Negativ trettenåring på ferie

[AnonymBruker]

Ah, hvordan reagerer dere andre?

Har en trettenåring som er i en slags «vil ingenting»-fase. Vi har akkurat begynt på et to ukers opphold i et ferieparadis (på Sørlandet), og han snakker om at han vil hjem. Tur er et ork, vil ikke bade, vil ikke spille fotball eller spill.

Jeg har nok hatt for store forventninger. Jeg savner barnet mitt. Han vil ikke finne på noe med meg hjemme, for det er flaut med mamma. Og nå opplever jeg at vi ikke har kvalitetstid her heller. Jeg synes også det er leit at jeg har brukt penger på å leie et fint sted, og så sitter ungen og trygler om å dra hjem etter en uke og vil helst være inne på rommet med telefonen.

Noen tips, innspill eller trøst? Hadde det ikke vært for at lillebror synes det er topp hadde det vært fristende å dra hjem…

Anonymkode: 39784...4ef

[Gjest Lykkedykker]

Barnet ditt er ikke barn for alltid. Er sjeleglad for at mine foreldre lot meg være hjemme alene da jeg var 13 i sommerferier. 

[AnonymBruker]

Høres ut som meg da jeg var 13. Var overhodet ikke interessert i å være på familiehytta med mamma, pappa og lillesøster, så når jeg måtte være der noen dager var jeg nok ikke spesielt "artig" å være sammen med. Fikk stort sett lov til å være hjemme alene da, for farmor og farfar bodde i nabohuset og holdt et øye med meg.

Anonymkode: b19b5...73a

[AnonymBruker]

Da får han vel ligge på rommet med telefonen og sture, tenker jeg. Så får du spørre han om han vil være med på litt innimellom, sier han nei så får du la han være i fred. 
Er ikke nødvendig at hans sutring ødelegger for alle.

Anonymkode: b4207...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ah, hvordan reagerer dere andre?

Har en trettenåring som er i en slags «vil ingenting»-fase. Vi har akkurat begynt på et to ukers opphold i et ferieparadis (på Sørlandet), og han snakker om at han vil hjem. Tur er et ork, vil ikke bade, vil ikke spille fotball eller spill.

Jeg har nok hatt for store forventninger. Jeg savner barnet mitt. Han vil ikke finne på noe med meg hjemme, for det er flaut med mamma. Og nå opplever jeg at vi ikke har kvalitetstid her heller. Jeg synes også det er leit at jeg har brukt penger på å leie et fint sted, og så sitter ungen og trygler om å dra hjem etter en uke og vil helst være inne på rommet med telefonen.

Noen tips, innspill eller trøst? Hadde det ikke vært for at lillebror synes det er topp hadde det vært fristende å dra hjem…

Anonymkode: 39784...4ef

La han halde på. 

Hugs å banke på soveromsdøra hans, for å seie det slik...

Anonymkode: c99a0...579

[AnonymBruker]

Sånn er det. Gi ham noe rom (for eksempel la ham være alene på rommet for å slappe av av og til), men krev også at han er med på noe. Vi leide leilighet i år (gutt 14), han fikk eget rom. 

Anonymkode: 8b09f...150

[AnonymBruker]

Ta ham med på planlegging i den grad du klarer, og la også ham bestemme noen aktiviteter, hvor dere skal spise etc. 

Anonymkode: 8b09f...150

[AnonymBruker]

Insister på at han er med på ting med deg og lillebror, selv om han surmuler.

I ettertid vil de stort sett ikke huske at de protesterte, men de fine minnene sammen.

Det går an å ha en alvorsprat om å være en ok storebror, og være med å lage en hyggelig ferie for lillebror.

Mye surmuling og tid på rommet er greit. Men ville krevd minst en gang på dagen og en gang på kvelden så må han gjøre noe sammen med dere andre.

 

Anonymkode: 9f640...2a9

[AnonymBruker]

Ditt paradis er ikke hans paradis. La han surmule litt, kan hende han endrer seg. Noe kan du kreve at han blir med på, men ikke legg planer hele tiden.

Anonymkode: 86eb4...edc

[Perle]

La han väre dritt sur. 

Hvor er far? 

