Jeg vil skille meg men vi har tre barn

[AnonymBruker]

Har vært gift i 19 år. Har tre barn på 9, 10 og 13 år. Vi har bygget en fin familie som jeg ikke vil ødelegge. Men jeg er ikke lykkelig med min mann. Han er nokså kontrollerende og sjalu. Jeg kan ikke gå på bar, fest eller annet uten god grunn slik som jobbfest, sommerfest el. Og da blir han sur om jeg ikke svarer på tlf ol. Vi kan ikke feste sammen, fordi han syns jeg blir for flørtete. Og jeg ser bra ut og får endel oppmerksomhet men må innrømme at jeg liker jo det også. Jeg har de siste 13 årene ikke hatt en eneste dag uten barnamas, ansvar eller annet. Jeg har bare lyst til å være alene og fri uten å måtte stå til rette for noen. Jeg er nå 39 år og ser fremdeles relativt flott ut så jeg ønsker å skille meg nå for å nyte livet igjen. Jeg føler meg 100 % innesperret.  

Jeg har prøvd å si dette til mannen in men han sier han ikke kan forandre seg. Han er for opptatt av sin egen ære og det er så slitsomt. 

Vi hadde en voldsom hendelse for 3 år siden der han gikk til fysisk angrep på meg og jeg har siden da tenkt at jeg ikke vil mer. Det har seg nå slik at jeg også har fått kontakt med en ny mann som jeg tror jeg kunne blitt veldig glad. Det er på ingen måte derfor jeg ønsker å skille meg nå, men jeg tror det gjør at jeg innser hvordan livet burde være. 

Skal jeg ofre min egen lykke for å holde sammen for barnas skyld? Eller har de bedre av en "lykkeligere" mamma

Anonymkode: e238c...b5d

[AnonymBruker]

Jeg valgte min egen lykke. Har til tider angret, for jeg ser jo at det beste for barna hadde vært å vokse opp i ett hjem, uten å måtte kjenne på savnet etter faren og moren 50% av tiden. Men det måtte vært et lykkelig hjem, og det kunne vi ikke gi dem sammen.

Fikk meg ny kjæreste relativt fort (traff ham etter bruddet), og ser jo at forelskelsen har bleknet og hverdagen innhentet også oss, 3 år etter, men vi har likevel en helt annen kommunikasjon og respekt for hverandre enn jeg og eksen hadde. Bare tiden vil vise om gresset er grønnere eller om jeg har for store forhåpninger for kjærleiken. 

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger, er et utrolig vanskelig og tøft valg❤️

Anonymkode: 829cd...5f2

[AnonymBruker]

ikke gi opp. Begynn å gå ut - det har han vel ingenting med. Du er et fritt menneske

Anonymkode: a9178...78f

[AnonymBruker]

Jeg synes du skulle ha gått for tre år siden.

At du nå har en ny mann i kikkerten gjør det hele litt mer uryddig.

Anonymkode: 41b79...26e

[AnonymBruker]

Fysisk angrep , nekter deg å gå ut å være sosial og kontrollerende adferd? Du bor med en mishandler. Skill deg, ungene har ikke godt av å vokse opp i det miljøet der uansett. Hadde vært annerledes om dere hadde er forhold basert på kjærlighet og respekt, men høres ut som det er long gone.

 

Ikke kast bort mer av tiden din på det forholdet. Skap ditt eget liv og bli lykkelig. 

Anonymkode: cd89a...683

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har prøvd å si dette til mannen in men han sier han ikke kan forandre seg. Han er for opptatt av sin egen ære og det er så slitsomt. 

Vi hadde en voldsom hendelse for 3 år siden der han gikk til fysisk angrep på meg og jeg har siden da tenkt at jeg ikke vil mer. Det har seg nå slik at jeg også har fått kontakt med en ny mann som jeg tror jeg kunne blitt veldig glad. Det er på ingen måte derfor jeg ønsker å skille meg nå, men jeg tror det gjør at jeg innser hvordan livet burde være. 

Skal jeg ofre min egen lykke for å holde sammen for barnas skyld? Eller har de bedre av en "lykkeligere" mamma

Dette ekteskapet lever på overtid.

