Fedme har ødelagt kroppen min

[AnonymBruker]

Og det er selvsagt min egen feil. 

Jeg har ikke alltid vært tjukk. Som barn var jeg "slank"/normal, men kiloene begynte å balle på seg når jeg kom i puberteten. Jeg ble raskt overvektig, men ikke så overvektig at det tilsvarte fedme. Mot slutten av tenårene gikk jeg ned noe i vekt, og hadde det jeg vil kalle en smålubben kropp. Noen beskrev meg som slank, andre som lubben. Hadde litt på magen, og kraftige lår har jeg alltid hatt. Jeg husket hvor intenst jeg hatet kroppen min da. Det er rart å se tilbake på bilder, for kroppen min var faktisk fin - jeg skulle ønske jeg kunne leve i den igjen. I dag er jeg i slutten av 20-årene. 

Spol fremover til i dag, hvor jeg har lidd av fedme i ca. 5 år. Vekten skjøt i været for rundt 5 år siden. 172 cm høy, 105 kg på det meste. På et eller annet vis har jeg klart gå ned i vekt, og veier nå 89 kg. Men det føles ikke bra. Jeg ser ikke forskjell. Det eneste jeg ser, er at puppene mine henger mer. Det jeg også ser, er hvor mye fett jeg har på lårene, og hvor synlige cellulittene mine er. Strekkmerker bryr jeg meg ikke lenger om, de er hvite alle sammen, men det er mange av de. Puppene begynner å bli et problem - de henger veldig mye, uansett hvilken bh jeg bruker er det ubehagelig, og de blir bare slappere og slappere. Før var de i det minste fyldige, nå er de bare grusomme. Jeg ser at jeg vil få løs hud på magen etter hvert. Jeg har ikke født barn. Skal ikke ha barn. Har PCOS, og kroppen min klikker fullstendig når jeg slutter på p-piller (håravfall, testosteronnivået skyter i været, har prøvd to ganger, det går ikke). 

Jeg har dobbelthake. Den blir ikke mindre. Jeg har gått ned 16 kg. Skulle trodd at den så litt bedre ut. Men nei. 

Det er en stund siden sist jeg følte så sterk forakt ovenfor meg selv. Jeg har prøvd å ikke bry meg. Bare gjemme meg bort i store klær og late som om jeg ikke ser hvordan kroppen min ser ut. Men jeg blir "trigget" av sommeren, å se andre gå lettkledd. Jeg ser ingen som ser like ille ut som meg. Jeg skal innrømme, at jeg er så ekkel at jeg prøver å se på andre overvektige og se om de ser verre ut enn meg. Men de gjør ikke det. 

Jeg hater hva jeg har gjort mot meg selv. Jeg har ødelagt en kropp som hadde potensiale til å være sunn, frisk og flott. Dessverre mangler jeg disiplin, selvkontroll og omsorg for meg selv. Lav selvfølelse har jeg hatt hele livet, og jeg må si den er på bunnen nå. Jeg merker at jeg vegrer meg for å spise, men når jeg først spiser er det noe usunt som jeg syns smaker godt. Det er i små mengder. Det er slik jeg har gått ned i vekt. Har faktisk bare spist junk, godteri og potetgull. Ikke et eneste sunt måltid som er bra for meg. Mengdene har vært små nok til at jeg går i kaloriunderskudd. Diabetes har jeg forresten ikke, har tatt blodprøver flere ganger og ingen tegn til forhøyet blodsukker. 

Det verste er at jeg føler meg så ekkel. Råtten og stygg. Samtidig er det vanskelig å gjøre endring, for jeg tenker det har ikke noe å si. Noe som svir er at jeg ikke har turt å være intim eller i en nær relasjon etter at jeg ble så tjukk, jeg kommer aldri til å tørre å kle av meg foran noen andre. Det er ekkelt å vite at han jeg ligger med, ikke vil begjære meg fordi jeg ser ut som jeg gjør. Og vær så snill, ikke kom med dette "personlighet er viktigst" tullballet, for selvsagt vil han ikke ha sex med meg om han syns jeg er frastøtende. Det er vanskelig å like den kroppen her. Jeg ser så mange andre der ute som ser mye bedre ut enn meg, det er uforståelig for meg at jeg kan bli likt. 

