Hvorfor er mannen / kjæresten viktigere enn barna (for noen kvinner)? 🤔

[AnonymBruker]

Hvor vanlig er det egentlig? 
 

Mora mi, som jeg nå ikke har kontakt med, har valgt menn og ikke oss, barna hennes, hele livet. Da jeg var 10, 15, 25…Uansett alderen min, var mannen / kjæresten / elskeren viktigere enn oss. Hun (beklager) horet rundt, datet alkoholikere, tidligere innsatte, gifte menn, you name it, og lot disse «kjærestene» snakke stygt til oss, slå oss (skjedde to ganger), kaste oss ut osv. Men uansett hva de gjorde, valgte hun alltid dem. Da jeg vokste opp, spurte jeg henne om dette og hun sa «selvfølgelig må jeg velge kjæresten, dere barna vokser jo opp og forlater meg en dag…hvem skal jeg bo med? Skal jeg være alene? Singel?». 
 

Hvor vanlig er det? Finnes det unnskyldninger for slike mødre? 

Anonymkode: b1eb0...f43

[Macro]

De er ubrukelige som selvstendige individer er min konklusjon.

[AnonymBruker]

Kanskje det hun gjorde er forståelig for noen her? 

Anonymkode: b1eb0...f43

[AnonymBruker]

Veldig utbredt tror jeg ikke det er, men klart det forekommer. I din mors tilfelle høres det ut som mye ikke er på plass i topplokket. Ikke alle er mentalt og emosjonelt utrustet til å ta vare på barn, av ymse grunner. 

Har selv en mor som valgte sin nye mann over oss barna, men på en litt annen måte enn din. Han er såpass dominerende og humørsyk at vi barna har distansert oss, særlig etter at vi ble voksne. Min mor har forblitt lojal og dekker over hans dårlige sider. I hennes tilfelle tror jeg det handler om uselvstendighet og redsel for å stå alene - hun har alltid vært gift med noen, først min far og så han nye. Hun legger livet sitt i andres hender, og behovet for "trygghet" veier tyngre enn forholdet til barna. 

Anonymkode: 5d092...c39

[spegel]

Dette er jo på ingen måte en normal eller sunn holdning fra moren din sin side. Dere ble utsatt for omsorgssvikt. 

Antar at din mor selv har hatt en vanskelig barndom/oppvekst og at det er derfor hun har behandlet dere på denne måten. 

[Vera]

Vel..rasshull kommer i mange former - mødre, fedre, venner, kollegaer osv. 

Jeg tror dog ikke din virkelighet beskriver normaliteten. Heldigvis. 
 

Hvordan går det med deg Ts? 

[AnonymBruker]

Google "pickmeisha".

Anonymkode: 041ae...f62

[AnonymBruker]

Vera skrev (9 minutter siden):

Vel..rasshull kommer i mange former - mødre, fedre, venner, kollegaer osv. 

Jeg tror dog ikke din virkelighet beskriver normaliteten. Heldigvis. 
 

Hvordan går det med deg Ts? 

Vel, jeg er glad for at vi ikke har kontakt, men samtidig er det jo veldig trist å ikke ha familie eller late som jeg har det. 

Anonymkode: b1eb0...f43

[Vera]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vel, jeg er glad for at vi ikke har kontakt, men samtidig er det jo veldig trist å ikke ha familie eller late som jeg har det. 

Anonymkode: b1eb0...f43

Den ser jeg..det må være ekstremt vanskelig å ta fullstendig avstand til det som skal være den viktigste personen i ditt liv, i din oppvekst. 

Har du en far du har kontakt med?

[AnonymBruker]

Vera skrev (8 minutter siden):

Den ser jeg..det må være ekstremt vanskelig å ta fullstendig avstand til det som skal være den viktigste personen i ditt liv, i din oppvekst. 

Har du en far du har kontakt med?

Han døde da jeg var liten. 
 

Ja, folk rundt meg tror at jeg har god familie. Hver desember lyver jeg om at jeg skal til mora mi, feire jul sammen…Egentlig sitter jeg hjemme alene. Greit for meg, men å innrømme det? Folk ville syntes synd på meg eller tenkt at jeg er rar osv. 

Anonymkode: b1eb0...f43

[AnonymBruker]

spegel skrev (22 minutter siden):

Dette er jo på ingen måte en normal eller sunn holdning fra moren din sin side. Dere ble utsatt for omsorgssvikt. 

Antar at din mor selv har hatt en vanskelig barndom/oppvekst og at det er derfor hun har behandlet dere på denne måten. 

