Jeg prokrastinerer og grubler og kommer ingen vei

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å bestemme meg/ta grep for fremtiden, og trenger en real «dytt». Skal bo i en annen by pga nødvendig behandling(som ikke blir dekket offentlig). Annenhver dag vil jeg selge boligen min for å kanskje bli i den andre byen, og annenhver dag vil jeg bare droppe alt og bli. Kan ikke leie ut; er bedre å selge. Men gruer meg ekstremt til å måtte bo i en koffert, noe jeg har gjort store deler av livet og ikke trives med🥺

Jeg er syk og sliter med reising, flytting og alle sånne praktiske ting. Og så har jeg en annen grunn i tillegg til behandling som gjør til at jeg vil flytte, som jeg ikke tør si høyt til noen jeg kjenner; dårlig relasjon til alle utenom ett nært familiemedlem. Den ene forelderen min har drevet en form for psykisk mishandling mot meg(ikke mot lillesøsteren min), og kontakter meg stadig, og er nå dessverre begynt å dukke opp uanmeldt-noe som trigger angsten min og deretter skaper muskelspenninger og løs mage. Ja enda mer søvnløshet og…Vedkommende kjeder seg og tenker at siden jeg er ufør er jeg tilgjengelig. Det mangler selvinnsikt, så det er ikke noe poeng å si noe. Jeg klarer et treff hver 3.-4.mnd, men ikke dette her ukontrollerte opplegget.

Min søster og jeg er ikke nærme, og hun sier gjerne rett ut at jeg aldri har vært i balanse osv. Det er riktig at jeg alltid har slitt med angst, men jeg tok utdannelse, fikk jobb og var gift 20 år, og har gjort mitt beste. I dag er jeg for syk dessverre.

Er usikker på om denne siste grunnen er nok til å oppgi(selge) hjemmet mitt, reise fra få men nære venner, til en til dels vanskelig tilværelse der jeg blir avhengig av kollektiv transport og ting blir mer tungvindt. Er sjelefred et godt bytte?🫣😏

Anonymkode: a4805...ac7

[AnonymBruker]

Ja, sjelefred er et veldig godt bytte. Virker som du har alt å vinne på å flytte, så du kan få ro til å muligens få bedre helse.

Når man blir gammel, så er det man ikke turde å gjøre det man angrer mest på.

Anonymkode: c7d56...51f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, sjelefred er et veldig godt bytte. Virker som du har alt å vinne på å flytte, så du kan få ro til å muligens få bedre helse.

Når man blir gammel, så er det man ikke turde å gjøre det man angrer mest på.

Anonymkode: c7d56...51f

Takk for svar.🩷Ja sjelefred trumfer ganske mye…Men jeg må og ta i betraktning at jeg har null nettverk om jeg flytter, og som syk og mye sengeliggende vil jeg neppe få nye venner. Og har ingen å ringe om jeg må på akutten(skjer 1-2 ganger i året og skremmer meg hver gang). Og vet at jeg får mer smerter av å humpe på krykker på kollektiv transport🫣Men uansett dette-ville du flyttet?

Anonymkode: a4805...ac7

[Ebbeliten]

Husk at nissen følger med på lasset uansett. 

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (6 minutter siden):

Husk at nissen følger med på lasset uansett. 

Stemmer. Livet mitt med sykdom og depresjon vil være det samme uansett hvor jeg er. Men har merket meg at de gangene jeg har bodd der og vært til behandling noen uker, har jeg sovet bedre, hatt bedre apetitt og generelt vært i bedre humør😌Men er usikker på om det nødvendigvis ville vart. Er jo ofte bare godt med en forandring, når man ellers tilbringer mesteparten av tiden hjemme🫣

Anonymkode: a4805...ac7

[AnonymBruker]

Jeg ville flyttet fra det som gir meg angst og til en mulighet for å få det bedre. Ingenting er verre enn stress og uforutsigbare omgivelser.

Jeg vet at venner ikke vokser på trær heller, hvis du er veldig avhengig av å ha de rundt deg så skjønner jeg godt at du har vanskelig for å bestemme deg.

