En tråd for oss som kjemper oss gjennom samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Vi er mange her som står i den krisen et samlivsbrudd er. Jeg vil gjerne finne litt støtte hos dere andre! Jeg ser ikke noe håp for øyeblikket, og kjemper hvert minutt av dagen. Sorgen er for stor til å bære. Kanskje vi kan hjelpe hverandre til å gjøre små fremskritt, hvis noen har kommet lengre i prosessen enn andre? ❤

Anonymkode: a799e...e31

[AnonymBruker]

Håper det går bra med deg ❤️‍🩹 Hadde vært fint å treffe andre i samme situasjon, er jo ikke akkurat enkelt alene alt sammen. 

Anonymkode: c9d4a...184

[SkevRev]

Dag 63, trodde hun var en engel sendt fra Gud. 
Går ikke en dag uten at jeg tenker på hvor godt trusene hennes lukta. Og måten hun alltid flettet håret sitt for meg. 
Nå er jeg her, på KG- alene. På bunn. Ingen sol, ingen utvei. Bare Øl. 
Men jeg vet at hvis jeg bare prøver hardt nok så vil hun ta meg tilbake og se hvilken feil hun gjorde! jeg er sikker

[AnonymBruker]

Andre her som har vært gjennom samlivsbrudd med barn involvert?

Anonymkode: a799e...e31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Andre her som har vært gjennom samlivsbrudd med barn involvert?

Anonymkode: a799e...e31

Går gjennom det nå, og vi bor fremdeles sammen. Det er jeg som skal flytte ut, men finner ingen boliger i områdene rundt her som passer til budsjett og tre barn.

Han tok det opp første gang i april i fjor. Jeg ble sjokkert. Var mange runder på familievernkontoret, men han er satt på at det er slutt. Jeg tror egentlig han allerede har møtt ei ny ei også. 

Noen tips i forhold til bolig? Ser både på leie og kjøp, og ikke bare i umiddelbar nærhet. Men med tre små så må det være noe mer enn 40kvm. Begynner å kjenne at det tærer på, all kommunikasjon mellom oss er krangling (ikke når barna er tilstede). 

Anonymkode: 13a9e...fef

[AnonymBruker]

7 måneder med sorg her, gjør enda fryktelig vondt. Vi bodde ikke sammen og har ikke barn. Men jeg elsker han. Håper smerten letter snart men føles som det aldri kommer til å skje. 

Anonymkode: ad7db...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Går gjennom det nå, og vi bor fremdeles sammen. Det er jeg som skal flytte ut, men finner ingen boliger i områdene rundt her som passer til budsjett og tre barn.

Han tok det opp første gang i april i fjor. Jeg ble sjokkert. Var mange runder på familievernkontoret, men han er satt på at det er slutt. Jeg tror egentlig han allerede har møtt ei ny ei også. 

Noen tips i forhold til bolig? Ser både på leie og kjøp, og ikke bare i umiddelbar nærhet. Men med tre små så må det være noe mer enn 40kvm. Begynner å kjenne at det tærer på, all kommunikasjon mellom oss er krangling (ikke når barna er tilstede). 

Anonymkode: 13a9e...fef

Det skjønner jeg at er tungt. Hvor lenge har dere bodd sammen etter at det var definitivt slutt? Står i det samme selv nå. Det er uutholdelig vondt. Hvordan har prosessen vært for deg? Fra det første sjokket og til nå? Går sorgen over?

Jeg vet ikke råd angående bolig, markedet er jo som det er. Men kan det finnes kommunale støtteordninger og lån til lavtlønnede?

Anonymkode: a799e...e31

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd med to barn her. Ingen sorg. Bare lettelse over at vi snart ikke bor sammen mer. Når en dør lukkes, åpner en ny seg. Man går videre. For noen tar det litt lengere tid. 

Anonymkode: bac4b...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det skjønner jeg at er tungt. Hvor lenge har dere bodd sammen etter at det var definitivt slutt? Står i det samme selv nå. Det er uutholdelig vondt. Hvordan har prosessen vært for deg? Fra det første sjokket og til nå? Går sorgen over?

Jeg vet ikke råd angående bolig, markedet er jo som det er. Men kan det finnes kommunale støtteordninger og lån til lavtlønnede?