[AnonymBruker]

Perle skrev (11 minutter siden):

La han väre dritt sur. 

Hvor er far? 

Vi er skilt.

Anonymkode: 39784...4ef

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt normal trettenåring.

Anonymkode: a7caa...48b

[Forvirret23]

Ingen får lov til å ødelegge ferien for noen, 13,14,15 ingen unnskylding og ingen 13 åring får være hjemmealene i flere uker. Her stilles det krav, og skjerping. Dårlig oppførsel belønnes med konsekvenser. 
Så jeg har sagt nå er det ferie, egotripp legger vi fra oss og du MÅ være med familien. Fleste ganger har dette da gått seg til og vi har kost oss. Jeg er streng og selv om det er vanskelig å være tenåring betyr ikke det at 4 andre medlemmer skal lide pga det. 

[AnonymBruker]

Det lager bare dårlig stemning om du maser, er ikke vits å prøve å tvinge en ungdom til å bade/spille fotball osv om en ikke har lyst selv. Prøv å spørr hva han vil finne på, si at å dra hjem er ikke ett alternativ. 

Anonymkode: 95548...213

[AnonymBruker]

Har en sønn på 14 som har ødelagt mang en ferier. Disneyland Paris? Ørh! Stranda i Spania? Ørh! Besøke gammelt slott i Skottland? Ørh! Liseberg i Sverige? Ørh! Universal Studios i Florida? Ørh! Han har holdt på slik halve livet sitt, av uant grunn, mens lillesøsteren er med på absolutt alt (og elsker det). Av den grunn har jeg de siste årene kun reist på ferie med min datter, så har sønnen min vært hjemme med sin far. Aldri i livet om jeg bruker titusener av kroner ekstra på billetter og hotellrom for at han bare skal surmule og klage. 

Det skal sies at jeg for et par år siden oppdaget at han er svært glad i naturopplevelser. Han drømmer om å gå over Hardangervidda med meg (noe vi også skal gjøre en gang), og han liker å slite seg opp på fjelltopper. Tror rett og slett han hater stresset med reising, bråk og mange mennesker, og at det er derfor han har vært så gretten i feriene. Og så er han en hverdagsgutt, liker hverdager svært godt. Stikker ut med venner, drar på trening (han er på trening nå), og bare chiller med det vante og faste. Han vil ikke ha masse nytt og spennende å forholde seg til.

Nå er jo dere på Sørlandet i to uker, så jeg foreslår at f eks du og lillebroren finner på diverse uten å innvie storebroren i planene. Heller si: "Nå stikker lillebror og jeg på Høyt&Lavt, sees om tre timer". Kanskje storebror da etterhvert får litt mer interesse, når du ikke involverer ham i det. Det er gjerne slik. Så det med sønnen min og klatring: jeg klatrer mye, og tok en dag med meg lillesøsteren hans på klatring uten å spørre ham. Det tok ikke lang tid før storebror kom og spurte meg om ikke han også kunne være med en gang? Og det fikk han, "med nød og neppe", og det var ikke måte på hvor kult klatring var. Så fort det var en aktivitet han ikke ble bedt med på, ble den veldig fort veldig eksklusiv😂😂😂

Anonymkode: 1d801...9cd

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 time siden):

Ingen får lov til å ødelegge ferien for noen, 13,14,15 ingen unnskylding og ingen 13 åring får være hjemmealene i flere uker. Her stilles det krav, og skjerping. Dårlig oppførsel belønnes med konsekvenser. 
Så jeg har sagt nå er det ferie, egotripp legger vi fra oss og du MÅ være med familien. Fleste ganger har dette da gått seg til og vi har kost oss. Jeg er streng og selv om det er vanskelig å være tenåring betyr ikke det at 4 andre medlemmer skal lide pga det. 

Her og.

 

Er på ferie med barn på 14,15 og 6. Er ganske så hyggelig. Jeg nekter å bruke en så stor sum på ferie, også ødelegger noen ved å surmule. 
 

Nå er det ferie,tenåringsdrama kan dere spare dere for denne uka,har jeg sagt.

Med et smil da, og de har humor, det går fint. 
 

