Dere hadde ikke hatt noe imot at guttungen strikket eller tegnet 4 timer hver dag, men blir helt rabiate når han gamer 4 timer hver dag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

 

Men dette er også en generalisering.

Noen spill er slik ja, men slett ikke alle.

Det er hovedsaklig spill som er gratis å spille, men der utviklerene tjener penger på kjøp i spillet. Det de greit å lære ungene at gratis-spill slett ikke er gratis, men vil lure dem til å bruke penger.

Spill flest har ikke slike mekanismer. Spill hvor en kjøper spillet har generelt slett ikke slike mekanismer. Vi kjøper heller spill til våre barn.

Og ingen argumentere for at unger skal spille uavgrenset.

Bare poengterer at en reagerer merkelig mye sterkere negativt på akkurat spill, enn tilsvarende passivt, stillesittende aktiviteter.

 

 

Anonymkode: e7ad1...da0

Du svarer ikke på spørsmålet mitt. 

Men om du tror at de som utvikler "betalspill" ikke har samme agenda er du naiv. Om spillet ikke fenger, forteller ikke folk om det artige spillet, de kjøper ikke oppgradering, de kjøper ikke tokens, og kortpakker og skins. Men igjen, min påstand om at gaming i rett mengde er bra. Hva mener du om det? 

Anonymkode: 89667...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tja. Stråmann? Nope. 

Gamere, eller de som kaller seg selv for Gamere er ikke 10 åringer som spiller minecraft og Mulle Mekk. Men det at jeg faktisk skriver at gaming i riktig mengde er bra, velger du fullstendig å se bort i fra. Hvorfor det? 

Anonymkode: 89667...065

Beklager - det gikk jeg nok rett og slett glipp av i den lange veggen av tekst uten et eneste linjeskift.

Men denne tråden handler ikke om ‘gamere’, uansett hvem som vil sette merkelapp eller bestemme definisjoner.

Den handler om unger som spiller - og hvordan noen voksne ser ut til å reagere uforholdsmessig negativt på det vs andre like stillesittende og tidkrevende aktiviteter

Men flere ser ut til å forsvare sin overreaksjon ved å heller snakke om ‘gamere’. De veldig få som har usunn avhengighet.

Når dette ikke er realiteten for unger flest som spiller.

Eller for voksne helst som spiller, for den saks skyld.

 

Anonymkode: e7ad1...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Feil feil og atter feil. Fortnite er mer avhengighetsskapende enn noe afkadespill. Sosiale medier og fortnite er på lik linje. 

Anonymkode: 45b81...7c1

Mulig det. Jeg svarte ut fra min erfaring med min 10-åring og kompisene hans 😊

Anonymkode: 7463d...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kan faktisk komme på veldig mange hobbier man vel så utilgjengelig for andre som ved gaming.  
 

Kan også legge til at gutta mine både hører meg når jeg snakker til dem og legger fra seg gamingen når de får beskjed om det. Så så veldig utilgjengelig og utilsnakkelig er de virkelig ikke. 

Anonymkode: fcf19...887

Hvilke da som det er vanlig at barnlig tenåringer holder på med fire timer om dagen? Oppriktig nysgjerrig, hvilke hobbyer? Lesing ig strikking er ikke slike. 

Anonymkode: e7e2c...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du svarer ikke på spørsmålet mitt. 

Men om du tror at de som utvikler "betalspill" ikke har samme agenda er du naiv. Om spillet ikke fenger, forteller ikke folk om det artige spillet, de kjøper ikke oppgradering, de kjøper ikke tokens, og kortpakker og skins. Men igjen, min påstand om at gaming i rett mengde er bra. Hva mener du om det? 

Anonymkode: 89667...065

Selvfølgelig er gaming i ‘rett mengde’ bra - det har jeg da argumentert for i flere innlegg. Inkludert til deg.

Du vet - ikke alle spill har tokens, skins, kortpakker og oppgraderinger…?

