Er det noe feil ved meg? Folk en tror ønsker å være venner plutselig fader en ut.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg blir skuffet og lei meg og at jeg må bare innse at jeg ikke har verdi nok til at noen ø sler og opprettholde ett vennskap over tid.

Da jeg var yngre hadde jeg mange venner men alle forsvant når de etablerte familie. Det er greit nok. Blir ofte sånn.

Nå er jeg i femti åra. Venneløs og enslig. 
 

Stadig tar folk kontakt og jeg tar kontakt med nye innimellom når det passer sånn og har syntes det har vært hyggelig.

Men etter man har vært åpen og ærlig om ting man har opplevd og følt at man har klart å få til litt mere dypere samtaler så blir en fadet ut. De svarer ikke så ofte lengre osv. jeg har lært meg å tilpasse meg andre og dabber og av kontakten hvis jeg merker dette.

Noen ganger tar jeg det direkte opp med de om hvorfor de aldri har tid til å prate lengre? I full forvissning om at det er siste forsøk fra min side. Andre ganger tier jeg og tåler.

Men alt i alt gjør det vondt og man føler seg verdiløs og at man ikke er bra nok og hver gang det skjer blir man mer og mer introvert på et vis og vil kun være for seg selv der em ikke kan bli såret mer.

hva er feil på meg??

kvinne

Anonymkode: 8cf91...362

[Gjest ti10]

Kanskje du åpner deg om for mye for fort? Det kan lett bli for overveldende hvis nye bekjentskaper kommer med for sterke betroelser før man kjenner hverandre godt nok. Og det er jo ikke alt man er nødt til å dele med andre heller. Noen ting er det best å holde for seg selv, i hvert fall til man er sikker på at vennskapet tåler det.

[AnonymBruker]

ti10 skrev (2 minutter siden):

Kanskje du åpner deg om for mye for fort? Det kan lett bli for overveldende hvis nye bekjentskaper kommer med for sterke betroelser før man kjenner hverandre godt nok. Og det er jo ikke alt man er nødt til å dele med andre heller. Noen ting er det best å holde for seg selv, i hvert fall til man er sikker på at vennskapet tåler det.

Er jo det jeg trenger venner til da og kunne ha noen å prate med og føle meg komfortabel med og føle jeg kan være 100% meg selv med. Jeg har heller ikke bruk for de som er redd for å åpne seg. Prat om vær og pynteputer og hva som er på tilbud og strikking de passer ikke til meg og de luker jeg ut.

men de jeg mener er de som har holdt jevn kontakt i 2-3 år og man har følt man har kunnet snakke om det meste med. Er de jeg mener. Plutselig  blir en fadet ut. Føles ca lije ille som å bli ghostet etter sex. Gir samme følelse for meg i hvertfall. 

Anonymkode: 8cf91...362

[Gjest Refreng]

Just now, AnonymBruker said:

Er jo det jeg trenger venner til da og kunne ha noen å prate med og føle meg komfortabel med og føle jeg kan være 100% meg selv med. Jeg har heller ikke bruk for de som er redd for å åpne seg. Prat om vær og pynteputer og hva som er på tilbud og strikking de passer ikke til meg og de luker jeg ut.

men de jeg mener er de som har holdt jevn kontakt i 2-3 år og man har følt man har kunnet snakke om det meste med. Er de jeg mener. Plutselig  blir en fadet ut. Føles ca lije ille som å bli ghostet etter sex. Gir samme følelse for meg i hvertfall. 

Anonymkode: 8cf91...362

Dersom du trenger venner som kan lytte til din fortid og det du har vært igjennom, så ville jeg vurdert å ansette en psykolog til akkurat det. Ingen orker å ha lange samtaler om ting som har vært vonde og vanskelig for noen. Det blir veldig mye negativitet og ofte. Det er slitsomt for andre mennesker.

Hvordan vil du andre skal reagere når du deler slike ting?

Dersom du ikke ønsker at folk skal få dele med deg det de liker, som pynteputer, så kan du ikke forvente at de skal ha tolmodighet til å lytte til det som er viktig for deg heller. Vennskap er en gi og ta greie. Dersom du kun vil ha venner som hovedsaklig snakker om dype temaer med, så vil du slite med å finne venner. For de fleste ønsker at livet skal bestå av mer enn bare dype samtaler. Opplevelser er viktige også. Opplevelser kan fremstå som overfladiske, men de er veldig sentrale til hvem vi er som mennesker. For eksempel så kan man tenke at å se på reality er en overfladisk greie, men å se rality vekker mange følelser og perspektiver i et menneske, det kan til og med påvirke hvordan man oppfatter og tenker om samfunnet og dets utvikling. For deg kan det virke overfladisk og teit å snakke om hva som skjedde i en realityepisode, for andre er det interessant for det handler om mennesker tross alt. Det er givende for dem.

Jeg tror dette syner igjen i oppførselen din med andre. Du lytter ikke når folk snakker om det de liker og er interessert i, men du forventer at andre skal gjøre det når du åpner deg. Det vil dytte folk unna, fordi de vil ha venner som også kan bry seg om "overfladiske" interesser som de selv liker. Som kan bry seg om begge deler, ikke bare den ene delen. De blir utslitt når alle samtaler skal foregå på din måte.

