Forventer jeg for mye av familien?

[AnonymBruker]

Vi bor langt unna familie. Jeg reiser til dem ca hver måned fordi jeg vil at barnet vårt skal ha en god relasjon til familien sin, vi har lite nettverk her vi bor. Pga skilt familie så bruker vi typisk 1-2 dager hos hver. Men jeg synes altså de er så ugjestmilde. Hos min far er jeg og ettåringen plassert på sofaen (ekstremt upraktisk), ofte reiser tantene hans til venninner (hjemmeboende voksne søstre), min far kan finne på å sove i timesvis på ettermiddagen når vi er der, reise på shopping e.l. Heldigvis stiller kona hans opp. Min mor klager over hvor dyrt det er å ha oss der, at vi kommer til feil tidspunkt eller hva enn, men hun låner oss i hvert fall dobbeltsenga si også tar hun gjesterommet. Jeg bruker tusenvis på reise/fly for å besøke dem, og jobber inn langfri slik at vi kan ha langhelg. Når han knapt ser familien sin hos min far så begynner jeg å lure på hvor nyttig det er for barnet, men vi kan ikke være mer hos min mor heller for det orker hun ikke. Hotell er uaktuelt da reisen er dyr nok. Hva ville dere gjort? Vil barnet ha utbytte av det på sikt? Første barnebarnet på begge sider, så de er ikke «lei» heller. Mannens familie er død så det er ikke noe å hente der, dette er den familien vi har…

Anonymkode: 1e687...b22

[AnonymBruker]

Kan du invitere de til deg i stedet for  dra til de?

Anonymkode: 4e54f...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du invitere de til deg i stedet for  dra til de?

Anonymkode: 4e54f...a94

De takker nei, har invitert dem mange ganger… Alltid det samme; «kanskje en annen gang». Har sagt jeg kan bidra økonomisk til det også, men ja.

Anonymkode: 1e687...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi bor langt unna familie. Jeg reiser til dem ca hver måned fordi jeg vil at barnet vårt skal ha en god relasjon til familien sin, vi har lite nettverk her vi bor. Pga skilt familie så bruker vi typisk 1-2 dager hos hver. Men jeg synes altså de er så ugjestmilde. Hos min far er jeg og ettåringen plassert på sofaen (ekstremt upraktisk), ofte reiser tantene hans til venninner (hjemmeboende voksne søstre), min far kan finne på å sove i timesvis på ettermiddagen når vi er der, reise på shopping e.l. Heldigvis stiller kona hans opp. Min mor klager over hvor dyrt det er å ha oss der, at vi kommer til feil tidspunkt eller hva enn, men hun låner oss i hvert fall dobbeltsenga si også tar hun gjesterommet. Jeg bruker tusenvis på reise/fly for å besøke dem, og jobber inn langfri slik at vi kan ha langhelg. Når han knapt ser familien sin hos min far så begynner jeg å lure på hvor nyttig det er for barnet, men vi kan ikke være mer hos min mor heller for det orker hun ikke. Hotell er uaktuelt da reisen er dyr nok. Hva ville dere gjort? Vil barnet ha utbytte av det på sikt? Første barnebarnet på begge sider, så de er ikke «lei» heller. Mannens familie er død så det er ikke noe å hente der, dette er den familien vi har…

Anonymkode: 1e687...b22

Men hvorfor gidder du? Barnet ditt får jo ingen god relasjon uansett, de er jo ikke til stede når dere er der.

Hadde aldri giddet dette. 

Anonymkode: f2a4c...38a

[Gjest Refreng]

Hvor gamle er tantene? Det høres ikke ut som de er så opptatt av å pleie familien, men om de er unge så kan interessen for det komme senere i livet.

Det er mulig at familien din bare er på steder i livet der de har mindre interesse eller evne til å følge opp deg og dine.

Jeg hadde nok tatt disse tingene som hint på at de ikke ønsker besøk...