Ja, noen betal-spill har det, og de unngår vi her i huset. Jeg sa da også ‘generelt sett’ for ikke å gå inn i unødvendige detaljer for folk som ikke har kunnskap selv.

Men stort sett - spill som ikke har muligheter til kjøp med ekte penger i spillet, de har ikke gambling og avhengighetsskapende mekanismer.

Det er forskjell på spill. Og det bør foreldre våre klar over. Det lar seg helt fint gjøre å kjøpe spill til ungen sine uten slikt

 

Anonymkode: e7ad1...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2023 den 23.48):

Hovedproblemet med gaming kontra de fleste andre hobbier, er at man ikke er utilgjengelig og utilsnakkelig for omverdenen mens man holder på. 

Anonymkode: 2d495...e3e

Jeg er relativt utilsnakkelig mens jeg leser 😅 det er ganske kjipt med folk som på død og liv skal snakke mens en konsentrerer seg om noe. Feks teller masker ved strikking eller hekling, tegner, bygger lego, maler, syr osv. 

Å kunne konsentrere seg er også en ferdig å trene på. 

Anonymkode: f7a65...b6a

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Å game er jo å sitte nesten helt inaktiv og stirre på en skjerm. Kunne like gjerne være neddopet eller i rullestol. Å tegne, strikke, spille fotball etc er bra for kropp og hjerne. 

Anonymkode: a6558...e8d

Tror du må oppdatere deg litt

[Fru Uperfekt]

Kokeplate skrev (22 timer siden):

Hva har det med gaming å gjøre?

 

Gaming betyr spilling så jo det har med gaming å gjøre

[Kokeplate]

Fru Uperfekt skrev (2 minutter siden):

Gaming betyr spilling så jo det har med gaming å gjøre

Gaming og gamer er ikke, i allefall ikke i ordenes opprinnelige forstand, begrep som omfatter alle typer spill og spillere.

F.eks er ikke det at man spiller Candy Crush ansett som gaming.

Det er imidlertid vanskelig å si hvor grensen går for slike flytende begrep.

[Eva-Lena]

Jeg takker meg heller til gaming enn å ha en mann som strikker og sikkert snoker i garnet mitt.

[AnonymBruker]

Kokeplate skrev (2 minutter siden):

Gaming og gamer er ikke, i allefall ikke i ordenes opprinnelige forstand, begrep som omfatter alle typer spill og spillere.

F.eks er ikke det at man spiller Candy Crush ansett som gaming.

Det er imidlertid vanskelig å si hvor grensen går for slike flytende begrep.

Det er kun de som hardnakket ønsker å definere seg selv som ‘gamer’ og på ett eller annet vid ‘bedre’ enn andre som spiller som bruker betegnelsen ‘gamer’.

Det er gatekeeping.

Sett gamle damer knuse såkalte egenerklærte ‘gamere’ i Tetris.

Alle spill krever noe av spilleren for å være god, selv enklere spill som candy crush, tetris og Animal crossing.

Men ‘gaming’ eller spilling er blitt mainstream, og noe folk flest holder på med i dag. Klassiske ‘gamere’ er nok mindretallet i kundegruppa, og det liker de dårlig.

COD (17 milliarder) er jo f.eks knust av enklere ‘ikke-gamer’ spill (?) som Mario (30 milliarder) og ikke minst Pokemon (90 milliarder).

https://www.titlemax.com/discovery-center/lifestyle/the-top-50-highest-grossing-video-game-franchises/
 

Og det er solgt flere kopier av Tetris enn av COD.

 

Anonymkode: e7ad1...da0

[AnonymBruker]

Heip skrev (21 timer siden):

Problemet med gaming er jo at man blir veldig fort avhengig og at det er som kokain for hjernen. Barna blir vant til konstant belønning og klarer ikke å leke like bra uten. Bryr dere dere ikke om det dere som forsvarer gaming med hud og hår? Jeg er streng med gaming,  men i perioder sklir det ut og det påvirker barna veldig fort negativt. Heldigvis går det over igjen når de får en liten pause fra skjerm og gaming. Og som noen nevnte tidligere er språkbruken til de som gamer mye et kapittel for seg. 

