Samvær når barnet har blitt tenåring

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som snart blir 14. Jeg og far har hatt 50/50 frem til nå, og vi bor i 10-15 minutters gangavstand fra hverandre. Det har fungert fint, men nå synes ikke jenta at 50/50 fungerer lenger, hun synes det blir for lenge hos far og vil være mer her. Far er ganske streng og hun synes det er "grusomt" at hun ikke får dra hjem til meg når hun ønsker det, og at han da blir sur. Dette har ført til at hun noen ganger "stikker av" fra far uten å si fra, og kommer hit. 

For meg så er ikke dette så farlig, hun er velkommen hit når som helst, hennes eldre søster bor her permanent. Selvfølgelig kunne det vært fint for meg også med litt mer forutsigbarhet, men det er ikke noe som plager meg om hun plutselig dukker opp. Tenker at det viktigste er at hun har det bra, og er egentlig glad for at hun tilbringer tid hjemme (uansett hvilket av hjemmene) i stedet for å henge rundt i byen eller på kjøpesenter.

Men far liker altså ikke dette. Han er mye mer rigid enn meg og opptatt av regler og rammer. Han mener at vi må ha klare regler her og at jenta må følge dem. Når hun er hos han, så er hun hos han, og skal da ha hans tillatelse til å dra til meg (som hun nok ikke alltid vil få, og det vet hun).

Hva er best å gjøre her? Er det jeg som er for fleksibel, far som er for rigid og hva er egentlig best for jenta i lengden?

Anonymkode: 6f5b6...485

[Rotemor]

Jenta bør få bestemme dette selv. Det har mine barn gjort. Hun vil ha et mer fast hjem og det bør respekteres. Dette handler om henne og ikke om han.

(Det handler heller ikke om penger , om noen skulle prøve seg på det. Og det er det alltid..)

Endret 15. juli 2023 av Rotemor
Skriveleif

[AnonymBruker]

En tenårings mening skal bli vektlagt når det gjelder samvær, men det betyr ikke at det er fritt frem. 

Det er jo gode grunner til at skilsmissebarn ofte blir litt bortskjemt og ustrukturerte, og det er at de ofte kan flykte fra hjemmet (og reglene) de ikke liker der og da. I en 'vanlig' familie hadde de jo ikke hatt denne muligheten.

Hvis deres datter vil bo mer hos deg så bør dere lytte til dette, men da bør dere ha en ny samværsavtale. Da kan hun være 60 % eller 70 % hos deg. Men da bør dette også overholdes, uten løping frem og tilbake.

Det handler både om at hun skal innrette seg litt etter regler, men også forutsigbarhet for både deg og far.

Anonymkode: a7801...61c

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (4 minutter siden):

Jenta bør få bestemme dette selv. Det har mine barn gjort. Hun vil ha et mer fast hjem og det bør respekteres. Dette handler om henne og ikke om han.

(Det handler heller ikke om penger , om noen skulle prøve seg på det. Og det er det alltid..)

Og jeg er så enig med deg. Føler at dette er en helt naturlig utvikling og at hun vil få mer glede av samværet med far når det er frivillig. -ts

Anonymkode: 6f5b6...485

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det samme rundt den alderen, men det har jo ikke ført til at jeg og faren min har et mindre nært forhold enn jeg har til min mor. Det var vel heller bare praktiske årsaker(mors hjem var større). Og hos oss var det absolutt ikke nødvendig med noe nytt samværsmøte eller avtale. At datter ikke vil finne seg i litt strengere disiplin synes jeg er en noe dårlig grunn. Hva er det egentlig hun har et problem med bortsett fra å ikke kunne dra til deg? Det synes jeg forsåvidt også er rimelig mtp planlegging av middag, evnt transport, han må selvsagt få vite hvor hun er etc. 

Anonymkode: c74fd...e7f

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

En tenårings mening skal bli vektlagt når det gjelder samvær, men det betyr ikke at det er fritt frem. 

Det er jo gode grunner til at skilsmissebarn ofte blir litt bortskjemt og ustrukturerte, og det er at de ofte kan flykte fra hjemmet (og reglene) de ikke liker der og da. I en 'vanlig' familie hadde de jo ikke hatt denne muligheten.

Hvis deres datter vil bo mer hos deg så bør dere lytte til dette, men da bør dere ha en ny samværsavtale. Da kan hun være 60 % eller 70 % hos deg. Men da bør dette også overholdes, uten løping frem og tilbake.

