Tomme trusler og løgner som en del av oppdragelsen

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på så mange foreldre som daglig bruker trusler eller kommer med beroligende løgner til småbarn for å få gjennom viljen sin. 

Min søster har en skjønn gutt på snart 4 og truer ofte gutten sin med at barnet ikke får reise til pappaen sin i helgen om han ikke hører etter eller gjør som mor vil

Jeg har også flere venner med barn som truer med null lørdagsgodt, at en gøy planlagt aktivitet som barnet er lovet ikke blir gjennomført osv. Alt dette er bare tomme trusler og tenker barna etterhvert vil gjennomskue dette, men likevel her og nå blir barna frustrerte og redde for å ikke få godteri, ikke få være med pappaen sin og ikke få gjøre det gøye de har gledet seg sån til, og jeg synes det er skikkelig slemt. 

Jeg har også en venninne som jeg har vært barnevakt for noen ganger, når hun leverer barnet sitt til meg kan hun si til barnet "mamma skal bare rett på butikken så kommer jeg tilbake". Barnet skal jo være hos meg hele natten uten mammaen, så hvorfor kan hun ikke bare bruke tid på å forberede og trygge barnet sitt? Istedet blir barnet skuffet gang på gang og venter utålmodig på mamma som bare skulle handle litt. 

Dette vet jeg også om flere som gjør, jeg gir beskjed om at det er slemt ovenfor barnet, men ser ikke ut til at det går inn.. 

Anonymkode: 684d9...227

[AnonymBruker]

Enig med deg. Er bestandig ærlig med barnet om hvor lenge jeg skal bli borte, sier til i morgen om det er til i morgen, og at jeg skal på butikken om jeg skal det eller ett annet lite ærn. 
  Og konsekvenser fungerer best om de har sammenheng med det man skal gjøre. Jeg syns det er greit å si hvis barnet ikke vil kle på seg «ja men hvis du ikke kler på deg så kan vi jo ikke dra til x fordi det går ikke an å dra uten klær». Gjør det mer forståelig for barnet også. 

Anonymkode: 8907e...333

[AnonymBruker]

Husker jeg lærte i faget pedagogikk at å true med helt random trusler var fryktelig frustrerende for barn. "Det blir ikke noe lørdagsgodt" må være den dummeste og mest ulogiske truslen som finnes. Trusler i seg selv er egentlig også for dumt, fordi ingen liker å bli truet, ikke vi voksne heller. Derfor må man forklare gjennom ting på en annen måte:

- Barnet vil ikke ta på seg regntøy, men sommerkjole og sandaler: "Om du skal ut og leke nå som det regner, må du ha på riktig tøy, og det er regntøy"

- Barnet nekter å spise middag og vil heller hoppe rett til desserten: "Du må først ha en god porsjon middag i magen, og når du har spist den kan vi finne frem litt dessert etterpå"

- Barnet slenger en leke ned trappen: "Dersom du ikke tar vare på lekene dine, må jeg rydde dem vekk en stund. Leker blir ødelagte av å kastes ned trappen"

Helt bevisst ungikk jeg trusler med mine egne barn. Brukte mer tid på å sette meg ned på huk, se dem i øynene og forklare på en logisk måte, men det gjorde at de lærte noe de kunne ta med seg videre. De kunne absolutt prøve seg på litt av hvert, så jeg brukte mye tid på å prate skikkelig med dem, men etterhvert forstod de hvordan alt hang sammen. 

Skal sies at jeg aldri har blandet meg inn i hvordan venner oppdrar barna. Lar bare være å treffe venner som har uoppdragne barn med seg. På den måten oppdager de voksne kanskje etterhvert at handlinger får konsekvenser helt av seg selv; folk gidder ikke invitere folk på besøk som har ufordragelige barn. Funker liksom ikke å true folk med at "dersom ditt barn bråker hos meg, får du ikke vin neste gang du kommer på besøk"😅

Anonymkode: 05106...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg reagerer på så mange foreldre som daglig bruker trusler eller kommer med beroligende løgner til småbarn for å få gjennom viljen sin. 

