Jeg holder avstand til pappas samboer, hvordan forklare henne hvorfor

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn til pappa og vi to er kjernefamilien.  Han har vært med mange damer.  Første samboer for 5 år siden, jeg var naiv og ble glad i henne, og det ble brudd.

Det var veldig sårende for meg. Da var jeg 10/11 år.   Så var det kjærester og samboer igjen.  Jeg godtok henne og likte henne men det igjen ble brudd.

Nå tørr jeg ikke å gi "mor status" til enda en, og holder avstand.  Hun har merket dette og sendte meg en emosjonell mail at hun ser frem til å ha nært forhold til meg og være i livet mitt.

Det blir dumt av meg å si til henne at jeg ikke stoler på pappa, at han vil klare å forbli i forholdet. Jeg vil ikke såre henne, men jeg har ikke tro på pappa. Hvordan bør man gå frem?

Anonymkode: b95b2...528

[Ananas.]

Du kan jo være like positivt innstilt i tonen, men til å bli kjent med henne, fremfor å fokusere på å ha henne i livet ditt. Da åpner du opp for henne uten å invitere henne helt inn, og uten å late som at du tror at hun er der for «alltid», det får dere ta som det kommer. Å vektlegge det å bli kjent fremfor en relasjon ingen av dere kan love er i alle fall en mulighet som oppmuntrer henne uten at du lover å knytte all verdens bånd til henne av den grunn. 
 

Edit: Snakker dere godt sammen, så kan du jo også si at det har vært tøft for deg å få morsfigurer i livet ditt som har forsvunnet igjen, og at du derfor holder litt avstand uten at det betyr at du ikke liker henne. Det betrygger henne og forklarer greia, samtidig som du fokuserer på det som har vært med andre, fremfor et brudd som kan skje med henne og faren din.

Endret 20. juli 2023 av Ananas.

[AnonymBruker]

Vær ærlig. Det er bra for henne også å være klar over. Husk at ting går begge veier. Det er skummelt å bli glad i andres barn, nettopp fordi de kan forsvinne like fort som de kom, akkurat som disse damene gjør for deg. Hun vil deg nok bare vel, men det er veldig forståelig at du lukker deg når din far presser grensene dine på den måten som han gjør. Egentlig burde du snakke med han og gi beskjed om at han skal la være å blande deg inn i det, med mindre han har langsiktige planer med en dame, fremover.

Anonymkode: e5ff2...675

[AnonymBruker]

Du kan godt være helt ærlig og fortelle at du har blitt glad i to andre reservemødre som brøt all kontakt da forholdet med din far var over. Og at det har vært skikkelig vondt for deg og du er redd for gjentakelse. Hvor lenge har de kjent hverandre?

Anonymkode: 537e1...a7b

[Carmen67]

Det er ikke din jobb å ivareta hennes følelser, men hun fortjener en forklaring fra deg. Vær ærlig og forklar hvorfor. Faren din og ny kjæreste får ordne opp i dette med alle kort på bordet. Den som har det største ansvaret er faren din og han bør tåle dette om han har selvinnsikt. Med flere brutte forhold bak bør han vise deg forståelse for at han må vise seg verdig din tillit igjen. Kanskje du kan skrive et brev til dem begge og forklare dette om du frykter en reaksjon? Om du bare holder henne på avstand, vil du fort fremstå som sur og tverr og faren din skjønner ingenting. 

[AnonymBruker]

Er litt i samme situasjon. Min far har fått ny dame. Hun er kjempe hyggelig. Under andre omstendigheter ville jeg nok gjerne hatt henne i livet mitt. Men jeg liker ikke faren min. Jeg vet at dette ikke kommer til å vare og at han ikke er snill. Jeg har tatt avstand. Jeg kunne gitt en forklaring, men at tidligere erfaringer blir det bare bråk av det. Deres forhold er ikke mitt ansvar. 

Jeg er hyggelig når vi møtes, men jeg oppmuntrer ikke til noe mer. 

Anonymkode: 708ea...4ec

[AnonymBruker]

Du kan vel bli kjent med henne uten å gjøre henne til en reservemor?

Hvor gammel er du?

Hun fortjener uansett et svar og det svaret vil hun forstå også kan dere bygge et forhold på ærlighet. Og om du er voksen så er det ingen som kan nekte deg å ha kontakt med damen selv om det skulle bli slutt mellom henne og faren din en gang.

Anonymkode: 56189...7d4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du uansett er i den alderen (16-17 om jeg leser deg riktig?) hvor det ikke er verken naturlig eller påkrevd at fars nye dame skal ha noen morsrolle overfor deg. Det er helt i orden å holde litt avstand, være hyggelig uten å åpne seg så veldig. Om hun maser om nærhet, så kan du være ærlig om at du ikke ønsker noe press på dette og at det er ubehagelig for deg. Om hun blir værende i livet ditt på sikt får tiden vise, og da får nærheten eventuelt vokse fram av seg selv over flere år. I mellomtiden holder det å veksle noen ord over middagsbordet og være normalt høflig. 