Nemlig. Det er gode grunner til at det er 18-årsgrense på feks pengespill, barnehjerner er utrolig sårbare for ting som kiler dopaminproduksjonen. Jeg jobber med avhengighet hos voksne og blant de yngre er tendensen at fri utfoldelse med spill legger et grunnlag som gjør dem sårbare i forhold til både spilleavhengighet og rusmisbruk. Det er ingen trappetrinnsmodell, så det skjer ikke alle, men dersom disse barna havner i feil situasjon som voksne, er veien utfor mye kortere, da en del normale barrierer er brutt ned, og de ikke er trent på selvregulering.

Å gi barn så mye skjerm er et sosialt eksperiment vi ikke har fasit på enda, men med den kunnskapen vi allerede har fatter jeg ikke at dere tør. Skjønner jo at det handler om latskap og snarveier i oppdragelsen, for det er selvsagt lettere å gi ungene skjerm enn å aktivisere dem, men er det virkelig verdt det?

Anonymkode: 19f8d...3b5

[Kokeplate]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det er kun de som hardnakket ønsker å definere seg selv som ‘gamer’ og på ett eller annet vid ‘bedre’ enn andre som spiller som bruker betegnelsen ‘gamer’.

Det er gatekeeping.

Sett gamle damer knuse såkalte egenerklærte ‘gamere’ i Tetris.

Alle spill krever noe av spilleren for å være god, selv enklere spill som candy crush, tetris og Animal crossing.

Men ‘gaming’ eller spilling er blitt mainstream, og noe folk flest holder på med i dag. Klassiske ‘gamere’ er nok mindretallet i kundegruppa, og det liker de dårlig.

COD (17 milliarder) er jo f.eks knust av enklere ‘ikke-gamer’ spill (?) som Mario (30 milliarder) og ikke minst Pokemon (90 milliarder).

https://www.titlemax.com/discovery-center/lifestyle/the-top-50-highest-grossing-video-game-franchises/
 

Og det er solgt flere kopier av Tetris enn av COD.

 

Anonymkode: e7ad1...da0

Det har ikke noe med salgstall å gjøre.

Om jeg hadde kjørt bil på bane mot andre noen ganger ville det ikke gjort meg til racingfører. Det bør ligge litt mer i begrep enn som så.

Endret 17. juli 2023 av Kokeplate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nemlig. Det er gode grunner til at det er 18-årsgrense på feks pengespill, barnehjerner er utrolig sårbare for ting som kiler dopaminproduksjonen. Jeg jobber med avhengighet hos voksne og blant de yngre er tendensen at fri utfoldelse med spill legger et grunnlag som gjør dem sårbare i forhold til både spilleavhengighet og rusmisbruk. Det er ingen trappetrinnsmodell, så det skjer ikke alle, men dersom disse barna havner i feil situasjon som voksne, er veien utfor mye kortere, da en del normale barrierer er brutt ned, og de ikke er trent på selvregulering.

Å gi barn så mye skjerm er et sosialt eksperiment vi ikke har fasit på enda, men med den kunnskapen vi allerede har fatter jeg ikke at dere tør. Skjønner jo at det handler om latskap og snarveier i oppdragelsen, for det er selvsagt lettere å gi ungene skjerm enn å aktivisere dem, men er det virkelig verdt det?

Anonymkode: 19f8d...3b5

Jeg synes det virker som om det siste du peker på også er en relativt ny problemstilling. Man drev da ikke å aktiviserte barna så voldsomt før? Det gjorde de for det meste selv, når de ble lei av å kjede seg og "ikke ha noe å gjøre", gjorde de ikke?

