temaet sammen, men det er nå greit å få noen innspill utenifra på dette og høre hva andre tenker.  Det kan også hende at denne ulikheten dessverre kanskje fører til brudd istedenfor, fordi den som tjener minst tar med seg verdier og holdninger inn i forholdet som handler om at man deler inntekter og bygger noe sammen. Den som tjener minst ønsker heller ikke å bo i et hus til 20 millioner, men kunne tenke seg å finne noe til 10. millioner sammen, dette ønsker ikke den som tjener mest.  Den som tjener minst eier bolig til 5 millioner.

Hvordan gjør andre det når det er så ulik inntekt? Hva tenker andre om situasjonen beskrevet ovenfor? 

Anonymkode: dbf3e...e66

[AnonymBruker]

Dere har begge to lønn over gjennomsnittet. Eie hver sitt er det beste på lang sikt, boligen som ikke brukes leies ut.

Anonymkode: da7c6...74e

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen med han, men hold deg og ditt barn og hjem for deg selv. 

Anonymkode: 29371...0dd

[AnonymBruker]

Jeg er i en veldig lik situasjon og vi har løst det sånn her (vi er kun samboere og ikke gift, så foreløpig har vi ikke fellesøkonomi)

- Vi har regnet oss frem til hvilke (felles) utgifter vi har og har fast trekk inn på felleskonto hver måned. Vi betaler 50-50 hver. Jeg tjener også ca 600k, så jeg lider ingen nød. Om jeg hadde lavere lønn eller andre økonomiske utfordringer så ville vi nok heller delt det opp prosentvis. Han skjønner jo om han plutselig skal overraske med en vin til over tusenlappen så trekker han sitt personlige bankkort og ikke felleskortet. 

- Når det kommer til ferier så er begge av typen som heller reiser på en finere ferie hvert 3. år enn å reise årlig til varmere strøk. Jeg er som regel den som tar hovedansvar når det kommer til planleggingen, så da planlegger jeg jo ut ifra min egen økonomi (jeg vet jo at han alltid har råd). Det har hendt at han har ønsket et spesifikt hotell istedenfor, men da betaler han mellomlegget for meg dersom jeg synes det blir for dyrt. 

- Vi bor i hans bolig, men jeg har kjøpt meg en leilighet utenom som jeg leier ut. Betaler selvfølgelig ikke leie til samboer (han er jo kjæresten min og har heller ikke lån på boligen sin). På den måten så er jeg også med på prisstigningen i boligmarkedet, sparer, og øker min personlige formue. Jeg tenker å kjøpe enda et utleieobjekt i nærmeste framtid. Om vi hadde noenlunde lik økonomi så ville nok leieinntektene jeg fikk utenom skapt en skjevfordeling, men i vår situasjon så er han ikke berørt.

Anonymkode: dd95e...4db

[AnonymBruker]

Kan godt forstå at den som tjener mest ikke ønsker å flytte fra en bolig til 20 mill og den standarden man er vant til. Hvorfor er det en automatikk i at den som tjener mest skal tilpasse seg? Her har vedkommende antageligvis jobbet hardt for å tjene 1mill+ og skaffe seg en slik bolig. Og hvorfor skal vedkommende bli straffet med å betale mer fordi de tjener mer?

Du får bo i et hus til 20mill og få ferier gratis, de fleste hadde vært fornøyd med det. Ikke klaget.

Du får finne deg en som tjener 300' og betale for ferie for dere begge, samt betale mer generelt i hverdagen og for alt annet. I tillegg selge ditt hjem og flytte inn i en leilighet til 3mill - Hva tenker du om det?

Anonymkode: 7890a...485

[AnonymBruker]

En så lite raus person som hen med høy lønn hadde jeg ikke orket. 
 

Hva er poenget med god økonomi dersom man ikke kan dele det man har med den man elsker? Man skal leve sammen som to likeverdige mennesker. Å ha et fokus på meg vs deg og at å dele er å «gi bort» og bli utnyttet er et fokus som ikke hadde vært forenelig med samliv for min del. 

Anonymkode: eba6c...f7e

[AnonymBruker]

Hva med at du kjøper deg inn med en mindre andel i boligen og betaler for din del? Fellesutgifter som strøm, eiendomsskatt, kommunale avgifter samme som din andel av bolig. Andre utgifter som mat, internett, tv++ 50%. Og selvsagt fordele alt husarbeid, matlaging 50%. Du har jo ikke råd til en så dyr bolig og han vil ikke ned i standard da er løsningen at du eier en mindre del av boligen. 

