Første time hos psykolog denne uka, hva kan jeg forvente? 😱

[an123]

Jeg har endelig bestemt meg for å prøve behandling i tillfelle det gjør at jeg får det litt bedre med meg selv. Er henvist på bakgrunn av traumatisk oppvekst, skal utredes for bla ptsd/kompleks ptsd. Tenker at det kan være bra å få på plass en diagnose så jeg har mulighet til å ta sykemeldinger når jeg trenger det, uten at det går utover arbeidsgiver. Har forstått at med kroniske sykdommer så dekker nav arbeidsgiverperiode?

Har i alle år presset meg for langt, sliter ekstremt mye med å ta hensyn til meg selv og egne grenser og behov. Har alltid vært den som fikser alt selv, hjelper andre og aldri trenger hjelp selv. Jeg har likt følelsen av å klare alt, og ikke være avhengig av NOEN. Lærte jo fra tidlig barndom at man kun har seg selv å regne med, og derfor må være sterk.

Tidligere så har jeg klart å holde meg gående, lagt lokk på alt og jobbet ekstra masse for å unngå og tenke, men sliter nå med smerter i hele kroppen, nedstemthet og utmattelse. Har også alle symptomer på fibromyalgi. Er i konstant beredskapsmodus, og er nå delvis sykemeldt for at alt dette ikke skal gå utover min herlige familie.

Men jeg gruer meg sånn...hva skjer vanligvis på første time hos psykolog og hvordan utredes man for ptsd? 🙈

Hva slags behandling kan jeg forvente å få? Og kan jeg forvente å bli bedre fysisk også? Kropp og psyke henger jo sammen. Smertene og utmattelsen er veldig ødeleggende for livskvaliteten, men merker at jeg har det bedre nå når jeg jobber redusert og har mulighet til å slappe litt av...kan jo likevel ikke gå gradert sykemeldt hele tiden.

 

[an123]

Jeg har aldri snakket om ting før heller så aner ikke hvordan dette skal gå. Har vært så opptatt av og ikke fremstå som stakkarslig og holdt meg langt unna 《offerrollen》. 

Dette blir skummelt!

[AnonymBruker]

Du skriver lite hvorfor du tror du har PTSD, men mitt råd er å gå inn i det med et åpent sinn. Psykologen har sine metoder og spørsmål for å få deg til å åpne deg og komme i dybden på deg og ditt vesen. Jeg tipper første spørsmålet er hvorfor du er der, og om du orker fortelle litt om episoder du har flashbacks med, hvilke du gjenopplever. Etterhvert kan det hende dere jobber med disse episodene, men det er ikke noen forventning om en aktiv behandling de første gangene. Se på det som å bli kjent med noen, psykologen trenger å bli kjent med deg. Det kan være samtaleterapi, EMDR, andre typer tilnærminger som kan passe deg. 

Anonymkode: 07a8e...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skriver lite hvorfor du tror du har PTSD, men mitt råd er å gå inn i det med et åpent sinn. Psykologen har sine metoder og spørsmål for å få deg til å åpne deg og komme i dybden på deg og ditt vesen. Jeg tipper første spørsmålet er hvorfor du er der, og om du orker fortelle litt om episoder du har flashbacks med, hvilke du gjenopplever. Etterhvert kan det hende dere jobber med disse episodene, men det er ikke noen forventning om en aktiv behandling de første gangene. Se på det som å bli kjent med noen, psykologen trenger å bli kjent med deg. Det kan være samtaleterapi, EMDR, andre typer tilnærminger som kan passe deg. 

Anonymkode: 07a8e...c31

Ps. Du må søke om at NAV skal overta arbeidsgiverperioden. Det skjer ikke automatisk.  Man trenger ikke heller en diagnose, men et høyt risiko for fravær.

Anonymkode: 07a8e...c31

[AnonymBruker]

Hvis du stiller deg åpen og nysgjerrig på det psykologen spør om så tror jeg du er langt på vei. Men det er helt opp til deg hva du vi fortelle, og kanskje trenger du flere timer før du får snakket om noen ting. En god psykolog vil både lese deg godt og kunne hjelpe deg videre når du er klar og motivert. 

