Hva gjør jeg når han ikke vil ta tak i eget liv etter brudd? (Skaffe bolig osv)

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet ekteskapet og ba om separasjon i vår. Etter voldshendelse fikk jeg "tvunget" han bort herfra i juni, men jeg ordnet da slik at han fikk låne boligen til moren min som er bortreist i sommer. 

Hun kommer tilbake denne uken, og han har ikke løftet en finger for å finne seg eget sted. Han svarer bare at han "har et hjem han" (her). Moren min var hjemme en uke i starten av juli, da sov han i bilen og levde på pølser fra bensinstasjonen. 

At han ikke har den minste ansvarsfølelse, eller er selvgående, er en stor del av hvorfor ekteskapet vårt gikk feil vei. Han blir sint og skremmende når han presses på noe som helst. Vi har ektepakt, jeg og barna skal bli boende. Han har uansett ikke råd hvis han hadde hatt lyst, store mengder gjeld og ingen egenkapital.

Hvordan håndtere dette? Eller jeg vet at jeg bare må tenke at det er hans sak, men hvordan håndtere min samvittighet/oppgitthet/fortvilelse av å måtte være "slem" i en sånn situasjon? Føles ut som jeg river godteri fra et barn som ikke forstår hvorfor. (Det er også en del av det store problemet her, han forstår ikke hvorfor jeg vil skilles, og det hjelper ikke å forklare det)

Jeg får ikke søkt bostøtte, utvidet barnetrygd eller noenting for han kan selvsagt ikke flytte adressen sin når han ikke har noen ny. Om jeg melder det inn selv som tips til Skatteetaten, så tar det visstnok månedsvis før det faktisk vil bli endret, pga klagefrister osv. 

Anonymkode: e949d...5fe

[Lacy]

Du må nok bare la han leve ut dette selv. Hvis han velger å bo i bilen fremfor å ta ansvar så må du la ham gjøre det, dessverre. Meld inn alt du trenger og la tiden jobbe for deg.

Det å fortsette å leke helikopter-mamma for ham utsetter bare det uunngåelige. Du har kastet han ut av sengen og huset, men dette er den eneste reelle endringen i relasjonen deres.
Du må stoppe på ett eller annet tidspunkt og det er bedre for dere begge at denne smellen/problemet/konflikten kommer nå, enn at den bygger seg opp mer eller kjølner, men uansett blir 100x verre når dere ikke lenger kan unngå den.

[AnonymBruker]

Han skal ikke bo hos deg og han skal ikke bo hos din mor. Meld inn at han ikke bor hos deg lenger. Han er voksen og skal ta ansvar for eget liv. Om han velger å sove i bilen så er det hans valg. Og dersom han sover i bilen utenfor hos deg eller din mor, så ville jeg kontaktet politiet for å få han vekk. 
 

Legg vekk samvittigheten, denne mannen har fått tære nok på den og kommer til å fortsette om du lar han.

Anonymkode: 061cb...4a0

[Anjatapinjata]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg avsluttet ekteskapet og ba om separasjon i vår. Etter voldshendelse fikk jeg "tvunget" han bort herfra i juni, men jeg ordnet da slik at han fikk låne boligen til moren min som er bortreist i sommer. 

Hun kommer tilbake denne uken, og han har ikke løftet en finger for å finne seg eget sted. Han svarer bare at han "har et hjem han" (her). Moren min var hjemme en uke i starten av juli, da sov han i bilen og levde på pølser fra bensinstasjonen. 

At han ikke har den minste ansvarsfølelse, eller er selvgående, er en stor del av hvorfor ekteskapet vårt gikk feil vei. Han blir sint og skremmende når han presses på noe som helst. Vi har ektepakt, jeg og barna skal bli boende. Han har uansett ikke råd hvis han hadde hatt lyst, store mengder gjeld og ingen egenkapital.