Det er uansett din fars jobb å få situasjonen til å fungere. Han burde forklare overfor sin nye dame at han allerede har "brukt opp" sine sjanser når det gjelder involvering av kjærester og at det ikke kan forventes noen slik involvering denne gangen. Han burde ta forholdet veldig rolig og ikke prøve seg på samboerskap og "blandet familie" før du er ute av redet.

Kan du snakke med pappaen din om disse tingene?

Anonymkode: 24c56...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan godt være helt ærlig og fortelle at du har blitt glad i to andre reservemødre som brøt all kontakt da forholdet med din far var over. Og at det har vært skikkelig vondt for deg og du er redd for gjentakelse. Hvor lenge har de kjent hverandre?

Anonymkode: 537e1...a7b

Jeg er ikke engang sikker hva pappa har fortalt henne av egen forhistorie. 

De har holdt sammen snart ett år.

Anonymkode: b95b2...528

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt spesielt at pappas nye kjæreste har sendt deg en Mail om at hun ønsker å få et tettere bånd med deg. 
De har vært sammen under ett år, og det er faktisk ikke lenge. 
Jeg tror nok at hun prøver å « jorde» forholdet til faren din og gå all in.  
Litt umodent av henne egentlig å være så direkte så tidlig. 
Jeg synes du bør ta det litt piano og se det an. 
Vær hyggelig uten at det behøver bety at hun skal være en reservemor.
Begynner å hun å mase så får du si fra at du synes det er hyggelig at hun og pappaen din har funnet sammen , og at du ønsker å være litt privat i den sammenhengen inntil videre. 

Anonymkode: 7a7f0...5a9

[AprilLudgate]

Du, det synes jeg du helt fint kan si.

»Pappa har hatt 3 forhold nå på relativt få år - og selv om jeg unner ham å ville finne en han passer sammen med i lengden så klarer ikke jeg knytte meg for nært til flere å. Du er kjempehyggelig - det handler ikke om deg, men at det blir for vanskelig for meg. Best at du er den hyggelige kjæresten til pappa- men ikke nærmere det for meg enn så lenge». 
 

Helt innafor og forståelig. 
 

Ganske rødt flagg synes jeg at hun snakker sånn til deg og lover deg livet ut etter bare ett år sammen 🫠

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Du, det synes jeg du helt fint kan si.

»Pappa har hatt 3 forhold nå på relativt få år - og selv om jeg unner ham å ville finne en han passer sammen med i lengden så klarer ikke jeg knytte meg for nært til flere å. Du er kjempehyggelig - det handler ikke om deg, men at det blir for vanskelig for meg. Best at du er den hyggelige kjæresten til pappa- men ikke nærmere det for meg enn så lenge». 
 

Helt innafor og forståelig. 
 

Ganske rødt flagg synes jeg at hun snakker sånn til deg og lover deg livet ut etter bare ett år sammen 🫠

Meg trådstarter

Hun har jo blitt samboer og flyttet inn til oss.

Jeg forteller ikke om hans antall kjærester/samboere da jeg ikke vet hva han selv har fortalt.

Men jeg tar med meg råd fra flere og viser generelt til erfaringen tidligere, på diplomatisk måte.

Anonymkode: b95b2...528

[Lacy]

Du er ikke alene om disse følelsene ❤️ Jeg er snart 40 og føler det sånn rundt mine foreldres nye kjærester 😅 Det er vanskelig å engasjere seg, rett og slett ❤️ Du har fått flere fine råd, men jeg vil gi deg et lite ett til:

Ikke ta ansvar for din fars følelser eller handlinger. Du sier ikke noe galt om du nevner de 3 foregående forholdene hans, du trenger ikke, men han bør vite selv at det ikke er en hemmelighet, langt mindre din hemmelighet. 
 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Meg trådstarter

Hun har jo blitt samboer og flyttet inn til oss.

Jeg forteller ikke om hans antall kjærester/samboere da jeg ikke vet hva han selv har fortalt.

Men jeg tar med meg råd fra flere og viser generelt til erfaringen tidligere, på diplomatisk måte.

Anonymkode: b95b2...528

Det er da ingen hemmelighet  

Det er normalt som voksen å ha flere forhold bak seg uten at det er noen skam.

Det er jo ikke å henge ham ut, bare forklare at det er for vanskelig å knytte seg nært til noen flere nå. 
 

 

[AnonymBruker]

Barna i familien til samboer har hatt det på samme måte med bestemor. Gift med en mann lenge, så skult og han var ute av familien. Barna mistet en de så på som bestefar, men så var de sammen igjen og giftet seg på nytt. Det ble en gledens dag for alle barnebarn og ikke minst yngre og eldre barn. Han er en rolig, morsom og hyggelig fyr som er flink med barn.

