Hvordan er det å leve med schizotyp lidelse?

[AnonymBruker]

Noen som står meg nær har nylig fått denne diagnosen, og jeg har lyst til å lære mer om den. Har lest en del på nett, men lite spesifikt om hvordan det er å leve med diagnosen. Skulle spurt vedkommende selv, men vedkommende er dessverre veldig lukket. 

Så dere som har erfaring med diagnosen eller lever med den selv, forklar meg gjerne mer utdypende hvordan det er. Skjønner selvfølgelig at det varierer fra person til person, men ønsker å lære mest mulig om diagnosen.

Anonymkode: f88f8...79b

[AnonymBruker]

Se NRK nett tv "Ikke spør om det - schizofren" 

Anonymkode: 8a793...797

[AnonymBruker]

Føler meg helt normal, men hva som er normalt for meg trenger ikke være det for deg, eller vedkommende du kjenner. Tror det er en del av diagnosen å føle seg normal? Men må nevne det for kjenner meg ikke igjen i det jeg har sett på nett. Har gjentatte ganger blitt såret av det de har sakt 😅 Men dømmer ingen som gjør det de sier, det handler kun om å bli satt i en bås jeg ikke føler passer

Hos meg fremtrer det som om jeg er veldig husredd, sosial angst og redd for dårlig oppmerksomhet. Siden livet mitt er kontroversielt gjør det at jeg skjuler megselv sosialt, unngår naboer til et punkt hvor det går utover funksjonalitet og livskvalitet. Vil ikke svare på spørsmål om livet mitt osv, selv om jeg liker å bli kjennt med dem, men vil ikke de skal bli kjennt med meg, vil ikke bli sett når jeg har så mye flaut å vise. Er jo tydeligvis en litt stolt person oppi alt 😂

Paranoid om typiske katastrofe tanker som at man kan bli overfalt i skogen, på bensinstasjonen og har høyt behov for å flykte i mange situasjoner. I perioder tørr jeg så vist å gå forbi en hekk alene, er også redd sammen med andre. Går forbi den, men med hjerte i halsen. Skikkelig byttedyr holdning

Er egentlig ikke paranoid når det kommer til sosiale ting, selv om det kanskje høres sånn ut? Men du skjønner sikkert, det er ikke noe jeg føler man kan nevne ute balndt folk, at man har denne diagnosen, eller at man lever som meg uten at man kanskje får høre det. Har et behov for å bli akseptert. Men føler aldri noen er ute etter meg personlig, kun sånne tilfeldige overfall i mørk skog, ran på bensinstasjon og slikt som hender der ute i den litt tragisk verden.

En del tvangstanker men er usikker på forskjellen mellom tvangstanker og magisk tekning. Før brukte jeg å tro at noe ille kom til å skje om jeg skrev små t'er slik at de lignet små kors, å ble veldig redd og endret måten å skrive dem på. Nå er jeg flinkere til å la slike tanker passere, skrev en t slik idag å tenkte på det, men lot ikke tanken få gjøre meg redd. Før kunne ikke høre en sang jeg assosierte med død, for da kunne det skje noe, masse sånnt. Tåler ikke ting som ser for levende ut. Er kjempe redd nissedukker i julen foreksempel, det hadde serriøst vært kjempe vanskelig for meg å leve et helt døgn alene i et hus med en nissedukke stående fram et sted hvor jeg må passere den, føler den lever. Det er kanskje normalt? Har et bilde, kjempefint arvet det av farmor, men er kjemperedd damen på det. Skal henge det opp allikevel og utfordre meg, pluss huset blir jo finere når det er hengt opp. 

Over 6 år siden jeg har hatt de værste på en måte vrangforestillinger mine, da trodde jeg at jeg ikke fikk lov til å leve lengre. Det får jeg selvsagt, var bare i mitt hode. Har aldri verken hatt ønske om å skade noen eller gjort det, å har aldri skadet megselv, så det er nevnt

Er bare veldig skvetten og bekymret med en touch av overtro. Men hater også overtroiske ting, fordi det trigger både meg, og jeg er redd det skal gjøre folk syke eller begrense dem til å trives i livet og ta del i ting, slik det har stanset meg å gidd unødvendig ubehag.