Barna har ikke godt av å leve i en trykkoker.

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

ikke gi opp. Begynn å gå ut - det har han vel ingenting med. Du er et fritt menneske

Anonymkode: a9178...78f

Du fik med deg at han har vert voldelig? Synes råde sit høres skummelt ut i denne situasjonen.

 

 

Ts han høres ut som han er både fysisk og psykisk voldelig. Jeg forstår at du ønsker at barna dine skal ha foreldre som er gift, men det er faktisk bedre for dem med to separate hjem en et voldelig. Du er en bedre mor om du har det bra og barna dine får med seg mer en du tror. Så jeg synes du skal gå for barna sin del her. Hvis du er red for hvordan han kommer til å ta det kan du få rådgivning på et krisesenter nær deg. Lykke til.

Endret 20. juli 2023 av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg ts, men velger foreløpig å bli. Dette kun av hensyn til at barna skal slippe å pendle mellom oss hver uke. 
Men jeg er så sliten og lei av å måtte ta hensyn til han hele tiden, svare på spørsmålene, ta avgjørelser for han. Han er så ettergivende og kontrollerende på samme tid. Er han sur, går det utover hele huset, og han er null fleksibel. Jeg er drittlei. 

Anonymkode: 25d02...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har det som deg ts, men velger foreløpig å bli. Dette kun av hensyn til at barna skal slippe å pendle mellom oss hver uke. 
Men jeg er så sliten og lei av å måtte ta hensyn til han hele tiden, svare på spørsmålene, ta avgjørelser for han. Han er så ettergivende og kontrollerende på samme tid. Er han sur, går det utover hele huset, og han er null fleksibel. Jeg er drittlei. 

Anonymkode: 25d02...27d

Jeg har bestemt meg for å gå tror jeg. Jeg har veldig trygg, sterk og ressursterk familie i bakhånd. Idag kunne vi ikke engang gå inn på et bilmekaniker sted sammen fordi han syns det er ukomfortabelt hvis jeg snakker eller tar ordet der som det rr mmage menn. 

Bare tanken på at jeg kak være fri og uten en mann gjør meg 10 kg lettere. Jeg vet at det er riktige avgjørelsen, pg tror at barna vil få det bedre med meg som lykkeligere mor. Jeg går nå rundt og er irritabel, emosjonell og fraværende. 

Anonymkode: e238c...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har det som deg ts, men velger foreløpig å bli. Dette kun av hensyn til at barna skal slippe å pendle mellom oss hver uke. 
Men jeg er så sliten og lei av å måtte ta hensyn til han hele tiden, svare på spørsmålene, ta avgjørelser for han. Han er så ettergivende og kontrollerende på samme tid. Er han sur, går det utover hele huset, og han er null fleksibel. Jeg er drittlei. 

Anonymkode: 25d02...27d

Pendling er mindre skadelig for barna enn vold… Vold kommer i flere former, ikke bare fysisk. 

Anonymkode: cd89a...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Pendling er mindre skadelig for barna enn vold… Vold kommer i flere former, ikke bare fysisk. 

Anonymkode: cd89a...683

Det er ingen vold, bare en følelse av at han kontrollerer meg. Jeg må hele tiden forklare hva jeg gjør, hvorfor, og når jeg tenker vi skal ditten eller datten. Sånn som nå når han spør hva jeg skriver, eller hvis jeg føler for å dra og handle noe eller bare gå en tur. Alt må forklares. 

Anonymkode: 25d02...27d

[Tode]

Jeg gift i 35 år, 3 barn pluss barnebarn.

Jeg har valgt og bare bli. 

Intimiteten er meget svak her men det går. 

 

Har lyst på en affære eller bare flirte, men det skrittet har jeg ikke tatt enda. Men tenker mye på hvorfor skal jeg kutte ut litt kos selv om andre har kuttet det ut. 

[AnonymBruker]

Litt merkelig å sette tre barn til verden når man fortsatt - i din alder - er så opptatt av festing og flørting . Din selvpresentasjon har ellers noen over- og undertoner av selvopptatthet og oppmerksomhetsbehov, som ville gjort meg ukomforfotabel om du var min mor ….