Om du er en som holder på å gå opp i vekt, du merker at vekta stiger... Gjør noe med det. Å føle det slik som det her, er så jævlig at jeg kan ikke beskrive det. Det er sårt, skamfullt og vondt som faen. Fedme setter så store spor på kroppen. Løs hud? Du tenker kanskje at det kan fjernes kirurgisk, saken er at huden vil aldri bli stram likevel. Dessuten får man store arr, og ja, de blekner, men du vil se de likevel. 

Kroppen min vil alltid bære preg av å ha vært stor. Jeg hater det så inderlig. Jeg ønsker ikke leve i den. Så sint jeg er på meg selv som lot det gå så langt. 

Anonymkode: d0ac9...6ec

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 31c8a...5d7

[Hannah80]

Kjære deg. Så streng du er mot deg selv. Fikk vondt av å lese det såre innlegget ditt❤️❤️

[AnonymBruker]

Jeg er 168 høy og veier 93 kg og har vært stor i mange år, men har aldri hatt problemer medå få meg kjærester. Jeg hadde 3 kjærester før jeg traff min mann og alle var glad i meg akkurat som jeg er, og det er jeg som brøt med mine ekser. Min mann som jeg har vært gift med i 12 år elsker kroppen min og får aldri nok av meg. Det jeg prøver å si er at det finnes mange menn som ville begjært deg, men ditt syn på deg selv vil nok ødelegge for deg selv. Begynn å jobb med deg selv, og finn ting ved deg selv som du liker. Jeg lover deg du har mange positivesider som gjør at andre gjerne vil ha deg som sin nærmeste.

Anonymkode: 36c73...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er 168 høy og veier 93 kg og har vært stor i mange år, men har aldri hatt problemer medå få meg kjærester. Jeg hadde 3 kjærester før jeg traff min mann og alle var glad i meg akkurat som jeg er, og det er jeg som brøt med mine ekser. Min mann som jeg har vært gift med i 12 år elsker kroppen min og får aldri nok av meg. Det jeg prøver å si er at det finnes mange menn som ville begjært deg, men ditt syn på deg selv vil nok ødelegge for deg selv. Begynn å jobb med deg selv, og finn ting ved deg selv som du liker. Jeg lover deg du har mange positivesider som gjør at andre gjerne vil ha deg som sin nærmeste.

Anonymkode: 36c73...4ed

Tro meg når jeg sier at jeg har prøvd og fortsatt prøver. Strategien min de siste månedene har vært å bare gi faen. Virkelig ikke bry meg. En mer "unnvikende" tilnærming til egen kropp. Men dette korthuset ble blåst ned i dag, av en eller annen grunn. Jeg prøver å se om der er noe positivt ved meg, men jeg finner ingenting. Fin hud? Nei... Fin figur? Nei... Fint hår? Nei... Pene øyne? Nei... Pianofingre? Nei... Små, søte føtter? NEI.... Altså, der er ingenting "lite" som er fint heller. Ingen skjønnhetsidealer eller "ting" som folk liker, passer meg. 

Jeg vil ikke ha det sånn, og jeg jobber daglig med å hjelpe meg selv, med alle verktøyene jeg har lært hos psykolog og fra andre mennesker som har slitt med det samme. Men det blir jo aldri bedre. Ender opp med å bli skikkelig sint og frustrert over meg selv som ikke får til dette. Jeg vil egentlig bare ha fred i egen kropp, bare slutte å bry meg fullstendig. Men slutter jeg å bry meg, vil jeg uansett ikke involvere meg intimt med noen, for herregud jeg orker ikke nederlaget og skuffelsen i blikket som analyserer meg. Når jeg tenker på det kjenner jeg fysiske støt i brystet fordi det gjør meg uvel.

Egentlig vil jeg bare melde meg ut av samfunnet, ikke møte noen, bare være alene, men vet ikke hva jeg skal gjøre da. Det største problemet er jo egentlig personligheten min, og på toppen av det har jeg et forferdelig utseende og en ødelagt kropp. Jeg har rota det så sinnssykt til for meg selv og jeg klarer ikke fikse det. 

