Mange partnere

[Gjest Betty Boop]

Når jeg hører at folk har hatt mange partnere så blir jeg nysgjerrig. Og det jeg lurer på er følgende:

*Er du redd for å være alene?

*Føler du deg mindre verd om du ikke har en kjæreste?

*Føler du at det er en nødvendig bekreftelse på at du er bra nok om du har en lang liste med eks'er evnt. ONS?

*Føler du at det ligger et press der i og med at venner i ditt miljø evnt. har mange partnere?

*Er det noe du gjør for å bevise at du er frigjort og en fri sjel?

*Er det noe du reflekterer over, eller lever du i øyeblikket uten og se framover eller bakover?

Spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig. Folk er forskjellig og det er forskjellene som gjør det spennende å være menneske. Men dette er et tema jeg ikke forstår. Så sett gjerne ting på plass for meg.

Lurer også på:

*Hva tenker du om folk som har få partnere?

*Mener du at det er livsbenektende?

*Tror du at det skyldes utseende og personlighet, eller kan det være et valg?

*Eller tenker du kanskje at alle som lever lenge alene er religiøse fanatikere?

Blant mine venner har jeg en som gir uttrykk for angst når hun ikke er i et forhold. Jeg har en som har vært alene en stund fordi hun mener kvalitet er viktigere enn kvantitet. Må si jeg skriver under på den. Jeg har mange som er gift og har hatt langvarige stabile forhold til den de er gift med. Og jeg har en, som etter hva jeg vet, aldri har vært i et forhold. Pluss en bekjent som har levd alene i 20 år.

Nå er jeg nysgjerrig og spent på om jeg får noen tilbakemeldinger.

[Retz]

Jadda, du skal få tilbakemelding.

*Er du redd for å være alene?

Nei. Selv om jeg nå har hatt samme partner i ørten år, så elsket jeg virkelig singletilværelsen. I så stor grad at jeg bestemte meg for å leve alene i overskuelig framtid. Men så traff jeg høvdingen, da. Og ombestemte meg etterhvert.

*Føler du deg mindre verd om du ikke har en kjæreste?

Ikke i det hele tatt. Min verdi som menneske er ikke knyttet til kjæreste-ikke kjæreste.

*Føler du at det er en nødvendig bekreftelse på at du er bra nok om du har en lang liste med eks'er evnt. ONS?

Bra nok? I forhold til hva? Her må du utdype!

*Føler du at det ligger et press der i og med at venner i ditt miljø evnt. har mange partnere?

Nei. I det miljøet jeg var i som ung ungdom var det riktignok vanlig med spontan og leken sex med mange partnere, men det var aldri noe press. Det var mer prega av nysgjerrighet og lek enn av seriøsitet og prestasjoner. Vi hadde et ganske så avslappa forhold til det å ha sex med mange på kort tid, og vi så på det som naturlig og helt ok. Dette har utvilsomt gjort sitt til å prege mitt syn på seksualitet, og jeg er jævlig glad for at jeg fikk disse erfaringene med meg videre i livet.

*Er det noe du gjør for å bevise at du er frigjort og en fri sjel?

Nei.

*Er det noe du reflekterer over, eller lever du i øyeblikket uten og se framover eller bakover?

I forhold til mange sexpartnere og ONS så var dette øyeblikkshandlinger. Og hva mener du med å se framover eller bakover? Det hadde jo ingen konsekvenser verken for framtida eller fortida om jeg valgte å ha sex med 2 eller 200?

Spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig. Folk er forskjellig og det er forskjellene som gjør det spennende å være menneske. Men dette er et tema jeg ikke forstår. Så sett gjerne ting på plass for meg.

Lurer også på:

*Hva tenker du om folk som har få partnere?

Jeg tror aldri jeg har tenkt på mennesker i forhold til akkurat dette.

*Mener du at det er livsbenektende?

Det kommer an på motivene for å la være å gjøre det. Har man lyst til å ha sex med noen, men ikke tør pga frykt for andres meninger, prestasjonsangst, hemninger man skulle ønske man ikke hadde etc., så kan det være livsbenektende. Men det kan være minst like livsbenektende og destruktivt å gjøre det motsatte; man har sex fordi man opplever  press eller forventinger som ikke stemmer overens med egne ønsker eller behov.

*Tror du at det skyldes utseende og personlighet, eller kan det være et valg?