Anonymkode: 9a0d7...883

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan godt forstå at den som tjener mest ikke ønsker å flytte fra en bolig til 20 mill og den standarden man er vant til. Hvorfor er det en automatikk i at den som tjener mest skal tilpasse seg? Her har vedkommende antageligvis jobbet hardt for å tjene 1mill+ og skaffe seg en slik bolig. Og hvorfor skal vedkommende bli straffet med å betale mer fordi de tjener mer?

Du får bo i et hus til 20mill og få ferier gratis, de fleste hadde vært fornøyd med det. Ikke klaget.

Du får finne deg en som tjener 300' og betale for ferie for dere begge, samt betale mer generelt i hverdagen og for alt annet. I tillegg selge ditt hjem og flytte inn i en leilighet til 3mill - Hva tenker du om det?

Anonymkode: 7890a...485

All logikk tilsier at skal man dele 50/50 på utgifter må man tilpasse seg den som tjener minst. I hi sitt tilfelle er ett hus til 20 millioner ikke mulig for den som tjener minst skal leve ett godt liv utenom og da må man tilpasse seg den som tjener minst. Det er også helt urimelig å legge opp til at den som tjener minst bruker en mye større del av sin inntekt for å dekke utgifter med ett dyrt/stort hus, og som en konsekvens blir satt i en situasjon hvor medbestemmelsesrett på f.eks ferie er ikke eksisterende. Hadde jeg vært i dette forholdet og vært  den som tjente minst hadde jeg forblitt særboer og muligens også singel da den som tjener mest har noen verdier jeg ikke synes er positive. I mitt forhold tjener jeg 4 ganger så mye som min mann og jeg betaler da 4 ganger så mye av utgiftene og for meg er det en selvfølge. Det er også en selvfølge at jeg og min mann er likeverdige og har lik rett til å bestemme når det kommer til f.eks ferier selvom det er jeg som betaler ferier mm.

Anonymkode: 7f4de...21a

[AnonymBruker]

Hos oss er det jeg som tjener mest (1,3 i året). Vi setter begge inn samme sum på regningskonto og på matkonto. Huset vi bor i er mitt. Hans leilighet leies ut. Halvpartene av inntektene (når lånet er trukket fra) derfra sparer han. Resten setter han inn til meg som slags "husleie".

Ferier er det stort sett jeg som betaler, men vi er alle med på å bestemme reisemålet. For meg er det urimelig at jeg alltid skal bestemme feriesteder. Vi er mange i familien (har mine og dine barn) som skal ha et ord med i laget. 

Jeg sitter igjen med mer penger hver måned, men så er det også jeg som må bære kostnader for vedlikehold av huset vi bor i. Han må ordne med vedlikehold av sin leilighet, men det dekkes i hovedsak av det han sparer fra husleien. 

Vi har en noe separat økonomi, bortsett fra de felles konti vi har + større utgifter som vi blir enige om. Jeg synes det er greit, både fordi vi er godt voksne, vi har endel verdier hver for oss og vi har barn på hver vår kant

Anonymkode: d3be7...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En så lite raus person som hen med høy lønn hadde jeg ikke orket. 
 

Hva er poenget med god økonomi dersom man ikke kan dele det man har med den man elsker? Man skal leve sammen som to likeverdige mennesker. Å ha et fokus på meg vs deg og at å dele er å «gi bort» og bli utnyttet er et fokus som ikke hadde vært forenelig med samliv for min del. 

Anonymkode: eba6c...f7e

Hadde det vært damen som tjente mest hadde du ikke tenkt det samme.

Anonymkode: 95179...916

[AnonymBruker]

Hvis han ikke vil betale mer fordi han tjener mer, så burde man ha livs og bo utgifter som er tilpasset lønnen til den som tjener minst. Er ikke rettferdig at han sitter igjen med masse hver måned mens du går i null/minus hver måned. Skjønner han ikke dette så er han ikke klar for å bo sammen.

enkelt og greit.

