Jeg kan ikke sette meg i livsfare for stebarn. Dårlig stemor?

[AnonymBruker]

Jeg kan ofre livet mitt for egne barn. Men jeg vil ikke klare å sette livet mitt i livsfare for stebarn som jeg ble kjent med da de var 5 åringer, og nå er tenåringer.

Er dette å være dårlig stemor?

Anonymkode: b5c78...155

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke være aktsom nok til å ikke sette barn og stebarn i livsfare?

Anonymkode: f2535...5f0

[AnonymBruker]

Jeg tenkte det samme lenge. At jeg ville ofret alt for mine egne, men ikke for andre. Sannheten er imidlertid at man ikke aner hvordan man vil reagere før man er i situasjonen. Man har ikke tid til å koble inn den rasjonelle delen av hjernen i en akutt situasjon.

En gang kastet jeg meg ukritisk inn i en situasjon for å redde en fremmed gutt på byen da jeg var på vei fra kino. Det var snakk om en situasjon led alvorlig vold. Jeg tenkte ikke en gang, bare skjønte at det var en farlig situasjon og grep inn. Det kunne gått veldig galt for både meg og gutten, men gikk heldigvis fint. Reaksjonen min, og tankene om faren jeg utsatte meg selv for, kom først etterpå. 

Anonymkode: b6c17...071

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig kommer du ikke i en situasjon hvor dette vil bli aktuelt. Dette er et ikke-problem. 

Anonymkode: df4fd...64c

[AnonymBruker]

Som en annen over her skriver så er det lett å tenke slik, før en står i slike  situasjoner.

En jeg kjenner lette febrilsk gjennom leiligheten som sto i brann etter katten sin før han, med et håp om at katten ikke var inne i det hele tatt, gav opp og gikk ut, han måtte behandles for røykskader,mens naboen hans som og hadde brann i sin leilighet løp ut uten å få med seg datteren sin, mest sannsynlig handlet hun på rent overlevelsesinstinkt og var i sjokk og kan nok derfor ikke klandres for sin uakstsomme handling. Noen klarer bare bedre enn andre å holde hodet kaldt i krisesituasjoner. Og jeg håper jeg er en av dem, men håper virkelig jeg slipper å finne ut av det.. Alle i bygget overlevde forresten! 

Anonymkode: c3da2...a8a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg kan ofre livet mitt for egne barn. Men jeg vil ikke klare å sette livet mitt i livsfare for stebarn som jeg ble kjent med da de var 5 åringer, og nå er tenåringer.

Er dette å være dårlig stemor?

Anonymkode: b5c78...155

Nei det er det ikke men at du har et behov for å påpeke det gjør at jeg undres i hva slags argument dette skal forstille? Antar du vil skvise stebarnet ut av familien/huset fordi det nå utgjør en fare eller noe..? 

[AnonymBruker]

Tenk om det at du ikke redder ditt stebarn gjør at dette barnet - om det fikk vokse opp - var den som hadde kommet til å redde ditt barn senere... men fordi du ikke er villig til å risikere noe, så vil ditt barn dø, fordi det barnet som skulle vært der, ikke er der lenger pga. deg... Jeg vet om noen dette skjedde med - bare at der valgte forelderen å utsette seg selv for alvorlig fare for å redde et annet barn, og 15 år senere var det akkurat det barnet, da som voksen, som reddet forelderens eget barn fra å dø. Livet kan være merkelig av og til.

Som Full Ugle, så lurer jeg også på motivet ditt for å skrive det du skriver, ts?

Anonymkode: 96a10...f9a

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg hadde risikert livet for ethvert barn. Er ikke det litt instinkt?

Men hvorfor føler jeg at dette er en ekte situasjon, at du har et stebarn som utagerer hjemme og du prøver å lage en «unnskyldning» for at dette barnet må ut?

Anonymkode: 91cad...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenkte det samme lenge. At jeg ville ofret alt for mine egne, men ikke for andre. Sannheten er imidlertid at man ikke aner hvordan man vil reagere før man er i situasjonen. Man har ikke tid til å koble inn den rasjonelle delen av hjernen i en akutt situasjon.

En gang kastet jeg meg ukritisk inn i en situasjon for å redde en fremmed gutt på byen da jeg var på vei fra kino. Det var snakk om en situasjon led alvorlig vold. Jeg tenkte ikke en gang, bare skjønte at det var en farlig situasjon og grep inn. Det kunne gått veldig galt for både meg og gutten, men gikk heldigvis fint. Reaksjonen min, og tankene om faren jeg utsatte meg selv for, kom først etterpå. 

Anonymkode: b6c17...071

Dette. Jeg trodde et øyeblikk at min venninnes datter hadde dettet over ripa på Kielferga om vinteren.  Jeg var helt seriøst på vei over. Det er jo helt vilt når jeg får tenkt på det i ettertid. Det hadde vært både min og hennes sikre død, og jeg har barn selv. Det var bare en reaksjon. 

Anonymkode: 4c61e...a82

[AnonymBruker]

Dette temaet kan ikke diskuteres. 

Anonymkode: 680b5...279

[AnonymBruker]

Jeg hadde glatt gjort det

Anonymkode: cba80...9a8

[AnonymBruker]

Solen er gull, gresset er grønt... whatever

Anonymkode: 45b4f...abf

[AnonymBruker]

Det hadde jeg  gjort. Det er folk som til og med risikerer livet for å redde fremmede. Er utrolig hvordan instinktet slår til når man er vitne til medmennesker er i fare.

Anonymkode: 775e1...82e

[Gjest Sprite]

Instinkt kommer uansett hvem barnet er. Man har et instinkt til å beskytte barn, uansett!  
Står det et barn i veien så agerer du uansett om det er ditt eller naboens barn. Du står ikke der å tenker «nei det der er jo ikke mitt barn så who cares». 
 

[Gjest WhisperingWind]

Hæ. Dette vet en jo ikke og sjansen for et scenario der dine barn står ved et stup og stebarn ved et annet er lite sannsynlig.

Alt jeg vet er at jeg handler på instinkt og hadde nok mest sannsynlig gjort hva jeg kunne for å redde et liv. Tanken på eget liv hadde ikke slått meg i en krisesituasjon.

[AnonymBruker]

Jeg tenker også slik at jeg bare kan risikere mitt eget liv for barnet mitt, for hun skal slippe å leve videre uten en mamma. Av denne grunn har jeg sluttet å reise til høyrisikosoner med jobb, sluttet å gripe inn i slåsskamper og sluttet med de mest ekstreme formene for sport som jeg drev med før.

Stebarna mine har en annen mamma, så jeg tenker ikke på samme måte overfor dem. Men i en situasjon hvor stebarna er i akutt fare, eller ville trengt en nyre ville jeg uansett ikke tvilt ett sekund. 
De barna skal også elskes og beskyttes for alt i verden. Min datters stemor tenker heldigvis også sånn. 

Anonymkode: f638b...e4b