Hvordan håndtere dette? Eller jeg vet at jeg bare må tenke at det er hans sak, men hvordan håndtere min samvittighet/oppgitthet/fortvilelse av å måtte være "slem" i en sånn situasjon? Føles ut som jeg river godteri fra et barn som ikke forstår hvorfor. (Det er også en del av det store problemet her, han forstår ikke hvorfor jeg vil skilles, og det hjelper ikke å forklare det)

Jeg får ikke søkt bostøtte, utvidet barnetrygd eller noenting for han kan selvsagt ikke flytte adressen sin når han ikke har noen ny. Om jeg melder det inn selv som tips til Skatteetaten, så tar det visstnok månedsvis før det faktisk vil bli endret, pga klagefrister osv. 

Anonymkode: e949d...5fe

Bare å sende tips til skatteetaten, ta bilde av det og send til nav. Det funket for meg da eksen min brukte år og dag på å endre adressen sin etter brudd.

[AnonymBruker]

Selv om det tar månedsvis å endre adresse så må du likevel starte prosessen nå og ikke vente på at eksen din skal ta tak i det. Da går det bare enda lenger tid. 

Er du redd for at han ikke skal flytte ut av din mors leilighet? Har han nøkler til ditt hus? Kan du rådføre deg med politiet om hva du skal gjøre om han dukker opp?

Husk at han ikke er ditt ansvar. En voksen mann klarer å ta vare på seg selv om han blir nødt til det. 

Anonymkode: dfb3c...ff1

[AnonymBruker]

Jeg ville byttet låser i huset der du og barna bor, om du ikke allerede har gjort det, ts.

Dette fordi han kan komme til å bli desperat, og allerede har vært voldelig.

Du må rett og slett bare sørge for deg selv og barna, trygge tilværelsen for dere.

Samvittigheten overfor ham må du bare legge fra deg. Du er nok et godt medmenneske, men du kan ikke la en slik mann få påvirke livet ditt og ungenes så negativt fremover!

Har han familie bør du vurdere å kontakte dem og fortelle i klar tekst hvor dårlig funksjon han faktisk har. Og det samme mener jeg du bør fortelle hans fastlege. Det du forteller er ikke en gang i nærheten av å være et normalt funksjonsnivå, så mannen trenger tydeligvis profesjonell hjelp! Var han mer normal før, pass på å si fra om dette til fastlegen også, for en så enorm endring i personlighet og væremåte kan være tegn på tilstander som må utredes raskt. Men det er helsevesenets jobb, ikke din - du kan varsle, men etter det skal du ikke ha mer ansvar for hans helse og funksjon.

Snakk også med politiet, det kan være smart siden han allerede har vært voldelig, og du ikke aner hvordan han vil reagere nå som han vil bli presset veldig med å ikke ha et sted å bo. Be politiet om råd mtp. sikkerheten til deg og barna.

Anonymkode: 7d7ae...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Selv om det tar månedsvis å endre adresse så må du likevel starte prosessen nå og ikke vente på at eksen din skal ta tak i det. Da går det bare enda lenger tid. 

Er du redd for at han ikke skal flytte ut av din mors leilighet? Har han nøkler til ditt hus? Kan du rådføre deg med politiet om hva du skal gjøre om han dukker opp?

Husk at han ikke er ditt ansvar. En voksen mann klarer å ta vare på seg selv om han blir nødt til det. 

Anonymkode: dfb3c...ff1

Har byttet lås. Har også vært i kontakt med politiet og de har måttet gå mellom her. Han har ikke nøkler hit, men har kommet uanmeldt flere ganger og møter barna ute før jeg oppdager at han er her. 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg ville byttet låser i huset der du og barna bor, om du ikke allerede har gjort det, ts.

Dette fordi han kan komme til å bli desperat, og allerede har vært voldelig.

Du må rett og slett bare sørge for deg selv og barna, trygge tilværelsen for dere.

Samvittigheten overfor ham må du bare legge fra deg. Du er nok et godt medmenneske, men du kan ikke la en slik mann få påvirke livet ditt og ungenes så negativt fremover!