Ikke lett men ikke umulig heller.

Ønsker deg lykke til med det du bestemmer deg for å gjøre❤️

Anonymkode: c7d56...51f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg ville flyttet fra det som gir meg angst og til en mulighet for å få det bedre. Ingenting er verre enn stress og uforutsigbare omgivelser.

Jeg vet at venner ikke vokser på trær heller, hvis du er veldig avhengig av å ha de rundt deg så skjønner jeg godt at du har vanskelig for å bestemme deg.

Ikke lett men ikke umulig heller.

Ønsker deg lykke til med det du bestemmer deg for å gjøre❤️

Anonymkode: c7d56...51f

Tusen takk for forståelsen; ingen av mine få venner her forstår hvor tungt det er med stress, angst og uforutsigbarhet. Føler det er et valg mellom pest eller kolera🫣

Anonymkode: a4805...ac7

[AnonymBruker]

Du kan jo starte med å vurdere om dette familiemedlemmet som kontakter deg til stadighet bør ha fri tilgang til deg? Det er lov å blokkere skadelige personer, om så bare i perioder. 

Angående flytting, så er jeg i samme situasjon selv. Skulle gjerne gitt råd, men forstår så godt at det er vanskelig! ♥️

Anonymkode: c7ca8...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du kan jo starte med å vurdere om dette familiemedlemmet som kontakter deg til stadighet bør ha fri tilgang til deg? Det er lov å blokkere skadelige personer, om så bare i perioder. 

Angående flytting, så er jeg i samme situasjon selv. Skulle gjerne gitt råd, men forstår så godt at det er vanskelig! ♥️

Anonymkode: c7ca8...07c

Jeg blokkerer i perioder, men da dukker han opp så det slår litt tilbake på meg selv. Vanligvis tar jeg en valium hvis jeg vet vi skal ses. Men nå har det blitt for uforutsigbart. I tillegg prøver jeg ut en smertelindrende medisin som ikke bør kombineres med valium, og da blir ting enda verre. Vil helst stikke fra dette. Kan jeg spørre hvordan din situasjon er?

Anonymkode: a4805...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

men da dukker han opp

ikke åpn døra. Lat som om du ikke er hjemme 

Anonymkode: 3976f...846

[Daisy-love]

Han som oppsøker deg uoppfordret kan han fortsette å gjøre det om du flytter? 
 

Velger å ikke skrive anonymt her, og derfor litt vagt, men jeg valgte selv å flytte langt bort for å studere. Jeg ville ikke bo bare par timer unna så familien kunne komme uanmeldt. Likevel har det ved to anledninger skjedd at noen tok en 7 timer lang reise for å komme, og det selv om jeg hadde sagt nei til besøk gjentatte ganger. Første gangen var det noen andre som slapp vedkommende inn, og jeg gjorde det beste ut av det. Andre gangen lot jeg vedkommende vandre rundt i området i flere timer. Lukket ikke opp, og ingen kontakt ellers. Vedkommende måtte reise hjem igjen. Det har da aldri skjedd igjen. 
 

Bor dere nært hverandre kan jo vedkommende hos deg tro du er ute, og komme igjen om en time, og du har det gående. Jeg hadde tatt praten om så til døve ører om at jeg skulle i behandling en periode og var syk, og ikke orket så mye utenom og holde fokus på behandlingen. Da har du forklart, og lettere kan droppe å lukke opp døra. 
 

Ellers vet jeg ikke om jeg hadde solgt om jeg ikke kom meg så lett inn på boligmarkedet igjen. Det er også viktig som kronisk syk å ha noen, og det er som du sier ikke så lett å få nye venner når en er såpass dårlig. Jeg håper behandlingen vil virke og du kommer deg ihvertfall noe 💚 

Sjelefred er verdt ufattelig mye, og jeg er selv glad for at jeg flyttet såpass langt unna og startet på nytt, men litt annerledes som student som ble værende i studiebyen, kontra kronisk syk. Jeg skjønner det er vanskelig valg 💚

[AnonymBruker]

Daisy-love skrev (24 minutter siden):

Han som oppsøker deg uoppfordret kan han fortsette å gjøre det om du flytter? 
 

