Hjelp med å roe tankene

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og samboer har nå vært sammen i 7,5 år ca og har to barn i barnehagealder. For en måneds tid siden omtrent fortalte han at han var usikker på forholdet vårt, ikke fordi vårt forhold er dårlig oss mellom men fordi han føler han har mistet seg selv. Vi snakker jevnt om dette, og han sier hver gang at det ikke er noe som tilsier at det skulle bli slutt akkurat nå. Jeg går likevel med en uggen følelse av at jeg mister han sakte men sikkert. Han er dog blitt flinkere til å gjøre sine ting, slik som før vi fikk barn, men som da gir han dårlig samvittighet ovenfor meg. 

Jeg vet jeg overtenker veldig, og legger en mening i ting som absolutt ikke stemmer. Noen som har vært gjennom noe lignende og vil fortelle litt?

Anonymkode: bc554...fe5

[Gjest ti10]

Anbefaler terapi, bedre å ta det nå enn når det har gått enda lenger.

[AnonymBruker]

ti10 skrev (1 minutt siden):

Anbefaler terapi, bedre å ta det nå enn når det har gått enda lenger.

Jeg har spurt om vi skal snakke med fvk, enten alene eller sammen, men det ønsker han ikke. Vi snakker mye om dette og jeg vet jo sånn sett hvor jeg har han, men tankene mine er ikke helt med. 

Anonymkode: bc554...fe5

[AnonymBruker]

Han vil ha mer fokus på egne ting og evt savne hverandre. Ta ham på ordet, og gjør mer ting som du gjorde før dere fikk barn selv. 

Anonymkode: ea473...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Han vil ha mer fokus på egne ting og evt savne hverandre. Ta ham på ordet, og gjør mer ting som du gjorde før dere fikk barn selv. 

Anonymkode: ea473...751

Ja, både jeg og han har vært litt mer hver for oss de siste ukene men han sliter igjen med dårlig samvittighet om jeg er hjemme med barna og han gjør sine ting. Forskjellen er at jeg har mine hobbyer hjemme, det har ikke han. Han har også større behov for å se andre enn hva jeg har. 

Anonymkode: bc554...fe5

[AnonymBruker]

Det er jo kjempebra at han tar tak i problemet i egne hender og begynner å gjøre ting som han kanskje følte han hadde mistet. Men pass på at du ikke lar deg bli utnyttet. At du lar han få drive med alt mulig ting som du kanskje ikke er komfortabel med, men du tillater det bare fordi du er redd for å miste han. Du må fortsatt ha dine grenser.

Anonymkode: 348aa...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, både jeg og han har vært litt mer hver for oss de siste ukene men han sliter igjen med dårlig samvittighet om jeg er hjemme med barna og han gjør sine ting. Forskjellen er at jeg har mine hobbyer hjemme, det har ikke han. Han har også større behov for å se andre enn hva jeg har. 

Anonymkode: bc554...fe5

Kanskje du trenger å komme deg ut litt. Om så bare gå tur. 

Anonymkode: ea473...751

[AnonymBruker]

Terapi eller hive han ut til han har bestemt seg. Gi tidsfrist. 

Anonymkode: 2342a...390

[AnonymBruker]

Vis han at du er glad for at han kommer seg ut. Ta deg gjerne en tur ut selv i blant selv om du ikke har behov for det. Plutselig ser du at det var godt med barnefri for deg også. Kanskje du ubevisst sender signaler at du synes det er dumt at han ikke vil være med dere hele tiden.

Anonymkode: 61367...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Terapi eller hive han ut til han har bestemt seg. Gi tidsfrist. 

Anonymkode: 2342a...390

Hive ham ut?? Haha, dagens 😂 Jeg er veldig for terapi selv, jeg og min mann har hatt enorm utbytte av det selv om vi i utgangspunktet ikke hadde noen store issues i forholdet - men å hive ut en mann for at han ikke ønsker terapi? Han virker jo som en fyr som er åpen for å snakke om problemene.

Jeg skjønner godt usikkerheten din, TS, det må være veldig vondt ❤️ jeg håper dere klarer å fortsette med en god dialog, at du klarer å slappe av litt etterhvert og kanskje han til og med blir med i terapi på sikt.

Anonymkode: f178c...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo kjempebra at han tar tak i problemet i egne hender og begynner å gjøre ting som han kanskje følte han hadde mistet. Men pass på at du ikke lar deg bli utnyttet. At du lar han få drive med alt mulig ting som du kanskje ikke er komfortabel med, men du tillater det bare fordi du er redd for å miste han. Du må fortsatt ha dine grenser.