Anonymkode: 61627...2aa

[an123]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du skriver lite hvorfor du tror du har PTSD, men mitt råd er å gå inn i det med et åpent sinn. Psykologen har sine metoder og spørsmål for å få deg til å åpne deg og komme i dybden på deg og ditt vesen. Jeg tipper første spørsmålet er hvorfor du er der, og om du orker fortelle litt om episoder du har flashbacks med, hvilke du gjenopplever. Etterhvert kan det hende dere jobber med disse episodene, men det er ikke noen forventning om en aktiv behandling de første gangene. Se på det som å bli kjent med noen, psykologen trenger å bli kjent med deg. Det kan være samtaleterapi, EMDR, andre typer tilnærminger som kan passe deg. 

Anonymkode: 07a8e...c31

Takk for svar! ❤ Det er nok mest realistisk at jeg har ptsd eller kompleks ptsd med tanke på oppveksten min, uten at jeg har så lyst å skrive i detalj om det. Har også lest mye om temaet både i forbindelse med utdannelsen min, og ut av egen interesse for å forstå meg selv bedre. Har også flere søsken som har slitt mye mer enn meg, og fått bla ptsd diagoser og andre diagnoser. De er alle uføre i dag og har komplekse og alvorlige problemer som følge av oppveksten vår. Jeg har vel alltid tenkt at jeg var den som "klarte seg" tross alt, og har aldri tatt sjansen på å rippe opp i fortiden. Ikke har jeg hatt tid eller mulighet til å prioritere dette heller, før nå når ungene er blitt store...og jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig er.

[AnonymBruker]

an123 skrev (1 time siden):

Takk for svar! ❤ Det er nok mest realistisk at jeg har ptsd eller kompleks ptsd med tanke på oppveksten min, uten at jeg har så lyst å skrive i detalj om det. Har også lest mye om temaet både i forbindelse med utdannelsen min, og ut av egen interesse for å forstå meg selv bedre. Har også flere søsken som har slitt mye mer enn meg, og fått bla ptsd diagoser og andre diagnoser. De er alle uføre i dag og har komplekse og alvorlige problemer som følge av oppveksten vår. Jeg har vel alltid tenkt at jeg var den som "klarte seg" tross alt, og har aldri tatt sjansen på å rippe opp i fortiden. Ikke har jeg hatt tid eller mulighet til å prioritere dette heller, før nå når ungene er blitt store...og jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig er.

Jeg ville uansett rådet deg å gå inn i det med et åpent sinn uten å tenke på diagnose. Da får du mye bedre hjelp; og lar psykologen gjøre jobben sin  

Anonymkode: 07a8e...c31

[AnonymBruker]

Ikke les deg opp på diagnoser og bestem deg for hva det er før du går dit. 
Kom på timen og psykologen din vil starte samtalen. Da henger du bare med og svarer på det hun spør om. Hun vil nok kartlegge situasjonen din for å finne ut hvilke metode hun kan bruke for å hjelpe deg. Ptsd eller ei spiller ingen rolle. Du må fortelle hva som er vanskelig og dere vil sammen utfordre dette og gå inn i det. Hvordan hun skal hjelpe deg trenger du ikke tenke på for det er hennes jobb. 
psykologer er ikke så opptatt av å finne merkelapper men heller jobbe med problemet 

Anonymkode: f409d...85e

[AnonymBruker]

an123 skrev (5 timer siden):

Takk for svar! ❤ Det er nok mest realistisk at jeg har ptsd eller kompleks ptsd med tanke på oppveksten min, uten at jeg har så lyst å skrive i detalj om det. Har også lest mye om temaet både i forbindelse med utdannelsen min, og ut av egen interesse for å forstå meg selv bedre. Har også flere søsken som har slitt mye mer enn meg, og fått bla ptsd diagoser og andre diagnoser. De er alle uføre i dag og har komplekse og alvorlige problemer som følge av oppveksten vår. Jeg har vel alltid tenkt at jeg var den som "klarte seg" tross alt, og har aldri tatt sjansen på å rippe opp i fortiden. Ikke har jeg hatt tid eller mulighet til å prioritere dette heller, før nå når ungene er blitt store...og jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig er.

