Blir lettere irritabel, sliten og koker mer inni meg etter jeg fikk baby..Flere som føler på det samme?

[AnonymBruker]

Jeg ble mamma for første gang for snart 10 mnd siden. Og med en litt tøff start med hastekeisersnitt og kolikktendenser, ble det etter ca 6 mnd så mye bedre. Likevel merker jeg fortsatt nå 10 mnd etter fødsel at det skal så lite til for at jeg inni meg blir irritabel,og at det koker inni meg. Føles litt som PMS (har ikke fått mensen etter fødsel).

Før jeg fikk barn var jeg en veldig tålmodig person som tåler mye. Jeg har nå vært i jobb i 2,5 mnd etter mammaperm, og jobber i helsevesenet. Jeg har alltid tålt mye trøkk og stress på jobb. Men nå kjenner jeg at stresset og trøkket gjør at jeg lettere er på gråten etter jobb og irritabel inni meg (viser det aldri utad).

Jeg ammer fortsatt 3-4 gang i døgnet. Kan det ha noe sammenheng med å føle det jeg føler? Flere som kan relatere? Når ble det bedre?

Anonymkode: 40601...2ab

[AnonymBruker]

Jepp! Lunta er myyye kortere, noen dager bedre enn andre utifra hvor lite søvn og hvor lite tid til å være i fred jeg har fått. De fleste som kjenner meg ville nok sagt at jeg er en rolig og sindig person, men jeg har det tydeligvis i meg. Tror det er nokså normalt å oppleve at sinne og frustrasjon kommer lettere.

Anonymkode: af5d7...3dc

[AnonymBruker]

Det er en kjempeutfordring kroppen din har vært igjennom. Du skal komme tilbake til normal gjenge igjen. Hormoner spiller en stor rolle.

Det er ikke rart om du er mer irritabel og har kortere lunte nå enn du pleide. Og dette med å tåle mindre er heller ikke så rart syns jeg. Det tar tid å komme seg inn i hverdag med baby og jobb og kropp osv osv osv.

Ta tiden til hjelp, hvis det er mulig så kanskje du kan jobbe litt mindre? Hvis det er mulig å få f.eks en 80% stilling i stedet for 100%?

Tror det blir bedre når barnet begynner å gå og når du slutter å amme. Når dere alle sammen evt. sover igjennom hele natta osv. 

Anonymkode: 4e739...9b7

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært rolig og sindig, har stått fjellstøtt på jobben enten det var stress, underbemanning osv. Ingen rundt med har trodd jeg kunne bli sint i det hele tatt, for jeg har aldri noen gang hevet stemmen. 

Men, så fikk jeg barn🙄 Hadde en traumatisk fødsel, endte med KS i all hast etter flere døgn, babyen hadde kolikk, og ammingen gikk ikke bra, det var et styr i 10 måneder før jeg gav opp. 

Tror jeg mista meg selv der et sted, for nå fikser jeg ikke stress, har svært kort lunte, skal lite til før jeg stresser meg opp. Er blitt et helt annet menneske etter jeg fikk barn, og jeg liker det ikke.

Bare for å nevne det, barnet er 5 år nå, og det sitter fortsatt i, men nå kan jeg i perioder kjenne at jeg er meg selv i korte øyeblikk...

Anonymkode: d1059...65e

[AnonymBruker]

Welcome to motherhood😆 Den jeg var før jeg fikk barn har jeg måttet si farvel til for lengst, og mine barn er 12 og 14 år😆

Anonymkode: 379f2...a7d

[AnonymBruker]

Takk for at dere deler ❤️
 

Flere med erfaringer?

 

ts

Anonymkode: 40601...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for at dere deler ❤️
 

Flere med erfaringer?

 

ts

Anonymkode: 40601...2ab

Det er jo ikke noe problem å ha all verdens tålmodighet når du sover om natta, og kun har deg selv å bekymre deg for. Surrer rundt og gjør akkurat hva du vil med deg selv, kroppen din og livet ditt. 

Det går seg til etter en stund. DVS, du stresses med barnehage, og henting, og annet surr. Men SÅ går det seg til. I mellom tiden det går seg til, så kommer det gjerne en ny unge da  haha..Neida, men du blir voksen, får ansvar og det er noe å venne seg til. Du har egentlig aldri fri,- selv når du har fri- og det tror jeg stresser litt. 

