Dere med demente foreldre

[kaleidoskop]

Hvor lenge "holder dere ut" å være sammen med foreldre som er dement? Jeg skjønner at det er sykdommen, men kjenner jeg er så lei av de samme samtalene hver dag. Det er så mye gjentagelse, og siden det er ferie er vi nå sammen på en liten hytte. Stadiet er forholdsvis tidlig, så hun fungerer helt fint. Det er mer de direkte og tid tider ufine kommentarer og så utrolig mye gjentagelse. 

Jeg prøver virkelig å ikke være en kjip person, men kjenner at jeg blir så mye mer irritert og sliten en jeg burde være. Har et par små barn, og dette er jo et ekstra barn i gjengen. 

I tillegg kjenner jeg på sorgen av at et så nært familiemedlem er syk. 

[AnonymBruker]

Men hvis det irriterer deg sånn bør du kanskje la være å svare? Si «ja», «mm» eller liknende. 
Demens er arvelig og det er sannsynlig at du får det selv. Hvordan ønsker du å bli behandlet av dine nærmeste?

Anonymkode: 492c5...839

[kaleidoskop]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvis det irriterer deg sånn bør du kanskje la være å svare? Si «ja», «mm» eller liknende. 
Demens er arvelig og det er sannsynlig at du får det selv. Hvordan ønsker du å bli behandlet av dine nærmeste?

Anonymkode: 492c5...839

Det blir mye av de svarene. Ja, jeg har tenkt på at det til dels er arvelig og at det kan være at mine nærmeste får denne sykdommen. Det er også trist å tenke på. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke demente foreldre, men jeg har en dement ektemann. Han ble tidlig dement, var kun 38 år da de første symptomene meldte seg og nå er han 42 og fungerer overhodet ikke lenger. Jeg har lært meg til å la ting gå inn det ene øret og ut det andre og han registrerer ikke om jeg deltar i samtalen eller ikke. Men nå er jeg helt utslitt, han må passes på 24 t i døgnet. Vi har alarm på alle dører og vinduer så han ikke skal bli borte, han bruker ikke toalettet lenger osv. 

Vi venter på fast langtidsplass, men nå er han på tre ukers avlastning og jeg gruer meg til han kommer hjem. Blir ekstra oppmerksom på hvor krevende han er, nå når han ikke er her. Så når han kommer hjem er jeg redd lunta mi blir enda kortere. Men vi må bare forsøke å gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 4eeea...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke demente foreldre, men jeg har en dement ektemann. Han ble tidlig dement, var kun 38 år da de første symptomene meldte seg og nå er han 42 og fungerer overhodet ikke lenger. Jeg har lært meg til å la ting gå inn det ene øret og ut det andre og han registrerer ikke om jeg deltar i samtalen eller ikke. Men nå er jeg helt utslitt, han må passes på 24 t i døgnet. Vi har alarm på alle dører og vinduer så han ikke skal bli borte, han bruker ikke toalettet lenger osv. 

Vi venter på fast langtidsplass, men nå er han på tre ukers avlastning og jeg gruer meg til han kommer hjem. Blir ekstra oppmerksom på hvor krevende han er, nå når han ikke er her. Så når han kommer hjem er jeg redd lunta mi blir enda kortere. Men vi må bare forsøke å gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 4eeea...1c0

Huff, føler med deg. Kan jeg spørre om hvilke symptomer som kom først? Jeg har mye demens i familien så får det sikkert selv (håper bare det er lenge til). 

Anonymkode: f8bd6...826

[Perle]

kaleidoskop skrev (23 minutter siden):

Det blir mye av de svarene. Ja, jeg har tenkt på at det til dels er arvelig og at det kan være at mine nærmeste får denne sykdommen. Det er også trist å tenke på. 

Og du er "immun"?

[kaleidoskop]

1 minutt siden, Perle said:

Og du er "immun"?

For det første denne "De aller fleste former for demens oppstår uten kjent arvelig sammenheng. Det er derfor ingen grunn til å være ekstra bekymret for å få demens, selv om noen i nær familie har fått sykdommen. Demens kan ramme alle, og det er komplekse årsaker til at noen får, mens andre ikke får demens."

 

For det andre er jeg ikke blodsslekt med denne personen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Huff, føler med deg. Kan jeg spørre om hvilke symptomer som kom først? Jeg har mye demens i familien så får det sikkert selv (håper bare det er lenge til). 

