Samboer i veien for vennskap

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig god venninne, som for noen år siden fikk seg ny samboer. I starten virket alt fint. Han virket både omsorgsfull og ansvarlig. Ikke noe tull med rus eller økonomi. God jobb. I starten av forholdet tilbrakte de mye tid sammen, bare de to. Dette var jo som forventet, da de var nyforelsket. Nå har det imidlertid gått mange år, og jeg har hittil ikke vært alene på kafé med henne, spist middag bare vi to, eller andre ting. Om jeg foreslår en aktivitet, er han alltid med! Hennes andre venninner har opplevd akkurat det samme, så det handler ikke om henne og meg. Hva tror dere dette handler om? Er det normalt? Har andre lignende erfaringer? 

Anonymkode: e27d1...660

[AnonymBruker]

Uff, jeg har en sånn venninnesituasjon jeg også, så vet hvor kjipt det er. Min venninne bor i en annen by da, og har foreldre i byen jeg bor i, som er hjembyen hennes. Når hun kommer hit til hjembyen sin, er jo han alltid med på lasset. Og når vi avtaler å sees, er han alltid med.. Vi har mistet så mye pga dette, da vi aldri lenger kan ha genuine, nære samtaler. Når han er med, må vi jo snakke om helt andre temaer, gjerne noe som han kan dras med inn i også. Dette har pågått i mange år nå, og jeg syns det er så ufattelig leit. At hun ikke skjønner det selv, eller har behov selv for å sees uten samboeren? Har dessverre ingen gode råd til deg😔

Anonymkode: 282ed...8d4

[AnonymBruker]

Hmmm, dette er litt rødt flagg for meg. Ville føltes som et ufritt forhold.

Anonymkode: 073c6...b26

[AnonymBruker]

Ikke helt normalt, men trenger ikke være et usunt forhold heller.

Si at du savner venninnesnakk og spør om dere kan drikke vin bare dere to. Det kan være hun bare har glemt litt at hun klarer seg alene, det trenger ikke være at han er kontrollerende.

Anonymkode: 62d49...2d7

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en veldig god venninne, som for noen år siden fikk seg ny samboer. I starten virket alt fint. Han virket både omsorgsfull og ansvarlig. Ikke noe tull med rus eller økonomi. God jobb. I starten av forholdet tilbrakte de mye tid sammen, bare de to. Dette var jo som forventet, da de var nyforelsket. Nå har det imidlertid gått mange år, og jeg har hittil ikke vært alene på kafé med henne, spist middag bare vi to, eller andre ting. Om jeg foreslår en aktivitet, er han alltid med! Hennes andre venninner har opplevd akkurat det samme, så det handler ikke om henne og meg. Hva tror dere dette handler om? Er det normalt? Har andre lignende erfaringer? 

Anonymkode: e27d1...660

Hadde .. en sånn veninne . Alt var fint og flott i begynnelsen , jeg var glad på hennes vegne , og så på hennes intense interesse for han , som et normalt nyforelsket fenomen . Årene gikk , å vi fikk ALDRI være alene . Han trengte seg inn i absolutt alt av veninne-ting . Fjellturer , middager , til og med en shoppingtur en hverdag,  klarte han å «kræsje» . Plutselig hadde han omorganisert sin arbeidsdag på kort varsel , å hadde «ærend « i samme by  . Jeg fikk litt frysninger når jeg oppdaget han i fergekø . Å jeg såg at hun ble like overrasket som jeg ble . Til slutt så fadet jeg henne mer og mer ut . Hun ble bedratt av han , å trengte min support i kjærlighetssorg og opppussing av ny boenhet . Gikk all in å hjalp henne . Så fant hun seg en ny av samme kaliber . Da trekte jeg meg helt ut . Syns det er så sykt uinteressant med mennesker som blir så opphengt i kjærest at de glemmer alt rundt seg . Noen fungerer tydeligvis ikke uten et frimerke ( kjærest de henger med 24/7)  . Å nei jeg er ikke sjalu . Har type selv , men heldigvis en med et selvstendig liv , som ikke handler om å kontrollere meg😆

[AnonymBruker]

Har opplevd tilsvarende med to venninner faktisk. Begge samboerne fremsto som oppegående og hyggelige menn i starten. For den ene endte det med stygt brudd etter mange års psykisk vold, og påfølgende langtids sykmelding fordi hun var helt nedbrutt etter mange års samboerskap med ham. For den andre endte det med politi, besøksforbud, krisesenter, rettsak og det som verre var. Hun hadde levd 5 år i et voldshelvete uten like. 
 

Så i min verden: illrødt flagg!

Anonymkode: 60091...2ae

[makkarella]

Uff, føler med deg, og skjønner at du vil ha råd/erfaringer. 

 

Jeg tror jeg var sånn som venninna di en periode, med det som nå er eksen min. Greia var at vi hadde flyttet til en ny by (fordi jeg ville) og han hadde veldig lite nettverk. For å være helt ærlig føltes det ofte rart og feil å ta han med på alt mulig, men jeg gjorde det likevel fordi jeg syntes synd på ham og ville ikke at han skulle sitte alene hele kvelden. Jeg hadde nok litt dårlig samvittighet for å ha dratt han vekk fra livet han hadde, men etter et år eller to ble det nok.

 

Vet du noe særlig om denne typen? Har han egne venner, interesser, nettverk? Jeg sliter litt med å forstå hva han får ut av å være med på alle mulige venninneting, kan det tenkes at han bare vil vise interesse for hennes liv? Kan det eventuelt være hun som vil ha han med? Folk er veldig forskjellige, for noen betyr det å være par at man gjør ALT sammen. For oss andre høres det veldig klaustrofobisk ut.

 

Som andre sier kan dette også være et rødt flagg, men det trenger ikke å være så alvorlig heller. Det tror jeg egentlig du som kjenner situasjonen best må ta en vurdering på.