 

Anonymkode: be5ec...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis han ikke vil betale mer fordi han tjener mer, så burde man ha livs og bo utgifter som er tilpasset lønnen til den som tjener minst. Er ikke rettferdig at han sitter igjen med masse hver måned mens du går i null/minus hver måned. Skjønner han ikke dette så er han ikke klar for å bo sammen.

enkelt og greit.

 

Anonymkode: be5ec...89c

Ergo han kan ikke forvente å bo i det dyreste huset hvis du ikke har råd og han ikke er villig til å betale mer

Anonymkode: be5ec...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis han ikke vil betale mer fordi han tjener mer, så burde man ha livs og bo utgifter som er tilpasset lønnen til den som tjener minst. Er ikke rettferdig at han sitter igjen med masse hver måned mens du går i null/minus hver måned. Skjønner han ikke dette så er han ikke klar for å bo sammen.

enkelt og greit.

 

Anonymkode: be5ec...89c

Hvorfor er det ikke rettferdig at han skal ha mer å rutte med til seg selv når han tjener mer? 

Anonymkode: 95179...916

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hei

Spørsmål om økonomi:

 Jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen. Den ene tjener over 1 million i år og den andre tjener ca 600.000. Begge har barn fra før. I tillegg eier den som tjener mest en bolig til en verdi på ca 20 millioner, som vi skal flytte inn i, fordi den som tjener mest ikke vil bo et annet sted. Det viser seg nå at vi har ulikt syn på økonomi. Den som tjener mest vil at begge skal betale likt inn til en felleskonto, dette beløpet begrenser seg til det den som tjener minst kan betale. I tillegg skal den som tjener mest betale noen ekstrating, som for eksempel ferieturer ol., men da skal for eksempel den som betaler ferieturen bestemme hvor ferieturen skal gå.  Den som tjener mest vil føle seg utnyttet om det blir en annen ordning enn at begge betaler inn lik sum. Denne personen har også hele livet jobbet hardt for å få så god økonomi og vil ikke bare gi bort penger. Det kan jo da hende at det blir slutt etter for eksempel 6 år, og om den som tjener mest da har betalt inn 200.000 kroner mer hver år = 1.2 millioner kroner som totalt gis bort til den andre. Den som tjener mest mener og at ved en eventuell fordeling etter prosentvis inntekt, må den som tjener minst bidra med noe tilsvarende mellomlegget hver år inn i forholdet. Dette betyr at den som tjener minst må finne noe av verdi å gi inn i forholdet, det har ikke den som tjener minst så langt klart å finne. Hva dette skal være forstår ikke den som tjener minst.

Den som tjener minst ønsker seg en prosentvis bidrag etter inntekt inn til felleskonto og kjenner på at det fort kan bli en maktubalanse i forholdet når den som tjener mest også skal bestemme mest, for eksempel ferieturer. I tillegg blir den som tjener mest sittende igjen med mye mer penger hver måned og her blir det en stor ubalanse i forholdet, som på sikt kan skape konflikter. Den som tjener minst tenker at det ikke blir et «vi» i forholdet og at det blir vanskelig å føle seg likeverdige og å bygge et forhold, og kan kanskje kjenne på at penger er viktigere enn kjærlighet. Vi kan snakke greit om temaet sammen, men det er nå greit å få noen innspill utenifra på dette og høre hva andre tenker.  Det kan også hende at denne ulikheten dessverre kanskje fører til brudd istedenfor, fordi den som tjener minst tar med seg verdier og holdninger inn i forholdet som handler om at man deler inntekter og bygger noe sammen. Den som tjener minst ønsker heller ikke å bo i et hus til 20 millioner, men kunne tenke seg å finne noe til 10. millioner sammen, dette ønsker ikke den som tjener mest.  Den som tjener minst eier bolig til 5 millioner.

Hvordan gjør andre det når det er så ulik inntekt? Hva tenker andre om situasjonen beskrevet ovenfor? 

Anonymkode: dbf3e...e66

Den som tjener minst leier ut boligen til 5 og bruker av dette til å utjevne forskjellene. 
 

Den som tjener minst lager middag/får barn til å lage middag dersom disse barna er eldst. Dette bringer inn noe av verdi til forholdet. Barna til den som tjener minst kan ta de minste rommene, det har også en verdi.

Den som tjener mest må innse at å beholde boligen til 20M har en verdi, og at dette må den betale mest for. Mellomlegget mellom det den med minst ønsker å bruke på å bo, og det den som tjener mest ønsker p bruke må dekkes av den som tjener mest, om ikke bolig skal byttes eller forholdet tar slutt.