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi bor langt unna familie. Jeg reiser til dem ca hver måned fordi jeg vil at barnet vårt skal ha en god relasjon til familien sin, vi har lite nettverk her vi bor. Pga skilt familie så bruker vi typisk 1-2 dager hos hver. Men jeg synes altså de er så ugjestmilde. Hos min far er jeg og ettåringen plassert på sofaen (ekstremt upraktisk), ofte reiser tantene hans til venninner (hjemmeboende voksne søstre), min far kan finne på å sove i timesvis på ettermiddagen når vi er der, reise på shopping e.l. Heldigvis stiller kona hans opp. Min mor klager over hvor dyrt det er å ha oss der, at vi kommer til feil tidspunkt eller hva enn, men hun låner oss i hvert fall dobbeltsenga si også tar hun gjesterommet. Jeg bruker tusenvis på reise/fly for å besøke dem, og jobber inn langfri slik at vi kan ha langhelg. Når han knapt ser familien sin hos min far så begynner jeg å lure på hvor nyttig det er for barnet, men vi kan ikke være mer hos min mor heller for det orker hun ikke. Hotell er uaktuelt da reisen er dyr nok. Hva ville dere gjort? Vil barnet ha utbytte av det på sikt? Første barnebarnet på begge sider, så de er ikke «lei» heller. Mannens familie er død så det er ikke noe å hente der, dette er den familien vi har…

Anonymkode: 1e687...b22

Hvis jeg hadde sittet igjen med følelsen av å være uvelkommen eller et utlegg , hadde jeg definitivt ikke gjort det. Jobb heller for å skaffe gode relasjoner på tvers av / rundt familie . Hva er poenget med å være sammen med folk man ikke føler seg velkommen hos  , uansett relasjon ? 

[AnonymBruker]

Hver måned høres faktisk voldsomt ut å ha overnattingsbesøk av voksne barn med barnebarn, som i tillegg venter at man skal sette livet på vent mens de er der. Er det de som ber deg komme så ofte?

Anonymkode: 5ec7f...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi bor langt unna familie. Jeg reiser til dem ca hver måned fordi jeg vil at barnet vårt skal ha en god relasjon til familien sin, vi har lite nettverk her vi bor. Pga skilt familie så bruker vi typisk 1-2 dager hos hver. Men jeg synes altså de er så ugjestmilde. Hos min far er jeg og ettåringen plassert på sofaen (ekstremt upraktisk), ofte reiser tantene hans til venninner (hjemmeboende voksne søstre), min far kan finne på å sove i timesvis på ettermiddagen når vi er der, reise på shopping e.l. Heldigvis stiller kona hans opp. Min mor klager over hvor dyrt det er å ha oss der, at vi kommer til feil tidspunkt eller hva enn, men hun låner oss i hvert fall dobbeltsenga si også tar hun gjesterommet. Jeg bruker tusenvis på reise/fly for å besøke dem, og jobber inn langfri slik at vi kan ha langhelg. Når han knapt ser familien sin hos min far så begynner jeg å lure på hvor nyttig det er for barnet, men vi kan ikke være mer hos min mor heller for det orker hun ikke. Hotell er uaktuelt da reisen er dyr nok. Hva ville dere gjort? Vil barnet ha utbytte av det på sikt? Første barnebarnet på begge sider, så de er ikke «lei» heller. Mannens familie er død så det er ikke noe å hente der, dette er den familien vi har…

Anonymkode: 1e687...b22

Du er jo der alt for ofte. Å overnatte hos forelde en gang i måneden er jo kjempe mye. Ikke rart de ikke bærer deg på gullstol. Du er jo fast inventar. Hvis de i tillegg ikke har plass til deg og du forventer de skal gi opp egen seng?

 

når de ikke har hus som tilsier at det er plass til besøk så syns de nok det er stress at du er der såpass ofte. Kan du ta inn på hotell i stedet ? Og heller reise sjeldnere?

Anonymkode: 2c9d7...187

[Gjest Refreng]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hver måned høres faktisk voldsomt ut å ha overnattingsbesøk av voksne barn med barnebarn, som i tillegg venter at man skal sette livet på vent mens de er der. Er det de som ber deg komme så ofte?

Anonymkode: 5ec7f...de4

Syntes det er helt normalt mengde i en familie som er knyttet til hverandre. Men det virker ikke være helt tilfelle her

[Ananas.]

