Kan man velge selv å gå til utredning eller ikke?

[AnonymBruker]

Legger ut på nytt da forrige ikke hadde ordentlig tittel og ble stoppet.

Hei. Jeg ønsker å dele noe som jeg håper jeg kan få litt positiv respons av og ikke bare negativt. 
For noen måneder siden var jeg på en utredning hos en nevrolog, jeg ble henvist hit av min psykolog som anbefalte dette til min lege for å finne ut hvorfor jeg sliter som jeg gjør, og er som jeg er. Så jeg ble da henvist dit. Utredningen tok ca 3 -4 timer og når vi var ferdige sa nevrologen rett ut " du er dessverre alvorlig utviklingshemmet, håper ikke du blir såret nå" uten å utdype noe mer. Så dum snill jeg var trodde på han, og trodde at jeg kanskje var det da. Han anbefalte at jeg ble henvist videre til habiliteringstjenesten, som jeg da ble. Har fått time for utredning der i starten av januar neste år. På rapporten har nevrologen skrevet "lett psykisk utviklingshemmet" det var ikke de ordner han sa til meg når jeg var ferdig. Etter at jeg begynte å lese litt på nettet om denne diagnosen, skjønte jeg at jeg absolutt ikke er utviklingshemmet, og at dette er helt feil grunnlag å utrede meg for. 
Jeg må også si at jeg er oppvokst under et hjem med en narsissistik mor, som ikke har gjort annet enn å kjefte, krenke meg og bidra til en skikkelig psykisk vold gjennom hele min barndom, ikke har jeg fått lov til å utvikle meg, eller lære da jeg bare fikk kjeft for hver minste lille ting. Etter min mening vil ikke et lite barn jeg var under skolegangen kunne lære noe, da jeg konstant var stresset og redd. Og dette er jo da følelser som jeg en dag idag sliter med. Jeg er konstant stresset, har 1000 tanker i hode hver eneste dag. Etter nevrologtimen som var  fikk jeg time hos legen min for å snakke om rapporten ( det var da legen min henviste meg videre til habiliteringstjenesten)  Legen min sa da med sine egne ord" dette er dessverre en handikapp du har, og det er ikke din feil" Igjen så dumsnill og full av angst jeg er når jeg snakker med leger eller andre personer jeg ikke kjenner eller er trygg på bare jatter med uten å tenke meg om hva denne diagnosen innebærer. 

Så jeg begynte da å lese om denne diagnosen, og skjønte med engang at dette er helt feil. Det føles ikke riktig idet hele tatt. Ja, jeg har ikke så høy iQ. Har visst 70 i iQ ifølge nevrologen, men igjen de tenker jo ikke på mine følesmessige traumer fra barndommen, jeg mener jo at det slår ut helt feil på testene. Jeg ringte å avbestilte utredningen til neste år for 14 dager siden, men legen mente det har lurt å dra på den mtp min sak hos nav, legen mener på at jeg har rett på uføretrygd. Så han henviste meg på nytt. 

Jeg har sendt melding til legen min igjen om alt det jeg skriver nå, og nav. Nav svarte med at de setter pris på det her at jeg sier ifra, så jeg fikk time hos nav om 14 dager hvor vi skal snakke om rapporten og hvordan de kan hjelpe meg videre. ( de er klar over at jeg har ringt å avlyst utredningen) 
For jeg ønsker å kunne prøve meg ut i tiltak eller noe arbeidsform nav kan bidra med, enn å få en feil diagnose og få ufør. Jeg er vant med å bli fortalt at jeg ikke klarer noe. 

Hele denne situasjonen ga meg en oppkvikker, og har gjort meg sterkere psykisk på utrolig kort tid. Jeg har skjønt at jeg klarer å lære, jeg klarer det jeg vil så lenge jeg er trygg og komfortabel. Jeg bor sammens med kjæresten min, og etter jeg møtte han har livet mitt vært stabilt for første gang i hele mitt liv, og  det er det som har gjort at jeg har blitt enda mer sterkere psykisk, bedre selvtillit og får til ting jeg aldri trodde jeg klarte, samt utviklet meg kjempe fort på kort tid. 