Anonymkode: a799e...e31

Juni i fjor skjønte jeg at det ikke var et alternativ for han med noe annet enn brudd, så var vel da jeg forstod det og siden har vi bodd sammen. Det har og er fremdeles vanskelig. Gjør det kanskje verre at vi bor sammen, siden jeg aldri får avstand fra han og får ikke startet på sorgprosessen. Han nevner daglig at han mener jeg er for treg og lite kreativ når det kommer til å finne meg et sted og bo, og det kan nok stemme litt for jeg vil jo i utgangspunktet ikke at det skal være slutt mellom oss. 

Anonymkode: 13a9e...fef

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt. Jeg må nok finne tilbake til meg selv, vite hvem jeg er, har levd for andre så lenge jeg føler ikke lenger vet. Jeg føler meg svak og det er skummelt, håper jeg ender opp sterk. Må unngå mennesker som er negative og vil dytte meg ned fordi jeg trenger å bygge meg opp for å ikke kollapse helt.

Anonymkode: c9d4a...184

[AnonymBruker]

Er ekstremt langt nede. Orker ikke tanken på å starte på nytt igjen midt i livet. 

Anonymkode: d34b2...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Juni i fjor skjønte jeg at det ikke var et alternativ for han med noe annet enn brudd, så var vel da jeg forstod det og siden har vi bodd sammen. Det har og er fremdeles vanskelig. Gjør det kanskje verre at vi bor sammen, siden jeg aldri får avstand fra han og får ikke startet på sorgprosessen. Han nevner daglig at han mener jeg er for treg og lite kreativ når det kommer til å finne meg et sted og bo, og det kan nok stemme litt for jeg vil jo i utgangspunktet ikke at det skal være slutt mellom oss. 

Anonymkode: 13a9e...fef

Forslag: Kjøp en liten leilighet og så bor dere annenhver uke i huset med barna og annenhver uke i den lille leiligheten. 

Gå til advokat for denne avtalen så han ikke kan angre seg så fort du er ute av døren. 

Anonymkode: d5410...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forslag: Kjøp en liten leilighet og så bor dere annenhver uke i huset med barna og annenhver uke i den lille leiligheten. 

Gå til advokat for denne avtalen så han ikke kan angre seg så fort du er ute av døren. 

Anonymkode: d5410...84a

Det går ikke dessverre. Huset er en generasjonsbolig hvor foreldrene hans også bor.

Anonymkode: 13a9e...fef

[AnonymBruker]

Idag sliter jeg veldig. 
Vi bor jo fremdeles sammen, og både vi og ungene har ferie nå. Vi reiser ikke bort på noe felles ferie, men har gjort forskjellige ting med ungene alene hver for oss. I helgen reiser han bort på hyttetur med noen venner, selvom jeg har på følelsen av at det ikke er venner han reiser med.

Anonymkode: 13a9e...fef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Idag sliter jeg veldig. 
Vi bor jo fremdeles sammen, og både vi og ungene har ferie nå. Vi reiser ikke bort på noe felles ferie, men har gjort forskjellige ting med ungene alene hver for oss. I helgen reiser han bort på hyttetur med noen venner, selvom jeg har på følelsen av at det ikke er venner han reiser med.

Anonymkode: 13a9e...fef

Kan du ikke snakke med Nav? Kommunen har kommunale boliger. Kan du ikke søke?

Anonymkode: 667d2...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Idag sliter jeg veldig. 
Vi bor jo fremdeles sammen, og både vi og ungene har ferie nå. Vi reiser ikke bort på noe felles ferie, men har gjort forskjellige ting med ungene alene hver for oss. I helgen reiser han bort på hyttetur med noen venner, selvom jeg har på følelsen av at det ikke er venner han reiser med.

Anonymkode: 13a9e...fef

Vet barna at dere ikke er sammen? Eller har dere latet som i et år? Lever dere som et par, sover sammen osv? Det høres ut som en forferdelig situasjon. Du blir jo holdt fast i en grusom fase av sorgen der du vil lete etter håp bare for å slippe å kjenne på smerten. Jeg er i den fasen selv, men skal snart flytte. Gruer meg noe helt utrolig mye, men vet også at det ikke er noen vei utenom. Når det først er slik livet ble, så må jeg få begynt på bearbeidingen og lære meg å slippe tak i håpet. 