 

Anonymkode: c5f5c...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en sønn på 14 som har ødelagt mang en ferier. Disneyland Paris? Ørh! Stranda i Spania? Ørh! Besøke gammelt slott i Skottland? Ørh! Liseberg i Sverige? Ørh! Universal Studios i Florida? Ørh! Han har holdt på slik halve livet sitt, av uant grunn, mens lillesøsteren er med på absolutt alt (og elsker det). Av den grunn har jeg de siste årene kun reist på ferie med min datter, så har sønnen min vært hjemme med sin far. Aldri i livet om jeg bruker titusener av kroner ekstra på billetter og hotellrom for at han bare skal surmule og klage. 

Det skal sies at jeg for et par år siden oppdaget at han er svært glad i naturopplevelser. Han drømmer om å gå over Hardangervidda med meg (noe vi også skal gjøre en gang), og han liker å slite seg opp på fjelltopper. Tror rett og slett han hater stresset med reising, bråk og mange mennesker, og at det er derfor han har vært så gretten i feriene. Og så er han en hverdagsgutt, liker hverdager svært godt. Stikker ut med venner, drar på trening (han er på trening nå), og bare chiller med det vante og faste. Han vil ikke ha masse nytt og spennende å forholde seg til.

Nå er jo dere på Sørlandet i to uker, så jeg foreslår at f eks du og lillebroren finner på diverse uten å innvie storebroren i planene. Heller si: "Nå stikker lillebror og jeg på Høyt&Lavt, sees om tre timer". Kanskje storebror da etterhvert får litt mer interesse, når du ikke involverer ham i det. Det er gjerne slik. Så det med sønnen min og klatring: jeg klatrer mye, og tok en dag med meg lillesøsteren hans på klatring uten å spørre ham. Det tok ikke lang tid før storebror kom og spurte meg om ikke han også kunne være med en gang? Og det fikk han, "med nød og neppe", og det var ikke måte på hvor kult klatring var. Så fort det var en aktivitet han ikke ble bedt med på, ble den veldig fort veldig eksklusiv😂😂😂

Anonymkode: 1d801...9cd

Så flott innlegg å lese. Jeg er også tenåringsforelder og blir lei meg av å lese så mange innlegg med åpenbar manglende respekt for ungdommens livsfase. Her har dere åpenbart ikke vært klar over at livets første ferier har vært langt utenfor hans interessefelt og sikkert stresset han veldig. Å oppdage områdene han faktisk har interesse for og å akseptere at ikke alle liker de samme feriene, det ligger mye respekt og omsorg i dette. Heia dere ! 

Anonymkode: 777cd...dca

[AnonymBruker]

Har akkurat kommet hjem fra Spania med en slik surmuler av en fjortis.... Skulle være der 2 uker, endte med å booke om billettene og dra hjem etter 10 dager.... Neste år skal vi IKKE bruke mye penger på ferie, for å si det sånn. 

Anonymkode: 9eab7...151

[Luckiness]

Du må legge fra deg skuffelsen over å ha ordnet bra ferie som om det er tenåringen sin feil at ferien ikke ble som du så for deg. Det er vel du som har bestemt det og ikke tenåringen? At ikke planer faller i smak hos alle er helt fair tenker jeg. 
 

Jeg skjønner du savner barnet. Men husk at barnet nå er tenåring. Du må rett og slett ha andre forventninger nå. Tilby kvalitetstid og vær på med en gang tenåringen selv tar initiativ til noe. Ikke «ta igjen» ved å ikke virke interessert eller gjøre det tenåringen tar initiativ til. Vær tilgjengelig.
Hva med å foreslå at tenåringen planlegger en eller flere aktiviteter en/flere av dagene nå? Kanskje det kan motivere og dere samtidig får gjort noe felles.

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (3 timer siden):

Barnet ditt er ikke barn for alltid. Er sjeleglad for at mine foreldre lot meg være hjemme alene da jeg var 13 i sommerferier. 

Ett barn på 13 skal IKKE være alene hjemme en helg, en uke eller i ferien...! Da bør ikke folk ha barn! Omsorgsvikt og bv bør komme på besøk! Politiet ber folk om å IKKE la 16åringen være hjemme alene en helg en gang, så det er lov å tenke selv..

Anonymkode: 4290e...b6b