Det handler både om at hun skal innrette seg litt etter regler, men også forutsigbarhet for både deg og far.

Anonymkode: a7801...61c

Hvor har du det fra at skilsmissebarn er bortskjemte og ustrukturerte? Dette er nytt for meg. Har du kilde?

Endret 15. juli 2023 av Rotemor

[Million]

Er det ikke noen regler rundt dette som sier at etter at barnet er fylt 12, så skal deres ønsker bli hørt? Og ikke bare "hørt", men at man da bør godta deres ønske og la dem få lov til å være hos den forelderen de velger.

"Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo hos hvis de lever hver for seg."

KILDE

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror vi må finne en ny samværsavtale som hun selv får være med på å utforme, og legge noen forventninger om at hun følger den. Men hvor lenge kan man forvente at barn vil være med på denne flyttingen mellom hjem? Det høres kanskje "feil" ut, men jeg er jo redd for at hvis det skal bli for mye tvang rundt samvær med far, så bare avslutter hun det. Det er jo litt dumt. Etter hvert som hun blir eldre nå, så kan hun vel ikke tvinges heller?

Anonymkode: 6f5b6...485

[AnonymBruker]

Så klart vi ungdommen være der det er minst regler og de kan gjøre mer som de vil. Det er ikke nødvendigvis det som er det beste for ungdommen. Så langt det er mulig, bør foreldrene være enige om reglene rundt ungdommene. Jeg anbefaler en samtale på familievernkontoret, før dere tar noen avgjørelse. Det kan være at far er urimelig, men det kan godt hende at du som mor også undergraver fars autoritet, med å være for ettergivende. 

Ungdom skal høres, ikke nødvendigvis bestemme. 

Anonymkode: 69fc7...3a8

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at tenåringer velger å være mer hos ene forelderen, vanligvis mor, men også far. Vi har vært gjennom dette med vår som nå er 17 år. Far var/er ganske dominerende, og setter alltid de andre barna først, de er med den nye samboeren. Det er mye som har skjedd det oppigjennom, men skal ikke gå inn på det. 

Vi var bla på fvk, og der ble det sagt, det jeg skrev øverst. Men far ville ikke høre, og han presset og manipulerte henne til å komme til dem. Helt til det en dag sa helt stopp, hun nektet fullstendig. Jeg støttet henne i det, pga hun var ikke hos far på over over et halvt år, fra da av, prøvde hun en og annen helg, men det var fortsatt det samme. Jeg prøvde å snakke med for flere ganger, for jeg ønsker jo at hun skal ha et forhold til han og søsken, men uansett hva jeg sa, så bare kjeftet han tilbake. Men plutselig så var det en liten endring, og vi prøvde igjen, og det gikk ok. Og nå er hun der ca annenhver helg, enn så lenge. Glir far og stemor tilbake i gamle mønster, kommer hun ikke til å dra dit.

Poenget mitt er at ungdommen bør bli hørt. Hva med å foreslå kortere samvær en stund, og evaluer etter det? Enten øke igjen, beholde det som er, eller korte enda mer ned?

Det som er viktig er at far faktisk lytter til hva ungdommen sier, og det er viktig at ungdommen får støtte. Min har blomstret etter at hun flyttet hit permanent, hun er tryggere, mer åpen, bare godt humør osv.

Anonymkode: 2efd9...2e1

[AnonymBruker]

Selvsagt bør hun. Bli hørt når hun er så stor , skjønner heller ikke hvorfor far nekter hun å dra hjem, blir ikke godt forhold av det

Anonymkode: c6268...6ef

[AnonymBruker]

Hun vil bo hos mor fordi det er for strengt hos far?

Har mor grenser, og far er urimelig streng?

Eller er det slik at hun må gjøre litt husarbeide hos far og være hjemme kl 22.30, mens hos mor har hun hushjelp og playstation og kan være ute så lenge hun vil?

Anonymkode: e46b6...24a

[AnonymBruker]

Million skrev (2 timer siden):

Er det ikke noen regler rundt dette som sier at etter at barnet er fylt 12, så skal deres ønsker bli hørt? Og ikke bare "hørt", men at man da bør godta deres ønske og la dem få lov til å være hos den forelderen de velger.

"Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo hos hvis de lever hver for seg."