Velger å ikke skrive anonymt her, og derfor litt vagt, men jeg valgte selv å flytte langt bort for å studere. Jeg ville ikke bo bare par timer unna så familien kunne komme uanmeldt. Likevel har det ved to anledninger skjedd at noen tok en 7 timer lang reise for å komme, og det selv om jeg hadde sagt nei til besøk gjentatte ganger. Første gangen var det noen andre som slapp vedkommende inn, og jeg gjorde det beste ut av det. Andre gangen lot jeg vedkommende vandre rundt i området i flere timer. Lukket ikke opp, og ingen kontakt ellers. Vedkommende måtte reise hjem igjen. Det har da aldri skjedd igjen. 
 

Bor dere nært hverandre kan jo vedkommende hos deg tro du er ute, og komme igjen om en time, og du har det gående. Jeg hadde tatt praten om så til døve ører om at jeg skulle i behandling en periode og var syk, og ikke orket så mye utenom og holde fokus på behandlingen. Da har du forklart, og lettere kan droppe å lukke opp døra. 
 

Ellers vet jeg ikke om jeg hadde solgt om jeg ikke kom meg så lett inn på boligmarkedet igjen. Det er også viktig som kronisk syk å ha noen, og det er som du sier ikke så lett å få nye venner når en er såpass dårlig. Jeg håper behandlingen vil virke og du kommer deg ihvertfall noe 💚 

Sjelefred er verdt ufattelig mye, og jeg er selv glad for at jeg flyttet såpass langt unna og startet på nytt, men litt annerledes som student som ble værende i studiebyen, kontra kronisk syk. Jeg skjønner det er vanskelig valg 💚

Tusen takk; det gjør så godt å bli forstått🧡Han kommer ikke til å dukke opp uanmeldt om jeg flytter nei; det er jeg 100% sikker på. Har prøvd å forklare hvor dårlig jeg er, og at fred og ro er det beste for meg i dag(uten noe «angrep») men han har null selvinnsikt. Jeg kan heller ikke si noe om hvordan han påvirker meg, for da fryder han seg og «vinner». Det beste er å jatte med, snakke vekk og bagatellisere. Jeg og min tante skjuler ting for ham som kan danne grunnlag for mobbing. Jeg har sterke traumer/plager fremdeles etter sterk mobbing og utestengelse i skolen 12 år av livet mitt, så dette er en ekstrem belastning for meg. Men jeg er bestemt på at en 80-årig mann ikke skal dø med følelsen av at datteren ikke elsker ham. Det vil jeg aldri klare å leve med. Og tross alt er jeg fremdeles glad i ham. MEN det må distanse til for å overleve.

Ang leiligheten min så skal jeg trolig selge uansett da den ikke er tilrettelagt for mine funksjonsnedsettelser. Men det er så tungt å selge hjemmet sitt; har hatt det i 10 år nå, etter at jeg ble skilt😔

Anonymkode: a4805...ac7

[AnonymBruker]

Har du noen å snakke med om vanskelighetene dine? Noen som kan hjelpe deg å se løsninger og gi deg litt styrke? Jeg vet at mange har god erfaring med psykisk helseteam i kommunen sin. Kanskje det er lettere å få hjelp til å takle denne personen enn å flytte.

Anonymkode: dba83...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du noen å snakke med om vanskelighetene dine? Noen som kan hjelpe deg å se løsninger og gi deg litt styrke? Jeg vet at mange har god erfaring med psykisk helseteam i kommunen sin. Kanskje det er lettere å få hjelp til å takle denne personen enn å flytte.

Anonymkode: dba83...be4

Ja jeg har terapeut. Denne personen er bare halve grunnen; den andre grunnen som er nødvendig/viktig behandling for å kunne få et bedre liv er nok hakket viktigere. Det er det som holder meg oppe; tanken på et bedre liv med mindre smerter og bedre livskvalitet.

Anonymkode: a4805...ac7