Anonymkode: 348aa...52a

Jeg har gitt han beskjed om at jeg ønsker å vite dersom han blir veldig lenge borte, eller om han drar videre (f.eks at han drar å vasker bilen etter besøk, før han kommer hjem). Jeg har også gitt beskjed om at nach er uaktuelt de få gangene han er ute. Utenom det står han ganske fritt til å komme seg ut så lenge jeg bare får beskjed, og så lenge jeg får kontakt med han dersom det skulle være noe. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kanskje du trenger å komme deg ut litt. Om så bare gå tur. 

Anonymkode: ea473...751

Ja, jeg kjenner jo ikke på det behovet for å komme meg ut. Men tur er jo absolutt innafor, har også vurdert å melde meg inn på treningssenter igjen da jeg trente en del før jeg ble gravid med førstemann. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Terapi eller hive han ut til han har bestemt seg. Gi tidsfrist. 

Anonymkode: 2342a...390

Jeg føler ikke for å sette noen tidsfrist på dette, for vi har det jo i utgangspunktet fint sammen. Har hatt noen dager hvor jeg har følt ting har vært litt rart og da også snakket med han om det, men som han igjen ikke føler. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vis han at du er glad for at han kommer seg ut. Ta deg gjerne en tur ut selv i blant selv om du ikke har behov for det. Plutselig ser du at det var godt med barnefri for deg også. Kanskje du ubevisst sender signaler at du synes det er dumt at han ikke vil være med dere hele tiden.

Anonymkode: 61367...d15

Vi har barnefri denne uken faktisk og han har vært ute av huset to kvelder, jeg elsker den alenetiden på kvelden. Hele vårt forhold har han vært en gamer, og har stort sett hele tiden gått å spille flere kvelder i uken. Han har helt plutselig sluttet å spille, og jeg har derfor mistet denne alenetiden. Så jeg er jo veldig glad han kommer seg ut, både for hans del men også for min egen del. Jeg kan nok sende litt oppgitte signaler dersom han velger å dra bort på dagtid i helgene - den tar jeg. 

Anonymkode: bc554...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hive ham ut?? Haha, dagens 😂 Jeg er veldig for terapi selv, jeg og min mann har hatt enorm utbytte av det selv om vi i utgangspunktet ikke hadde noen store issues i forholdet - men å hive ut en mann for at han ikke ønsker terapi? Han virker jo som en fyr som er åpen for å snakke om problemene.

Jeg skjønner godt usikkerheten din, TS, det må være veldig vondt ❤️ jeg håper dere klarer å fortsette med en god dialog, at du klarer å slappe av litt etterhvert og kanskje han til og med blir med i terapi på sikt.

Anonymkode: f178c...7dd

Jeg selv hadde fått store tillitsproblemer om min mann plutselig ble usikker på forholdet vårt etter mange år. Uansett terapi eller ikke. 

Tror jeg hadde fått et kaldt hjerte rimelig kjapt, men jeg er også skrudd sammen sånn, enten eller, svart eller hvitt. 

Hadde ikke gått lang tid før jeg hadde brutt opp forholdet hvis mannen er usikker, synd, men sånn er jeg. 

Anonymkode: 779f7...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hive ham ut?? Haha, dagens 😂 Jeg er veldig for terapi selv, jeg og min mann har hatt enorm utbytte av det selv om vi i utgangspunktet ikke hadde noen store issues i forholdet - men å hive ut en mann for at han ikke ønsker terapi? Han virker jo som en fyr som er åpen for å snakke om problemene.

Jeg skjønner godt usikkerheten din, TS, det må være veldig vondt ❤️ jeg håper dere klarer å fortsette med en god dialog, at du klarer å slappe av litt etterhvert og kanskje han til og med blir med i terapi på sikt.

Anonymkode: f178c...7dd

Jeg kunne selv tenkt terapi, men han har kun hørt dårlige erfaringer hvor terapeuten har valgt side etc. Så lenge vi begge er flinke til å snakke om ting så går det egentlig greit. Og ja, det er litt vondt. Den siste mnd har det egentlig gått fint, før jeg fikk det kastet på meg igjen nå på tirsdag. Usikker på hvorfor, for det er ingenting som er endret på sånn sett. 

Anonymkode: bc554...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg selv hadde fått store tillitsproblemer om min mann plutselig ble usikker på forholdet vårt etter mange år. Uansett terapi eller ikke. 

Tror jeg hadde fått et kaldt hjerte rimelig kjapt, men jeg er også skrudd sammen sånn, enten eller, svart eller hvitt. 

Hadde ikke gått lang tid før jeg hadde brutt opp forholdet hvis mannen er usikker, synd, men sånn er jeg. 