Anonymkode: f8bd6...826

Han har frontallappdemens og de første symptomene var at han ble veldig stygg i munnen og ble fysisk slem. Jeg trodde han hadde blitt en drittsekk og at ekteskapet vårt var over. Men så begynte han å kalle fremmede mennesker for meget stygge ting og da forstod jeg at det måtte være noe annet. Men så begynte det å utvikle seg veldig fort og synlig for alle rundt oss også.

Oppfølgingen på geriatrisk og på hukommelsesklinikken har vært enestående og jeg anbefaler alle som er pårørende til noen med demens å delta på pårørendeskolen til demensforeningen.

Anonymkode: 4eeea...1c0

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (57 minutter siden):

Hvor lenge "holder dere ut" å være sammen med foreldre som er dement? Jeg skjønner at det er sykdommen, men kjenner jeg er så lei av de samme samtalene hver dag. Det er så mye gjentagelse, og siden det er ferie er vi nå sammen på en liten hytte. Stadiet er forholdsvis tidlig, så hun fungerer helt fint. Det er mer de direkte og tid tider ufine kommentarer og så utrolig mye gjentagelse. 

Jeg prøver virkelig å ikke være en kjip person, men kjenner at jeg blir så mye mer irritert og sliten en jeg burde være. Har et par små barn, og dette er jo et ekstra barn i gjengen. 

I tillegg kjenner jeg på sorgen av at et så nært familiemedlem er syk. 

Jeg var på ferie med mamma for to år siden. Hytteturen ble flere dager forkortet fordi vi ikke orket mer. Masse gjentakelser, merkelig oppførsel, ville hjem hver dag. Etter dette fikk hun Alzheimer-diagnose. 

Nå orker jeg bare korte periode, en time eller to er fint. 

Anonymkode: 12ae7...695

[Perle]

kaleidoskop skrev (24 minutter siden):

For det første denne "De aller fleste former for demens oppstår uten kjent arvelig sammenheng. Det er derfor ingen grunn til å være ekstra bekymret for å få demens, selv om noen i nær familie har fått sykdommen. Demens kan ramme alle, og det er komplekse årsaker til at noen får, mens andre ikke får demens."

 

For det andre er jeg ikke blodsslekt med denne personen. 

Du skriver "Demete forldre". Dette indiker slektskap.

Tenker at man, som oss voksne "i midten",  har en obligasjon å utvise stor tolmodighet med med både barn og eldre. Om et par tiår er det vår tur igjen til å bli tatt vare på og vist hensyn til.

Hvis man ikke har kapasitet till å utvise/inneha den tolmodigheten det krever å omgåes den eldre, så er det bedre å la väre. Besök de heller hjemme, og i intervaller der du vet du klarer å oppföre deg slik at ingen blir lei seg.

 

Endret 15. juli 2023 av Perle

[kaleidoskop]

1 minutt siden, Perle said:

Du skriver "Demete forldre". dette indiker slektskap.

Tenker at man, som oss voksne "i midten",  har en obligasjon å utvise stor tolmodighet med med både barn og eldre. Om et par tiår er det vår tur igjen til å bli tatt vare på og vist hensyn til.

Hvis man ikke har kapasitet till å utvise/inneha den tolmodigheten det krever å omgåes den eldre, så er det bedre å la väre. 

 

Helt ærlig hadde jeg ikke lyst til å skrive svigermor, for man blir fort "sett ned på" når det nevnes. Jeg setter like mye pris på henne som min egen mor, derfor bruk av ordet forelder, om det var mer oppklarende. 

[kaleidoskop]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var på ferie med mamma for to år siden. Hytteturen ble flere dager forkortet fordi vi ikke orket mer. Masse gjentakelser, merkelig oppførsel, ville hjem hver dag. Etter dette fikk hun Alzheimer-diagnose. 

Nå orker jeg bare korte periode, en time eller to er fint. 

Anonymkode: 12ae7...695

Vi har jo fått diagnosen. Men er det jeg også kjenner. Det må bli kortere perioder 🙈 Jeg vil jo fortsatt ha samvær, så sikkert det som må til. 

[AnonymBruker]

Har en mamma med moderat til fremskreden demens som allerede har sykehjemsplass. Hun kan være veldig varierende i tilstedeværelse og form, noen ganger kan vi sitte og prate om barndom eller spesifikke øyeblikk og hun er helt klar og husker nøyaktig hva som skjedde der og da, vi kan gå turer og undres og beundre dyr, planter ol., eller se på tv og tøyse og le og hun kan uttrykke at hun synes navngitte komikere er så morsomme og flinke mens andre dager er hun apatisk og svarer med enstavelsesord. Andre ganger igjen er det repetativ adferd og ofte gir det ikke så mye mening det hun vil formidle. Språket er litt som formen generelt, veldig varierende.