Hva da?

*Eller tenker du kanskje at alle som lever lenge alene er religiøse fanatikere?

Nei.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt mange partnere gjennom årenes løp,og one night stand osv.

Og jeg for min del ser tilbake på at jeg personlig trengte en bekreftelse på at jeg var noe,at noen likte meg osv.

Og dette er sykt,det skulle gå mange år før jeg møtte veggen og fikk hjelp.

Mitt problem var ikke at jeg måtte ha en kjæreste,jeg måtte ha noen som likte det de så.

Dette er mange år siden og jeg ser tilbake på dette med vemodighet,så trist at jeg ble sånn.

Men når du blir pepra fra du er liten av at du er et null,ikkeno vært,en idiot så sulter man etter oppmerksomhet,og i dette tillfellet ble det sex og mannfolk for meg.

Triste greier.

[Gjest Hel]

Jeg har hatt mange partnere gjennom årenes løp,og one night stand osv.

Og jeg for min del ser tilbake på at jeg personlig trengte en bekreftelse på at jeg var noe,at noen likte meg osv.

Og dette er sykt,det skulle gå mange år før jeg møtte veggen og fikk hjelp.

Mitt problem var ikke at jeg måtte ha en kjæreste,jeg måtte ha noen som likte det de så.

Dette er mange år siden og jeg ser  tilbake på dette med vemodighet,så trist at jeg ble sånn.

Men når du blir pepra fra du er liten av at du er et null,ikkeno vært,en idiot så sulter man etter oppmerksomhet,og i dette tillfellet ble det sex og mannfolk for meg.

Triste greier.

←

Uff, kjenner meg igjen i det du skriver mot slutten her. Redd for å havne i samme situasjon selv.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært singel i et år...og de 6 første stjernene kjent jeg meg veldig igjen,...jeg var i et forhold i 3 år....og dette året har jg bare løpt etter gutter og vært opptatt av å skaffe meg type jeg er såå drit lei av det tullet. Skulle ønske jeg kunne være lykkelig som singel, men jg føler at det er noe som mangler...jeg trenger en person til å føle mg hel det er sååå teiiit hvorfor er det sånn?

[Gjest Betty Boop]

Men når du blir pepra fra du er liten av at du er et null,ikkeno vært,en idiot så sulter man etter oppmerksomhet,og i dette tillfellet ble det sex og mannfolk for meg.

←

Det kan jeg faktisk forstå. Har hørt dette før fra andre, om enn ikke så direkte. Det har kommet fram litt etter litt.

Jeg tror det jeg egentlig var ute etter var; er vi virkelig så frigjorte som vi skal fremstå?

Jeg mener noen er selvfølgelig det. Og alle bør få lov å leve livet sitt slik det føles riktig for hver enkelt. Mens andre kanskje havner i en karusell som egentlig er på kollisjonskurs med den de er og bruker år på å rydde opp i følelseslivet sitt etterpå.

Jeg har vel gjort noen av de samme erfaringene som du på hjemmefronten. Men for meg slo det ut andre veien. Jeg ble fryktelig forsiktig med å slippe noen inn på meg. Kanskje for forsiktig. Og da snakker jeg ikke bare om på det fysiske planet, men kanskje først og fremst på det psykiske planet.

Nærhet er vanskelig fordi det innebærer en risiko for å bli såret.

Det jeg tenker litt generelt er vel at det er fint at vi ikke lenger har et samfunn som dømmer på samme måte som før. Det virker veldig vanlig nå å ha mange sexpartnere. Samtidig blir fortsatt kvinner raskere kritisert enn menn for valgene de gjør. Det er i allefall min erfaring. Men jeg har også støtt på den motsatte reaksjonen. Menn som har reagert med å fortelle meg at jeg er unormal og snerpete fordi jeg mener sex og følelser har fast følge. Menn som sier at kvinner med liten sexuell erfaring holder de seg langt unna. Og det er selvfølgelig helt greit at de mener det. Har forsøkt å sette meg inn i tankegangen til en av de jeg snakket med. Altså forsøkt å forestille meg hvordan det ville være å betrakte sex som en "selskapslek". Men det føles bare helt feil. Likevel en del slike tilbakemeldinger fikk meg en stund til å lure på om jeg virkelig var SÅ spesiell i min tankemåte. Eller om det heller var et utslag av at vi i stedet for å få et mer fordomsfritt og frigjort samfunn bare snudde fordommene i en annen retning. Jeg har tenkt en del rundt dette ikke minst fordi jeg om ikke alt for mange år har barn som vil begynne å sjekke. Og da kan det være greit å ha en ide om hva som møter dem.