Anonymkode: 77b74...0dd

[AnonymBruker]

Jeg tror man må finne seg i at man blir en annen, men jeg har blitt nokså motsatt. Jeg var en som kunne bli stressa og gruble en del før på jobb. Nå er ingenting av det viktig: alt bare preller av. Det betyr liksom ingenting lenger.

Anonymkode: 07373...077

[AnonymBruker]

Får håpe det bedre seg med tiden 😅

Det er så tungt å ha det sånn, men vil tro det letter etterhvert 

 

ts

Anonymkode: 40601...2ab

[AnonymBruker]

Barn åpner/rører ved ubehandlet traumer også, det fører til mye emosjonelt strev frem til det blir tatt tak i. Ikke sikkert det gjelder deg, men skriver til deg i tilfelle det er til hjelp. 

Anonymkode: 97970...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har alltid vært rolig og sindig, har stått fjellstøtt på jobben enten det var stress, underbemanning osv. Ingen rundt med har trodd jeg kunne bli sint i det hele tatt, for jeg har aldri noen gang hevet stemmen. 

Men, så fikk jeg barn🙄 Hadde en traumatisk fødsel, endte med KS i all hast etter flere døgn, babyen hadde kolikk, og ammingen gikk ikke bra, det var et styr i 10 måneder før jeg gav opp. 

Tror jeg mista meg selv der et sted, for nå fikser jeg ikke stress, har svært kort lunte, skal lite til før jeg stresser meg opp. Er blitt et helt annet menneske etter jeg fikk barn, og jeg liker det ikke.

Bare for å nevne det, barnet er 5 år nå, og det sitter fortsatt i, men nå kan jeg i perioder kjenne at jeg er meg selv i korte øyeblikk...

Anonymkode: d1059...65e

Ja, det er rett og slett litt vemodig å føle at en har forandret seg til det verre. 

Anonymkode: af5d7...3dc

[AnonymBruker]

Flere som vil dele erfaringer?

 

ts

Anonymkode: 40601...2ab

[AnonymBruker]

Sønnen min er 12 måneder og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hadde også en kjip fødsel med påfølgende periode av kolikk og ekstremt lite søvn (sliter fortsatt med søvnen). De føste 10 månedene var kjempetøffe. Jeg har aldri vært veldig tålmodig, men nå kan det koke over av nesten ingenting. Spesielt når sønnen min bare er misfornøyd HELE tiden, da må bare faren ta over sånn at jeg får en halvtimes pause. Føler jeg har gitt av hele meg, kropp og sjel til sønnen min og at det ikke har vært nok. 

En annen ting som nesten gjør at jeg mister hodet er når folk med mye enklere babyer enn oss har kommet med tullete råd "sov når baby sover", "det er bare å....(sett inn generisk råd som bare funker på enkle sovebabyer), da kan det nesten klikke for meg. Har faktisk måtte holde meg unna noen av vennene mine fordi jeg ikke takler å høre sånn og jeg klarer ikke svare uten å høres ut som er bitter mislykka kjerring.

Jeg har rett og slett blitt et verre menneske etter at jeg fikk barn..

Anonymkode: 1d1ac...6bb

[daizzy]

Flere som vil dele erfaringer?

 

ts

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fin graviditet, problemfri fødsel og fin barseltid til nå (han er 5 måneder), men jeg også er mer irritabel. Var ikke det i graviditeten, men etter fødsel? Hundre prosent.

Jeg har alltid vært rolig og tålmodig, men nå må jeg telle til 10 flere ganger om dagen. Blir rasende inni meg hvis hunden plutselig stopper opp og får vogna til å rykke, når høylydte mopeder kjører forbi når babyen holder på å sovne, når baby skriker og ikke vil sove osv.

Jeg klarer å bite det i meg (roper KOM DA! til hunden noen ganger bare 😬).

Jeg vet ikke hvor dette sinnet kommer fra, jeg håper det er hormoner og at det forsvinner med ammingen 🙈🤞.

Anonymkode: 924d2...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2023 den 14.01):

Sønnen min er 12 måneder og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hadde også en kjip fødsel med påfølgende periode av kolikk og ekstremt lite søvn (sliter fortsatt med søvnen). De føste 10 månedene var kjempetøffe. Jeg har aldri vært veldig tålmodig, men nå kan det koke over av nesten ingenting. Spesielt når sønnen min bare er misfornøyd HELE tiden, da må bare faren ta over sånn at jeg får en halvtimes pause. Føler jeg har gitt av hele meg, kropp og sjel til sønnen min og at det ikke har vært nok. 

