Hvordan hadde du reagerert på disse kommentarene?

[Butter]

Søsteren min er en god del eldre enn meg og barnløs. 
 

Barna mine er enda ganske små (1 år og 4 år). Både i fjor og i år ble min fars bursdag feiret på restaurant. Jeg og mannen møter opp med barna (ja det var ikke noe snakk om at de ikke skulle være med). Jeg gir på forhånd beskjed om at vi neppe kan bli sittende lenge pga minstemann (i fjor pga baby og leggetid og i år fordi det er begrenset hvor lenge en 1-åring gidder sitte på restaurant. Så jeg sier at jeg antar at for oss blir det maks en time og vi derfor kanskje bestiller mat litt kjappere enn de andre, men at de bare må ta det i sitt tempo. Hvorpå hun svarer at 1 time på restaurant er da ingenting og jeg prøver å si at jo, men en overtrøtt baby/lei 1- åring holder det mer enn nok. 
Hennes kommentar til dette er at «ingen andre hun kjenner med barn har samme problem som oss». 
Vet ikke hvor mange andre med barn på 1 år hun omgås og om dette i så fall er samtaletema. Jeg har spurt vår omgangskrets for å høre om det er jeg og mannen som er rare og se fleste svarer at en time med en 1 -åring- da er man heldig.

Hva er egentlig normalt og hvordan hadde dere reagert?

 

I siste familieselskap spiste 1 -åringen kake med hendene og la også hodet delvis ned på tallerkenen for å spise kake med munnen rett derfra. Hun mente jeg måtte lære ham å spise med gaffel. Jeg svarte at han er 1! Ja, men jeg kunne jo si det til ham…

Han greier så vidt å stikke en gaffel i store myke biter liksom. Greier tykk grøt med skje og lignende…

For all del- jeg mener også at man skal lære barna bordskikk, men jeg er happy så lenge 1-åringen ikke kaster maten på gulvet. 
Må også si at jeg/vi har helt andre krav til 4- åringen. 

[AnonymBruker]

Hehe… det er vanlig at de som ikke har barn, har mye mer peiling på barn🙈 slapp helt av! 
hilsen trebarnsmor.

Anonymkode: 417d6...156

[AnonymBruker]

Butter skrev (7 minutter siden):

Søsteren min er en god del eldre enn meg og barnløs. 
 

Barna mine er enda ganske små (1 år og 4 år). Både i fjor og i år ble min fars bursdag feiret på restaurant. Jeg og mannen møter opp med barna (ja det var ikke noe snakk om at de ikke skulle være med). Jeg gir på forhånd beskjed om at vi neppe kan bli sittende lenge pga minstemann (i fjor pga baby og leggetid og i år fordi det er begrenset hvor lenge en 1-åring gidder sitte på restaurant. Så jeg sier at jeg antar at for oss blir det maks en time og vi derfor kanskje bestiller mat litt kjappere enn de andre, men at de bare må ta det i sitt tempo. Hvorpå hun svarer at 1 time på restaurant er da ingenting og jeg prøver å si at jo, men en overtrøtt baby/lei 1- åring holder det mer enn nok. 
Hennes kommentar til dette er at «ingen andre hun kjenner med barn har samme problem som oss». 
Vet ikke hvor mange andre med barn på 1 år hun omgås og om dette i så fall er samtaletema. Jeg har spurt vår omgangskrets for å høre om det er jeg og mannen som er rare og se fleste svarer at en time med en 1 -åring- da er man heldig.

Hva er egentlig normalt og hvordan hadde dere reagert?

 

I siste familieselskap spiste 1 -åringen kake med hendene og la også hodet delvis ned på tallerkenen for å spise kake med munnen rett derfra. Hun mente jeg måtte lære ham å spise med gaffel. Jeg svarte at han er 1! Ja, men jeg kunne jo si det til ham…

Han greier så vidt å stikke en gaffel i store myke biter liksom. Greier tykk grøt med skje og lignende…

For all del- jeg mener også at man skal lære barna bordskikk, men jeg er happy så lenge 1-åringen ikke kaster maten på gulvet. 
Må også si at jeg/vi har helt andre krav til 4- åringen. 

Her er jeg enig i at din søster har urealistiske forventninger til barna. 
 

Så forstår jeg ikke hvorfor ikke den ene av dere kan dra hjem med barna når de har sittet lenge nok mens den andre kan kose seg litt lenger på restaurant. 

Anonymkode: 74e4b...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hehe… det er vanlig at de som ikke har barn, har mye mer peiling på barn🙈 slapp helt av! 
hilsen trebarnsmor.