Anonymkode: d0ac9...6ec

[Mjalloh]

For det første: husk at du ser ting ved kroppen din, som ingen andre ser. De fleste av oss er svært selvkritiske, tykke eller tynne. Det at du ikke ser vektnedgangen når du ser deg i speilet, kan henge sammen med at hodet ikke henger med i forhold til hvordan kroppen egentlig har forandret seg, dette tar tid.

Noe annet som tar tid, er for feks huden å tilpasse seg. Du er ung, og noe av den løse huden vil trekke seg sammen etterhvert så lenge vekten stabiliserer seg. Sunn mat og nok vann hjelper selvsagt i forhold til dette. Å trene styrke vil også stramme opp kroppen over tid. Trening er også godt for sjela!

Det viktigste av alt er at du ikke må være for streng mot deg selv. Hvis venninna di så ut som deg, ville du synes hun så horribel ut? Ville du snakket til henne på samme måte som du snakker til deg selv? Du hadde nok syntes hun var fin og gitt komplimenter. Gjør dette til deg selv også!

Hvis du er mye på sosiale medier, unfollow alle slags kontoer som får deg til å føle deg dårlig. Husk at så og si ALT er retusjert. Det er rett og slett ikke ekte!! 

Det høres også ut som om du har utviklet et ganske stort hat for deg selv og din kropp. Vær så snill, snakk med noen! Du trenger ikke ha det sånn! Du SKAL IKKE ha det sånn!

Til slutt vil jeg gi deg en kjempeklapp på skuldra, du har vært kjempeflink!!! Prøv nå å fokusere på mat som er bedre for deg og kroppen din, dette vil hjelpe både kropp og selvbilde! 

Jeg er helt sikker på at du er helt nydelig! 

Heier masse på deg, du er flott akkurat som du er! ♥️♥️

[AnonymBruker]

Så vondt jeg fikk av deg ❤️ 

Du er mer enn bare kroppen din. Vært stolt av deg selv, og ta små skritt mot å nå målene dine 

Anonymkode: 67905...09e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg hater hvert eneste overflødige kilo. Hater følelsen av lår som møter magen når du sitter. Hater å se meg i speilet og lure på hvor i H det gikk galt. At du ikke kan velge hvilke klær du ønsker, men skal føle deg takknemlig og heldig hvis Kappahl har noe som i det hele tatt passer. Vissheten om den fine figuren jeg en gang hadde er borte. Å vite hvor helsefarlig det man driver med egentlig er. Du er ikke alene,❤️ Vi er mange i samme situasjon 

Anonymkode: 09748...c9a

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i det som du skriver….  Overspiser og hater meg selv for det, alle klær er trange og jeg håper at det skal regne resten av sommeren🙈 

Anonymkode: 32f20...f70

[AnonymBruker]

Wegovy. Har fått et nytt liv 😊

 

Og du, har tatt bukplastikk, brystreduksjon med løft og lårplastikk. Arrene er der, men de er helt lyse og huden er helt fin 😊 Litt mindre pene i lysken pga mye bevegelse, men det går helt fin. Magen er kjempefin, puppene sitter på plass. Til og med nå etter graviditet.

 

Nevner det bare fordi du tok det opp selv 😊

 

Først og fremst vil jeg absolutt anbefale å snakke med legen om wegovy. Ikke for å bli slank i seg selv, men fordi man får fred fra tankekjør rundt mat, og sakte men sikkert sniker mestringsfølelsen fram i tillegg. Det er som å få 100 kilo av skuldrene. Man blir normalt mett, tenker ikke på mat når man ikke må og problemstillingen bare forsvinner.

 

 

Anonymkode: 32cda...2f5

[AnonymBruker]

Men…..

Du sier jo selv du har PCOS?

Du har BMI på 30 nå - altså fedme grad 1.

Jeg økte selv til BMI på 29 pga medisiner(litt mindre nå). Jeg var normalvektig før de medisinene - og ønsker jo på ingen måte å øke mer i vekt.

Men jeg personlig passer klær i vanlige butikker med den vekten og har null problemer med helsen pga vekten. Sex er niks problem, og han jeg er gift med er veltrent og muskuløs - han vil ligge med meg hele tiden nå som før med lavere BMI.  
 