Vil gjerne høres dere tanker og meninger om dette.

Anonymkode: 7319e...5ed

[AnonymBruker]

Som jeg skrev i den andre tråden din, hva er problemet med å la deg utrede? Du forklarer det du skriver her for habiliteringstjenesten. Du vil ikke bli feildiagnostisert to ganger med samme diagnose, det skjer ikke. Du kan redegjøre for hvorfor du mener at du ikke har denne tilstanden. Da er det jo enkelt?

Den hjelpen du vil bli tilbudt behøver du uansett. Den vil basere seg på dine symptomer, og symptomene dine er de samme, uansett hvilken tilstand som ligger i bunn. Jeg ser ikke hvordan du kan tape noe på å møte opp. 

Anonymkode: 0a11f...176

[Boetica]

Det er positivt at du tenker arbeid og ikke trygd. Kanskje du kan pause spørsmålet om utredning og gå all in for arbeidsutprøving sammen med NAV? Så ser du hvordan dette går. Og så lurer jeg på hvor utviklingshemmet du kan være når du uttrykker deg så godt og er så reflektert rundt din egen historie og situasjon. 

Endret 19. juli 2023 av Boetica

[AnonymBruker]

Du må ikke gå på utredning nei. Men uten utredning kan du heller ikke forvente eventuelt hjelp. 
Nav vil ofte ha en utredning for å vurdere hva de mener er best for deg med tanke på f.eks arbeidsutprøvning. 
Husk at den utredningen kan gjøre nettopp det du vil, avkrefte den diagnosen du mener er feil. Den kan gi deg riktig diagnose som gir deg rett til riktig hjelp og støtte for å komme deg videre. 

Anonymkode: 7c194...1bd

[AnonymBruker]

Boetica skrev (11 minutter siden):

Det er positivt at du tenker arbeid og ikke trygd. Kanskje du kan pause spørsmålet om utredning og gå all in for arbeidsutprøving sammen med NAV? Så ser du hvordan dette går. Og så lurer jeg på hvor utviklingshemmet du kan være når du uttrykker deg så godt og er så reflektert rundt din egen historie og situasjon. 

Det er det jeg ønsker å gjøre, ikke dra på den utredningen og heller  fokusere på nav og veien videre med dem. Men ble litt usikker på om jeg "kan" avbestille den utredningen? Legen kan vell ikke tvinge meg når jeg har skrevet hva jeg føler og tenker om hele den situasjonen. 

Anonymkode: 7319e...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

og

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du må ikke gå på utredning nei. Men uten utredning kan du heller ikke forvente eventuelt hjelp. 
Nav vil ofte ha en utredning for å vurdere hva de mener er best for deg med tanke på f.eks arbeidsutprøvning. 
Husk at den utredningen kan gjøre nettopp det du vil, avkrefte den diagnosen du mener er feil. Den kan gi deg riktig diagnose som gir deg rett til riktig hjelp og støtte for å komme deg videre. 

Anonymkode: 7c194...1bd

Jeg har snakket med nav, og skrev nøyaktig det samme jeg føler som jeg har gjort her. De sa ingenting om at de vil ha meg på den utredningen. De sa at de setter pris på at jeg sa ifra om hva jeg følte om denne situasjonen, så fikk jeg et møte hos dem hvor vi da skal snakke mer om rapporten fra nevrologen, og mer om nettop hva jeg føler om dette. Så skulle vi sammen finne ut av veien videre for meg

Anonymkode: 7319e...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du må ikke gå på utredning nei. Men uten utredning kan du heller ikke forvente eventuelt hjelp. 
Nav vil ofte ha en utredning for å vurdere hva de mener er best for deg med tanke på f.eks arbeidsutprøvning. 
Husk at den utredningen kan gjøre nettopp det du vil, avkrefte den diagnosen du mener er feil. Den kan gi deg riktig diagnose som gir deg rett til riktig hjelp og støtte for å komme deg videre. 