Det mest slitsomme er helt klart sistenevnte, og det tærer på psykisk å skulle lete etter et poeng og eventuelt betrygge henne eller bekrefte/avkrefte eventuelle spørsmål, behov eller bekymringer hun skulle ha, eller gi det "rette" svaret for å kunne føre en slags samtale videre.

På en måte er den fordel at hun er på sykehjem, på den måten vet jeg at hun er ivaretatt og ikke ligger hjelpeløs i sengen eller brenner ned huset(satt på spissen) og jeg kan bruke fritiden min til å bekymre meg litt mindre og "nullstille" meg før hvert besøk og ta det litt som det kommer der og da, på en annen måte er det en stor sorg å ha en mamma på 64 år på sykehjem. Dit skal man jo når man er 84 eller 94, ikke 64..

Nå er vi ikke helt i samme båt TS ettersom jeg og mamma sjelden tilbringer flere dager sammen i strekk lenger men jeg kan merke etter noen timer sammen på en dårlig dag at hodet mitt er ganske utslitt ja. Det er en nådeløs sykdom og ikke minst er det også en pårørendes sykdom. En sykehjemsplass er ikke perfekt og kvaliteten er så varierende men alt i alt så er vi fornøyd med plassen hun er, og min bønn er at færrest mulig pårørende i fremtiden må oppleve å slite seg ut i ventelistekøen for jeg vet at altfor mange kjenner på umenneskelig press og bekymringer der sykdommen allerede er har kommet langt.

Klem og gode tanker 🌸

Anonymkode: 5989b...a85

[AnonymBruker]

Har en bestemor som er ganske dement. Hun husker oss men hun spør gjerne «hvordan går det på fotballen da?» og jeg har ikke spilt fotball på 20år. Slutta i 7 klasse liksom.. Jeg bare jatter med uansett. Blir ikke irretert for jeg vet jo det er sykdommen og hun er fortsatt søte gamle bestemor, heldigvis. Det hjelper kanskje at jeg jobber på sykehjem med demente så er herdet på et vis. Går litt inn i jobb-modus når vi besøker henne. Bor hjemme enda, men er på dagsenter og avlastning gjevnlig. Bestefar er helt klar og oppegående så han tar seg av henne hjemme + hjemmesykepleie. 

Anonymkode: 9fdfd...bdc

[Ulrikke]

Min far bor hjemme sammen med min mor. Hun orker døgnet rundt (hun kan dra ut på sine ting, han kan være alene hjemme noen timer), så jeg må jo bare orke de timene jeg er der når jeg er der.

Synes det er ekstremt vondt at min far skal miste seg selv på denne måten. Han har vært særdeles oppegående hele livet, og det er bare en grusom sykdom.

Som sagt, min mor er fantastisk. Men han er enda ikke der at han er sint, påståelig eller kranglete. Takker høyere makter så lenge det fortsetter sånn.

[AnonymBruker]

Prøv 2 demente foreldre du ts, en med frontal lapp demens og en med vanlig demens. Neida, et par timer en gang i mnd er nok for min del.

Anonymkode: 845e4...6e8

[AnonymBruker]

Jeg har en dement far og han er på sykehjem. Han er mest morsom og forteller historier om at han har vært både her og der i selskap kvelden før og er så sliten i beina etter all dansingen. 
Det er tøft med demente foreldre, men det er sykdommen og ikke personen selv. Mitt tips er å jatte med bare. Det er trist og vondt, og sårt og vanskelig. Samtidig får man dårlig samvittighet fordi man blir irritert. Det er helt normalt slik du føler det. 

Anonymkode: 59361...aff

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (11 timer siden):

Min far bor hjemme sammen med min mor. Hun orker døgnet rundt (hun kan dra ut på sine ting, han kan være alene hjemme noen timer), så jeg må jo bare orke de timene jeg er der når jeg er der.

Synes det er ekstremt vondt at min far skal miste seg selv på denne måten. Han har vært særdeles oppegående hele livet, og det er bare en grusom sykdom.

Som sagt, min mor er fantastisk. Men han er enda ikke der at han er sint, påståelig eller kranglete. Takker høyere makter så lenge det fortsetter sånn.

Det finnes ca hundre forskjellige varianter av demens og det er ikke alle som blir sinte, påståelige, aggressive og kranglete. Mange blir bare stille og er fornøyde med livet, ikke ta sorgene på forskudd. Og husk at han har det sannsynligvis bra, det er moren din det er synd på.

Anonymkode: 4eeea...1c0