Anonymkode: ebc17...8d9

[AnonymBruker]

Kokeplate skrev (13 minutter siden):

Det har ikke noe med salgstall å gjøre.

Om jeg hadde kjørt bil på bane mot andre noen ganger ville det ikke gjort meg til racingfører. Det bør ligge litt mer i begrep enn som så.

Godt poeng. Den lille menigheten som bruker sin egen 6 åring som fakta for egne meninger liker ikke at folk poengterer slikt. 

Anonymkode: 89667...065

[Fru Uperfekt]

Kokeplate skrev (1 time siden):

Gaming og gamer er ikke, i allefall ikke i ordenes opprinnelige forstand, begrep som omfatter alle typer spill og spillere.

F.eks er ikke det at man spiller Candy Crush ansett som gaming.

Det er imidlertid vanskelig å si hvor grensen går for slike flytende begrep.

CC er gaming men ikke ett spill jeg ville latt mine barn spille 

[Kokeplate]

Fru Uperfekt skrev (41 minutter siden):

CC er gaming men ikke ett spill jeg ville latt mine barn spille 

Det er spill, ikke gaming. Gaming er et begrep som har mer betydning enn at man spiller et spill, enn hvor rart det er.

[Fame]

Jeg har spilt spill hele livet, og kommer nok trolig til fortsette med det. Jeg har til og med klart å få en høyere utdanningsgrad selv med min kjærlighet for gaming   Hvem hadde trodd det a

Nå venter jeg barn og barnet mitt skal få lov til å bli gamer så vi kan game sammen 

[Raven.Writingdesk]

Jeg har ikke lest hele tråden men er enig med TS til et viss punkt, og det er at hvis ungen min begynner å takke nei til andre aktiviteter og sosialt samvær til fordel for gaming/grunnet gaming, -  så er det et problem. Samme ville jeg sagt om strikking og tegning. 
Det finnes unger i 10 års alderen som sitter oppe til 2-4 på natta for å game med «venner» i andre land. Disse ungene sover bort sommerdagene når «ekte» (nabo) unger er ute å leker. De mister dermed sosialt samvær som er kjempeviktig.

En skal ikke være fullstendig ukritisk til aktivitetene ungene holder på med, uansett hva det er.

Med det sagt gamer jeg mye selv, har fullført høyere utdanning og koser meg med en fantastisk spennende og godt lønnet jobb, i en kjernefamilie med barn og mann. Sosial er jeg også med både familie, naboer og venner. Så det er fullt mulig å game og samtidig være ett veltilpasset medlem av samfunnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det virker som om det siste du peker på også er en relativt ny problemstilling. Man drev da ikke å aktiviserte barna så voldsomt før? Det gjorde de for det meste selv, når de ble lei av å kjede seg og "ikke ha noe å gjøre", gjorde de ikke?

Anonymkode: ebc17...8d9

Ja, og det er jo en del av problemet, vi har sluttet å forvente at barn aktiviserer seg selv, og vi har sluttet å lære dem hvordan. Dette starter allerede i barnehagen,  med alt for mye organisert aktivitet og lite frilek. Og med tidsklemma har ikke foreldrene tid eller energi til å bøte på dette, og kompenserer med skjerm. 

Og det er ikke et nytt konsept å bruke tid på barna sine, men før stresset vi mindre, de voksne hadde tid til å inkludere barna i husarbeidet og jobben sin, eller lære dem et spill, et håndarbeid eller tegne litt med dem. Men det var integrert i hverdagen på en annen måte, ikke noe man gjorde som et pedagogisk tiltak. Mine foreldre hadde det slik på 60-tallet, mine besteforeldre hadde det slik på 30-tallet, og jeg regner med mine oldeforeldre i stor grad kopierte sine foreldre,  i en tid hvor man ikke kunne Google det man lurte på, men måtte spørre mor og bestemor.

Anonymkode: 19f8d...3b5