Anonymkode: 779f7...ae1

Det var kanskje litt feil formulert av meg i HI, for han er ikke direkte usikker på forholdet vårt men mer usikker på hvem han er (?) om man kan si det sånn. Han ofret mye når vi ble sammen, mye av det sosiale. Mistet mange venner, alle disse vennene er enda single om barnløse. Han har gitt klar beskjed om at han ikke vil være singel, han vil være sammen meg meg. Jeg tror nok mer han må finne seg selv igjen til den han en gang var. finne tilbake til sine interesser og kompiser. kanskje jeg sitter med en frykt for at han skal like det singellivet kan gi han, mer enn hva familielivet kan gi?

Anonymkode: bc554...fe5

[AnonymBruker]

Har du dine egne ting å gjøre også, for deg selv? 

Anonymkode: 56fb4...bd2

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei!

Jeg og samboer har nå vært sammen i 7,5 år ca og har to barn i barnehagealder. For en måneds tid siden omtrent fortalte han at han var usikker på forholdet vårt, ikke fordi vårt forhold er dårlig oss mellom men fordi han føler han har mistet seg selv. Vi snakker jevnt om dette, og han sier hver gang at det ikke er noe som tilsier at det skulle bli slutt akkurat nå. Jeg går likevel med en uggen følelse av at jeg mister han sakte men sikkert. Han er dog blitt flinkere til å gjøre sine ting, slik som før vi fikk barn, men som da gir han dårlig samvittighet ovenfor meg. 

Jeg vet jeg overtenker veldig, og legger en mening i ting som absolutt ikke stemmer. Noen som har vært gjennom noe lignende og vil fortelle litt?

Anonymkode: bc554...fe5

Synes det høres ut som at han kunne hatt godt av noen samtaler med psykiatrisk sykepleier eller noe. Kan være han har vokst opp med at man skal ha dårlig samvittighet om man "koser seg og driver med hobbyer" Mange foreldre har kjempe høye krav til sine barn fordi de vil at de skal prestere eller bare trene, feks. Og så vokser barnet opp med at det er feil å la hodet få hvile. At man hele tiden skal "styre" med noe eller være produktiv er jo det motsatte av "mindfullness" og hvile. Sånne barn tenker jeg kan vokse opp med å kjenne skyldfølelse når de bruker tid på å bare ha det gøy. Også greier de ikke trives i forhold fordi de har så høye krav til seg selv og partner.. 😥 Kjener faktisk noen slike foreldre. 

En annen ting er at dere burde kanskje se om dere kan få litt mer avlastning, feks av besteforeldre. Kanskje dere trenger å koble av sammen og bare le og kose dere sammen litt, dere to? Da kobler man ser på hverandre emosjonelle igjen, som par. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det var kanskje litt feil formulert av meg i HI, for han er ikke direkte usikker på forholdet vårt men mer usikker på hvem han er (?) om man kan si det sånn. Han ofret mye når vi ble sammen, mye av det sosiale. Mistet mange venner, alle disse vennene er enda single om barnløse. Han har gitt klar beskjed om at han ikke vil være singel, han vil være sammen meg meg. Jeg tror nok mer han må finne seg selv igjen til den han en gang var. finne tilbake til sine interesser og kompiser. kanskje jeg sitter med en frykt for at han skal like det singellivet kan gi han, mer enn hva familielivet kan gi?

Anonymkode: bc554...fe5

Hvor mye er dere sosiale da? Husk at vi er voksne som også trenger å koble av. Dere er i en hektisk periode nå, som er krevende, og mange forhold bukker under fordi man er mamma eller pappa hele tiden, og aldri bare "Are og Kari"  

Kansje han kune fått en dag der han reiser og gjør en aktivitet med en kompis i uka. Og så kan du få en dag du og. Perfekt om dere får avlastning da, av noen i familien.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du dine egne ting å gjøre også, for deg selv? 

Anonymkode: 56fb4...bd2

Ja, forskjellen er bare at mine hobbyer kan jeg gjøre hjemme. Derfor setter jeg også pris på den alenetiden jeg får når han er borte, nettopp for å holde på med mine hobbyer. 

Anonymkode: bc554...fe5

[AnonymBruker]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Hvor mye er dere sosiale da? Husk at vi er voksne som også trenger å koble av. Dere er i en hektisk periode nå, som er krevende, og mange forhold bukker under fordi man er mamma eller pappa hele tiden, og aldri bare "Are og Kari"  

Kansje han kune fått en dag der han reiser og gjør en aktivitet med en kompis i uka. Og så kan du få en dag du og. Perfekt om dere får avlastning da, av noen i familien.  

Jeg er veldig lite sosial, vært hele tiden (typisk introvert). Men har en venninne jeg møter som regel en gang i uken. Han står fritt til å besøke kompiser, familie etc når han vil. Får ikke veldig mye avlastning da familie bor et stykke unna, de gangene vi har fått avlastning har vi som regel kun vært hjemme eller så har han tatt seg en tur på byen. Vi har ingen felles venner. 

Anonymkode: bc554...fe5

[lillevill]

Hva med han da, er han ekstrovert?