Nå kan det hende vedkommende du kjenner sliter mer enn det jeg gjør, ifølge de rundt meg virker jeg normal utad, å de har ikke vært klar over tankene mine om jeg ikke har fortalt dem. Noe jeg veldig sjelden gjør. 

Beklager for laaangt styrete svar, vet ikke helt hvordan man forklarer det. Syns også det er vanskelig å skille hva som er normalt å ikke til en grad, for det er vanlig å være redd overfall når det snakkes mye om overfall, det med t'ene er ikke normalt. 

Ikke sikkert noe er relevant for deg, men vet ikke om det er så mange med denne lidelsen her enn meg, så håper det kan gi pittelitt innblikk. Føles litt dumt å åpne meg om mine innerste ting, men ja versegod heh 

Er på etterskudd i livet, det er ensomt, det er skamfull og det er skummelt. Men har også mange fine spekter av livet utenom de tingene 😊 Har drømmer, hobbyer, gode relasjoner på tross av isolasjon, fine stubder i naturen, inspirasjon, mye latter, er engasjer, er håpefull og mer til. Tilfelle noen ser på psyke som kun psyke

Anonymkode: 8a73d...ce3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler meg helt normal, men hva som er normalt for meg trenger ikke være det for deg, eller vedkommende du kjenner. Tror det er en del av diagnosen å føle seg normal? Men må nevne det for kjenner meg ikke igjen i det jeg har sett på nett. Har gjentatte ganger blitt såret av det de har sakt 😅 Men dømmer ingen som gjør det de sier, det handler kun om å bli satt i en bås jeg ikke føler passer

Hos meg fremtrer det som om jeg er veldig husredd, sosial angst og redd for dårlig oppmerksomhet. Siden livet mitt er kontroversielt gjør det at jeg skjuler megselv sosialt, unngår naboer til et punkt hvor det går utover funksjonalitet og livskvalitet. Vil ikke svare på spørsmål om livet mitt osv, selv om jeg liker å bli kjennt med dem, men vil ikke de skal bli kjennt med meg, vil ikke bli sett når jeg har så mye flaut å vise. Er jo tydeligvis en litt stolt person oppi alt 😂

Paranoid om typiske katastrofe tanker som at man kan bli overfalt i skogen, på bensinstasjonen og har høyt behov for å flykte i mange situasjoner. I perioder tørr jeg så vist å gå forbi en hekk alene, er også redd sammen med andre. Går forbi den, men med hjerte i halsen. Skikkelig byttedyr holdning

Er egentlig ikke paranoid når det kommer til sosiale ting, selv om det kanskje høres sånn ut? Men du skjønner sikkert, det er ikke noe jeg føler man kan nevne ute balndt folk, at man har denne diagnosen, eller at man lever som meg uten at man kanskje får høre det. Har et behov for å bli akseptert. Men føler aldri noen er ute etter meg personlig, kun sånne tilfeldige overfall i mørk skog, ran på bensinstasjon og slikt som hender der ute i den litt tragisk verden.

En del tvangstanker men er usikker på forskjellen mellom tvangstanker og magisk tekning. Før brukte jeg å tro at noe ille kom til å skje om jeg skrev små t'er slik at de lignet små kors, å ble veldig redd og endret måten å skrive dem på. Nå er jeg flinkere til å la slike tanker passere, skrev en t slik idag å tenkte på det, men lot ikke tanken få gjøre meg redd. Før kunne ikke høre en sang jeg assosierte med død, for da kunne det skje noe, masse sånnt. Tåler ikke ting som ser for levende ut. Er kjempe redd nissedukker i julen foreksempel, det hadde serriøst vært kjempe vanskelig for meg å leve et helt døgn alene i et hus med en nissedukke stående fram et sted hvor jeg må passere den, føler den lever. Det er kanskje normalt? Har et bilde, kjempefint arvet det av farmor, men er kjemperedd damen på det. Skal henge det opp allikevel og utfordre meg, pluss huset blir jo finere når det er hengt opp. 