Men forskjellen på de og deg er at du er i jobb,har tatt utdannelse osv mens de har vært for syke til å klare det.

Anonymkode: b653e...927

[an123]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke les deg opp på diagnoser og bestem deg for hva det er før du går dit. 
Kom på timen og psykologen din vil starte samtalen. Da henger du bare med og svarer på det hun spør om. Hun vil nok kartlegge situasjonen din for å finne ut hvilke metode hun kan bruke for å hjelpe deg. Ptsd eller ei spiller ingen rolle. Du må fortelle hva som er vanskelig og dere vil sammen utfordre dette og gå inn i det. Hvordan hun skal hjelpe deg trenger du ikke tenke på for det er hennes jobb. 
psykologer er ikke så opptatt av å finne merkelapper men heller jobbe med problemet 

Anonymkode: f409d...85e

Ja jeg må vel bare stole på at hun hjelper meg. 😊

[an123]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men forskjellen på de og deg er at du er i jobb,har tatt utdannelse osv mens de har vært for syke til å klare det.

Anonymkode: b653e...927

Det er sant, men de har også tatt mer krevende utdannelser enn meg, og har vært i jobb. Men jeg skjønner ikke hvorfor alt føles så mye verre nå, når jeg er godt voksen og barna er på vei til å bli mer selvstendige. Kanskje er det pga jeg endelig har tid til å tenke på hvordan jeg har det? Burde jo aldri kjent etter i utgangspunktet. Men har vel og tenkt at jeg ikke fortjener å ha det bra med meg selv, det viktigste har alltid vært at andre har det bra...jeg eksisterer mest for andre. Har presset meg avgårde på jobb i årevis til tross for at jeg var så sliten at jeg spydde før jobb, og var som en zombie pga søvmmangel. Har så dårlig samvittighet og føler meg slem om jeg prøver å gjøre noe for meg selv. Og at jeg heller ikke fortjener å være sykemeldt eller slappe av, for jeg må bare tåle alt. Vet dette høres helt idiotisk ut. 😂 Tenker jo ikke sånn om andre, alle er jo like viktige. Vet jo at disse tankene kommer fra at jeg aldri ble tatt på alvor eller møtt på mine behov som barn/ungdom, og at jeg hadde absolutt ingen trygge omsorgspersoner. Var heller den som måtte ta på meg omsorgsrollen for andre. Stakkars psykolog. Tenk om hun tror jeg er helt gal.

Når jeg vet hvorfor jeg har det vanskelig, så skjønner jeg heller ikke at det er så vanskelig å endre tankegangen.

Endret 17. juli 2023 av an123

[AnonymBruker]

At det blir dyrt

Anonymkode: bd678...7e5

[AnonymBruker]

an123 skrev (9 timer siden):

Takk for svar! ❤ Det er nok mest realistisk at jeg har ptsd eller kompleks ptsd med tanke på oppveksten min, uten at jeg har så lyst å skrive i detalj om det. Har også lest mye om temaet både i forbindelse med utdannelsen min, og ut av egen interesse for å forstå meg selv bedre. Har også flere søsken som har slitt mye mer enn meg, og fått bla ptsd diagoser og andre diagnoser. De er alle uføre i dag og har komplekse og alvorlige problemer som følge av oppveksten vår. Jeg har vel alltid tenkt at jeg var den som "klarte seg" tross alt, og har aldri tatt sjansen på å rippe opp i fortiden. Ikke har jeg hatt tid eller mulighet til å prioritere dette heller, før nå når ungene er blitt store...og jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig er.

Kjempebra at du har tatt både utdannelse og står i jobb. Det er ikke alltid slik at alle søsken i en flokk reagerer likt. Du har nok sterke ressurser og har klart deg godt. Alle vil møte på en hump eller fler i livet. Livet blir godt igjen selv om du er i en hump nå.  

Anonymkode: f409d...85e

[_popcorn_]

Ryddet for helsefarlig innlegg og svar til det. 

_popcorn_, adm