Anonymkode: 417d6...156

Enig! Hun ville sikkert bare at de skal være der lengre 

Anonymkode: d8ce2...1bb

[Butter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her er jeg enig i at din søster har urealistiske forventninger til barna. 
 

Så forstår jeg ikke hvorfor ikke den ene av dere kan dra hjem med barna når de har sittet lenge nok mens den andre kan kose seg litt lenger på restaurant. 

Anonymkode: 74e4b...afb

Det kunne vi selvsagt gjort, men for det første er vi helt avhengig av bil, så da måtte vi plutselig hatt to biler fremfor en og i tillegg hadde ingen av oss noe særlig behov eller ønske om å sitte lengre enn den andre. Men det er jo en helt annen sak.

Kompilsert familiesammensetning kan du si med begynnende dement far og hans søsken på 80+ i tillegg til min søster og oss. 

Endret 16. juli 2023 av Butter

[FrkSolsikke]

Jeg og mannen min fikk barn sammen i ganske voksen alder, og vi pratet ofte om andre barn som vi opplevde var urolige og uoppdragne.
Nå har vi selv fått flere barn, og Nå ser vi tilbake og ler høyt av oss selv:  

alt det vi synes var underlig barneoppdragelse, er for oss nå helt normalt og innafor. 😂😂🙈

Så ja, man er som regel verdensmester i barneoppdragelse inntil man får egne barn. #Leravsegselv 😂😂

Endret 16. juli 2023 av FrkSolsikke

[AnonymBruker]

Så koselig med alle barnløse bedrevitere ❤️

min 3 åring klarer knapt sitte en time på restaurant, så hvordan skal en 1 åring klare det. Og 1 åringer spiser med hendene ja, det er en del av utviklingen. 

Anonymkode: 40a79...489

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som spiser med hendene jeg. Det er verre enn en 1 åring😂😂😂

Anonymkode: 7077f...733

[AnonymBruker]

Å spise med gaffel er å dra en ett-åring litt langt ja.

men en time på restaurant har for oss gått veldig bra. Snakker med noen av de nærmeste gjestene, gjerne mine søstre, også deler vi litt på hvem som har ungen på fanget. Nok småsnacks som maisstenger og slikt bidrar også til litt tidsfordriv. Bestiller gjerne noe som kan spises med en hånd for meg selv.

Anonymkode: ebe55...5c7

[AprilLudgate]

Hadde reagert med å gi henne ungen og si:

»Ja, du har rett. Værsågod, lær ivei - it takes a village som du alltid sier».
 

Så satt meg godt tilrette og kost meg med mat/kake osv. 

Gjerne med masse meldinger, midt på natta. «Argh, ungen våknet nå igjen! Hva gjør man sa du?» 😅

 

[AnonymBruker]

Butter skrev (13 minutter siden):

Det kunne vi selvsagt gjort, men for det første er vi helt avhengig av bil, så da måtte vi plutselig hatt to biler fremfor en og i tillegg hadde ingen av oss noe særlig behov eller ønske om å sitte lengre enn den andre. Men det er jo en helt annen sak.

Kompilsert familiesammensetning kan du si med begynnende dement far og hans søsken på 80+ i tillegg til min søster og oss. 

Kanskje det ligger noe her? Jeg hadde vertfall satt pris på om min svoger ble hjemme med småbarn slik at min søster kunne fått kvelden fri for å både delta i sin fars feiring og delvis avlaste meg med sitt nærvær. For noen er slikt vanskelig å kommunisere direkte, og kommer heller frem gjennom passiv aggressive kommentarar som disse eksemplene fort kan fremstå som. 

Anonymkode: 42282...b10

[Butter]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Å spise med gaffel er å dra en ett-åring litt langt ja.

men en time på restaurant har for oss gått veldig bra. Snakker med noen av de nærmeste gjestene, gjerne mine søstre, også deler vi litt på hvem som har ungen på fanget. Nok småsnacks som maisstenger og slikt bidrar også til litt tidsfordriv. Bestiller gjerne noe som kan spises med en hånd for meg selv.

Anonymkode: ebe55...5c7

Det endte faktisk opp med at vi ble over en time akkurat siste gang. Ungen fikk Mat han likte å dille med og det var uterestaurant med hage så gikk greit at han løp litt. Samtidig holdt han jo stadig vekk på å løpe inn i bena på servitørene, så vi er jo klart en «pain in the ass», og likevel skal vil liksom bli lengre, etter min søsters mening…

Men dette er liksom litt tilfeldig. I min familie er det ingen andre som kan ta ungene, søster som ikke kjenner barna godt nok og resten av selskapet var 80+. Heller ikke så lett å tvinge en villstyring på 1 til å sitte på et fang om han ikke vil.

