Gå til innhold

Til dere som har hatt stort ønske om å få barn og fikk det


Angrer du på å ha fått barn?  

110 stemmer

  1. 1. Angret på å få barn?

    • Ja
      11
    • Nei
      99


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Ble livet med barn mer innholdsrikt, givende og herlig som man håpet på (og ja veldig hardt også, men at det er verdt det)?

Eller angret du i ettertid?

Anonymkode: d6570...764

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Både og. Det første året angrer jeg. Tenkte ofte «hva søren er det jeg har gjort??». Mislikte dagene med baby, mye styr med søvn og mat, og fant liksom aldri helt ut av det å være mamma til baby. 
 

Nå er han fem, og jeg har definitivt funnet ut av det å være mamma til et barn. Synes jeg og mannen fikser foreldrerollen veldig bra nå, selv om vi selvfølgelig er langt fra perfekte. :) Elsker dagene sammen med sønnen vår, storkoser meg 9/10 dager. Hvis jeg kunne fått en treåring og en femåring på rappet ville jeg gladelig takket ja. Baby? Aldri. Og da mener jeg aldri. Vi vurderer faktisk å bli fosterhjem for å slippe babyfasen :)

Anonymkode: da54d...5bd

  • Liker 8
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Har ikke angret et sekund! Beste som har hendt meg. 

Anonymkode: fb36c...ec2

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Meningen med livet ❤️

Anonymkode: 8c382...bca

  • Liker 4
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Mitt liv ble mer innholdsrikt ja. Savner en del fra livet før barn, men angrer ikke. 

Anonymkode: c5e37...c4e

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ble livet med barn mer innholdsrikt, givende og herlig som man håpet på (og ja veldig hardt også, men at det er verdt det)?

Eller angret du i ettertid?

Anonymkode: d6570...764

Angrer hver dag. 

Anonymkode: 870c5...7cf

  • Liker 2
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville ikke ha barn men begynte få litt lyst på barn i midten av 30-årene. Ble mor i fjor. Angrer ikke i det hele tatt. Babyen min er helt fantastisk. Det er til tider tungt da vi ikke har familie i nærheten som kan avlaste men uansett går det greit. Får gjerne en til❤️

Anonymkode: cfafb...b07

  • Hjerte 2
Skrevet

Nå er min baby bare 3 mnd. Og ja, noen dager er kjedelige. Jeg trodde folk overdrev når de sa at man fikk lite søvn. Og jeg syns det er litt kjedelig å amme. Kjedelig å se på Facebook og snap at venner drar på festivaler osv. Men det første året er vel litt unntakstilstand. Andre venner har fått eller skal ha barn også, så det blir koselig når vi kan møtes etterhvert og gjøre noe felles som alle har lyst til og kan være med på. Angrer absolutt ikke. Gleder meg til fortsettelsen:)

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Meningen med livet ❤️

Anonymkode: 8c382...bca

Dette ❤️

Har hatt mine øyeblikk med hylskrik på andre timen midt på natta hvor jeg har lurt på om det virkelig var dette jeg ventet årevis på, men det er affekt tanker.

Jeg elsker å være mamma! Det er faktisk enda mer givende og meningsfylt enn jeg rosemalte det til før den lille endelig kom. Kjærlighet på et nivå det er helt umulig å fantasere seg til ❤️

  • Liker 2
  • Hjerte 4
Skrevet

Har alltid trivdes med barn, og visste godt at det ville gå fint.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg fikk flere, men livet ville det ikke slik.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Ts her, det er godt å høre at det er flott og fleste angrer ikke. 

Grunnen til at jeg spør er rett og slett at jeg digger barn og familieliv, og jeg er nå 27 og jeg og samboer har dialog om å prøve muligens til neste år. Jeg gleder meg kjempe mye, men noen ganger får jeg noen engstelige tanker om at livet blir snudd på hodet på mer negativ måte.

Begynte jeg å tenke ''hva om'' tanker, og da kom frykten for å angre og at det ble ikke som man gjorde seg klar til for all ansvaret og livsstilsendring. Håper det er naturlig å få noen bekymrings-tanker. Men aller mest får jeg positive tanker om å få barn og jeg har kjent at jeg har drømt om å få barn i noen år nå. 

Anonymkode: d6570...764

  • Hjerte 2
Gjest Orangutangen
Skrevet

Aldri angret på barna mine🥰 de første årene kan være litt slitsomme, men man får så mye igjen!❤️

AnonymBruker
Skrevet

Aldri angret. Det er tøffe tak innimellom, men livet mitt er totalt sett bedre.
 

Jeg tror at når mange sier de savner livet uten barn, så tenker de tilbake på tenår og 20 årene sine. Det er ikke det livet du ville fått om du var barnløs 50 åring. 