Har han familie bør du vurdere å kontakte dem og fortelle i klar tekst hvor dårlig funksjon han faktisk har. Og det samme mener jeg du bør fortelle hans fastlege. Det du forteller er ikke en gang i nærheten av å være et normalt funksjonsnivå, så mannen trenger tydeligvis profesjonell hjelp! Var han mer normal før, pass på å si fra om dette til fastlegen også, for en så enorm endring i personlighet og væremåte kan være tegn på tilstander som må utredes raskt. Men det er helsevesenets jobb, ikke din - du kan varsle, men etter det skal du ikke ha mer ansvar for hans helse og funksjon.

Snakk også med politiet, det kan være smart siden han allerede har vært voldelig, og du ikke aner hvordan han vil reagere nå som han vil bli presset veldig med å ikke ha et sted å bo. Be politiet om råd mtp. sikkerheten til deg og barna.

Anonymkode: 7d7ae...e38

Lås er byttet, politiet varslet og har gitt hjelp allerede. Sikkerheten er ivaretatt. 
 

Familie er lik han. Dvs, familien hans er antakelig en grunn til hvordan han er. De sitter og forer han med samme tankegang nå, at han bor jo her, og har like stor rett til å være her som meg. 
 

Jeg sliter mest med at det påvirker meg alt dette her. Han sier det til barna også. Så se spør hvorfor jeg er så slem at jeg tar fra pappa huset sitt? At pappa har ikke noe sted å bo osv. Og samme med familien hans som sagt. Som kontakter meg og «hvordan kan du gjøre det mot han». Jeg føler jeg står så veldig alene 😔 

Anonymkode: e949d...5fe

[Lacy]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har byttet lås. Har også vært i kontakt med politiet og de har måttet gå mellom her. Han har ikke nøkler hit, men har kommet uanmeldt flere ganger og møter barna ute før jeg oppdager at han er her. 

Lås er byttet, politiet varslet og har gitt hjelp allerede. Sikkerheten er ivaretatt. 
 

Familie er lik han. Dvs, familien hans er antakelig en grunn til hvordan han er. De sitter og forer han med samme tankegang nå, at han bor jo her, og har like stor rett til å være her som meg. 
 

Jeg sliter mest med at det påvirker meg alt dette her. Han sier det til barna også. Så se spør hvorfor jeg er så slem at jeg tar fra pappa huset sitt? At pappa har ikke noe sted å bo osv. Og samme med familien hans som sagt. Som kontakter meg og «hvordan kan du gjøre det mot han». Jeg føler jeg står så veldig alene 😔 

Anonymkode: e949d...5fe

Ift barna bør du være ærlig når de spør om ting de har blitt fortalt. Selv om det kanskje er stor forskjell på det og din versjon.

[Juniper]

Skatteetaten har rutiner for å bytte adresser på folk som har flyttaut uten å fikse det selv. Kontakt de i morgen!

Få et møte på FVK så du får attest på at du er alene med ungene. Da kan du søke ulike ting. 

Blokker familien hans om de maser. Ikke ta ansvar for mannen. Få ordnet opp i det formelle så fort som mulig. Og forklar det du må til ungene så du ikke er den slemme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har byttet lås. Har også vært i kontakt med politiet og de har måttet gå mellom her. Han har ikke nøkler hit, men har kommet uanmeldt flere ganger og møter barna ute før jeg oppdager at han er her. 

Lås er byttet, politiet varslet og har gitt hjelp allerede. Sikkerheten er ivaretatt. 
 

Familie er lik han. Dvs, familien hans er antakelig en grunn til hvordan han er. De sitter og forer han med samme tankegang nå, at han bor jo her, og har like stor rett til å være her som meg. 
 