Anonymkode: 7c194...1bd

Jeg har ikke fått den diagnosen, det er derfor jeg skal til den utredningen til neste år. For å få stilt en diagnose. Jeg er bare redd for at de ikke skal høre på meg og likevel bare sette den diagnosen på meg, som nevrologen kom frem til jeg hadde tegn på, mtp 70 iQ 

og det at han sa rett ut at jeg er utviklingshemmet, men satt aldri diagnosen. Heller ble jeg da henvist videre for å bli diagnosert. 
Så det er ikke rart da at jeg blir litt engstelig når jeg får helt forskjellige svar, legen min og nevrologen jeg var hos sa at jeg er det, men jeg har enda ikke fått diagnosen stilt. Så får veldig miksa beskjeder. 
Da er det jo kanskje bare bra at jeg står på mitt, og det at jeg føler meg sterk til å prøve meg ut i noe tiltak? 

Prøver bare å beskytte meg selv her. 

Anonymkode: 7319e...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du må ikke gå på utredning nei. Men uten utredning kan du heller ikke forvente eventuelt hjelp. 
Nav vil ofte ha en utredning for å vurdere hva de mener er best for deg med tanke på f.eks arbeidsutprøvning. 
Husk at den utredningen kan gjøre nettopp det du vil, avkrefte den diagnosen du mener er feil. Den kan gi deg riktig diagnose som gir deg rett til riktig hjelp og støtte for å komme deg videre. 

Anonymkode: 7c194...1bd

Dessuten det er så mye feil de gjør, så mange blir feil diagnosert, og mange av dem som skal være spesialister i dette gjør ikke jobben sin orgentlig. Mange av dem bare haster å sette diagnoser på en person. 

Min mening er at jeg synes det er feil å sette diagnoser på folk. Om de psykologene, legene og spesialistene skulle blitt utredet, så hadde de også garantert fått en eller annen diagnose. 

Alle har tegn på så og si alle diagnoser. De er veldig flinke til å sette merkelapper på folk. Så nei jeg stoler dessverre ikke på utredninger. Jeg har vært på utredninger 2 ganger når jeg var barn, de fant ingenting feil med meg da.så synes det er veldig rart at plutselig nå så bare kommer er frem med utviklingshemmet. 

Anonymkode: 7319e...5ed

[AnonymBruker]

Psykisk utviklingshemming diagnose stilles ikke bare etter en iqtest. De vil også undersøke hvordan du har klart deg i hverdagen, skole, jobb etc. Også vil de kartlegge barndommen. 

Tror du har alt å vinne på å la deg utrede. Hvis du ikke er psykisk utviklingshemmet, så vil det komme frem. Hvis du ikke utredes vil det alltid være tvil om du er det.

Trur også du vil få store problemer med å bli ufør hvis du ikke følger legens anbefaling om utredning 

Anonymkode: 4567e...f90

[AnonymBruker]

PS, de vil også undersøke om du har noen lærevansker, dysleksi etc. For å se om det er noe som gjør at du skårer dårlig på evnetest

Anonymkode: 4567e...f90

[Gjest Anonymus Notarius]

All medisinsk behandling er frivillig for voksne i Norge. Men som de andre skriver, så har du jo lite å tape på å la deg utrede. Du har åpenbart problemer, og enten de kommer av traumer eller lett psykisk utviklingshemming eller begge deler, så vil det komme fram i en utredning. Utredninger foretas også som regel av flere personer.

[Gjest Refreng]

Dersom du scorte lav på IQ test, men ikke har så dårlig forståelse som noen med en intelligens på 70 har. Det betyr at du har andre problemer. Det kan være lærevansker, det kan være en sykdom som påvirker konsentrasjon. Dette er viktig å finne ut av. Dersom du er gjennomsnittlig intelligent, så er det ganske dramatisk å score 70. Da betyr det at du ha en type vansker det er viktig å finne ut av.

