Gjøre det slutt på en skånsom måte

[AnonymBruker]

Hei jeg har nå etter lang tid og mye overveiing frem og tilbake kommet til en konklusjon om at jeg ikke lenger vil vere i et forhold med samboer. Har vert følelsesløst de sidte 2 åra og nå det siste året der jeg har tatt full fokus på å bygge meg selv opp av gjørma. Jeg har kommet langt fokusert på kropp og sinn gått ned 50 kilo og mine interesser og verdier har forandret seg drastisk. Vi passer rett og slett ikke sammen lenger. Føler det er rett ovenfor både han og meg at vi nå går ver vår vei. Men saken er jo at vi har jo barn bil hus og hunder sammen så trenger å få gjort dette på en skånsom måte for vil ikke vi skal skilles som bitre fiender heller. Så lurer da på noen råd til å gjøre det så skånsomt som mulig? Vil jo holde et godt samarbeid pga ungen. 

Anonymkode: b3edb...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei jeg har nå etter lang tid og mye overveiing frem og tilbake kommet til en konklusjon om at jeg ikke lenger vil vere i et forhold med samboer. Har vert følelsesløst de sidte 2 åra og nå det siste året der jeg har tatt full fokus på å bygge meg selv opp av gjørma. Jeg har kommet langt fokusert på kropp og sinn gått ned 50 kilo og mine interesser og verdier har forandret seg drastisk. Vi passer rett og slett ikke sammen lenger. Føler det er rett ovenfor både han og meg at vi nå går ver vår vei. Men saken er jo at vi har jo barn bil hus og hunder sammen så trenger å få gjort dette på en skånsom måte for vil ikke vi skal skilles som bitre fiender heller. Så lurer da på noen råd til å gjøre det så skånsomt som mulig? Vil jo holde et godt samarbeid pga ungen. 

Anonymkode: b3edb...716

Dine verdier har endret seg drastisk?? Hvordan?

Anonymkode: 7e39c...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dine verdier har endret seg drastisk?? Hvordan?

Anonymkode: 7e39c...11a

Ikke verdier akkurat men hva jeg fokuserer på fra å vere en som bare satt inne å loket foran en datamaskin til en som er mere aktiv, gladere drar med meg ungen på mer, mer sosial, og masse mer egentlig. Og samboer har blitt spurt gang på gang om han vil være med på ting men han sitter fastlimt i gamingstolen sin.

Anonymkode: b3edb...716

[AnonymBruker]

Har dere barn sammen så ville jeg prøvd fvk i første omgang. Prøv å få hjelp før dere hiver inn håndkleet. Selvom jeg skjønner som kvinne at du har brukt lang tid og følt mye på det.

Anonymkode: 27c7d...231

[AnonymBruker]

Har prøvd å få han med på samtaler men han er ikke villig til det. Han skylder på penger jobb og tid. 

Har følt masse på det og følelsene er helt døde nå. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har dere barn sammen så ville jeg prøvd fvk i første omgang. Prøv å få hjelp før dere hiver inn håndkleet. Selvom jeg skjønner som kvinne at du har brukt lang tid og følt mye på det.

Anonymkode: 27c7d...231

 

Anonymkode: b3edb...716

[Gjest diddums]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har prøvd å få han med på samtaler men han er ikke villig til det. 

Anonymkode: b3edb...716

Hvis du har mistet følelsene og samboeren din ikke vil jobbe med forholdet og bokstavelig talt sitter fast i gamingstolen mens du vokser som person og går videre i livet, tror jeg forholdet har dårlige odds. Men siden dere har barn er det kanskje fair å stille et ultimatum om parterapi og gi det en siste sjans. 

[AnonymBruker]

diddums skrev (4 minutter siden):

Hvis du har mistet følelsene og samboeren din ikke vil jobbe med forholdet og bokstavelig talt sitter fast i gamingstolen mens du vokser som person og går videre i livet, tror jeg forholdet har dårlige odds. Men siden dere har barn er det kanskje fair å stille et ultimatum om parterapi og gi det en siste sjans. 

Han virkelig nekter å snakke med andre om problemer. Har prøvd flere ganger å si til han at vi burde få hjelp av noen som ikke kjenner noen av oss som ikke tar parti med noen. Han blir direkte sur hver gang jeg tar det opp og slenger ifra seg at man må da kunne ordne opp i egne problemer selv også rett etterpå setter han headsettet på og gamer videre eller han tar seg en kjøretur for å klarne tankene. Og når han da kommer tilbake er det den samme dansen igjenn. 

 

Og en ting til han liker heller ikke at jeg har gått ned i vekt og tar bedre vare på megselv. Han har nevnt det flere ganger med å si at du trenger ikke pynte deg for å gå ut (olabukse istedenfor joggebukse er visst pynting) eller syns du var finere før...

