Gå til innhold

Samboer vil ikke ha restriksjoner på innkjøpt mat eller være hjemme når mitt barn har besøk


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har gått litt frem og tilbake med meg selv mtp. hva jeg skal svare på situasjonen som oppsto tidligere i dag.. svar og tips tas i mot med takk.

Jeg og mitt barn, vi kan kalle han for Ulrik har flyttet sammen med min nåværende samboer for ca et halvt år siden.
 

  • For en måneds tid siden hadde jeg og samboer kjøpt inn takeaway og skulle kose oss sammen med Ulrik. Ulrik ønsket en pizza som han ikke spiste opp, men som vi satte i kjøleskapet. Vi voksne bestilte andre retter for oss. Ulrik sa at han gledet seg til å kunne spise resten av maten dagen etter. Kvelden gikk, og jeg gikk tilslutt for å legge meg. Når jeg sto opp, var Ulrik småsur og lei seg. Det viste seg at maten var oppspist, hvor jeg forklarte at maten er for alle men at jeg forsto hvorfor han var skuffet over å ikke kunne kose seg som planlagt. Det viser seg da at min samboer har spist opp maten. (Dette var i utgangspunktet ikke noe stor sak i mine øyne) Jeg sa på en spøkefull måte til min samboer, at neste gang må Ulrik nesten få ha pizzaen sin i fred, da han gledet seg så fælt til å spise den dagen etter. Som bakgrunn blir også alt av godis, is og andre godsaker også spist opp på kveldstid av min samboer, etter jeg og Ulrik har lagt oss, så det er ikke en enkelthendelse sånn sett. Men jeg har aldr kommentert på det, da alt er kjøpt inn for å spises.
     
  • Spoler tilbake til i går, da vi gjorde det samme. Ulrik hadde besøk av en kompis. Vi bestilte takeaway, pizzaen ble ikke spist opp og ble satt i kjøleskapet. Da kompisen ble hentet, så ville han ikke hjem. Dette førte til litt somling og min samboer måtte tørrsnakke med en bekjent, noe han ikke liker i det hele tatt. Denne gangen fikk pizzaen stå i fred.
  • I dag småsnakket jeg og samboer litt i sengen før vi skulle til å stå opp. Da fikk jeg beskjed om, at fordi det var så ukomfortabelt å tørrsnakke med Ulriks kompis’ forelder, og irritasjonen over at besøket brukte lang tid ut døra, så ønsker han ikke lengre å være hjemme når min sønn har besøk. Og han ville også understreke at all mat i huset var for alle og at mat som spesielt han hadde betalt for ikke kunne settes til side, slik at min samboer «ikke fikk lov» til å spise. Dette var uakseptabelt. Jeg  ble helt paff over at disse filletingene i mine øyne, ble tatt så alvorlig. Spesielt når vi har felles økonomi når det kommer til mat og felles utgifter. Han sa at om noen skal ha ting helt for seg selv så måtte vedkommende betale for det med egne penger. Jeg poengterte at Ulrik er 9 år gammel, men jeg ble så paff at jeg ikke kom på noe annet å si. Samboer gikk på badet, jeg sto opp og det ble en uggen stemning før samboer dro på jobb. 


Har noen andre opplevd lignende, er det jeg som tar feil i denne situasjonen, hvordan skal jeg eventuelt svare på dette? Innser at dette er en teit og barnslig situasjon, men jeg føler at det må snakkes om her hjemme, da jeg aldri har hatt et lignende problem tidligere over noe så trivielt som mat. Jeg er enig i at alt i kjøleskapet er for alle, men jeg ser ikke skaden av at en niåring får ha restepizzaen for seg selv til dagen etter. Tar jeg feil her?
Synes også det blir en ekkelt situasjon hvis samboer skal nekte å være hjemme hvis sønnen min skal ha kompiser på besøk. Det føles ut som at vi overtramper han, tar over eller kaster han ut. Samtidig synes jeg det er helt urimelig at ikke gutten kan få ha besøk uten at noen voksne skal «rømme» hjemmefra.