Over 6 år siden jeg har hatt de værste på en måte vrangforestillinger mine, da trodde jeg at jeg ikke fikk lov til å leve lengre. Det får jeg selvsagt, var bare i mitt hode. Har aldri verken hatt ønske om å skade noen eller gjort det, å har aldri skadet megselv, så det er nevnt

Er bare veldig skvetten og bekymret med en touch av overtro. Men hater også overtroiske ting, fordi det trigger både meg, og jeg er redd det skal gjøre folk syke eller begrense dem til å trives i livet og ta del i ting, slik det har stanset meg å gidd unødvendig ubehag.

Nå kan det hende vedkommende du kjenner sliter mer enn det jeg gjør, ifølge de rundt meg virker jeg normal utad, å de har ikke vært klar over tankene mine om jeg ikke har fortalt dem. Noe jeg veldig sjelden gjør. 

Beklager for laaangt styrete svar, vet ikke helt hvordan man forklarer det. Syns også det er vanskelig å skille hva som er normalt å ikke til en grad, for det er vanlig å være redd overfall når det snakkes mye om overfall, det med t'ene er ikke normalt. 

Ikke sikkert noe er relevant for deg, men vet ikke om det er så mange med denne lidelsen her enn meg, så håper det kan gi pittelitt innblikk. Føles litt dumt å åpne meg om mine innerste ting, men ja versegod heh 

Er på etterskudd i livet, det er ensomt, det er skamfull og det er skummelt. Men har også mange fine spekter av livet utenom de tingene 😊 Har drømmer, hobbyer, gode relasjoner på tross av isolasjon, fine stubder i naturen, inspirasjon, mye latter, er engasjer, er håpefull og mer til. Tilfelle noen ser på psyke som kun psyke

Anonymkode: 8a73d...ce3

Har du kjæreste eller venner? Det står jo på nett at de med schizotyp ikke er interessert i det og har alvorlig grad av sosial angst. 

Anonymkode: dca1a...eb5

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Se NRK nett tv "Ikke spør om det - schizofren" 

Anonymkode: 8a793...797

Schizofren og schizotyp er ikke det samme

Anonymkode: cdf53...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Føler meg helt normal, men hva som er normalt for meg trenger ikke være det for deg, eller vedkommende du kjenner. Tror det er en del av diagnosen å føle seg normal? Men må nevne det for kjenner meg ikke igjen i det jeg har sett på nett. Har gjentatte ganger blitt såret av det de har sakt 😅 Men dømmer ingen som gjør det de sier, det handler kun om å bli satt i en bås jeg ikke føler passer

Hos meg fremtrer det som om jeg er veldig husredd, sosial angst og redd for dårlig oppmerksomhet. Siden livet mitt er kontroversielt gjør det at jeg skjuler megselv sosialt, unngår naboer til et punkt hvor det går utover funksjonalitet og livskvalitet. Vil ikke svare på spørsmål om livet mitt osv, selv om jeg liker å bli kjennt med dem, men vil ikke de skal bli kjennt med meg, vil ikke bli sett når jeg har så mye flaut å vise. Er jo tydeligvis en litt stolt person oppi alt 😂

Paranoid om typiske katastrofe tanker som at man kan bli overfalt i skogen, på bensinstasjonen og har høyt behov for å flykte i mange situasjoner. I perioder tørr jeg så vist å gå forbi en hekk alene, er også redd sammen med andre. Går forbi den, men med hjerte i halsen. Skikkelig byttedyr holdning

Er egentlig ikke paranoid når det kommer til sosiale ting, selv om det kanskje høres sånn ut? Men du skjønner sikkert, det er ikke noe jeg føler man kan nevne ute balndt folk, at man har denne diagnosen, eller at man lever som meg uten at man kanskje får høre det. Har et behov for å bli akseptert. Men føler aldri noen er ute etter meg personlig, kun sånne tilfeldige overfall i mørk skog, ran på bensinstasjon og slikt som hender der ute i den litt tragisk verden.

