Delt omsorg som hovedregel

[Gjest Gjest]

Jeg så inne på aleneforeldreforeningen sine nettsider at Karita Bekkevold vil ha delt omsorg som hovedregel dersom foreldrene ikke blir enige. Jeg skal ikke komme innpå hvorfor jeg er sterkt uenig i dette, men det jeg lurer på er om noen av dere har hørt om dette? Hvor lang tid tar det dersom det blir vedtatt til loven trer i kraft? Er til tilbakevirkende kraft?

[LilleMy28]

Løfter denne tråden høyere opp

Jeg mener det er et bra forslag fordi altfor mange fedre mister tid sammen med barna sine pga av den nåværende "normalen" og fordi mange mødre bruker barna som maktmiddel i forhold til brudd...

Men lurer også på hvordan dette forslaget evt blir behandlet og blir evt gjeldende.

[Gjest allium]

Lover har ikke tilbakevirkende kraft.

Det som kan skje hvis loven revurderes, er at det gis adgang til å idømme delt omsorg, og da kan man få det selv om man har vært skilt lenge, hvis man går til rettssak for det. Det vil ikke bli noen automatisk delt omsorg for barn som allerede har skilte foreldre.

[Far til 2]

Jeg er nesten sikker på at denne nye loven ikke vil ha tilbakevirkende kraft. Men den vil utvilsom sikre mange barn samvær med samværsforeldre.

Vi vet at ihht St.meld. 29 2202 ? var det så mange som 70% ? av fedrene som mente at barna savnet mer samvær.

Loven blir neppe en realitet før i 2007 så det vil fortsatt være god tid for de som ønsker å begrense barnas mulighet til samvær med den andre forelderen .

[Gjest Gjest]

Det har enda ikke kommet noe forslag el. om en slik lov, men Karita har sagt at hun vil gjennomgå barneloven og at HUN mener barna skal deles i to ved brudd.

Så det er heldigvis ingen umiddelbar fare for at noe slikt blir vedtatt.

For egen del arbeider jeg aktivt og så godt jeg kan for å informere bl.a. politikere av konsekvensene av et sånt forslag - konsekvensene for BARNA vel og merke. For meg er barna og deres ve og vel det viktigste, ikke far.

[Gjest Gjest]

Helt enig med siste innlegg.

Far til 2, jeg har bitt meg merke i at du tror at alle mødre som har omsorgsretten bevisst prøver å la far ha så lite samvær med barnet som mulig. Er du virkelig ikke mer nyansert enn som så? Er det virkelig sånn at du mener likestilling skal gå før barnets behov?

Det er faktisk ikke alle som delt omsorg passer som. Hva med de fedrene som kun vil dette pga økonomiske motiv? Hva når barnet er svært knyttet til mor eller far, skal den andre parten kreve mer samvær enn det barnet tydeligvis ønsker?

Hva når foreldrene ikke bor i umiddelbar nærhet til hverandre, skal man kreve at barnet finner seg til rette begge steder, må danne seg et nettverk begge steder med venner osv?

Nei, delt omsorg er til foreldrenes beste, ikke barnets beste. Det passer muligens for foreldre som klarer å samarbeide, men det er det ikke alle som klarer. Si f.eks at som i mitt tilfelle, jeg var sammen med en som var så gnien og egoistisk at det ikke lignet noe. Dessverre ble jeg gravid og vi valgte å beholde barnet. Hele tiden er det jeg som har stått for klær, mat, daglige aktiviteter osv. Så ble det slutt, og plutselig hadde han lyst på delt omsorg pga da slipper han barnebidrag. Ikke et ord om at det er fordi han vil ha mer samvær, kun økonomiske fordeler. I mitt tilfelle kunne det dermed ha blitt dømt delt omsorg, da vi i utganspunktet begge to er skikket. Men hadde det vært til barnets beste?

Nei!

[Gjest Gjest]

Huff..synes debatten om dette er kun fokusert på hva mor og far ønsker og vil.

Egostisk og vitner om lite evne til å sette seg inn i barnas verden.

Tenk dere selv.....å ha to hjem og flytte mellom disse hjemmene annenhver uke.

Jeg kunne ikke tenkt meg det...og hvor mange voksne er det som hadde syntes det hadde vært ålreit?

Særlig nå til dags der det ofte er steforeldre involvert og barn som er kommet inn i de forskjellige familier.

Hvordan hadde du reagert hvis du skulle flytte mellom to forskjellige hjem annenhver uke med ulike mennesker å forholde deg til med forskjellige regler og syn på barneoppdragelse?

Tror dette kan resultere i utrygge barn som ikke vet helt hvor de hører til og hva som er rett og galt.

I noen tilfeller der foreldrene bort nært hverandre, der det er stabile familiesituasjoner og de voksne har et godt forhold tror jeg det kan være bra. Særlig hvis barnet er så stort at det selv kan få være med å bestemme.

