Så mange tanker om bryllup. Så mye arbeid..

[Gjest Litt småredd bryllups-"styr]

Vi har vært sammen i 6 år og kunne godt å tenkt oss å gifte oss. Men så feier vi det bort hver gang med at det blir så mye styr..... Det supre hadde vært å gifte seg med kun den nærmeste familien, kanskje borgerlig, og så spise på f.eks. et flott hotell. Altså, gjøre dagen veldig fin, men ikke alt "styret".

Har og snakket om å bare stikke til utlandet og gifte oss.... Men det kommer ikke på tale i følge svigermor. Da skal det være STOR fest og fullt kjør. Kan jo være bra, men jeg tror nesten ikke jeg takler alt oppstyret. Jeg forstår godt at andre folk gifter seg og har mange gjester, men jeg tror ikke helt det passer for oss.

Lista er superlang over hvorfor vi har satt det litt på vent:

* hans og min familie er på to vidt forskjellige kanter av landet. Da blir det ramaskrik fra de som må reise lengst..angående valg av bryllupssted.

* alle har forventninger til hvordan ting skal gjøres. og sikkert meninger!

* valg av farge på servietter, duker, alle detaljer kommer til å ta kjempelang tid.

* det hele kommer til å koste skjorta! Penger vi kunne brukt på "oss selv". Ferie, turer ++

* alt bygger seg opp til at det skal bli den perfekte dag... Jeg tror ikke jeg klare å leve opp til dette, jeg..... Det blir mye press, altså..

* vi får en dag hvor vi må prestere... ugh..

Har veldig lyst til å gifte meg, men på egne premisser... Men så kommer alle "sårede" slektninger og furter dersom vi hadde stukket av til utlandet og giftet oss... Hallo, mange av de ser jeg jo aldri allikevel..

Dette ble egoistisk skrevet, sikkert, men det er bare sånn det kværner oppi hodet mitt nå. Har lyst til å gifte meg, men ikke alt peset jeg føler at vi må stille opp med.

Når jeg leser over her, så ser jeg veldig sur ut... Er ikke sånn til vanlig, men måtte bare blåse ut litt. Synes dere er heldige som klarer å lage til bryllup og har full kontroll over alle detaljer og sånt.

[Pasha]

vi reiser til utlandet (usa) for å gifte oss

svigers er ikke voerlykkelig for dette, men godtar det.

Foreldere mine synes det er veldig flott (da slipper dme å arrangere stor fest ) og de blir også med oss over dammen.

[Gjest Gjest]

Har veldig lyst til å gifte meg, men på egne premisser...

←

Da gjør dere det.

Jeg vil ta et lite forbehold likevel - hvis et bryllup på egne premisser innebærer at andre bidrar økonomisk eller på annen måte, så bør de tas hensyn til.

[Gjest gjest1]

Det viktigaste er at de får den dagen de ynskjer, det går ikkje an å gjere noko berre for å føye familie når det gjeld noko så personleg som inngangen til eit ekteskap.

Lukke til!

[Laini]

Heisann;-)

Forstår dine tanker SÅ godt!! Jeg ønsket å reise bort, nesten alt planlagt med bryllup på en vingård mellom Roma og Toscana. HELT eventyrlig ( du kan få all info jeg sitter inne med hvis du ønsker)

Da hadde jeg tenkt å invitere med familie og venner ( de betaler selv) og så kunne de som så seg råd og ønsket bli med. Har snakket med flere som erfarer at mange hadde valgt å bli med, iallefall av dem dere ønsket med.

Men nå blir det godt gamalt norskt kirkebryllup, og vi bestemte oss fort og har kun noen få mnd på oss. Det blir faktisk en god del dyrere her hjemme for oss men nå er det bestemt.

Men jeg også kvidde meg til alle "detaljene" som jeg ikke er så flink på, men ting faller på plass helt greit.

Og folk er hjelpsomme mer enn plagsomme med formaninger og meininger.

Lykke til;-)

[Arkana]

Jeg synes du skal lage det bryllupet du har lyst til, og ikke bry deg et fnugg om hva andre måtte ønske eller forvente. Det er din og mannens dag! Selv skal vi ha et lite, borgerlig bryllup, med kun nærmeste familie. Og jeg er så glad for å ha familie og svigerfamilie som vil at vi gjør akkurat som det passer oss, gleder seg med oss og ikke kommer med egne tanker og forventninger. Det kommer til å bli en fantastisk dag. Man trenger ikke stort, dyrt og detaljert kirkebryllup.

[Gjest Gjest_Tuppelure_*]

Sier meg helt enig med dem som sier at dette må dere gjøre på den måten som føles mest riktig for dere.

Mannen og jeg skal gifte oss neste sommer (lenge til, men vi har gode grunner til å vente til da). Vi er enige om at et digert bryllup med alt som kan krype og gå av slekt og venner ikke er det vi vil ha. Kirkebryllup er også helt utelukket for meg, ettersom jeg ikke er medlem i kirken.

Så vi har bestemt oss for at dagen skal være slik som trådstarter beskriver: Vielse på Tinghuset, og så inviterer vi foreldre, søsken, forlovere og besteforeldre med ut på en skikkelig bra middag. Dette har vi allerede begynt å signalisere til folk.

Ja, noen kommer garantert til å bli sure. Men i så fall er de jo mer opptatt av at de ikke får være til stede, enn av at jeg og Mannen skal få det bryllupet som vi ønsker oss! DET sier vel aller mest om de som furter, spør dere meg.

Så følg deres egne ønsker ang. opplegg for dagen. Det er DERES dag, ingen andres!

[Marililja]

Dere kan ikke bry dere med at svigerforeldre blir sur dersom dere gifter dere i utlandet. Det er deres dag! Vi reiser til utlandet. Min familie synes det er helt greit, svigermor syntes ikke noe om det. Vi sa til henne at det var rett for oss, i og med at jeg ikke er medlem at statskirka, og at det var sånn det ble. Nå er det 5 måneder til bryllupet, og hun gleder seg veldig. Hun har skjønt at det er slik vi vil ha det, og hun er blant dem som blir med oss til utlandet.

Vi har valgt å holde bryllupsfest når vi kommer hjem, slik at de som ikke blir med på vielsen i alle fall får være med på litt feiring!