Tusen takk for svarene.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært singel i mange år nå, og har ikke noen planer om å få meg noen kjæreste. Trives som singel. er selvstendig nok til å klare meg selv, dessuten trives jeg i eget selskap (det er jo ekstremt viktig enten man er singel eller i forhold).

Kjenner igjen at noen stresser voldsomt etter gutter og kjæreste. En jeg kjenner bekreftet seg selv vhja ONS. Det skyldes jo ekstremt lav selvtillit, og var i bunn og grunn veldig selvdestruktivt å holde på sånn når man har lav selvtillitt. Andre er så altfor redd for å være alene, de er helt avhengige av den tryggheten en kjæreste kan gi. Jeg skjønner dem i noen sammenhenger, det er jo mange som liker å dobbeltdate, ha med en pratner til tilstelninger osv. Men uansett så må man ha trygghetern i seg selv, jeg har heller fokusert på å finne roen i meg selv enn å få bekreftelse fra andre.

[Paradokset]

Jeg er vel en av de som kan sies å ha hatt mange partnere(det er jo relativt, men jeg føler det slik selv).

Som singel ser jeg ikke noe galt i å ha hatt mange partnere. Hvorfor skal man ikke ha (sikker) sex om man møter en person man liker og tenner på?

Jeg har aldri skjønt konseptet med å "spare seg selv".

Tror heller ikke jeg er blitt følelsesmessig avstumpet ettersom jeg også har vært i forhold hvor jeg virkelig er blitt oppriktig glad i den andre personen.

For noen kan det helt sikkert være en måte å få bekreftelse på(ref den saken om veddemål som var oppe i media for en tid siden). Jeg føler ikke at jeg trenger den bekreftelsen. For meg dreier det seg rett og slett om sex - noen ganger kan det være veldig bra. Andre ganger kan det være dårlig. Men man dør ikke av dårlig sex - bare ser på det som en erfaring å ta med seg.

Jeg dømmer heller ikke andre ut fra hvor mange partnere de har hatt - være seg 0,1 eller 100. Det er helt andre ting som er viktig.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri skjønt konseptet med å "spare seg selv".

Tror heller ikke jeg er blitt følelsesmessig avstumpet ettersom jeg også har vært i forhold hvor jeg virkelig er blitt oppriktig glad i den andre personen.

For meg dreier det seg rett og slett om sex - noen ganger kan det være veldig bra. Andre ganger kan det være dårlig. Men man dør ikke av dårlig sex - bare ser på det som en erfaring å ta med seg.

←

Tror det er flere generasjoner siden det eventuelt dreide seg om "å spare seg". Det er ikke det det går på. For meg dreier det seg om å beholde selvrespekten. Noe som med min oppdragelse ville være vanskelig om jeg skulle ha sex med alt som kom i min vei. Blant mine venner er det en akseptert holdning å ha. Men jeg må innrømme at enkelte ganger overfor enkelte andre man kommer i snakk med, er det en langt vanskeligere holdning å forsvare enn å ha ligget med 150.

Dårlig sex dreper kanskje ikke. Men å gjøre noe som strider så til de grader mot ens natur, det kan nok skape depresjoner det kan bli vanskelig å leve med.

[Paradokset]

Tror det er flere generasjoner siden det eventuelt dreide seg om "å spare seg". Det er ikke det det går på. For meg dreier det seg om å beholde selvrespekten. Noe som med min oppdragelse ville være vanskelig om jeg skulle ha sex med alt som kom i min vei. Blant mine venner er det en akseptert holdning å ha. Men jeg må innrømme at enkelte ganger overfor enkelte andre man kommer i snakk med, er det en langt vanskeligere holdning å forsvare enn å ha ligget med 150.

Dårlig sex dreper kanskje ikke. Men å gjøre noe som strider så til de grader mot ens natur, det kan nok skape depresjoner det kan bli vanskelig å leve med.

←

"Å spare seg"-begrepet var i dette tilfellet ment slik at man nødvendigvis ikke har sex selv om man har lyst og mulighet. Og går det utover selvrespekt og strider mot ens natur så synes jeg selvfølgelig ikke man skal ha mange partnere - det er et ærlig og personlig valg.

