Nedstemthet og rutiner i hverdagen

[AnonymBruker]

Trenger råd. Har vært nedstemt en stund, er veldig utslitt. Er redd for å havne i en depresjon. Klarer ikke lengre holde tritt med husarbeid, måltider, handling, sosialt liv og lignende.. Selv personlig hygiene som dusjing og tannpuss har blitt krevende. Alt føles som en stor oppgave. Jeg MÅ få rutiner på plass nå, for jeg merker at nedstemtheten blir enda verre av at jeg ikke klarer å gjennomføre disse hverdagslige tingene. 
Til vanlig liker jeg alle disse tingene, og er spesielt opptatt av hygiene og det å stelle meg. Det er sårt å ikke ha overskudd til det lengre. 
Hvordan skal jeg få det til? Gi gjerne andre råd enn «det er bare å gjøre det». For det vet jeg. Men det føles ut som at jeg skal kollapse av hver minste ting, som gjør at jeg bare legger meg ned for å hvile. Jeg er lei av å ha det slik, og vet at noe må jeg gjøre for å få det bedre. Men jeg vet ikke hva, alt føles uoverkommelig. Jeg går på jobb da, det er jeg glad for at jeg klarer, men jeg må klare å få til det andre i hverdagen også. 

Anonymkode: 153fb...8c4

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg ikke vet helt hvorfor jeg er nedstemt og utslitt. Har vært hos legen, vitaminer og alt det er ok. Hadde mangel på vitaminer før, men har tatt tilskudd lenge.

Anonymkode: 153fb...8c4

[c_buk]

1. Oppsøk helsehjelp/psykolog.

2. Forsøk å senke kravene litt til deg selv og fokuser på de rutinene som gir deg mest glede.

3. Spør samboer, familie, venner eller annen nær person om de kan hjelpe deg litt i en periode. Jeg hadde gladelig hjulpet en venn i en slik situasjon. Kanskje er det noen rutiner de kan avlaste? 

[c_buk]

Og det kan hende du allerede er i en depresjon. Så oppsøk for all del helsehjelp. 

[Eneri]

Så bra at du klarer jobb, det sørger jo for å opprettholde en viss rutine i hverdagen, noe sosialt og mestringsfølelse. 

Jeg har ikke erfaring med depresjon, men kan du oppsøke noe hjelp i form av samtaler?

Og på egenhånd legge lista lavt når det gjelder husarbeid, sosiale ting, matlaging. Altså sørge for å få i deg nok og riktig næring, men gi deg selv slack på hvor mye arbeid det skal bety. Kan du bestille varer levert hjem? Evt en periode med matkasser med ferdige menyer og ingredienser?

Veksle mellom aktivitet og hvile, og bryte ned alt i små gjøremål. Feks pusse tenner, hvile fem min. Fylle oppvaskmaskinen, hvile litt. Sitte på krakk i dusjen hvis det hjelper deg til å ha nok krefter til å få vasket håret? 

Får du nok søvn? Er dette heeeelt ulikt deg og ikke noe spesielt traumatisk har skjedd, bør du få mer hjelp hos fastlegen enn å måle vitaminnivå. 

[AnonymBruker]

For å orke noe som helst, måtte jeg ta en ting av gangen. «Nå skal jeg ta en dusj». Etter det, «nå skal jeg pusse tennene». Høres sikkert rart ut, men det hjalp meg. 

Anonymkode: ee905...2ab

[AnonymBruker]

Takk for mange nyttige råd! Jeg setter stor pris på det og tar det til meg. 
Har følt at det er litt vanskelig å søke hjelp eller snakke med noen om det, siden det ikke er en grunn til at jeg har det slik.. Det har på en måte bare gradvis skjedd. Og blitt ganske ille. Derfor er det litt vanskelig å forklare det til andre. Ts

Anonymkode: 153fb...8c4

[AnonymBruker]

Først; om dette gjelder en tung depresjon så for all del søk hjelp, men om dette bare er en litt tyngre periode,  så er det bare livet sjøl. Mine råd er klisje, men skriv ned 3 små ting du er takknemlig for hver dag, kom deg ut i frisk luft (gåtur/løpetur) og spis sunt.. dette er vanskelig når vi har det vondt men deg hjelper. 

Anonymkode: 4ce0f...435

[AnonymBruker]

Når du var hos legen, ble depresjon nevnt/tatt opp/sjekket ut?

Hva sa du egentlig til legen? Og hva sa han? Er det lenge siden?

Kan svare mer senere. Har selv akkurat kommet meg ut av en depresjon. Første gang jeg har vært borti det, og det tok lang tid før jeg innså det helt..

Anonymkode: be088...925

[AnonymBruker]

Eneri skrev (21 timer siden):

 

Så bra at du klarer jobb, det sørger jo for å opprettholde en viss rutine i hverdagen, noe sosialt og mestringsfølelse. 

Jeg har ikke erfaring med depresjon, men kan du oppsøke noe hjelp i form av samtaler?

 

Vet at det er godt ment men dette er veldig vanlig misforståelse av folk som ikke har vært deprimert selv. Å tro at det å gå på jobb når du er deprimert gir mestringsfølelse. Det gjør det ikke. Tenk deg at du mangler konsentrasjon, initiativ, kreativitet, og glemmer hele tiden. Det er umulig å være denne personen uten å føles seg totalt mislykket. Det er ikke de depressive tankene som gjør det, men det faktum at du fungerer svært dårlig. 

Anonymkode: 46cae...b9e

[AnonymBruker]

Jeg slet med litt av det samme, så ba om Wellbutrin på resept. Tror jeg er på nippet til utbrent. Medisinene hjelper på motivasjonen min og det er lettere gjøre ting❤❤ 

Anonymkode: 08a1f...9a5

[AnonymBruker]

Kjempebra at du klarer å gå på jobb. Men kan en gradert sykmelding hjelpe deg? Så du ikke blir helt utslitt? 
senk kravene så mye du kan og oppsøk naturen. 
få nok søvn og mat. 
Det er tøft når det er slik, snakk med legen engang til

Anonymkode: 739c2...01c

[Eneri]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vet at det er godt ment men dette er veldig vanlig misforståelse av folk som ikke har vært deprimert selv. Å tro at det å gå på jobb når du er deprimert gir mestringsfølelse. Det gjør det ikke. Tenk deg at du mangler konsentrasjon, initiativ, kreativitet, og glemmer hele tiden. Det er umulig å være denne personen uten å føles seg totalt mislykket. Det er ikke de depressive tankene som gjør det, men det faktum at du fungerer svært dårlig. 

Anonymkode: 46cae...b9e

Jeg ser den siden av det, du forklarer det bra. Samtidig betyr det at man går på jobb at man faktisk kommer seg opp og ut+ har sosial omgang med andre mennesker og det er jo positivt i forhold til depresjon? Så kan det hende det hadde vært bedre å være gradert sykemeldt; at man hadde litt krefter igjen etter jobb til å gjøre de tiltakene som trengs for å oppleve bedring. Pluss at man kanskje kan plukke de enkleste og minst krevende oppgavene på jobb i den prosenten man klarer (er jo ikke alltid det lar seg gjøre da).