Om du ikke lar deg utrede, så vil du jo fortsette slite i hverdagen på den måte du gjør nå.

Om mulig, så kan du jo forsøke søke jobb på egen hånd og klare deg selv. Da trenger du verken diagnoser eller nav

[AnonymBruker]

Du velger vel selv om du vil på utredning, diagnosen i seg selv setter ikke begrensninger for deg i arbeidslivet - dersom du får den kan den derimot antakelig gi rett på f.eks tilrettelegging om du skulle få behov for det.

Jeg har selv vært i arbeidslivet i 20 år og på tross av en del sykemeldinger og slit har jeg klart meg relativt greit og tjener godt. Nå, etter jeg fikk barn, kjenner jeg derimot at det blir for mye for meg. Jeg skal derfor på utredning for autisme nå (som også er en utviklingshemming) fordi jeg sliter så mye. Dersom jeg får diagnosen utløser det rett på tilrettelegging på jobb, og det er grunnen til at jeg ønsker utredning, selv om jeg også har hørt at autisme diagnose gir lettere tilgang på ufør. Man MÅ jo ikke benytte seg av velferdsstaten dersom man greier seg selv, selv om man har en diagnose 😊

Anonymkode: 72e49...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

 

Jeg har snakket med nav, og skrev nøyaktig det samme jeg føler som jeg har gjort her. De sa ingenting om at de vil ha meg på den utredningen. De sa at de setter pris på at jeg sa ifra om hva jeg følte om denne situasjonen, så fikk jeg et møte hos dem hvor vi da skal snakke mer om rapporten fra nevrologen, og mer om nettop hva jeg føler om dette. Så skulle vi sammen finne ut av veien videre for meg

Anonymkode: 7319e...5ed

At dem ikke har bedt om utredning før møtet betyr ikke at dem ikke mener du bør utredes. De har bare bedt om at dere skal møtes å snakkes, i stedet for å ta det skriftlig. 
Det kan godt være de vil møte deg for å gå igjennom rapporten å forklare deg hvorfor du eventuelt må ha utredning for å få videre tilrettelegging. 
"Veien videre" kan like fullt være at de mener du skal ha utredningen, eller at de ikke kan hjelpe deg videre uten diagnose. 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har ikke fått den diagnosen, det er derfor jeg skal til den utredningen til neste år. For å få stilt en diagnose. Jeg er bare redd for at de ikke skal høre på meg og likevel bare sette den diagnosen på meg, som nevrologen kom frem til jeg hadde tegn på, mtp 70 iQ 

og det at han sa rett ut at jeg er utviklingshemmet, men satt aldri diagnosen. Heller ble jeg da henvist videre for å bli diagnosert. 
Så det er ikke rart da at jeg blir litt engstelig når jeg får helt forskjellige svar, legen min og nevrologen jeg var hos sa at jeg er det, men jeg har enda ikke fått diagnosen stilt. Så får veldig miksa beskjeder. 
Da er det jo kanskje bare bra at jeg står på mitt, og det at jeg føler meg sterk til å prøve meg ut i noe tiltak? 

Prøver bare å beskytte meg selv her. 

Anonymkode: 7319e...5ed

Du er veldig låst på at du ikke stoler på helsevesen, du hører ikke på at den utredningen kan avkrefte det. Men så lenge du aldri får den avkreftet ved utredning, så vil du kun ha nevrologen sin rapport å lene deg på, og den antyder at du kan ha diagnosen. Du vil altså ikke ha en utredning som kan fjerne dette utsagnet. 
Så lenge du ikke tar utredningen, så vil du aldri få svar på hva som er riktig diagnose. 
Og uten utredning så er det ikke sikkert du får tilretteleggingen som passer deg, og heller ikke ytelsene du har krav på. 

En utredning, og eventuell diagnose er ikke for å jobbe mot deg, men for å hjelpe deg. En utredning kan like gjerne vise at du kanskje bare sliter med lærevansker og at lav score skyldes adhd, f.eks, og at det er helt annen tilrettelegging du har behov for, og at ved rett tilrettelegging kan du stå i 100 % jobb. 