Usikker på om alt dette ble sagt i frustrasjon eller om han mente alt han sa, likevel føler jeg at det er noe vi må gå igjennom.
Hilsen forvirret samboer og mor.

flying-slice-pizza-cartoon-vector-illust

Anonymkode: 72d0d...6e9

  • Hjerte 11
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Din samboer høres enormt umoden og egoistisk ut. 

Pizzarestene er en bagatell, men det at han ikke ønsker å være hjemme når din sønn har besøk høres meget spesielt ut. 10 minutter med småprat må han takle som bonusforelder.

Anonymkode: bcfa3...689

Leste på nytt og kommentaren om hvem som hadde betalt for maten var smålig. Er dette første forholdet han har? Han virker sær, gnien og lite raus.

Anonymkode: bcfa3...689

  • Liker 32
  • Nyttig 14
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville flyttet ut. Sønnen din fortjener bedre. 

Anonymkode: c30a6...ba9

Enig! Dette kommer ikke til å bedre seg, tvert i mot. 

 

Anonymkode: 85c3f...fd1

  • Liker 27
  • Nyttig 2
Skrevet

Du har rett. Og det høres ut som du har fått et barn til. Et litt større et, men like fullt i trassalderen.

  • Liker 24
  • Hjerte 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Rødt flagg. Han er SÆR og VANSKELIG. Passer ikke til å være stefar.

Anonymkode: 255f1...3bb

  • Liker 33
  • Hjerte 1
  • Nyttig 9
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor flyttet han inn sammen når han ikke orker å ta hensyn til barnet egentlig? Og når han synes det er slitsomt å bli kjent med mennesker som er viktige i barnet sitt liv? Virker som han ville ha en samboer, ikke stebarn. For et nek. 

Anonymkode: 38724...4fb

  • Liker 24
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig! Dette kommer ikke til å bedre seg, tvert i mot. 

 

Anonymkode: 85c3f...fd1

Det er det jeg og mener. Det går bare nedover når han allerede har vist at han ikke vil være bonusfar. 

Anonymkode: c30a6...ba9

  • Liker 10
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):
  •  
  • I dag småsnakket jeg og samboer litt i sengen før vi skulle til å stå opp. Da fikk jeg beskjed om, at fordi det var så ukomfortabelt å tørrsnakke med Ulriks kompis’ forelder, og irritasjonen over at besøket brukte lang tid ut døra, så ønsker han ikke lengre å være hjemme når min sønn har besøk. Og han ville også understreke at all mat i huset var for alle og at mat som spesielt han hadde betalt for ikke kunne settes til side, slik at min samboer «ikke fikk lov» til å spise

Er han litt spesiell eller? Antisosial eller autisme? Synes han er ego som krangler med deg om at han skal spise opp mat som barnet likte godt fordi han hadde betalt. Det går an å være generøs ovenfor et barn. "så klart skal xx få den pizzaen som han likte så godt. Jeg kan lage/bestille meg noe annet" er virkelig helt normalt 

Anonymkode: 38724...4fb

  • Liker 21
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Du skjemmer bort gutten hvis du tror han har enerett på mat som står i kjøleskapet. En sånn regel ville vi aldri innført her, med 3 barn og mor og far. Så det illustrerer forskjell på enebarn og barn med søsken. Så her er jeg enig med mammen din. (Han er allerede bortskjemt siden han forventer det)

Når det gjelder det andre er selvsagt mannen din ute å kjøre. Voksne må håndtere relasjoner på en voksen måte. Men jeg antar at dette er en konsekvens av det med pizzaen, så det henger sammen. 
 

Dere har begge ansvar for å få til en voksen diskusjon om dette. Men du bør unnskylde først. Du er i ferd med å lage et bortskjemt enebarn og det må du ta ansvar for. 

Anonymkode: de3aa...a97

  • Liker 8
  • Hjerte 2
Skrevet

Har spurt før, men må spørre igjen.

Hvor finner dere disse rare menneskene? Han høres jo ikke funksjonsfriske ut (og det mener jeg oppriktig og ikke som et skjellsord).