Min søster har en skjønn gutt på snart 4 og truer ofte gutten sin med at barnet ikke får reise til pappaen sin i helgen om han ikke hører etter eller gjør som mor vil

Jeg har også flere venner med barn som truer med null lørdagsgodt, at en gøy planlagt aktivitet som barnet er lovet ikke blir gjennomført osv. Alt dette er bare tomme trusler og tenker barna etterhvert vil gjennomskue dette, men likevel her og nå blir barna frustrerte og redde for å ikke få godteri, ikke få være med pappaen sin og ikke få gjøre det gøye de har gledet seg sån til, og jeg synes det er skikkelig slemt. 

Jeg har også en venninne som jeg har vært barnevakt for noen ganger, når hun leverer barnet sitt til meg kan hun si til barnet "mamma skal bare rett på butikken så kommer jeg tilbake". Barnet skal jo være hos meg hele natten uten mammaen, så hvorfor kan hun ikke bare bruke tid på å forberede og trygge barnet sitt? Istedet blir barnet skuffet gang på gang og venter utålmodig på mamma som bare skulle handle litt. 

Dette vet jeg også om flere som gjør, jeg gir beskjed om at det er slemt ovenfor barnet, men ser ikke ut til at det går inn.. 

Anonymkode: 684d9...227

Du har ikke barn det skjønte jeg fort.. ikke greit med trusler men du kan umulig sette deg inn i det.

Anonymkode: 7f62d...07c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Husker jeg lærte i faget pedagogikk at å true med helt random trusler var fryktelig frustrerende for barn. "Det blir ikke noe lørdagsgodt" må være den dummeste og mest ulogiske truslen som finnes. Trusler i seg selv er egentlig også for dumt, fordi ingen liker å bli truet, ikke vi voksne heller. Derfor må man forklare gjennom ting på en annen måte:

- Barnet vil ikke ta på seg regntøy, men sommerkjole og sandaler: "Om du skal ut og leke nå som det regner, må du ha på riktig tøy, og det er regntøy"

- Barnet nekter å spise middag og vil heller hoppe rett til desserten: "Du må først ha en god porsjon middag i magen, og når du har spist den kan vi finne frem litt dessert etterpå"

- Barnet slenger en leke ned trappen: "Dersom du ikke tar vare på lekene dine, må jeg rydde dem vekk en stund. Leker blir ødelagte av å kastes ned trappen"

Helt bevisst ungikk jeg trusler med mine egne barn. Brukte mer tid på å sette meg ned på huk, se dem i øynene og forklare på en logisk måte, men det gjorde at de lærte noe de kunne ta med seg videre. De kunne absolutt prøve seg på litt av hvert, så jeg brukte mye tid på å prate skikkelig med dem, men etterhvert forstod de hvordan alt hang sammen. 

Skal sies at jeg aldri har blandet meg inn i hvordan venner oppdrar barna. Lar bare være å treffe venner som har uoppdragne barn med seg. På den måten oppdager de voksne kanskje etterhvert at handlinger får konsekvenser helt av seg selv; folk gidder ikke invitere folk på besøk som har ufordragelige barn. Funker liksom ikke å true folk med at "dersom ditt barn bråker hos meg, får du ikke vin neste gang du kommer på besøk"😅

Anonymkode: 05106...8db

Jeg blander meg nok inn med å si fra på ting jeg synes blir unødvendig, men samtidig når det gjelder det barnet jeg avogtil passer så gir jo denne mammaen løgn meg mer slitsomt arbeid med å forklare og og avlede barnet som bare venter på mammaen sin, så det synes jeg faktisk at jeg har rett til å gi beskjed. Synes forresten ikke noen av disse barna er uoppdragne.. 

Anonymkode: 684d9...227

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har ikke barn det skjønte jeg fort.. ikke greit med trusler men du kan umulig sette deg inn i det.

Anonymkode: 7f62d...07c

Nei, har ikke barn, men er det nødvendig å gjøre slikt med barna sine? 