Ellers tror jeg det kan bli et overtramp overfor barnet.

[Far til 2]

Det har enda ikke kommet noe forslag el. om en slik lov, men Karita har sagt at hun vil gjennomgå barneloven og at HUN mener barna skal deles i to ved brudd.

Så det er heldigvis ingen umiddelbar fare for at noe slikt blir vedtatt.

For egen del arbeider jeg aktivt og så godt jeg kan for å informere bl.a. politikere av konsekvensene av et sånt forslag - konsekvensene for BARNA vel og merke. For meg er barna og deres ve og vel det viktigste, ikke far.

←

Da jobber vi med hvert vårt utgangspunkt.

Du har som mål å begrense samværet der en av foreldrene ønsker å ha omsorgen alene.

Jeg arbeider for at vi må ta hensyn til flertaller generelt og barnet spesielt og ikke nekte det samvær med begge foreldrene slik vi gjør i dag.

Så får vi se hvem som får gjennomslag på sikt.

Jeg skulle gjerne møtt deg til en offentlig debatt rundt dette.

Helt enig med siste innlegg.

Far til 2, jeg har bitt meg merke i at du tror at alle mødre som har omsorgsretten bevisst prøver å la far ha så lite samvær med barnet som mulig. Er du virkelig ikke mer nyansert enn som så? Er det virkelig sånn at du mener likestilling skal gå før barnets behov?

←

Jammen jeg sier da heller ikke at alle mødre ønsker å begrense samværet. Jeg har gjenntatte ganger sagt at det er funksjonen og ikke kjønnet som bestemmer hvor mye samværet kan treneres ovenfor barn og samværsforelder.

Og når det gjelder dette med likestilling er det vel kvinnene som historisk sett har stått øverst på barikadene. At noen ønsker å frata barnet en mulighet til 2 likeverdige foreldre, - basert på at felles samvær gir mindre flytting enn eneomsorg, sier mye om hvem som blir ivaretatt med dagens ordning.

Det er faktisk ikke alle som delt omsorg passer som. Hva med de fedrene som kun vil dette pga økonomiske motiv? Hva når barnet er svært knyttet til mor eller far, skal den andre parten kreve mer samvær enn det barnet tydeligvis ønsker?

←

Med dagens lovverk er det dessuten ikke noen økonomisk fordel med felles omsorg. Hvis det er noen som tjener på det må det derfor være de som ønsker å ha en slik omsorgsrolle alene. Argumentet med at fedre ønsker felles omsorg av økonomiske årsaker blir altså motsatt av hva du påstår.

Barnet vil altid stå i sentrum med felles omsorg som utgangspunkt. Å velge andre løsninger vil dermed bli enklere enn i dag.

Hva når foreldrene ikke bor i umiddelbar nærhet til hverandre, skal man kreve at barnet finner seg til rette begge steder, må danne seg et nettverk begge steder med venner osv?

←

Jeg har hele tiden sagt at felles omsorg bare kan gjennomføres der foreldrene bor i nærheten av hverandre. Om en av foreldrene ønsker å se bort fra barnets behov for nær kontakt med begge må den av foreldrene som ikke ser barnets behov ta konsekvensene av dette og frasi seg den daglige omsorgen.

Nei, delt omsorg er til foreldrenes beste, ikke barnets beste.  Det passer muligens for foreldre som klarer å samarbeide, men det er det ikke alle som klarer.

←

Å si at felles omsorg "muligens passer for foreldre som klarer å samarbeide" sier samtidig at om en klarer å lage nok helvete vil det også bli mulig å frata barnet det samværet det ønsker. Men den dette bør gå utover er den aktuelle forelderen og ikke barnet eller den andre forelderen.

Si f.eks at som i mitt tilfelle, jeg var sammen med en som var så gnien og egoistisk at det ikke lignet noe. Dessverre ble jeg gravid og vi valgte å beholde barnet. Hele tiden er det jeg som har stått for klær, mat, daglige aktiviteter osv. Så ble det slutt, og plutselig hadde han lyst på delt omsorg pga da slipper han barnebidrag. Ikke et ord om at det er fordi han vil ha mer samvær, kun økonomiske fordeler. I mitt tilfelle kunne det dermed ha blitt dømt delt omsorg, da vi i utganspunktet begge to er skikket. Men hadde det vært til barnets beste?

Nei!

←

OM !!! - en av foreldrene ønsker felles omsorg av økonomiske årsaker slik du sier, antyder dette at det er den med eneomsorg som tjener best på dagens ordning. Argumentet bør derfor være å tilby felles omsorg slik at det ikke skal være økonomiske årsaker for å frata barnet samvær.