Brått hadde bestemor vært utro og i løpet av noen måneder var den gamle bestefaren ute av bildet og de måtte venne seg til en ny. Han skulle ha et kallenavn og status som bestefar, i følge bestemor. For mange tok det nærmere 1 år å venne seg til det. For noen ble det aldri helt bra og noen andre godtok han tvert.

Nå virker det som om forholdet spiller på siste verset og flere har trukket seg unna de. For å skåne barna. Det beste hadde vært å si direkte hvordan det føles, men sånn fungerer det ikke i svigerfamilien.

Men du har ei som oppsøker deg for å få svar, da hadde jeg vært veldig ærlig. Si til henne at det er vondt å knytte seg til noen som kanskje ikke er der for alltid. Si at du trenger å ta det i ditt tempo.

Anonymkode: 27bf3...ee4

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Meg trådstarter

Hun har jo blitt samboer og flyttet inn til oss.

Jeg forteller ikke om hans antall kjærester/samboere da jeg ikke vet hva han selv har fortalt.

Men jeg tar med meg råd fra flere og viser generelt til erfaringen tidligere, på diplomatisk måte.

Anonymkode: b95b2...528

Jeg synes helt fint du kan si antal, de er voksne og hu vet nok at hun ikke er hans første kjæreste. Jeg synes egentlig faren sin høres lit dust ut, som blir kjæreste før det er gått et år. Kanskje du bør snakke med han om dette også? Du trenger ikke fortelle han at han er en dust, men si at du ikke er klar for å bli nær med kjæresten hans. Han bør jo hjelpe og dempe forventningene til kjæresten. Det er hans jobb og sørge for at du er komfortabel med kjærestene hans. 
 

Du høres veldig moden ut TS og reaksjonene din er veldig fornuftig. Håper virkelig faren din forstår dette og ❤️ 

[AnonymBruker]

Hva med å si at du setter pris på hennes ønsker, men at du bruker litt tid for å bli trygg og stole på nye mennesker? 

Anonymkode: 68ff1...77c

[AnonymBruker]

Synes det er veldig ugreit og lite tillitvekkende av fars samboer å sende deg en slik mail. Slik gjør man da ikke..!? Selv ville jeg fått emosjonelle utslett allerede der, og blitt negativ dessverre.

Men om du vil gi henne et svar, så går det an å si noe om at du har behov for tid til å bli godt kjent med nye relasjoner, uten at du trenger utbrodere at det handler om din fars tidligere forhold. Det er basert på erfaringer du har hatt med personer i nærmere krets, og som ikke alltid har vært like positive. 

Selvom hun har sendt deg en mail med et slikt ønske, er du ikke forpliktet til å gi henne svar eller forklaring. Dersom det er for vanskelig å skulle gi et svar du føler du står inne for, så lar du være. Og prøver heller å bli kjent og bygge et forhold til henne på den naturlige og normale måten

Anonymkode: 270ab...a57

[Olaug Olsen]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er enebarn til pappa og vi to er kjernefamilien.  Han har vært med mange damer.  Første samboer for 5 år siden, jeg var naiv og ble glad i henne, og det ble brudd.

Det var veldig sårende for meg. Da var jeg 10/11 år.   Så var det kjærester og samboer igjen.  Jeg godtok henne og likte henne men det igjen ble brudd.

Nå tørr jeg ikke å gi "mor status" til enda en, og holder avstand.  Hun har merket dette og sendte meg en emosjonell mail at hun ser frem til å ha nært forhold til meg og være i livet mitt.

Det blir dumt av meg å si til henne at jeg ikke stoler på pappa, at han vil klare å forbli i forholdet. Jeg vil ikke såre henne, men jeg har ikke tro på pappa. Hvordan bør man gå frem?

Anonymkode: b95b2...528

Jeg tenker du sperrer hennes nummer, dersom hun fortsetter å sende slike emosjonelle meldinger. Du kan trygt overlate til din far å forklare dette for henne. Han bør kunne fortelle henne om seg selv, og hvorfor du ønsker å holde avstand. Han er en omsorgsperson for deg, og følgelig skal han skjerme deg.

[AnonymBruker]

En ting er når man er liten, men er man over 15 år, bør man klare å akseptere/respektere foreldrenes voksenliv, uansett. (Tar for gitt at de jeg snakker om oppfører seg rimelig "normalt").

I livet møter man mange mennesker som kommer og går, enten det er nye partnere, venner eller partnere til familie. Man trenger jo ikke akkurat å knytte mor/datter bånd til alle, men være hyggelig og vennlig, se an hvordan kontakten blir og skulle det bli slutt, så er man faktisk voksen nok til å ha et forhold til personen uten at man trenger og involvere andre.

Anonymkode: 7d88c...029