En annen ting som nesten gjør at jeg mister hodet er når folk med mye enklere babyer enn oss har kommet med tullete råd "sov når baby sover", "det er bare å....(sett inn generisk råd som bare funker på enkle sovebabyer), da kan det nesten klikke for meg. Har faktisk måtte holde meg unna noen av vennene mine fordi jeg ikke takler å høre sånn og jeg klarer ikke svare uten å høres ut som er bitter mislykka kjerring.

Jeg har rett og slett blitt et verre menneske etter at jeg fikk barn..

Anonymkode: 1d1ac...6bb

Hehehe ja. Som om det hadde spilt noen som helst rolle hva de gjorde, ungen hadde vært enkel og grei uansett.

Anonymkode: af5d7...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg hadde en fin graviditet, problemfri fødsel og fin barseltid til nå (han er 5 måneder), men jeg også er mer irritabel. Var ikke det i graviditeten, men etter fødsel? Hundre prosent.

Jeg har alltid vært rolig og tålmodig, men nå må jeg telle til 10 flere ganger om dagen. Blir rasende inni meg hvis hunden plutselig stopper opp og får vogna til å rykke, når høylydte mopeder kjører forbi når babyen holder på å sovne, når baby skriker og ikke vil sove osv.

Jeg klarer å bite det i meg (roper KOM DA! til hunden noen ganger bare 😬).

Jeg vet ikke hvor dette sinnet kommer fra, jeg håper det er hormoner og at det forsvinner med ammingen 🙈🤞.

Anonymkode: 924d2...7c2

Ts her

Måtte le litt nå, for kjenner meg igjen i det å bli irritert inni meg når hunden rykker i båndet samtidig som jeg triller vognen 😅

 

Anonymkode: 40601...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde en fin graviditet, problemfri fødsel og fin barseltid til nå (han er 5 måneder), men jeg også er mer irritabel. Var ikke det i graviditeten, men etter fødsel? Hundre prosent.

Jeg har alltid vært rolig og tålmodig, men nå må jeg telle til 10 flere ganger om dagen. Blir rasende inni meg hvis hunden plutselig stopper opp og får vogna til å rykke, når høylydte mopeder kjører forbi når babyen holder på å sovne, når baby skriker og ikke vil sove osv.

Jeg klarer å bite det i meg (roper KOM DA! til hunden noen ganger bare 😬).

Jeg vet ikke hvor dette sinnet kommer fra, jeg håper det er hormoner og at det forsvinner med ammingen 🙈🤞.

Anonymkode: 924d2...7c2

Kjenner meg helt igjen! 

Anonymkode: 6247a...4d7

[AnonymBruker]

Føler på det samme Ts. Har 2 barn. 

Følte ikke like mye på det med barn 1. Ammet ikke første, så det kan jo være ammehormoner, siden jeg nå ammer 🤔

Men jeg tror egentlig det har mest med mental overladning i mangel på stillhet og alenetid å gjøre, for nå, med én gang jeg har klart å snike baby av meg og over i senga, står eldste utenfor døra klar med 1000 spørmål og observasjoner og skravla går i ett kjør 🤪🤯 

Kjenner hjernen min ikke takler for mange ting som skjer på en gang. Så er gjerne i sånne øyeblikk hvor baby skriker, eldste går opp i fistel for å bli hørt over skrikene til baby, og telefonen ringer samtidig, at jeg får helt mental nedsmelt.

Å prioritere søvn og mat virker forebyggende, men ja. Her om dagen bannet jeg til bæreselen som hadde krølla seg osv. 

 

Anonymkode: 6247a...4d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hehehe ja. Som om det hadde spilt noen som helst rolle hva de gjorde, ungen hadde vært enkel og grei uansett.

Anonymkode: af5d7...3dc

Det er nettopp det! Det er ikke vi som har gjort noe galt som har ført til kolikk, dårlig søvn og magetrøbbel, men det kan virke som om andre tenker det. Og jeg har absolutt vært innom tanken selv..

Anonymkode: 1d1ac...6bb