Anonymkode: 7c194...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Psykisk utviklingshemming diagnose stilles ikke bare etter en iqtest. De vil også undersøke hvordan du har klart deg i hverdagen, skole, jobb etc. Også vil de kartlegge barndommen. 

Tror du har alt å vinne på å la deg utrede. Hvis du ikke er psykisk utviklingshemmet, så vil det komme frem. Hvis du ikke utredes vil det alltid være tvil om du er det.

Trur også du vil få store problemer med å bli ufør hvis du ikke følger legens anbefaling om utredning 

Anonymkode: 4567e...f90

Planen er ikke å blir ufør. Etter alt det her, så har det gjort meg sterkere og fått meg til å innse at jeg klarer det jeg vil, jeg har utviklet meg kjempe fort på kort tid. Og føler meg endelig klar for å enten ta skole eller noe form for tiltak/ praksisplass. 

Det at jeg har fått det så stabilt i livet mitt har gjort at jeg har utviklet meg kjempe raskt, hvor jeg lærer og klarer ting jeg ikke trodde jeg klarte. 

Grunnen til at jeg ikke har klart meg tidlige er fordi jeg har slitet så mye med dårlig selvtillit og stress. Dette har jeg klart å bekjempe. Derfor jeg sier og mener at  den utredningen ikke er noe vits å ta, når jeg var på den forrige utredningen var jeg et nervevrak. 

etter at jeg klarte å ta meg sammen, og jobbe med meg selv så har jeg utviklet meg på en positiv måte. 
Jeg har vært fanget i følesmessige  traumer fra barndommen.

Uten å faktisk å fått jobbet med det tidligere. 

Og når man tar sånne utredninger så slår det ut feil. Når man konstant er stresset, har masse tanker i hue osv så klarer man jo ikke å lære eller konsentrere seg. 

Det at jeg nå klarer å si min mening, gjøre det jeg føler er best, og at jeg vet 100% at jeg nå klarer det jeg ikke klarte tidligere er jo bra.

jeg tror nav setter pris på at jeg velger å kunne prøve meg ut i tiltak/jobb. 

Og det med ufør er noe legen sa etter den nevrolog testen, men siden jeg har fått en stor endring i livet positivt og utviklet meg. Lært meg ting, jobbet med meg selv. Og klart det. 
hva er grunnen til å dra på utredning da hos habiliteringstjenesten? Hvis jeg har det bra og klarer dette med praksis/tiltak er jo det bare bra.

 

Anonymkode: 7319e...5ed

[AnonymBruker]

Det er da mye bedre å få avsluttet utredningen. Blir diagnosen lett PU, ja da får du hjelp til å skaffe deg jobb m.m. ingen kommer til å ta over livet ditt for det. Klarer du deg selv, så klarer du deg selv. Jobber på vernet bedrift og det er mange med lett PU der. De kjører bil, eier egen leilighet og styret eget liv. Noen får litt hjelp som i hjemmehjelp som hjelper de å holde orden i huset. Men det gjelder ikke alle. Du vil da kunne få hjelp der du selv sliter. Det er en gunstig ting og ikke noe å frykte. 

Anonymkode: 95411...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

At dem ikke har bedt om utredning før møtet betyr ikke at dem ikke mener du bør utredes. De har bare bedt om at dere skal møtes å snakkes, i stedet for å ta det skriftlig. 
Det kan godt være de vil møte deg for å gå igjennom rapporten å forklare deg hvorfor du eventuelt må ha utredning for å få videre tilrettelegging. 
"Veien videre" kan like fullt være at de mener du skal ha utredningen, eller at de ikke kan hjelpe deg videre uten diagnose. 