Jeg ville i alle fall begynt med å reise litt sjeldnere en periode, maks annenhver måned, kanskje enda sjeldnere en stund. Planlegger du med mammaen din i forkant, siden hun klager på feil tid osv? Det kan hende at det blir litt for ofte og litt for lange besøk til at det skal være noe «stort» at dere kommer. Ikke som i at jeg mener at dere ser for mye til familien, men som i at det kan være slitsomt å ha overnattingsgjester så mye og ofte, uavhengig av hvem de er. Hvis foreldrene dine og søsknene dine er i fulle jobber osv., så har de kanskje ikke så mye tid til overs selv heller. Det kan hende at dere rett og slett har ulike tålegrenser for hva som er hyggelig av sosial omgang, og ettåringer kan jo være slitsomme. Mange familier ville satt stor pris på at du bruker så mye tid og penger på dem, men det virker ikke som din familie gjør det akkurat nå, i alle fall. Da er det lov, og kanskje til og med lurt, å prioritere annerledes en stund. 

[AnonymBruker]

Jeg synes også en gang i måneden høres veldig mye ut. Ville definitivt reist sjeldnere.

Anonymkode: c2c1a...24a

[AnonymBruker]

Refreng skrev (1 minutt siden):

Hvor gamle er tantene? Det høres ikke ut som de er så opptatt av å pleie familien, men om de er unge så kan interessen for det komme senere i livet.

Det er mulig at familien din bare er på steder i livet der de har mindre interesse eller evne til å følge opp deg og dine.

Jeg hadde nok tatt disse tingene som hint på at de ikke ønsker besøk...

28 og 22, så unge er de, men ikke så unge. Tanten på min mors side er 16, så hun er selvsagt unnskyldt. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hver måned høres faktisk voldsomt ut å ha overnattingsbesøk av voksne barn med barnebarn, som i tillegg venter at man skal sette livet på vent mens de er der. Er det de som ber deg komme så ofte?

Anonymkode: 5ec7f...de4

De spør ofte, ja. Vi pleier å avtale neste besøk når vi er der.

Ananas. skrev (5 minutter siden):

Jeg ville i alle fall begynt med å reise litt sjeldnere en periode, maks annenhver måned, kanskje enda sjeldnere en stund. Planlegger du med mammaen din i forkant, siden hun klager på feil tid osv? Det kan hende at det blir litt for ofte og litt for lange besøk til at det skal være noe «stort» at dere kommer. Ikke som i at jeg mener at dere ser for mye til familien, men som i at det kan være slitsomt å ha overnattingsgjester så mye og ofte, uavhengig av hvem de er. Hvis foreldrene dine og søsknene dine er i fulle jobber osv., så har de kanskje ikke så mye tid til overs selv heller. Det kan hende at dere rett og slett har ulike tålegrenser for hva som er hyggelig av sosial omgang, og ettåringer kan jo være slitsomme. Mange familier ville satt stor pris på at du bruker så mye tid og penger på dem, men det virker ikke som din familie gjør det akkurat nå, i alle fall. Da er det lov, og kanskje til og med lurt, å prioritere annerledes en stund. 

Far/stemor/søster er ufør, den andre søsteren min jobber. Moren min jobber også. Men ja, kanskje reise sjeldnere for en stund er en god løsning. Heller gjøre noe hyggelig som familie der vi bor.

Anonymkode: 1e687...b22

[AnonymBruker]

Du er der for mye. De andre har også liv de skal leve. Selv om du kommer. Forventer du at alle skal slippe alt?

Også slitsomt å måtte gi bort sengen sin så ofte.

Reis sjeldnere. Eller innse at livet til familien ikke stopper opp en gang i måneden fordi du er der, og gjør det beste ut av det.