Jeg har som sagt vært normal BMI (også lett undervekt) i mange år før de medisinene - og jeg liker jo heller ikke speilbildet.

Men det du beskriver er selvhat. 
 

Den BMI’ en som er forbundet med lavest dødelighet er 24-26, og helsefarer starter først et stykke på 30 og godt oppover. 
 

Det er derfor man krever MINST 30 i BMI for å få teste slankemedisiner. Du er i nedre skala. 
 

Jeg tror ikke du vil føle deg bedre som normalvektig heller, så du kan like gjerne jobbe med selvhatet nå. 
 

 

Anonymkode: 08a8a...78c

[AnonymBruker]

Skulle til å si terapi men ser du skriver du går til psykolog allerede ❤️vil bare sende deg en klem ❤️hvor lenge har du gått i terapi? Klarer du dele alle disse tankene med psykologen? 

 

Anonymkode: ec27c...1c1

[AnonymBruker]

Mjalloh skrev (17 timer siden):

For det første: husk at du ser ting ved kroppen din, som ingen andre ser. De fleste av oss er svært selvkritiske, tykke eller tynne. Det at du ikke ser vektnedgangen når du ser deg i speilet, kan henge sammen med at hodet ikke henger med i forhold til hvordan kroppen egentlig har forandret seg, dette tar tid.

Noe annet som tar tid, er for feks huden å tilpasse seg. Du er ung, og noe av den løse huden vil trekke seg sammen etterhvert så lenge vekten stabiliserer seg. Sunn mat og nok vann hjelper selvsagt i forhold til dette. Å trene styrke vil også stramme opp kroppen over tid. Trening er også godt for sjela!

Det viktigste av alt er at du ikke må være for streng mot deg selv. Hvis venninna di så ut som deg, ville du synes hun så horribel ut? Ville du snakket til henne på samme måte som du snakker til deg selv? Du hadde nok syntes hun var fin og gitt komplimenter. Gjør dette til deg selv også!

Hvis du er mye på sosiale medier, unfollow alle slags kontoer som får deg til å føle deg dårlig. Husk at så og si ALT er retusjert. Det er rett og slett ikke ekte!! 

Det høres også ut som om du har utviklet et ganske stort hat for deg selv og din kropp. Vær så snill, snakk med noen! Du trenger ikke ha det sånn! Du SKAL IKKE ha det sånn!

Til slutt vil jeg gi deg en kjempeklapp på skuldra, du har vært kjempeflink!!! Prøv nå å fokusere på mat som er bedre for deg og kroppen din, dette vil hjelpe både kropp og selvbilde! 

Jeg er helt sikker på at du er helt nydelig! 

Heier masse på deg, du er flott akkurat som du er! ♥️♥️

Jeg prøver ofte å behandle meg selv som en venninne og bruke det "mindsetet" når jeg snakker om meg selv, og det fungerer noen ganger. Er lite på sosiale medier, men hender jeg titter innom bare for å se. Jeg sammenligner meg for det meste med folk jeg ser i det virkelige liv og kollegaer. Har mange pene og slanke kollegaer. De har nok sine problem og sine usikkerheter, men jeg ser ikke noe som er verdt å være usikker for iallfall. Jeg har store avvik i utseende, det er ikke ofte jeg ser noen andre som har det. 

Ja, dette hatet har vært med meg hele livet og det er slitsomt å leve med. Jeg har snakket med psykolog om det, men det blir så tåpelig føler jeg. Mens jeg hører meg selv brette ut om hvor mye jeg hater meg selv så hører jeg også hvor patetisk det er at dette er det store problemet i livet mitt, når det er så sykt mye annet jævlig som skjer i verden. Det er egentlig bare en bagatell og jeg føler jeg burde skjerpe meg. Denne måten å tenke på har faktisk hjulpet meg litt, å sette ting i perspektiv. Men det kommer til kort når jeg tenker på å danne relasjoner og være intim. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men…..

Du sier jo selv du har PCOS?

Du har BMI på 30 nå - altså fedme grad 1.

Jeg økte selv til BMI på 29 pga medisiner(litt mindre nå). Jeg var normalvektig før de medisinene - og ønsker jo på ingen måte å øke mer i vekt.