Jeg sliter mest med at det påvirker meg alt dette her. Han sier det til barna også. Så se spør hvorfor jeg er så slem at jeg tar fra pappa huset sitt? At pappa har ikke noe sted å bo osv. Og samme med familien hans som sagt. Som kontakter meg og «hvordan kan du gjøre det mot han». Jeg føler jeg står så veldig alene 😔 

Anonymkode: e949d...5fe

Hadde fortalt sannheten, far er ikke alltid like snill mot meg og jeg orker ikke utsette meg for sånne ting. Han er voksen og får klare seg selv! 

Anonymkode: ce25f...2b9

[AnonymBruker]

Jeg har en i familien med liknende adferd, og det eneste du bør gjøre er å frigjøre deg fullstendig og la ham seile sin egen sjø. Det er vanskelig emosjonelt, fordi folk som gjør seg hjelpeløse vekker en samvittighet i oss nærmest uansett hvor jævlige de har vært - og så er det jo dine barns far, som gjør greia enda mer ubehagelig.

Men tro meg, å hjelpe ham kommer ikke til å løse noen ting. Å være hjelpeløs er en del av mønsteret hans - en del av sykdommen/tilstanden/forstyrrelsen eller hva man nå skal kalle denne adferden. Ved å behandle ham som et barn, feeder man problemet. Sånne som ham er nødt til å nå rock bottom før de eventuelt innser hvor ute og kjøre de er, og igangsetter en selvutvikling. Eller ikke. Strategien til mitt familiemedlem har blitt å surfe fra den ene kjæresten til den andre, og gjøre seg fullstendig avhengig av deres omsorg og lommebok som en igle. Til det skjærer seg, så er det "stakkars meg" en stund og trygling om økonomisk hjelp fra sine gamle og utslitte foreldre, før det er videre på neste partner. 

Meld inn det du må til ymse instanser for å få det økonomiske på plass for deg og barna, men ikke løft en finger for hans skyld. Bare skåne barna så godt du kan, og pris deg lykkelig for at han er ute av ditt hjem.  

Anonymkode: 70c11...c1d

[AnonymBruker]

On 7/19/2023 at 1:11 PM, AnonymBruker said:

han har ikke løftet en finger for å finne seg eget sted. Han svarer bare at han "har et hjem han" (her).

Anonymkode: e949d...5fe

Hvordan har det gått TS, har han flyttet?

Anonymkode: b7024...c1c

[AnonymBruker]

On 7/20/2023 at 9:17 PM, AnonymBruker said:

Jeg har en i familien med liknende adferd, og det eneste du bør gjøre er å frigjøre deg fullstendig og la ham seile sin egen sjø. Det er vanskelig emosjonelt, fordi folk som gjør seg hjelpeløse vekker en samvittighet i oss nærmest uansett hvor jævlige de har vært - og så er det jo dine barns far, som gjør greia enda mer ubehagelig.

Men tro meg, å hjelpe ham kommer ikke til å løse noen ting. Å være hjelpeløs er en del av mønsteret hans - en del av sykdommen/tilstanden/forstyrrelsen eller hva man nå skal kalle denne adferden. Ved å behandle ham som et barn, feeder man problemet. Sånne som ham er nødt til å nå rock bottom før de eventuelt innser hvor ute og kjøre de er, og igangsetter en selvutvikling. Eller ikke. Strategien til mitt familiemedlem har blitt å surfe fra den ene kjæresten til den andre, og gjøre seg fullstendig avhengig av deres omsorg og lommebok som en igle. Til det skjærer seg, så er det "stakkars meg" en stund og trygling om økonomisk hjelp fra sine gamle og utslitte foreldre, før det er videre på neste partner. 

Meld inn det du må til ymse instanser for å få det økonomiske på plass for deg og barna, men ikke løft en finger for hans skyld. Bare skåne barna så godt du kan, og pris deg lykkelig for at han er ute av ditt hjem.  

Anonymkode: 70c11...c1d

Hva tror du det er som feiler han?  Adferden er vanskelig å forstå og forholde seg til.  Kunne nesten vært godt med en merkelapp, så man kan forstå bedre hva det dreier seg om.

Anonymkode: b7024...c1c