 

 

Anonymkode: eae66...3ea

[Helene1982]

Jeg er enig med de som foreslår besøk mer sjelden, og da kan dere også planlegge litt bedre, slik at dere kan ha kvalitetstid sammen. Spør de andre hva de har lyst til, og finn en aktivitet og et tidspunkt, som ikke nødvendigvis er et helt døgn, men noe alle kan forplikte seg til. Det kan være alt fra å lage middag sammen, spille et spill, dra i en park eller gjør noe for mor, far og søstre av og til, og en annen gang kan dere gjøre noe du har lyst til. Aktivitetene bør passe for alle, men dere bør bytte på å velge hva dere skal gjøre. Kvalitetstid er ofte bedre en kvantitetstid.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

De takker nei, har invitert dem mange ganger… Alltid det samme; «kanskje en annen gang». Har sagt jeg kan bidra økonomisk til det også, men ja.

Anonymkode: 1e687...b22

Du forventer ikke for mye. For meg fremstår det som at du blir tatt for gitt. Du er kanskje en robust person som jobber hardt for å ivareta sosiale/familiære relasjoner. Jeg forstår godt hvorfor og det er veldig sundt av deg å tenkte at barnet ditt skal få bygge relasjoner med andre voksne. Men:

Det kan være du bør prioritere litt annerledes. 

Familie kan også være noe man bygger selv. Har du venner/venninner med barn i samme alder som deg selv? Hva med å heller bruke pengene og tiden på andre opplevelser og reiser med andre enn din mor/far og søsken?

 

[Phoenix Heart]

Ja, du forventer for mye.  Tror jeg hadde blitt sprø om noen kom til meg så ofte på ferie. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde mye heller jobbet for å få bedre relasjoner med menneskene i eget nærmiljø. Har barnet begynt i barnehage? Som regel kan man få en ganske bra flokk med venner via barna sine, spesielt når de blir 3-4-5 år og kan få vennebesøk/starte med fritidsaktiviteter.

Anonymkode: 54718...f5f

[Gjest Refreng]

9 minutter siden, Athena Freyja said:

Ja, du forventer for mye.  Tror jeg hadde blitt sprø om noen kom til meg så ofte på ferie. 

Kjenner du ingen du ser fast på fritiden minst 1 gang i måneden?

Jeg kan ikke få meg til å tro at folk er så lite sosiale som det virker som i denne tråden. Familie møter jeg 1-2 ganger i måneden alt etter hva som skjer. Og jeg ville kalt meg middels knyttet til familien. Selvsagt er man opptatt noen ganger der det blir sjeldnere. Bestevenner møter jeg flere ganger i mnd

Det er snakk om 1 dag, kanskje en overnatting. Det er ikke mange timer i løpet av en måned

Endret 21. juli 2023 av Refreng

[Phoenix Heart]

Refreng skrev (1 minutt siden):

Kjenner du ingen du ser fast på fritiden minst 1 gang i måneden?

Jeg kan ikke få meg til å tro at folk er så lite sosiale som det virker som i denne tråden. Familie møter jeg 1-2 ganger i måneden alt etter hva som skjer. Og jeg ville kalt meg middels knyttet til familien. Selvsagt er man opptatt noen ganger der det blir sjeldnere. Bestevenner møter jeg flere ganger i mnd

Det er snakk om 1 dag, kanskje en overnatting. Det er ikke mange timer i løpet av en måned

Jo, det er det men ikke på overnatting, det syns jeg blir for mye rett og slett. Men folk er forskjellige. 

[AnonymBruker]

Refreng skrev (4 minutter siden):

Kjenner du ingen du ser fast på fritiden minst 1 gang i måneden?

Jeg kan ikke få meg til å tro at folk er så lite sosiale som det virker som i denne tråden. Familie møter jeg 1-2 ganger i måneden alt etter hva som skjer. Og jeg ville kalt meg middels knyttet til familien. Selvsagt er man opptatt noen ganger der det blir sjeldnere. Bestevenner møter jeg flere ganger i mnd

Det er snakk om 1 dag, kanskje en overnatting. Det er ikke mange timer i løpet av en måned

Jeg ser også familien oftere enn 1-2 ganger i måneden, men et innebærer jo ikke overnatting. Altfor mye når det er med overnatting, og TS forventer full oppmerksomhet og sengen i all den tid hun er der. 

Anonymkode: cd763...069