Forøvrig så synes jeg ingen skal måtte forsvare sin holdning til antall partnere - uavhengig om det er få eller mange man har hatt.

Det er et individuelt valg man gjør - ikke noe noen andre har noe med.

[Gjest Gjest]

Forøvrig så synes jeg ingen skal måtte forsvare sin holdning til antall partnere - uavhengig om det er få eller mange man har hatt.

Det er et individuelt valg man gjør - ikke noe noen andre har noe med.

←

Hundre prosent enig!

[Gjest Betty Boop]

"Å spare seg"-begrepet var i dette tilfellet ment slik at man nødvendigvis ikke har sex selv om man har lyst og mulighet. Og går det utover selvrespekt og strider mot ens natur så synes jeg selvfølgelig ikke man skal ha mange partnere - det er et ærlig og personlig valg.

Forøvrig så synes jeg ingen skal måtte forsvare sin holdning til antall partnere - uavhengig om det er få eller mange man har hatt.

Det er et individuelt valg man gjør - ikke noe noen andre har noe med.

←

Enig i dette, særlig at det er en privatsak man ikke burde behøve å forsvare uansett valgene man tar. Gjorde selv en erfaring jeg ikke gikk helhjertet inn i. Dvs. jeg var ikke sikker på at dette var et forhold jeg ville satse på. Da jeg innså at det var et feilgrep begynte jeg å se etter hva jeg kunne lære av erfaringen, hvordan jeg kunne rettferdiggjøre overfor meg selv at jeg hadde gjort en feil. Jeg innså at det eneste "positive" denne erfaringen hadde gitt meg var intens avsky for alt som het sex og menn. Det var positivt fordi jeg vanligvis var veldig opptatt av sex og det var plagsomt å være singel. Så der og da valgte jeg å se det som en lettelse. Denne følelsen holdt seg i over ett år. Så for meg er det definitivt galt og rote rundt. Dette er ikke en historie jeg pleier å spre rundt omkring. Og dermed har jeg av og til gjort den erfaringen at folk har liten forståelse for at jeg er singel og ikke gjør noe med saken. Men andre har andre erfaringer. Hovedsaken må jo være å ta avgjørelser man kan stå inne for.

[Paradokset]

Gjorde selv en erfaring jeg ikke gikk helhjertet inn i. Dvs. jeg var ikke sikker på at dette var et forhold jeg ville satse på. Da jeg innså at det var et feilgrep begynte jeg å se etter hva jeg kunne lære av erfaringen, hvordan jeg kunne rettferdiggjøre overfor meg selv at jeg hadde gjort en feil. Jeg innså at det eneste "positive" denne erfaringen hadde gitt meg var intens avsky for alt som het sex og menn.

←

Når du bruker ord som "intens avsky" begynner jeg å lure på hva som har skjedd. Ikke at jeg skal be deg utlevere noen detaljer, men så sterke følelser har aldri tilfeldig sex vekket i meg.

[aline]

Jeg har hatt mange partnere, så jeg svarer litt jeg.

*Er du redd for å være alene?

←

Nei, grunnen til mange partnere for min del var mer at jeg på den tiden ikke fantes interessert i å være i ett forhold, men ønsket sex.

*Føler du deg mindre verd om du ikke har en kjæreste?

←

Nei, overhode ikke.

*Føler du at det er en nødvendig bekreftelse på at du er bra nok om du har en lang liste med eks'er evnt. ONS?

←

Nei, hadde aldri mange partnere el ons for noen form for bekreftelse.

*Føler du at det ligger et press der i og med at venner i ditt miljø evnt. har mange partnere?

←

følte meg ikke presset nei, vi var en salig blanding i vennekretsen min på den tiden. og vi aksepterte både de som hadde funnet livspartneren sin tidlig og de av oss som ikke var så heldige.

*Er det noe du gjør for å bevise at du er frigjort og en fri sjel?

←

Det var ikke noe jeg gjorde for å bevise noe som helst, det var noe jeg valgte fordi det var det jeg hadde lyst til der og da. jeg var ung, og hadde ikke noen planer om å bli verken slik eller sånn, fokuserte på hva jeg ville der og da.

*Er det noe du reflekterer over, eller lever du i øyeblikket uten og se framover eller bakover?