Akkurat nå er det jo nesten billigere å leie enn å eie, pga høy rente. Må du kjøpe noe akkurat nå? Prøv å finne en utleiebolig og så kan du sakte men sikkert jobbe mot å kjøpe. Snakk med kommunen om kommunale lån. De hjelper vanskeligstilte med billige lån, pluss muligheter for å få ettergitt deler av summen.

Sender en styrkeklem til deg ❤

Anonymkode: a799e...e31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Samlivsbrudd med to barn her. Ingen sorg. Bare lettelse over at vi snart ikke bor sammen mer. Når en dør lukkes, åpner en ny seg. Man går videre. For noen tar det litt lengere tid. 

Anonymkode: bac4b...da2

Det er du som går da antar jeg? Var det en sorg i begynnelsen, men så har du fått bearbeidet? Eller har det bare vært lettelse hele veien? 

Anonymkode: a799e...e31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet barna at dere ikke er sammen? Eller har dere latet som i et år? Lever dere som et par, sover sammen osv? Det høres ut som en forferdelig situasjon. Du blir jo holdt fast i en grusom fase av sorgen der du vil lete etter håp bare for å slippe å kjenne på smerten. Jeg er i den fasen selv, men skal snart flytte. Gruer meg noe helt utrolig mye, men vet også at det ikke er noen vei utenom. Når det først er slik livet ble, så må jeg få begynt på bearbeidingen og lære meg å slippe tak i håpet. 

Akkurat nå er det jo nesten billigere å leie enn å eie, pga høy rente. Må du kjøpe noe akkurat nå? Prøv å finne en utleiebolig og så kan du sakte men sikkert jobbe mot å kjøpe. Snakk med kommunen om kommunale lån. De hjelper vanskeligstilte med billige lån, pluss muligheter for å få ettergitt deler av summen.

Sender en styrkeklem til deg ❤

Anonymkode: a799e...e31

Ser nå at du vurderer både leie og kjøp. Er det et lite sted dere bor på, slik at det er begrenset med boliger som kommer ut?

Tenkte på noe som kanskje kunne være en idé. Hvis det er en bygd med mange gamle mennesker i, hva med å sette inn annonse i avisen? Kanskje bor det noen enslige eldre i store hus, som kunne tenke seg å leie ut til deg? Enten bo sammen, eller lage til en leilighet til seg selv i huset. Midlertidig løsning selvsagt, men for å komme i gang med det nye livet ditt. 

Anonymkode: a799e...e31

[AnonymBruker]

Ikke samlivsbrudd enda, men føler vi nærmer oss.. går i parterapi i håp om at det skal bli bedre, men jeg opplever ikke at han tar til seg det som snakkes om. Skjer ingen endring..

Jeg føler egentlig at jeg allerede har gjort flere forberedelser mentalt for å takle et eventuelt brudd så godt som mulig, og jeg har også sjekket at jeg vil klare meg godt økonomisk. For min egen del har dette vært nødvendig. Det er en lettelse å vite at jeg ikke er økonomisk avhengig av han, og at om jeg vil gå på dagen så kan jeg gjøre det. 

Anonymkode: a10d2...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke samlivsbrudd enda, men føler vi nærmer oss.. går i parterapi i håp om at det skal bli bedre, men jeg opplever ikke at han tar til seg det som snakkes om. Skjer ingen endring..

Jeg føler egentlig at jeg allerede har gjort flere forberedelser mentalt for å takle et eventuelt brudd så godt som mulig, og jeg har også sjekket at jeg vil klare meg godt økonomisk. For min egen del har dette vært nødvendig. Det er en lettelse å vite at jeg ikke er økonomisk avhengig av han, og at om jeg vil gå på dagen så kan jeg gjøre det. 

Anonymkode: a10d2...c05

Du er kanskje egentlig i en modningsprosess da, som vil ende med at du går? Hva holder deg igjen? Har du håp om.at han kan endre seg? Eller er det tanken på å bryte opp familien?

Kan du si noe mer om hvilke forberedelser du har gjort mentalt for å takle det?

Anonymkode: a799e...e31