hvordan reagerte barnet ditt på å få småsøsken

[AnonymBruker]

Tenker på oppførsel rettet mot dere som foreldre? Ble hen avvisende? Er to år mellom våre og opplever at storebror ignorerer meg (mor) og retter seg mye mer mot pappa. Han har alltid vært mammadalt  lillesøster er 5 uker. Hvor lang tid tok det før det gikk seg til?

Anonymkode: 3370f...e5e

[AnonymBruker]

Storesøster her, som var litt under to da lillesøster kom, ble "baby" igjen. Hun ville mates, ville ikke sitte på do mer, begynte å prate babyspråk. Hun ble avvisende overfor faren, og ville sitte på/inntil/oppå meg hele tiden, ganske bokstavlig talt. Det varte noen mnd., og løsnet gradvis mer og mer etter som lillesøster ble lettere å få kontakt med, var mer nede på gulvet og etter hvert ble mer mobil. Jeg var mye alene med barna pga. mannens jobb, og tenker det er derfor den eldste klamret seg til meg i stedet for å søke mot faren. 

Det som hjalp best var å anerkjenne sjalusien, trøste og vise forståelse selv om en toåring ikke forstår den følelsen fullt ut. Samt å få storesøster til å hjelpe til med babyen, snakke om hvor heldig babyen var som hadde henne til storesøster, og å gjøre spesielle storesøsteraktiviteter med den eldste som babyen var for liten til å være med på enda. Jeg hadde gjerne babyen i vogn og den eldste i bæretøy når vi gikk tur (heldigvis fikk vi en baby som likte seg i vogna da, i motsetning til første gang). 

Jeg syns forøvrig at de tre første månedene var veldig tøffe pga. at det kjentes som to små som trengte meg så mye at jeg ikke kunne gi begge to nok samtidig. Det ispedd hormoner og barseltårer, ble ei salig røre av følelser. Det ble veldig mye bedre. 

Anonymkode: 7797e...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Storesøster her, som var litt under to da lillesøster kom, ble "baby" igjen. Hun ville mates, ville ikke sitte på do mer, begynte å prate babyspråk. Hun ble avvisende overfor faren, og ville sitte på/inntil/oppå meg hele tiden, ganske bokstavlig talt. Det varte noen mnd., og løsnet gradvis mer og mer etter som lillesøster ble lettere å få kontakt med, var mer nede på gulvet og etter hvert ble mer mobil. Jeg var mye alene med barna pga. mannens jobb, og tenker det er derfor den eldste klamret seg til meg i stedet for å søke mot faren. 

Det som hjalp best var å anerkjenne sjalusien, trøste og vise forståelse selv om en toåring ikke forstår den følelsen fullt ut. Samt å få storesøster til å hjelpe til med babyen, snakke om hvor heldig babyen var som hadde henne til storesøster, og å gjøre spesielle storesøsteraktiviteter med den eldste som babyen var for liten til å være med på enda. Jeg hadde gjerne babyen i vogn og den eldste i bæretøy når vi gikk tur (heldigvis fikk vi en baby som likte seg i vogna da, i motsetning til første gang). 

Jeg syns forøvrig at de tre første månedene var veldig tøffe pga. at det kjentes som to små som trengte meg så mye at jeg ikke kunne gi begge to nok samtidig. Det ispedd hormoner og barseltårer, ble ei salig røre av følelser. Det ble veldig mye bedre. 

Anonymkode: 7797e...18d

Er som å høre om storebror her i huset, når lillesøster kom skulle han ligge i babynestet, begynte å snakke babyspråk og skulle drikke fra tutekopp igjen (etter å ha drukket fra vanlig kopp i et halvt år😅). Kjenner igjen det med å føle at man ikke strekker til når begge trenger deg, er så sårt  savner førstefødte sånn!

Anonymkode: 3370f...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tenker på oppførsel rettet mot dere som foreldre? Ble hen avvisende? Er to år mellom våre og opplever at storebror ignorerer meg (mor) og retter seg mye mer mot pappa. Han har alltid vært mammadalt  lillesøster er 5 uker. Hvor lang tid tok det før det gikk seg til?

Anonymkode: 3370f...e5e

Jeg hadde et barn på 3.5 år fra tidligere da baby kom til verden. Første ukene så ignorerte eldste meg fullstendig. Jeg begynte å ta med eldste på alt jeg gjorde med babyen og det gikk seg til i løpet av noen måneder. Vi har alltid sørget for at jeg og eldste får alenetid ved hvert samvær. 

Nå er eldste 7 år, det har gått noen år og de er veldig sammensveiset. 

Anonymkode: 6df59...ad3

[AnonymBruker]

Foreldre har gjerne en forventning om at storesøsken skal glede seg over at småsøsken kommer. Foreldre snakker kun positivt om babyen i magen, skaper en forventning hos storesøsken at dette blir helt fantastisk, kjøper «storesøsken-klesplagg» osv. I realiteten er det ofte ikke sånn for storesøsken, og skuffelsen må jo være enorm etter at foreldrene har hypet dette opp i flere måneder. Gi barnet tid, og gjerne åpne opp for en samtale for det som ikke er så kjekt med å bli storesøsken. En 2-åring har jo gjerne ikke språket til å uttrykke hva han egentlig mener, men han uttrykker det likevel tydelig med kroppsspråk. Og finn gjerne på kjekke ting alene med storebroren, uten at lillesøster er med. Masse lykke til, og gi det tid. 

Anonymkode: ebcf8...28b

[AnonymBruker]

Eldste hos oss var 2 år da hun ble storesøster, og det gikk fullstendig knirkefritt. Hun er veldig tilpasningsdyktig i alle situasjoner egentlig (har det ikke fra meg🙈). Lillesøster er 2 år nå og hadde hun fått småsøsken nå er jeg ganske sikker på at situasjonen hadde vært annerledes. Hun blir fornærmet bare jeg holder noen andre sin baby 😅 

Men tror ikke det TS beskriver er så uvanlig akkurat og det gir seg nok etterhvert. De trenger vel bare litt tid på å venne seg til det hele 🙂

Anonymkode: f1954...926