Du er veldig låst på at du ikke stoler på helsevesen, du hører ikke på at den utredningen kan avkrefte det. Men så lenge du aldri får den avkreftet ved utredning, så vil du kun ha nevrologen sin rapport å lene deg på, og den antyder at du kan ha diagnosen. Du vil altså ikke ha en utredning som kan fjerne dette utsagnet. 
Så lenge du ikke tar utredningen, så vil du aldri få svar på hva som er riktig diagnose. 
Og uten utredning så er det ikke sikkert du får tilretteleggingen som passer deg, og heller ikke ytelsene du har krav på. 

En utredning, og eventuell diagnose er ikke for å jobbe mot deg, men for å hjelpe deg. En utredning kan like gjerne vise at du kanskje bare sliter med lærevansker og at lav score skyldes adhd, f.eks, og at det er helt annen tilrettelegging du har behov for, og at ved rett tilrettelegging kan du stå i 100 % jobb. 

Anonymkode: 7c194...1bd

I meldingen til nav skrev jeg at jeg har avslått utredningen og med begrunnelse for nettop hva jeg føler. Da hadde dem vell kanskje sagt noe om det på meldingen hvis de er opptatte av at jeg tar den utredningen. 

Jeg tror innlegget mitt blir misforstått. 

Hvorfor skal dem nekte meg å prøve meg ut i tiltak/arbeid pga en utredning, når jeg har forklart at utredningen slo ut feil, og at hele resultatet ikke føles riktig idet hele tatt mtp hvordan jeg føler og vet hvordan jeg er, hva jeg har slitt med og hvordan jeg har klart å utvikle meg og bli mer sterkere psykisk. 

sliter man psykisk, eller har traumer så er det jo ikke slik at man er sånn foralltid, klarer man å jobbe med det og utvikle seg så er jo det bra. Og det er jo det jeg har innsett med meg selv, at testene fra tidligere utredninger og hvordan jeg var tidligere når det kom til skole osv hadde noe med at jeg ikke hadde det stabilt, jeg var redd og stresset. Men dette var jo ikke noen klar over, fordi hver gang jeg prøvde å snakke og åpne meg om hvordan ting var hjemme, ringte de morra mi og hun fikk dem til å tro at jeg lyvde. 

Så jeg ser jo selv mønsteret her. Jeg kan jo ta utredningen, men ser ikke helt behovet når jeg har sagt klart ifra til legen og nav nettop det her. Jeg mener jo at de burde utredet meg for noe helt annet tidligere, når dem vet hva jeg har fortalt om oppveksten min og hvordan det gjore at jeg slet i så mange år. 

Anonymkode: 7319e...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

I meldingen til nav skrev jeg at jeg har avslått utredningen og med begrunnelse for nettop hva jeg føler. Da hadde dem vell kanskje sagt noe om det på meldingen hvis de er opptatte av at jeg tar den utredningen. 

Jeg tror innlegget mitt blir misforstått. 

Hvorfor skal dem nekte meg å prøve meg ut i tiltak/arbeid pga en utredning, når jeg har forklart at utredningen slo ut feil, og at hele resultatet ikke føles riktig idet hele tatt mtp hvordan jeg føler og vet hvordan jeg er, hva jeg har slitt med og hvordan jeg har klart å utvikle meg og bli mer sterkere psykisk. 

sliter man psykisk, eller har traumer så er det jo ikke slik at man er sånn foralltid, klarer man å jobbe med det og utvikle seg så er jo det bra. Og det er jo det jeg har innsett med meg selv, at testene fra tidligere utredninger og hvordan jeg var tidligere når det kom til skole osv hadde noe med at jeg ikke hadde det stabilt, jeg var redd og stresset. Men dette var jo ikke noen klar over, fordi hver gang jeg prøvde å snakke og åpne meg om hvordan ting var hjemme, ringte de morra mi og hun fikk dem til å tro at jeg lyvde. 

Så jeg ser jo selv mønsteret her. Jeg kan jo ta utredningen, men ser ikke helt behovet når jeg har sagt klart ifra til legen og nav nettop det her. Jeg mener jo at de burde utredet meg for noe helt annet tidligere, når dem vet hva jeg har fortalt om oppveksten min og hvordan det gjore at jeg slet i så mange år. 