KILDE

Som det står i reglene, så skal barnet få komme med sine ønsker, og disse skal bli gradvis mer vektlagt etterhvert som barnet blir eldre. Det betyr ikke  at det er barnet som bestemmer, som mange misforstår og tror. Altså, når ble en 12-åring eller tenåring i stand til å fatte bedre beslutninger for seg selv og to familier enn de voksne kan sammen…?! Men jeg registrerer jo at mange voksne lag barn bestemme alt for tiden… 

Anonymkode: fc5b4...d54

[fru Alving]

Tenåringer må få bestemme selv i større grad enn yngre barn. vet og om noen som ville bo lengre perioder hos hver forelder og regulere det litt selv.

En helt annen ting er jo at barn med to hjem shopper litt rundt og drar til det andre hjemmet når det blir for mange krav og grenser, sånn tror jeg mange skilsmissebarn gjør😅

[TinaChristina]

Har sagt det før, og sier det igjen: 50/50 er for foreldrenes beste, ikke barnets. Kan man ikke la barna få ha ett fast hjem og heller få være hos den andre når de ønsker?

[AnonymBruker]

Dette er en skikkelig klassiker. Den ene forelderen prøver å oppdra barnet, sette tydelige grenser, tørre å være den voksne og være litt upopulær, mens barnet bare kan rømme fra alle krav og dra til den mer ettergivende forelderen. 

Anonymkode: fc5b4...d54

[AnonymBruker]

Vi har litt samme problem hos oss, ved at barna innimellom får lyst til å bytte på hvor de er. Problemet er at far har lagt opp jobbreiser annenhver uke etter når barna skal hit. Altså kan de ikke komme hit i mammauker, men de drar plutselig til mor i pappauker. Fordi mor tillater det… Dermed får far mindre samvær enn de 50% som er avtalen, og det er det mor som forårsaker ved å si ja til barna.

Det er begge foreldrene sitt ansvar å passe på at avtalen blir fulgt, hvis ikke blir det en konkurranse om å gjøre seg mest populær overfor barna, med det som resultat at de blir ganske bortskjemte og ikke tåler å bli stilt krav til. 

Anonymkode: fc5b4...d54

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette er en skikkelig klassiker. Den ene forelderen prøver å oppdra barnet, sette tydelige grenser, tørre å være den voksne og være litt upopulær, mens barnet bare kan rømme fra alle krav og dra til den mer ettergivende forelderen. 

Anonymkode: fc5b4...d54

Hvorfor legger du til grunn at det handler om regler og grenser og dårlig adferd? Det er ikke en klassisker, nei. Hva med å få større grad  av fred og tilhørighet i det ene hjemmet? Hva med å mistrives med denne evige flyttingen? Det er ikke negativt for en forelder at barnet blir stort og kan fremme egne behov. 
 

ingen bombe at du er stemoren her!!

Endret 15. juli 2023 av Rotemor

[AnonymBruker]

Kanskje dere skal bestille en time på fvk og gå dit i sammen alle tre og prate om situasjonen. Kan være greit å ha en nøytral part, med erfaring, på sånne samtaler. Samværet vil automatisk endre seg når barnet blir eldre, det vil hos de fleste bli litt mer flytende, uten fastsatte grenser og klokkeslett. Men det er ikke så lett å akseptere for en part som sikkert er redd for å miste kontakten.

Dette kommer sikkert til å løse seg når far får vent seg til tanken og han ser at han ikke blir utestengt og mister kontakten. 

Lykke til. 

Anonymkode: d2b58...007

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er en skikkelig klassiker. Den ene forelderen prøver å oppdra barnet, sette tydelige grenser, tørre å være den voksne og være litt upopulær, mens barnet bare kan rømme fra alle krav og dra til den mer ettergivende forelderen. 

Anonymkode: fc5b4...d54

Det var ikke det de sa da vi var på fvk. Der sa de at det er veldig vanlig at barnet ønsker annen type samvær etter hvert som det blir eldre. Og det virker logisk på meg også; at en 13-åring kanskje ikke har lyst på samme samværsavtale som da hun var 5. Ikke logisk for deg? Du uttaler deg veldig friskt til å vite så lite om situasjonen, synes jeg. Jenta det er snakk om har aldri tøyd grenser, kan ikke huske en eneste gang at hun ikke har kommet hjem til avtalt tid eller løyet om hvor hun er. -ts

Anonymkode: 6f5b6...485