Anonymkode: 296a4...b80

[AnonymBruker]

Han kan ikke både kreve at dere skal leve etter hans standard og lønnsnivå, og at utgifter deles 50-50.

Det er totalt urimelig, og er påføre deg utgifter. Det vil egentlig bety at du, med en mindre inntekt, vil sponse hans høyere krav til levestandard - for han vil jo spare på dette.

At han foreslår å spandere ferier er jo på en måte raust - men når han samtidig krever å bestemme alt, totalt utelukket i et jevnbyrdig forhold.

At han ikke ønsker å tape penger kan en skjønne. Delt økonomi er vanlig når en er samboere.

Men hva skal han gi opp for forholdet….?

Du - med mindre inntekt - skal selge ditt hus, gå glipp av videre oppgang i boligmarkedet, men flytte inn i huset han eier og sponse halvparten av utgiftene hans…?

Er det bare du som skal ofre for forholdet?

Skal ting deles helt likt, som jo er fair, så må en også innrette seg etter økonomien og levestandarden til den som tjener minst.

Så får du heller være med å spleise på ferie - og bestemme hvor dere reiser.

Og husk alt annet forbruk - mat, vin, hverdagsluksus osv. Er dere enige i prisnivå, kvalitet og forbruk på det? 

Anonymkode: 644de...115

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det ikke rettferdig at han skal ha mer å rutte med til seg selv når han tjener mer? 

Anonymkode: 95179...916

Enhver oppegående person forstår at man ikke kan legge opp til en økonomi som gjør at den som tjener minst går enten i null/minus eller får veldig lite igjen til personlige utgifter. 

Jeg tjener 4 ganger så mye som min mann, og for meg ville det vært galskap hvis jeg skulle insistert på at vi skulle ha bolig etter min inntekt og samtidig kreve at min mann skulle betalt 50 % av alle kostnader. Jeg ønsker hus og en livsstil etter min inntekt og da må jeg selvfølgelig betale mer av utgiftene enn min mann.

Anonymkode: 7f4de...21a

[AnonymBruker]

Høres travel ut å måtte forholde seg til dette. 

Jeg er kvinne og tjener 1,35 mill og mannen 600.000. Vi er gift og har felles økonomi, vi deler likt og blir enig om ferieturer osv. 

Jeg sparer litt mer enn han, men sparingen er ment til oss begge. 

I vårt forhold er det ingenting som heter mine og dine penger. Vi har såpass romslig økonomi at det nesten bare skulle mangle. 

 

Anonymkode: 764d5...0cf

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen. Den ene tjener over 1 million i år og den andre tjener ca 600.000. Begge har barn fra før.

Når man har særkullsbarn deler man ikke likt. Du må skaffe deg en bedre betalt jobb.

[Snok1]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres travel ut å måtte forholde seg til dette. 

Jeg er kvinne og tjener 1,35 mill og mannen 600.000. Vi er gift og har felles økonomi, vi deler likt og blir enig om ferieturer osv. 

Jeg sparer litt mer enn han, men sparingen er ment til oss begge. 

I vårt forhold er det ingenting som heter mine og dine penger. Vi har såpass romslig økonomi at det nesten bare skulle mangle. 

 

Anonymkode: 764d5...0cf

Dere har ikke særkullsbarn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Den som tjener minst leier ut boligen til 5 og bruker av dette til å utjevne forskjellene. 
 

Den som tjener minst lager middag/får barn til å lage middag dersom disse barna er eldst. Dette bringer inn noe av verdi til forholdet. Barna til den som tjener minst kan ta de minste rommene, det har også en verdi.

Den som tjener mest må innse at å beholde boligen til 20M har en verdi, og at dette må den betale mest for. Mellomlegget mellom det den med minst ønsker å bruke på å bo, og det den som tjener mest ønsker p bruke må dekkes av den som tjener mest, om ikke bolig skal byttes eller forholdet tar slutt.

Anonymkode: 296a4...b80

 

Det er jo totalt urimelig - at en skal måtte gå som tjener i eget hjem, og barna få det minste av alt - fordi kjæresten nekter å gå ned i ned i levestandard.

Om mannen virkelig tenker som dette, så har TS det bedre alene.

 

Anonymkode: 644de...115