←

Jeg reflekterte ikke over det, levde i øyeblikket ja, uten spesiellt store tanker fremover eller bakover.

*Hva tenker du om folk som har få partnere?

←

min tidligere bestevenninde hadde kun hatt sex med mannen sin, har aldri tenkt noe særlig over det, annet en (nå i voksen alder) at jeg synes hun er heldig som fant sin partner allerede som tenåring.

*Mener du at det er livsbenektende?

←

nei, treffer man mannen i sitt liv, så hvorfor i alle dager skal man droppe det for sex med andre?

*Tror du at det skyldes utseende og personlighet, eller kan det være et valg?

←

det skyldes vel omstendigheter, folk er forskjellige, så enkelt.

*Eller tenker du kanskje at alle som lever lenge alene er religiøse fanatikere?

←

har i voksen alder valgt å leve alene selv, og nekter å ha sex før jeg treffer en jeg har følelser for, så verken da (når jeg hadde mange partnere) eller nå (som jeg ikke har det, men har det i fortiden) tenker jeg noe over de som elver lenge alene.

de har vel sine grunner, eller har vært uheldige.

noen av oss som har hatt mange partnere, har ikke gjort det pga andre, men faktisk for oss selv og fordi det har føltes rett da.

det trenger ikke være noe galt eller feil med oss, og vi trenger ikke være lette på tråden eller svake.

vi trenger heller ikke være mennesker som dømmer de som velger annerledes.

[Gjest Betty Boop]

Det er ikke noe å fortelle. Bare helt normal sex etter en hvilken som helst standard. Men det er noe med at følelseslivet mitt faktisk er nødt til å være med i det jeg foretar meg.

Men jeg kan forstå at det er vanskelig å forstå for andre som fungerer annerledes. Jeg kan f.eks. aldri forstå hvordan noen kan ha ONS. Har forsøkt å sette meg inn i tankegangen, men det er ikke mulig for meg.

Jeg kjenner kvinner som har hatt ONS. Og flere tar avstand fra det i ettertid. Nå kjenner jeg riktig nok bare et par. Den ene har erfart misbruk som barn. Den andre hadde en voldelig samboer.

Med det sier jeg ikke at alle kvinner har negative erfaringer med tilfeldig sex, bare at jeg personlig ikke kjenner noen som har positive erfaringer.

[Paradokset]

Med det sier jeg ikke at alle kvinner har negative erfaringer med tilfeldig sex, bare at jeg personlig ikke kjenner noen som har positive erfaringer.

←

Ja, det er jo fordi de ikke har møtt meg. Beklager, var bare nødt

Jeg tror at det er vanligere for kvinner å ha behov for en følelsmessig komponent for å kunne nyte sex. Nå kan man jo også spørre seg om dette er biologisk eller et tillært sosialt adferdsmønster. Litt av begge vil jeg tro.

Jeg var bare litt overrasket over de sterke følelsene som åpenbart kan bli resultatet av dårlig sex/sex uten følelser. Men som du sier - det er ikke alltid lett å sette seg inn i andres tankegang/følelser.

[Gjest Betty Boop]

noen av oss som har hatt mange partnere, har ikke gjort det pga andre, men faktisk for oss selv og fordi det har føltes rett da.

det trenger ikke være noe galt eller feil med oss, og vi trenger ikke være lette på tråden eller svake.

vi trenger heller ikke være mennesker som dømmer de som velger annerledes. 

←

Det respekterer jeg fullt ut Aline. Jeg hadde nylig en mannlige kollega som holdt mange og lange foredrag om snerpete og vanskelige damer. Det var diskusjoner kun for diskusjonens skyld. Jeg begynte nesten å lure på om jeg var den eneste kvinnen som ikke hadde ligget med halve norge. Til tross for at jeg vet jeg lever slik det er riktig for meg å leve. Så boblet det altså mange rare tanker rundt i hodet mitt. Og den samme innstillingen måter man jo på mange måter på internett. Det var årsaken til at jeg følte trang til å spørre. Jeg har aldri hatt problemer med at andre kvinner har hatt flere partnere. Det er helt og holdent deres sak. Jeg forstår ikke, men jeg dømmer heller ikke.

Men kanskje lå det at jeg selv følte meg provosert av kollegaen min litt i bakgrunnen og medførte at jeg uttrykte meg litt galt? Fordi jeg selv følte at min livsstil ble kritisert og fordømt.