For øvrig merker jeg stor forskjell på gutten og jenta vår. Hun var langt lettere å ha med da hun var yngre, selvom det ble en del løping da også.

Problemet er jo ikke så lenge han vil sitte på et fang. Problemet er jo når han er lei av å sitte. Og uansett om det går eller ikke har jeg vanskelig for å tro at mitt barn er helt unikt som ikke på generel basis kan sitte på restaurant i en time pluss. 
Og hva med hensynet til eventuelle andre gjester?

Endret 16. juli 2023 av Butter

[Butter]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kanskje det ligger noe her? Jeg hadde vertfall satt pris på om min svoger ble hjemme med småbarn slik at min søster kunne fått kvelden fri for å både delta i sin fars feiring og delvis avlaste meg med sitt nærvær. For noen er slikt vanskelig å kommunisere direkte, og kommer heller frem gjennom passiv aggressive kommentarar som disse eksemplene fort kan fremstå som. 

Anonymkode: 42282...b10

Min søster er min halvsøster og ikke min fars datter. Så hun har ikke noe ansvar der hun trenger avlastning fra. Hans egne søsken som var med greier i så fall mer enn godt nok å hjelpe ham.

Episoden med gaffelen var for øvrig hjemme hos oss hvor det ikke var snakk om at jeg skulle «stikke» av sted og overlate ansvaret til henne. Det var bursdag til 4-åringen og jeg som arrangerte selskapet hjemme hos oss. 

Så ligger ikke noe der.

Endret 16. juli 2023 av Butter

[AnonymBruker]

Da mitt barn var ett år holdt vi gaflene laaangt unna han. Det var mest sannsynlig at han hadde stukket seg i øya fremfor å faktisk spise.

1 time på restaurant med 1åring høres ut som luksus. Evt et mareritt hvis ungen ikke spiser, sover eller liker å sendes fra person til person.

Anonymkode: dfcab...37b

[Butter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da mitt barn var ett år holdt vi gaflene laaangt unna han. Det var mest sannsynlig at han hadde stukket seg i øya fremfor å faktisk spise.

1 time på restaurant med 1åring høres ut som luksus. Evt et mareritt hvis ungen ikke spiser, sover eller liker å sendes fra person til person.

Anonymkode: dfcab...37b

Det er akkurat det jeg føler også. Får jeg ham til å sitte relativt greit føles det som luksus, går det ikke er det bare et stress og mas med mindre noen kan avlaste (noe ingen i min familie kan /vil).

 

[Butter]

AprilLudgate skrev (14 minutter siden):

Hadde reagert med å gi henne ungen og si:

»Ja, du har rett. Værsågod, lær ivei - it takes a village som du alltid sier».
 

Så satt meg godt tilrette og kost meg med mat/kake osv. 

Gjerne med masse meldinger, midt på natta. «Argh, ungen våknet nå igjen! Hva gjør man sa du?» 😅

 

Haha, takk 🤣🤣

[AnonymBruker]

De som ikke har barn selv, er som regel de som vet best og har perfekte løsninger ang barn 😀

Anonymkode: 32cd9...6b7

[AnonymBruker]

Jeg kan mest sannsynlig sette meg rett i din søsters situasjon her , høres ut som ho mener dere burde kunne oppføre dere å spise sammen med de andre å feire din far😅 kansje vurdere barnevakt neste gang 😂 Ååå visst ungen har sitte å spist med hele trynet å «leker» med maten i familieselskap så burde kansje du som voksen mate den da 🙈 det er forskjell fra en vanlig hverdag der man sitter hjemme å spiser enn å på restaurant, til andre eller i selskap å spise 🙊 min mening værtfall 🫢

Anonymkode: efbf5...5d1

[AnonymBruker]

En dag i året går det faktisk an å innrette seg litt, det er ikke helt umulig. 

Anonymkode: 829cb...ca1

[AnonymBruker]

Du må nok bare la de erfare det. En ettåring på restaurant er enklere enn en fireåring spør du meg😂 Men neste gang sier du bare jada, ok, og så blir du helt til ungene er helt jævlig og så sier du: som forventet, fine restauranter er for folk uten småbarn. Beklager bråket og rotet, takk for maten, nå må vi hjem å legge overtrøtte og sure unger.

Da skjønner de kanskje litt mer når du neste gang kun kommer med mannen, eller om dere går etter en times tid med ungene.

Anonymkode: 07ece...bea