Du har flyttet inn med et voksent barn, og med mindre du ønsker å leve som alenemor for 2 barn så hadde jeg flydd ut av døra så fort jeg kunne.

  • Liker 18
  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet

Rødt flagg!!!

Neste gang (om det blir neste gang) gir du sønnen din lommepenger som brukes på pizza, så er det han som har kjøpt det.

Men her må det oppvask til.

Anonymkode: 620a1...600

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Skrevet

Synes det er en selvfølge at man ikke spiser andre sin takaway. Har aldri falt meg inn å skulle spise det andre bestiller til seg, med mindre de tilbyr da. 
 

Det med at han ikke ønsker å være hjemme når gutten har besøk er jo rart. Hvordan skal det gå for seg? Skal han gå ut hver gang det kommer besøk? Blir jo veldig rart for sønnen din, som kommer til å tro det er plagsomt når han tar med seg venner hjem. 
 

Dere må snakke mer om dette, for det er ikke greit. Kanskje dere kan spørre om hjelp med familievern kontoret eller noe, for jeg tror du trenger litt hjelp til å forklare han at han må ta hensyn til gutten din.

  • Liker 11
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Bestill 2 pizza, da er det rester til alle. 
Mannen kan vel bare sitte i stuen/ soverommet/ do når besøk skal hentes? Hvirfor står han og tørrprater? Du gir beskjed til foreldrene at du henter barnet deres, så venter de i døren i mellomtiden. 
 

Lite løsningsorienterte begge to

Anonymkode: b121f...487

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
Pippi Lotta skrev (Akkurat nå):

Synes det er en selvfølge at man ikke spiser andre sin takaway. Har aldri falt meg inn å skulle spise det andre bestiller til seg, med mindre de tilbyr da. 
 

Det med at han ikke ønsker å være hjemme når gutten har besøk er jo rart. Hvordan skal det gå for seg? Skal han gå ut hver gang det kommer besøk? Blir jo veldig rart for sønnen din, som kommer til å tro det er plagsomt når han tar med seg venner hjem. 
 

Dere må snakke mer om dette, for det er ikke greit. Kanskje dere kan spørre om hjelp med familievern kontoret eller noe, for jeg tror du trenger litt hjelp til å forklare han at han må ta hensyn til gutten din.

Jeg hadde aldri giddet å opp til fvk hvis det ikke hadde vært snakk om egne barn. Tviler på at han gidder det

Anonymkode: b121f...487

  • Liker 7
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du skjemmer bort gutten hvis du tror han har enerett på mat som står i kjøleskapet. En sånn regel ville vi aldri innført her, med 3 barn og mor og far. Så det illustrerer forskjell på enebarn og barn med søsken. Så her er jeg enig med mammen din. (Han er allerede bortskjemt siden han forventer det)

Når det gjelder det andre er selvsagt mannen din ute å kjøre. Voksne må håndtere relasjoner på en voksen måte. Men jeg antar at dette er en konsekvens av det med pizzaen, så det henger sammen. 
 

Dere har begge ansvar for å få til en voksen diskusjon om dette. Men du bør unnskylde først. Du er i ferd med å lage et bortskjemt enebarn og det må du ta ansvar for. 

Anonymkode: de3aa...a97

Det er jo ikke som om gutten vill ha all mat i kjøleskapet, det er snak om takaway som er bestilt til gutten. Jeg hadde blitt veldig overrasket om noen spiste min porsjon mat! Uanset om jeg satt på resturante eller jeg var hjemme, kvelden jeg bestilte det eller dagen etter.  Det er vanlig folkeskikk og ikke spise mat som er bestilt til andre. Det gjelder om det er venner, familie eller barn som har bestilt. 

  • Liker 35
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan er fordelingen på mat? 50/50? Tipper han spiser for mer enn sin del da. Så hvis samboer mener alt i kjøleskapet er for alle, så hadde jeg innført en mer rettferdig fordeling på mat, siden samboer spiser garantert mere. Og i mellomtiden hadde jeg vært på utkikk etter en ny samboer

Anonymkode: b352e...c72

  • Liker 5
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...