I andre tråder har vi hørt om "menn som ikke kan styre penger". I dette tilfellet er det altså en mann som er "gnien". Og i begge tilfellene har det kommet fra ex'en. Er det ex'en som skal bestemme om en mann (eller dame) "ikke kan styre penger" eller er "gnien" ? I så fall er det forstålig at det blir konflikt. Men denne konflikten bør ikke kunne brukes til å begrense barnets mulighet til samvær/omsorg fra begge foreldrene, - på tross av uenighet om penger.

Huff..synes debatten om dette er kun fokusert på hva mor og far ønsker og vil.

Egostisk og vitner om lite evne til å sette seg inn i barnas verden.

Tenk dere selv.....å ha to hjem og flytte mellom disse hjemmene annenhver uke.

Jeg kunne ikke tenkt meg det...og hvor mange voksne er det som hadde syntes det hadde vært ålreit?

Særlig nå til dags der det ofte er steforeldre involvert og barn som er kommet inn i de forskjellige familier.

←

Hva forsøker du egentlig å si ? At det å begrense flyttingen til annehver uke ikke er bra for barnet ? Felles omsorg med en løsning som tilsier en uke eller 2 uker på hvert sted gir utvilsomt mindre reising mellom foreldrene. Jeg forstår derfor ikke argumentasjonen.

Hvordan hadde du reagert hvis du skulle flytte mellom to forskjellige hjem annenhver uke med ulike mennesker å forholde deg til med forskjellige regler og syn på barneoppdragelse?

←

Jo det skal jeg si deg. Min søster og jeg opplevde felles omsorg før begrepet var oppfunnet. Og vi stortrivdes. Min søster har av samme årsak valgt å praktisere det samme etter at hun opplevde samlivsbrudd.

Tror dette kan resultere i utrygge barn som ikke vet helt hvor de hører til og hva som er rett og galt.

←

Om dette med forskjellige regler hos mor og far er et problem, så er det et like stort problem i dag. At barna ikke vet "hva som er rett og galt" faller på sine egen urimelighet. Det er faktisk ikke en av foreldrene som vet dette, mens den andre er helt uten evner til å se det samme. Men at reglene er forskjellig skjer altså i dag også, - uten at en kan si at den ene foreldren er blott for egenskaper til å påpeke rett og galt.

Annehver helg + 1 dag i uken utgjør ca 40/60 deling. Jeg kan ikke forstå at det er så stor motstand mot å endre dette til ca 50/50.

Dessuten betyr ikke nødvendigvis felles omsorg 50/50, men det er en naturlig forenkling av dette med samvær.

I noen tilfeller der foreldrene bort nært hverandre, der det er stabile familiesituasjoner og de voksne har et godt forhold tror jeg det kan være bra. Særlig hvis barnet er så stort at det selv kan få være med å bestemme.

Ellers tror jeg det kan bli et overtramp overfor barnet.

←

Så det du sier er at der foreldrene er uenig bør det ikke praktiseres felles omsorg ?

I innlegget fra "gjest" over deg blir far beskrevet som en gnier og at dette bør medføre at barnet ikke får omtrent like mye samvær med han. I andre tråder har jeg lest om at far ikke klarer å styre penger, noe som har skapt konflikt. Å frata barnet samvær pga dette er heller ikke bra.

Hovedårsaken er m.a.o. at jeg mener det ikke kan være slik at hva den ene forelderen mener er riktig, og som den andre er uenig i, ikke skal lovliggjøre samværsbegrensning slik vi har det i dag. Vi må fortsatt kunne være uenig som voksne uten at dette skal medføre mindre samvær mellom barn og foreldre. Bruk av konflikt som argument mot økt samvær er altså et misbrukt argument og viser at foreldrenes ønske om konflikt har gått utover en uskyldig 3,dje part i altfor lang tid.

[Gjest Gjest]

Tydeligvis har du misforstått, noe du ofte gjør har jeg sett. Jeg skrev gnien fordi det er jeg som hele tiden har stått for alle økonomiske utgifter til vår felles datter, han har ikke villet bidra med noenting. Det samme hadde også skjedd om vi hadde blitt delt 50/50, jeg hadde fortsatt stått for alle utgifter. For hvem er det som styrer hvor mange plagg ei jente på 2 år bør ha? Ifølge faren holder det med 10 plagg i hver størrelse.

Du klarer fortsatt ikke se at det faktisk er noen mennesker som er så totalt egoistiske at de kun tenker på sitt eget beste, og ikke barnets beste. Noen mennesker har urene motiver for delt omsorg, som i hans tilfelle økonomiske.

Og nei, jeg sier ikke dermed at alenemødre har bedre råd, for det har jeg overhodet ikke. Jeg sier bare at det er lettere for meg å styre innkjøp osv så lenge han kun har et bidrag som han må betale. Jeg kan garantere deg far til 2, at man lever ikke fett selvom man får en ekstra barnetrygd og et farsbidrag.