Men jeg personlig passer klær i vanlige butikker med den vekten og har null problemer med helsen pga vekten. Sex er niks problem, og han jeg er gift med er veltrent og muskuløs - han vil ligge med meg hele tiden nå som før med lavere BMI.  
 

Jeg har som sagt vært normal BMI (også lett undervekt) i mange år før de medisinene - og jeg liker jo heller ikke speilbildet.

Men det du beskriver er selvhat. 
 

Den BMI’ en som er forbundet med lavest dødelighet er 24-26, og helsefarer starter først et stykke på 30 og godt oppover. 
 

Det er derfor man krever MINST 30 i BMI for å få teste slankemedisiner. Du er i nedre skala. 
 

Jeg tror ikke du vil føle deg bedre som normalvektig heller, så du kan like gjerne jobbe med selvhatet nå. 
 

 

Anonymkode: 08a8a...78c

Har PCOS, ja. Det er ingen "unnskyldning". Jeg har fint klart å gå ned i vekt til tross for at jeg har det. Jeg ville ikke fått medisiner som hjelper for vektnedgang, jeg klarer fint å gå ned i vekt om jeg bare vil. Men det skremmer meg hvordan kroppen min vil se ut når jeg har nådd målet mitt, som er 70 kg. Egentlig burde jeg gå ned mye mer, men tanken på all den løse huden skremmer meg vanvittig. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Skulle til å si terapi men ser du skriver du går til psykolog allerede ❤️vil bare sende deg en klem ❤️hvor lenge har du gått i terapi? Klarer du dele alle disse tankene med psykologen? 

 

Anonymkode: ec27c...1c1

Gått i terapi leeeenge. Årevis. Har egentlig stagnert merker jeg. Klarer å dele tankene, men ikke i detalj dessverre. Det er vanskelig å få frem alt, jeg griner så vanvittig når jeg har det sånn. 

Ser det er andre som har det sånn og jeg føler med dere. Vet ikke hva jeg kan skrive som hjelper. Er overrasket over de snille og gode svarene, takk. 

Anonymkode: d0ac9...6ec

[Gjest Hoia]

Jeg skjønner deg kjempegodt, det er et helsemessig spørsmål.

Kropper som går ned i vekt er uforutsigbare. Plutselig går en ned fire kilo, så går en ikke ned noe som helst over tid, så går en ned syv kilo veldig fort, med samme kosthold, der en vet at en går ned.

Det er en utholdehetsgreie. Variere vannkildene, slik at du holder deg mett mellom måltidene, typisk tappe vann på forskjellige steder, på vei til og fra steder. Det er mitt beste tips! 

Bare holde fortet underveis. Fortsette selv om du står stille. Bevege deg jevnt, men ikke nødvendigvis være i hardtrening. 

 

[ops2]

Hvis du får så mye løs hud at du får overheng, så vil du få dekket å fjernet det. Så se på det å gå ned i vekt som et langtidsprosjekt, så får legen vurdere løshuden når du kommer til 70 kilo.

Legen vil regne fra startvekta, 105 kilo. Jeg håper den er registrert noe sted, så du kan bevise at du hadde fedme. 

Hengende pupper får du også dekket, hvis de er ekstreme etter stor vektnedgang. Skal du ha silikon samtidig, må du betale det selv. Opprett en sparekonto for silikon. Hopp over ferie et år og spar hver måned.

Jeg skjønner så godt dobbelthake- problemet. Jeg hadde dobbelthake allerede når jeg var tjue år og  62 kilo. Det er så surt å være normalvektig, og se ut som tjukkeberta i ansiktet, mens de som var mye tyngre ikke hadde dobbelthake. Nå har jeg blitt vant til dobbelthaka, men jeg skal ikke lyve - hadde jeg vunnet i lotto ville jeg fått fettsugd den. Det er ikke så dyrt som du tror. Som en sydentur i to uker. Sjekk prisen der du bor eller kan dra til.

Jeg tror det er genetisk. 

Ikke skam deg for å få strammet opp huden. Gå inn for å slanke deg, du skal nok bli mye mer fornøyd.