Hun forstår det ikke. Ifølge henne er det vi barna, som ikke har kontakt med henne, som er «utakknemlige». Vi må være takknemlige for at hun «har gitt oss sine beste år». 

Anonymkode: b1eb0...f43

[AnonymBruker]

Min holdning er at et godt samliv mellom meg om barnefar er noe av det beste vi kan gi barna, så jeg tenker at mannen kommer foran barna på sin måte.
 

Men hva motivasjonen til din mor var er uforståelig for meg.

Anonymkode: 72ba2...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min holdning er at et godt samliv mellom meg om barnefar er noe av det beste vi kan gi barna, så jeg tenker at mannen kommer foran barna på sin måte.
 

Men hva motivasjonen til din mor var er uforståelig for meg.

Anonymkode: 72ba2...b64

Å ikke forbli singel, å ikke bo alene. Det er hennes logikk. Men tilgi dem og fortsette med dem når de slår oss eller nekter oss å spise maten de har kjøpt? Det klarer jeg ikke å forstå. 

Anonymkode: b1eb0...f43

[AnonymBruker]

Mange dumme mødre.. beklager, men det er det. 
Det er meg meg meg meg. 
Stakkars deg ts. Din mor har virkelig ikke skjønt det ❤️ 

Anonymkode: 00f52...75f

[AnonymBruker]

Noen som kjenner flere sånne mødre? 

Anonymkode: b1eb0...f43

[AnonymBruker]

Jeg har en far som enkemann i godt voksen alder i stor grad har valgt sin nye kjæreste og hennes familie foran egne barn og barnebarn. Eller, hun holder vel kontakten med sin familie og han dilter med. Det bebreider jeg henne ikke for.

Nå har man ingen forpliktelser ovenfor barna sine etter at de har fylt 18, og jeg trenger ikke kontakt med et familiemedlem som ikke trenger kontakt med meg. Men det er litt rart for de barnebarna som fremdeles husker kontakten de hadde mens bestemor levde, og trist for de barnebarna som aldri får kjenne mine foreldre.

Anonymkode: dcce3...415

[AnonymBruker]

Min tidligere svigerinne var på mange måter sånn. Jeg tviler ikke på at hun var glad i barna sine, men de var aldri førsteprioritet. Det viktigste for henne var å ha en mann. Først når det var på plass hadde hun overskudd til å være omsorgsperson for ungene sine.

Men så er det ofte sånn at needy damer ikke er så attraktivt for menn. Derfor ble mennene hun fikk ikke akkurat kvalitetseksemplarer. De behandlet henne som søppel, slik at hun hadde mer enn nok med å overleve. Så det overskuddet hun trengte for å være en god mor kom aldri. 
 

I dag har hun ingen kontakt med to av barna sine, og begrenset kontakt med ett. Det er sårt for ungene, men alle vi som fulgte oppveksten forstår hvorfor. Ungene har klart seg godt og har egne, velfungerende familier i dag. Moren legger all skyld på ungene for manglende kontakt. Hun synes de viser liten forståelse for hennes behov, hvordan skulle hun klart seg uten en mann?

Anonymkode: a8802...bf9

[PITTY]

Jeg synes å se det motsatte rundt omkring. For mor er barna 110%. Og gubben er kun en støvete bisetning..

[AnonymBruker]

PITTY skrev (18 minutter siden):

Jeg synes å se det motsatte rundt omkring. For mor er barna 110%. Og gubben er kun en støvete bisetning..

Tydeligvis ikke for alle mødre. 

Anonymkode: b1eb0...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Han døde da jeg var liten. 
 

Ja, folk rundt meg tror at jeg har god familie. Hver desember lyver jeg om at jeg skal til mora mi, feire jul sammen…Egentlig sitter jeg hjemme alene. Greit for meg, men å innrømme det? Folk ville syntes synd på meg eller tenkt at jeg er rar osv. 

Anonymkode: b1eb0...f43

Hvorfor lyve om det? Det er det som gjør det rar. Har en far som syntes stemor er viktigere enn meg, har ikke kontakt med han, har ikke kontakt med min mor da hun drev på som din og dro inn en abusive stefar inn i livet vårt, og nå er hun også helt ustabil i hodet(og jeg overdriver ikke når jeg sier dette). Hvis noen spør meg om jeg snakker med foreldrene mine så sier jeg «nei, mamma er ustabil og pappa snakker jeg ikke med fordi han har vært fraværende hele livet mitt». Ingen som har sagt noe på det. Jeg har da ikke valgt foreldre, har ikke noe med meg å gjøre at to uegnede mennesker fikk en dårlig ide om å bringe et barn de ikke klarte å ta vare på inn i verden.

Anonymkode: dec35...e1c