Anonymkode: b3edb...716

[Goodtimes]

Skjønner deg godt jeg. 
Du har prøvd ditt, men samboer viser null interesse. 

Å være med noen som kun setter sin oppmerksomhet til gamingstolen høres bare slitsomt ut. 
Hvordan er han med barn, viser han noen interesse eller vil han bare sitte å game? 

[AnonymBruker]

 

Goodtimes skrev (2 minutter siden):

Skjønner deg godt jeg. 
Du har prøvd ditt, men samboer viser null interesse. 

Å være med noen som kun setter sin oppmerksomhet til gamingstolen høres bare slitsomt ut. 
Hvordan er han med barn, viser han noen interesse eller vil han bare sitte å game? 

Har egentlig aldri vist noen form for interesse helt fra jr var baby. I hele babytiden skiftet han totalt 4 bleier og matet 3 ganger. Det er kun jeg som tar initiativ til å finne på noe med jr. Som drar han med på turer og ikke minst foreldresamtaler på skolen har ikke samboet vert med på noen jr er 9 år nå.. 

 

Har ofte følt at jeg er mamma til to

Anonymkode: b3edb...716

[AnonymBruker]

Det høres ut som en utfordrende situasjon du er i, og det er viktig å håndtere det på en skånsom måte, spesielt med tanke på deres felles barn. Her er noen råd for å gjøre det så skånsomt som mulig:
Når du tar opp dette med samboeren din, vær ærlig om dine følelser og forklar hvorfor du føler at dere ikke lenger passer sammen. Bruk "jeg"-utsagn. Kommuniser tydelig og forsøk å være så konkret som mulig. Finn en passende tid og et sted der dere begge kan føle dere komfortable og ha en uforstyrret samtale. Unngå å ta opp dette når dere allerede er stresset eller i en annen diskusjon. Gi også samboeren din muligheten til å uttrykke sine følelser og tanker. Lytt aktivt til hva han har å si uten å avbryte eller prøve å overbevise ham om noe. Vis respekt for hans synspunkter, selv om dere er uenige. Hold barnets beste som prioritet gjennom hele prosessen. Diskuter hvordan dere begge kan være engasjerte og ansvarlige foreldre, selv om dere ikke lenger er sammen.  Samlivsbrudd kan innebære kompromisser og justeringer, vær åpen for å finne løsninger som fungerer for begge parter og for barna.

Anonymkode: 42051...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres ut som en utfordrende situasjon du er i, og det er viktig å håndtere det på en skånsom måte, spesielt med tanke på deres felles barn. Her er noen råd for å gjøre det så skånsomt som mulig:
Når du tar opp dette med samboeren din, vær ærlig om dine følelser og forklar hvorfor du føler at dere ikke lenger passer sammen. Bruk "jeg"-utsagn. Kommuniser tydelig og forsøk å være så konkret som mulig. Finn en passende tid og et sted der dere begge kan føle dere komfortable og ha en uforstyrret samtale. Unngå å ta opp dette når dere allerede er stresset eller i en annen diskusjon. Gi også samboeren din muligheten til å uttrykke sine følelser og tanker. Lytt aktivt til hva han har å si uten å avbryte eller prøve å overbevise ham om noe. Vis respekt for hans synspunkter, selv om dere er uenige. Hold barnets beste som prioritet gjennom hele prosessen. Diskuter hvordan dere begge kan være engasjerte og ansvarlige foreldre, selv om dere ikke lenger er sammen.  Samlivsbrudd kan innebære kompromisser og justeringer, vær åpen for å finne løsninger som fungerer for begge parter og for barna.

Anonymkode: 42051...160

Dette høres ut som veldig gode råd og fullt gjørbare. Vil jo helst at vi skal kunne ha et samarbeid for at jr skal kunne se sin far. 

Anonymkode: b3edb...716

[Gjest Elooon]

«Jeg må være ærlig med deg. Jeg har ikke følelser for deg mer og det mest rettferdige for oss begge er å gjøre det slutt, og fortsette som venner. Fordi jeg er fortsatt glad i deg som venn.» 

Altså si det som det er på en hyggelig men bestemt måte, er det beste rådet jeg kan gi deg.  Ikke lurt å fortsette ett forhold som ikke funker og ikke er mer følelser inni bildet kun for barnas skyld. Har du ikke mer følelser for han så har du ikke mer følelser for han. Når man ikke har mer følelser for partneren så er det ikke rettferdig å prøve og gi falsk håp og at det kan endre seg. Da er det beste å bare bli ferdig med det, ferdig med forholdet og fortsette som venner og to voksne mennesker som samarbeider uten krangel og bitterhet.