Anonymkode: b69b4...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har det som deg ts, men velger foreløpig å bli. Dette kun av hensyn til at barna skal slippe å pendle mellom oss hver uke. 
Men jeg er så sliten og lei av å måtte ta hensyn til han hele tiden, svare på spørsmålene, ta avgjørelser for han. Han er så ettergivende og kontrollerende på samme tid. Er han sur, går det utover hele huset, og han er null fleksibel. Jeg er drittlei. 

Anonymkode: 25d02...27d

Hva tror du barna sier når de blir større, og får vite at du ble fordi de skulle slippe å pendle? At du ofret egen helse?

Jeg har skilte foreldre. Jeg var i 7 år, og jeg forstod at foreldrene mine hadde det bedre alene enn sammen etter et par år. Hadde jeg fått vite at jeg var grunnen til at begge var ulykkelige ville det ha skadet meg mentalt i årevis, hvis ikke for livet. Helt seriøst. Prøv å sette deg inn i hvordan du ville reagert hvis dine foreldre holdt sammen pga deg.

Barn vil at foreldrene skal ha det bra. Barn merker at noe er galt. Vær et godt eksempel, ikke vis at å leve med vold (fysisk eller emosjonell) er ok. Da lærer du dem at det er greit de også får det slik. Jeg antar du ikke ønsker det for dine små?

Vold er aldri, aldri ok. Du kan sørge for at livet ditt blir bedre. Ts også. 

Anonymkode: 2e126...daf

[AnonymBruker]

Pass på at du er trygg når du går, tenker jeg. Ikke bli i huset sammen etter bruddet, ikke én natt. Får en dårlig magefølelse når du sier at han har vært voldelig, er sjalu, kontrollerende og veldig opptatt av ære. Det høres ut som en mann som potensielt vil kunne gjøre noe drastisk.

Anonymkode: 538b9...a15

[AnonymBruker]

Utlendinger?

Anonymkode: cb9a3...ad4

[Tode]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Litt merkelig å sette tre barn til verden når man fortsatt - i din alder - er så opptatt av festing og flørting . Din selvpresentasjon har ellers noen over- og undertoner av selvopptatthet og oppmerksomhetsbehov, som ville gjort meg ukomforfotabel om du var min mor ….

Anonymkode: b69b4...df4

Les innlegget nøyere, ikke rart du forhåndsdømte meg. Skrev heller ikke att jeg var kvinne. 

Jeg sa ikke jeg var 35 år.

Rekker ikke sette 3 barn til verden og få barnebarn på 2 dager.

Jeg skrev heller ikke att jeg var opptatt av fest og flirting, mener også att jeg ikke la innlegget ut på den måten att dette ble missforstått. Jeg føler meg absolutt ikke selvopptatt og søker oppmerksomhet. 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Tode skrev (3 minutter siden):

Les innlegget nøyere, ikke rart du forhåndsdømte meg. Skrev heller ikke att jeg var kvinne. 

Jeg sa ikke jeg var 35 år.

Rekker ikke sette 3 barn til verden og få barnebarn på 2 dager.

Jeg skrev heller ikke att jeg var opptatt av fest og flirting, mener også att jeg ikke la innlegget ut på den måten att dette ble missforstått. Jeg føler meg absolutt ikke selvopptatt og søker oppmerksomhet. 

 

 

 

 

 

 

Jeg kommenterte HI, ikke deg.

Anonymkode: b69b4...df4

[Tode]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kommenterte HI, ikke deg.

Anonymkode: b69b4...df4

Åååå unnskyld 🙈🙈🙈🙈🙈

[Friluftsmann70]

Høres ut som du har jobbet mye for å få forholdet til å fungere. 

Tror du har helt rett, at det ikke er mulig å være lykkelig i ekteskapet, med en mann som heller ikke tror eller ønsker å endre seg. 

Barna blir lykkelige av lykkelige foreldre, de vil nok se ar du får det bedre. 

Her er det bare å pakke sammen og få skilsmissen på plass. 

Lykke til, Ingen enkle tid du skal gå gjennom, men det vil bli bra etter hvert.