En del tvangstanker men er usikker på forskjellen mellom tvangstanker og magisk tekning. Før brukte jeg å tro at noe ille kom til å skje om jeg skrev små t'er slik at de lignet små kors, å ble veldig redd og endret måten å skrive dem på. Nå er jeg flinkere til å la slike tanker passere, skrev en t slik idag å tenkte på det, men lot ikke tanken få gjøre meg redd. Før kunne ikke høre en sang jeg assosierte med død, for da kunne det skje noe, masse sånnt. Tåler ikke ting som ser for levende ut. Er kjempe redd nissedukker i julen foreksempel, det hadde serriøst vært kjempe vanskelig for meg å leve et helt døgn alene i et hus med en nissedukke stående fram et sted hvor jeg må passere den, føler den lever. Det er kanskje normalt? Har et bilde, kjempefint arvet det av farmor, men er kjemperedd damen på det. Skal henge det opp allikevel og utfordre meg, pluss huset blir jo finere når det er hengt opp. 

Over 6 år siden jeg har hatt de værste på en måte vrangforestillinger mine, da trodde jeg at jeg ikke fikk lov til å leve lengre. Det får jeg selvsagt, var bare i mitt hode. Har aldri verken hatt ønske om å skade noen eller gjort det, å har aldri skadet megselv, så det er nevnt

Er bare veldig skvetten og bekymret med en touch av overtro. Men hater også overtroiske ting, fordi det trigger både meg, og jeg er redd det skal gjøre folk syke eller begrense dem til å trives i livet og ta del i ting, slik det har stanset meg å gidd unødvendig ubehag.

Nå kan det hende vedkommende du kjenner sliter mer enn det jeg gjør, ifølge de rundt meg virker jeg normal utad, å de har ikke vært klar over tankene mine om jeg ikke har fortalt dem. Noe jeg veldig sjelden gjør. 

Beklager for laaangt styrete svar, vet ikke helt hvordan man forklarer det. Syns også det er vanskelig å skille hva som er normalt å ikke til en grad, for det er vanlig å være redd overfall når det snakkes mye om overfall, det med t'ene er ikke normalt. 

Ikke sikkert noe er relevant for deg, men vet ikke om det er så mange med denne lidelsen her enn meg, så håper det kan gi pittelitt innblikk. Føles litt dumt å åpne meg om mine innerste ting, men ja versegod heh 

Er på etterskudd i livet, det er ensomt, det er skamfull og det er skummelt. Men har også mange fine spekter av livet utenom de tingene 😊 Har drømmer, hobbyer, gode relasjoner på tross av isolasjon, fine stubder i naturen, inspirasjon, mye latter, er engasjer, er håpefull og mer til. Tilfelle noen ser på psyke som kun psyke

Anonymkode: 8a73d...ce3

Takk for at du deler, det setter jeg pris på ☺️

Kan jeg spørre hvordan situasjonen din er ellers? Jobbsituasjon? Hvilken behandling eventuelt får du? Leser at det også er er vanlig å høre stemmer/se skygger - er dette noe du opplever? Hvordan oppleves isåfall det? Synes det høres skremmende ut..

Ts

Anonymkode: f88f8...79b

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Har du kjæreste eller venner? Det står jo på nett at de med schizotyp ikke er interessert i det og har alvorlig grad av sosial angst. 

Anonymkode: dca1a...eb5

Psykiske lidelser er ikke helt sort og hvitt, men som et spekter fra det vi anser som "normalt" og "velfungerende" på den ene siden, til de som det ikke er mulig å resonnere med på noen som helst måte på den andre. De fleste med en psykisk diagnose befinner seg et sted i midten.

Det å være uinteressert i nære relasjoner er vanlig for noen som er schizotyp, men det betyr ikke at ingen med denne diagnosen har evnen til eller er interessert i å skape nære relasjoner med andre.

Anonymkode: c332e...098

[AnonymBruker]

Dytt.

Anonymkode: f88f8...79b

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 90ec1...1e0

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men har schizoid 

Anonymkode: ce47d...7ba

[AnonymBruker]

Jeg har både schizotyp og schizoid 

Anonymkode: 3eab2...00a