Anonymkode: 7319e...5ed

Hvis dem ikke ser noe behov for å prøve deg i tiltak basert på din fortid, så kan dem si nei til det. Dem har jo ingen utredning som viser til at du kan mestre mer enn hva du har gjort til nå. Utredningen kan jo være med på å styrke alt du sier, at dine problemer har vært pga oppvekst, og at du nå er bedre. 
Når du avslår utredning, så er din fortid det eneste de har å basere seg på. Når du avslår utredningen, så avslår du også mulig dokumentasjon på at du IKKE har diagnosen, og mulig dokumentasjon på at du er bedre. 

At de ikke har sagt at du må ha utredningen i melding kan være fordi de ønsker snakke med deg for å fortelle hvilke konsekvenser det har for deg, og det er lettere formidle muntlig. 

Sliter man psykisk er det ikke sånn at det er for alltid nei, og det gjelder også diagnoser. Ikke alle er livsvarig, og med kjente diagnoser har man også helt konkrete verktøy for å hjelpe en videre. 

Har du tidligere vært i tiltak? 

Anonymkode: 7c194...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I meldingen til nav skrev jeg at jeg har avslått utredningen og med begrunnelse for nettop hva jeg føler. Da hadde dem vell kanskje sagt noe om det på meldingen hvis de er opptatte av at jeg tar den utredningen. 

Jeg tror innlegget mitt blir misforstått. 

Hvorfor skal dem nekte meg å prøve meg ut i tiltak/arbeid pga en utredning, når jeg har forklart at utredningen slo ut feil, og at hele resultatet ikke føles riktig idet hele tatt mtp hvordan jeg føler og vet hvordan jeg er, hva jeg har slitt med og hvordan jeg har klart å utvikle meg og bli mer sterkere psykisk. 

sliter man psykisk, eller har traumer så er det jo ikke slik at man er sånn foralltid, klarer man å jobbe med det og utvikle seg så er jo det bra. Og det er jo det jeg har innsett med meg selv, at testene fra tidligere utredninger og hvordan jeg var tidligere når det kom til skole osv hadde noe med at jeg ikke hadde det stabilt, jeg var redd og stresset. Men dette var jo ikke noen klar over, fordi hver gang jeg prøvde å snakke og åpne meg om hvordan ting var hjemme, ringte de morra mi og hun fikk dem til å tro at jeg lyvde. 

Så jeg ser jo selv mønsteret her. Jeg kan jo ta utredningen, men ser ikke helt behovet når jeg har sagt klart ifra til legen og nav nettop det her. Jeg mener jo at de burde utredet meg for noe helt annet tidligere, når dem vet hva jeg har fortalt om oppveksten min og hvordan det gjore at jeg slet i så mange år. 

Anonymkode: 7319e...5ed

Men hvis utprøving ikke fungerer og du ikke kommer deg ut i jobb og man ser at ufør er den eneste løsningen. Da vil man se på alt som er gjort og da vil det komme frem at du avslo utredningen og da må den mest sannsynlig gjennomføres før du kan få godkjent en uføretrygd. Alt må prøves og dokumenteres og hvis du har en mulig diagnose som ikke er utredet så er du ikke ferdig utredet. En slik diagnose vil gi deg andre behov, utfordringer og rettigheter. 

Jeg kan anbefale å høre med veilederen din i Nav om å bli søkt inn til ARK (Nav arbeidsrådgivningskontor) De er veldig gode på å sammen med deg finne ut hva dine utfordringer er og hvordan løse dem. Det er kun samtaler over 4-6 ganger, alt etter hva som er behov for. De som jobber der er psykologer og spesialpedagoger. De diagnostiserer ikke, men finner ut hva som skal til for at du skal kunne komme ut i jobb. Helt konkrete ting som Nav kan hjelpe deg videre med. 

Anonymkode: e7be6...2df