Har du hatt fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

Hvordan var det for dere? Baby er 7 uker,  og lurer på om jeg kan ha fått det. Men aner ikke hva som er normalt og ikke.

Anonymkode: eba9b...b5f

[AnonymBruker]

Hvordan har du det da? Det kan jo utarte seg veldig ulikt. Jeg ville uansett, anbefalt å snakke med helsesøster / jordmor. 

Anonymkode: de722...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvordan var det for dere? Baby er 7 uker,  og lurer på om jeg kan ha fått det. Men aner ikke hva som er normalt og ikke.

Anonymkode: eba9b...b5f

Ja. Baby er 7 mnd, og har det enda. Begynte med at jeg angret, og ville ikke ha babyen. Ville bort fra alt. Livredd for å ta i baby. Men gjorde alt jeg måtte gjør, mating, kos, bleie, lek osv. jeg fikk til slutt mange tvangstanker. Fikk hjelp etter 5 mnd.. og går fortsatt til psykolog. 

Anonymkode: d6f97...cf3

[AnonymBruker]

Ja, hadde det. Fantaserte om hvordan jeg skulle bli borte og hvor godt det ville være for far og barn om jeg var ute av bildet. Kunne oppriktig ikke forstå hva barnet skulle med meg, det måtte være bedre om hvem som helst andre var mammaen hans, at jeg var i veien og ikke passet inn i familien. Gikk å ventet på at noen - hvem som helst - skulle komme å ringe på døren og hente han. 0 morsfølelse.

Baby er 10 mnd nå og jeg begynte å føle meg mye bedre rundt 7-8 mnd da baby kunne uttrykke mer og jeg forstod at jeg er viktig for han. At det ikke er bra nok med hvem som helst, men at det faktisk er meg han trenger.

Anonymkode: 8d9a1...7c9

[AnonymBruker]

Jeg ble livredd, fikk skikkelig angst. Så ille at jeg ikke klarte å prøve på ammingen. Ønsket bare at baby skulle sove så jeg fikk være i fred. Turte ikke å ta med meg babyen ut av huset på to mnd, det var da første gangen hu var en LITEN tur på butikken. Før det var vi kun på helsestasjonen oh rett hjem. Jeg gråt for ingenting, jeg følte meg helt ræva. Fantaserte om å bare dra siden jeg var ubrukelig uansett. Føles bedre nå, babyen er 7 mnd og eneste jeg kan kjenne på til tider er følelsen av å være «tom» og nedfor. 

Anonymkode: f97a3...fd0

[AnonymBruker]

Ja, men ikke i form av å ville dø/skade meg selv eller at jeg ikke hadde tilknytning til barnet.

Følte sterk tilknytning og motivasjon for mammarollen, men jeg var bare helt utkjørt og veldig engstelig. Ekstremt høyt stressnivå. 
 

Fikk henvisning til DPS. 

Anonymkode: 4ff74...9ae

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg lider av fødseldepresjon, men har ikke følt på noe stor lykkefølelse. Tror jeg klarer å holde meg nøytral og "edru" i de fleste situasjoner. 

Men, siden jeg ikke har følt på noe stor lykkerus og savner mitt gamle liv, tenker jeg at jeg kan ha vært, og kanskje er depremert. 

Jeg føler meg fanget, og det er jeg jo også, så ikke så rart

Det er mye mer intenst enn jeg trodde. Jeg føler meg innvadert. Amming føltes innvaderende og ikke naturlig. Jeg misliker å ikke ha råderett over noe som helt. Ikke en gang tankene mine får flyte dit jeg vil, det er vanskelig å føle seg " on stage" 24/7.

Jeg gråter ikke, gråter aldri. Livet mitt er nå et slags fengsel, og jeg setter pris på alt jeg har utrettet og opplevd, for tenker den tiden aldri kommer tilbake.

Elsker barnet mitt og ville aldri vært foruten, men mer avlastning hadde gjort om på hele situasjonen. Jeg synes ikke måten vi har organisert samfunnet på passer for en småbarnsmor. Skulle hatt flere hender og mer familie og venninner rundt barnet og meg for å være mindre fanget og isolert

Anonymkode: 5985e...04c

[AnonymBruker]

Hadde/har nok det av diverse årsaker. Har gått 10 år nå, og jeg var aldri og snakket med noen om dette. Er dessverre en av dem som ikke vil bry andre med mine problemer.

Sliter fortsatt med tungsinn i perioder, vansker med å håndtere enkelte følelser, vansker med å knytte meg til andre etc.

Anonymkode: c8c33...0d8

[Lorieen]

Fødselsdepresjon kan arte seg svært ulikt. Jeg hadde det for 20 år siden. Var generelt mye engstelig for barnet, redd for at ungen skulle dø. Følte meg utilstrekkelig og «falsk» hele tiden, selv om jeg dekket barnets behov på alle måter, koste med ham, lekte med ham, stelte og matet. Telte ofte timer til ungen skulle sovne for kvelden, så jeg kunne gråte og trøstespise. Spiste på meg 30 kg de første seks månedene. Jeg forstod ikke at det var fødselsdepresjon jeg hadde hatt før barnet var nærmere to år.