Anonymkode: 684d9...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, har ikke barn, men er det nødvendig å gjøre slikt med barna sine? 

Anonymkode: 684d9...227

Selvsagt er det ikke nødvendig. Ganske slemt egentlig å direkte lyve. Særlig om når man kommer tilbake. Barnet stoler jo på deg, og når man bryter løftet sitt så kan jo det gi dårlige tanker hos barnet. 

Jeg har noen ganger sagt til seksåringen at dersom hun skal oppføre seg sånn og sånn, så har jeg ikke lyst til å dra på cafe etterpå. Det er jo sant. Vet faktisk ikke om det er innafor, men det er slik verden fungerer. Oppfører man seg dårlig med vilje, så gidder ikke folk å gjøre hyggelige ting sammen med deg. Da er det typ bråking og erting og lukkede ører. Eller stygt prat. 

Har også løyet om hva jeg skal. Jeg sier jo ikke til barnet at jeg skal gå å vokse diverse ting på kroppen, men at jeg skal i butikken. Fordi det tar like lang tid, og det er noe barnet forstår, og jeg vil ikke gi info barnet ikke trenger å vite. 

Anonymkode: 30263...5a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvsagt er det ikke nødvendig. Ganske slemt egentlig å direkte lyve. Særlig om når man kommer tilbake. Barnet stoler jo på deg, og når man bryter løftet sitt så kan jo det gi dårlige tanker hos barnet. 

Jeg har noen ganger sagt til seksåringen at dersom hun skal oppføre seg sånn og sånn, så har jeg ikke lyst til å dra på cafe etterpå. Det er jo sant. Vet faktisk ikke om det er innafor, men det er slik verden fungerer. Oppfører man seg dårlig med vilje, så gidder ikke folk å gjøre hyggelige ting sammen med deg. Da er det typ bråking og erting og lukkede ører. Eller stygt prat. 

Har også løyet om hva jeg skal. Jeg sier jo ikke til barnet at jeg skal gå å vokse diverse ting på kroppen, men at jeg skal i butikken. Fordi det tar like lang tid, og det er noe barnet forstår, og jeg vil ikke gi info barnet ikke trenger å vite. 

Anonymkode: 30263...5a3

A si "at om du gjør sån og sån så har ikke jeg lyst til.." blir jo litt annet annet enn å si "du får ikke/vi gjør ikke osv" det høres helt annerledes ut og barnet vil jo ta god lærdom av det. Men å true med at barn ikke får være med far synes jeg er horribelt. Og skjønner da absolutt at man ikke trenger å dele alt med barna 😅 

Anonymkode: 684d9...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

A si "at om du gjør sån og sån så har ikke jeg lyst til.." blir jo litt annet annet enn å si "du får ikke/vi gjør ikke osv" det høres helt annerledes ut og barnet vil jo ta god lærdom av det. Men å true med at barn ikke får være med far synes jeg er horribelt. Og skjønner da absolutt at man ikke trenger å dele alt med barna 😅 

Anonymkode: 684d9...227

Ja huff, det er jo ikke greit. Jeg og faren til barna har også gått fra hverandre, men aldri i livet om jeg ville latt noe komme i veien for samværet. De trenger pappaen sin.. Høres ut som denne moren ikke helt forstår hvordan det hun sier påvirker barna. Det er jo ikke greit. 

De har jo sagt feks når det gjelder levering i bhg at de små, at man for all del ikke skal snike seg ut, for det gir trust issues til de små. At plutselig er ikke mamma der lenger, og det kan gi en frykt hos barnet. Tror virkelig det gjelder eldre barn også.

 

Anonymkode: 30263...5a3

[AnonymBruker]

Har en svoger som begynte tidlig med trusler, før barnet egentlig skjønte noe av det. I tillegg ble konsekvensene ikke alltid gjennomført så det hadde i tillegg null effekt. Tenker at det resulterer bare i at barnet tenker at forelderen er ikke til å stole på og at det ikke er nødvendig å lytte.

Anonymkode: 63cb1...964