Anonymkode: 18365...076

  • Liker 3
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

For min del kan jeg svare både ja og nei. Drømte om å få barn siden jeg var barn selv, og lengtet helt enormt etter å få mann og barn etter at jeg fylte 16 år. Giftet meg som 23-åring og fikk to barn på rappen etter det. Det var mitt livsmål å få den familien jeg hadde drømt om. 

Nå som de er tenåringer er livet lettere enn da de var små, så NÅ kan jeg jo si at jeg ikke angrer. Men jeg lå ofte og gråt stille tårer da de var små, utslitt av å oppdra, veilede, lage ørten måltider hver dag og rydde/vaske/ordne/stelle dagen lang. Jeg tok det meste siden min mann alltid har jobbet mye, så jeg slet meg selv og psyken min ut. Nå er livet forholdsvis en dans på roser, selv om jeg noen ganger kan drømme om å være "min egen herre" 100% av tiden. Likevel, jeg kan kjenne sterkt på både glede OG sorg over at de om noen år skal flytte hjemmefra. Sorg over at de da ikke er en del av hverdagen min, men glede over at jeg da kan være fri til å gjøre hva jeg vil når jeg vil.

Anonymkode: ce452...7b2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Ble livet med barn mer innholdsrikt, givende og herlig som man håpet på (og ja veldig hardt også, men at det er verdt det)?

Eller angret du i ettertid?

Anonymkode: d6570...764

Jeg kunne ikke forestille meg livet med barna. Vi lever ikke i samfunnet der vi lever i store familier og flere generasjoner slik at jeg kunne få erfaring i familielivet.

Likevel jeg ønsket barn. Det ble en stor omveltning. Jeg elsker det nye livet mitt.

Anonymkode: 24f4c...de6

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts her, det er godt å høre at det er flott og fleste angrer ikke. 

Grunnen til at jeg spør er rett og slett at jeg digger barn og familieliv, og jeg er nå 27 og jeg og samboer har dialog om å prøve muligens til neste år. Jeg gleder meg kjempe mye, men noen ganger får jeg noen engstelige tanker om at livet blir snudd på hodet på mer negativ måte.

Begynte jeg å tenke ''hva om'' tanker, og da kom frykten for å angre og at det ble ikke som man gjorde seg klar til for all ansvaret og livsstilsendring. Håper det er naturlig å få noen bekymrings-tanker. Men aller mest får jeg positive tanker om å få barn og jeg har kjent at jeg har drømt om å få barn i noen år nå. 

Anonymkode: d6570...764

De fleste har nok noen sånne bekymringstanker ts ❤️ jeg er gravid nå, og for bare et par år siden var jeg så usikker at tro ikke ville tro det, men i mange år før var jeg veldig babysyk. Det har vært en berg- og dalbane, men de sier at det ofte er frykten for å ikke strekke til og at man tar det alvorlig (noe som er bra). Egenerfaringen kan jeg ikke komme med enda, men jeg ville i alle fall si at ikke la bekymringstanker stoppe deg. 

Men, planlegging kan være smart. Med det mener jeg at du og samboer er enige om verdier, gjøremål og at dere kanskje har noe avslastning hvis det skulle være nødvendig (besteforeldre?). 

 

Anonymkode: 474fb...449

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Angrer mer på mannen jeg fikk barnet med.

Anonymkode: c4814...c6b

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
5 hours ago, AnonymBruker said:

Aldri angret. Det er tøffe tak innimellom, men livet mitt er totalt sett bedre.
 

Jeg tror at når mange sier de savner livet uten barn, så tenker de tilbake på tenår og 20 årene sine. Det er ikke det livet du ville fått om du var barnløs 50 åring. 

Anonymkode: 18365...076

Nei for det finnes jo ingen andre ting å gjøre her i livet enn å lage barn

Anonymkode: fac57...8a7

  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Man begynner kanskje å tenke over ting på en annen måte før barn. Men var nok heller ikke så naiv at jeg trodd jeg kunne leve som før

tyngste med barn er mangel på søvn

ellers tror jeg - for min del - livet hadde vært mye tyngre som ufrivillig barnløs. 
 

Før perm med førstemann pleide jeg alltid gå lang tur rett etter jobb. Var virkelig min «happy place» og der jeg hentet energi.. podcast , eller musikk på øret.. husker godt jeg tenkte rundt tiden jeg gikk ut i perm at nå blir det en slutt på dette.. og det gjorde det jo😌 Man mister noe - og vinner noe.. sånn er det med de fleste ting i livet 

Anonymkode: 65118...0ff

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Alltid ønsket barn og hatt det som mitt fremste mål i livet. Nå har jeg 2 stk og det er drithardt og fantastisk 😂 ALDRI angret. 

Anonymkode: 5c1cb...4b9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...