Endret 18. juli 2023 av ops2

[AnonymBruker]

ops2 skrev (1 time siden):

Hvis du får så mye løs hud at du får overheng, så vil du få dekket å fjernet det. Så se på det å gå ned i vekt som et langtidsprosjekt, så får legen vurdere løshuden når du kommer til 70 kilo.

Legen vil regne fra startvekta, 105 kilo. Jeg håper den er registrert noe sted, så du kan bevise at du hadde fedme. 

Hengende pupper får du også dekket, hvis de er ekstreme etter stor vektnedgang. Skal du ha silikon samtidig, må du betale det selv. Opprett en sparekonto for silikon. Hopp over ferie et år og spar hver måned.

Jeg skjønner så godt dobbelthake- problemet. Jeg hadde dobbelthake allerede når jeg var tjue år og  62 kilo. Det er så surt å være normalvektig, og se ut som tjukkeberta i ansiktet, mens de som var mye tyngre ikke hadde dobbelthake. Nå har jeg blitt vant til dobbelthaka, men jeg skal ikke lyve - hadde jeg vunnet i lotto ville jeg fått fettsugd den. Det er ikke så dyrt som du tror. Som en sydentur i to uker. Sjekk prisen der du bor eller kan dra til.

Jeg tror det er genetisk. 

Ikke skam deg for å få strammet opp huden. Gå inn for å slanke deg, du skal nok bli mye mer fornøyd.

Men kroppen blir aldri bra likevel. Om jeg så en dag kommer til et punkt hvor jeg må operere bort løshud og fikse på puppene (silikon er ikke aktuelt) så vil jeg stadig bli mint på hvor ødelagt jeg er. Så mange gleder i livet som jeg går glipp av fordi jeg ser ut som jeg gjør. Jeg er forbi det bitre stadiet, har stått i det lenge, men i perioder føles det sårere enn vanlig. Slik som nå. 

Dobbelhaken vil jeg få fjernet når jeg har hatt stabil vekt over lengre tid. Har penger til det. 

Anonymkode: d0ac9...6ec

[Gjest Hoia]

Hvis du beveger deg jevnt, blir det ikke masse løshud. Hvis du strammer inn 15 minutter annenhver dag, gå gjennom hele kroppen, samtidig som du går ned i vekt. Bevege deg sakte, gjerne turer med musikk på øret.

[Gjest Hoia]

Gå langt i lavintensitet. Stramme til kroppen uten vekter.

 

[AnonymBruker]

Hoia skrev (6 minutter siden):

Gå langt i lavintensitet. Stramme til kroppen uten vekter.

 

Slike svar gjør meg enda mer demotivert. Man har urealistiske forventninger til hvordan kroppen håndterer og tar skade av stor overvekt. Man kan ikke gjøre strukket hud stram ved å trene. Jeg kan ikke legge på meg 20 kg muskler der jeg har fjernet 20 kg fett for å fylle ut huden. 

Jeg går ut ifra at du er mann, dette er typisk kommentarer fra menn... Men det er vel kanskje like greit jeg aldri skal være intim med en igjen, for forventningene dere har til kvinnekroppen er forferdelig triste.. 

Anonymkode: d0ac9...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men kroppen blir aldri bra likevel. Om jeg så en dag kommer til et punkt hvor jeg må operere bort løshud og fikse på puppene (silikon er ikke aktuelt) så vil jeg stadig bli mint på hvor ødelagt jeg er. Så mange gleder i livet som jeg går glipp av fordi jeg ser ut som jeg gjør. Jeg er forbi det bitre stadiet, har stått i det lenge, men i perioder føles det sårere enn vanlig. Slik som nå. 

Dobbelhaken vil jeg få fjernet når jeg har hatt stabil vekt over lengre tid. Har penger til det. 

Anonymkode: d0ac9...6ec

Jeg gikk ned 20 kg og fikk ikke noe løs hud selv. 
 

Men altså….du lever ikke for alltid.

Om du skal vente på «bra nok kropp» venter du for alltid.

Jeg turte knapt gå i bikini/badedrakt med BMI på 19. Gruet meg til hver sommer osv, alltid gjort. 
 

Så, min erfaring er: den tilfredsheten kommer aldri. Like greit å leve NÅ. 

Anonymkode: 08a8a...78c