Dersom du hovedsaklig vil ha venner som er som deg, så må du nok lete på helt andre steder som tiltrekker mennesker med lignende prioriteringer.

[AnonymBruker]

Tror det er en stakkarslig trend. Mange er blitt rike på penger og er bare opptatt av uvesentligheter. Om man ikke passer inn i bildet med riktige klær, mat, drikke, ferie, interiør, meninger - ja da er man ikke av deres verden. Godt det finnes noen kvalitetsmennesker igjen, man må bare lete med lupe for å finne dem.

Anonymkode: 2e489...30a

[AnonymBruker]

Kanskje de bare har nok med seg og sitt 🌿

Anonymkode: b1d44...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje de bare har nok med seg og sitt 🌿

Anonymkode: b1d44...5d6

Er vel helst dette og at alt skal være perfekt og fasade bygging .. jeg passer ikke inn de kretser uansett og ikke vil jeg inn i det rotteracet fleste parten har at de aldri har tid til noe. 

Anonymkode: 8cf91...362

[Gjest Hoia]

Kanskje de har puttet deg selv i et destruktivt nett? Du bør bare stole på at du er en tipp topp person, og prøve å åpne opp for nye bekjentskaper. Du må aldri la slike destruktive greier ta innersvingen på deg. Nye vennskap kan oppstå alle steder! Så kan du bare sende en mail eller sms ut av og til når det passer til gamle kjente! 

[Gjest Hoia]

Kanskje du, skulle det stå!

[Gjest Hoia]

De fleste vanlige folk uten handikap har overskudd til å møte venner uansett hvilken situasjon en står i. Det er jo ikke sånn at dette har vart hele livet for deg, de kjenner jo deg fra langt tilbake! Er dette et ordinært miljø i utgangspunktet? Kanskje de ikke forstår belastningen du har vært i? Psykologhjelp er supert for å mestre det isolasjonskader, men starte litt i det små for å åpne deg opp for nye mennesker med andre perspektiver kan være lurt?  

[Gjest Hoia]

En siste greie jeg skal si er at du aldri må tro at folk har det så mye bedre enn deg. Kanskje noen av dem har permanent trekk som gjør at de må være i en tilrettelagt sfære resten av livet? Kanskje de ikke klarer å ta innover seg andres greier, med mindre folk befaler dem noe, og noen har kanskje tildelte relasjoner i livet? 

 

[AnonymBruker]

Folk med familier osv, de er slitne i hverdagen. Når de da treffer venner så vil de at samværet skal gi dem energi, de vil ha det morsomt og lett. Folk ønsker å le, tulle, tøyse - ta en drink og fjase om tulleting. Fordi DET gir dem energi. 

Når de er kommer tilbake til familien sin så har de litt mer å gå på, de har fått påfyll med ting som har gitt de ting å smile og le for. Dette trenger folk.

Det man ikke trenger, er å få enda mindre energi. Når venner skal fortelle om kjipe ting, triste ting, ting som gjør vondt å høre om - så kommer man hjem til sin egen familie mer lei og trøtt enn man var når man dro til venninnen.

Sånn er livet idag, sånn er det å ha venner idag.

Og det må en dessverre bare innfinne seg med hvis man ønsker å beholde venner.

Bruk kjæresten/partneren eller en lege/psykolog til å dele alt som er vanskelig å tøft.

Bruk heller venner til å glemme det som er tøft og få energi, påfyll av glede og samhørighet.

Anonymkode: 503d1...0b8

[AnonymBruker]

Hoia skrev (32 minutter siden):

Kanskje de har puttet deg selv i et destruktivt nett? Du bør bare stole på at du er en tipp topp person, og prøve å åpne opp for nye bekjentskaper. Du må aldri la slike destruktive greier ta innersvingen på deg. Nye vennskap kan oppstå alle steder! Så kan du bare sende en mail eller sms ut av og til når det passer til gamle kjente! 

Vet ikke om jeg gidder å være åpen med folk lengre. De bryr seg uansett ikke så jeg kommer ikke til å bry meg heller. Det er nok enkleste. Innse at man må klare seg selv og ikke la andre skuffe og såre meg mer. Kun tenke på meg selv fremover. 

Anonymkode: 8cf91...362

[AnonymBruker]

Hoia skrev (23 minutter siden):

En siste greie jeg skal si er at du aldri må tro at folk har det så mye bedre enn deg. Kanskje noen av dem har permanent trekk som gjør at de må være i en tilrettelagt sfære resten av livet? Kanskje de ikke klarer å ta innover seg andres greier, med mindre folk befaler dem noe, og noen har kanskje tildelte relasjoner i livet? 

 

Takk for vettugt svar. Satte jeg pris på❤️

Anonymkode: 8cf91...362

[Gjest Hoia]

Det er ingenting feil med deg. Noen trenger sykehus-blokkene i livene sine, noen har ikke velutviklet empati, de fungerer kun i en konstruert sfære. Det er de samme som blir på barnenivå når de skal oppdra barna sine også. En kommer langt med varme uansett hvor en er.

Ressurssterke mennesker har plass til både negative og positive greier i livet sitt. 

Du kan møte dem når det passer deg, eller bare bli kjent med nye, og så danne deg en base i livet ditt hvor du har plass alle type folk. 

[Gjest Hoia]

Du må ut av stakkars meg-rollen, og så fokusere utover! 

[AnonymBruker]

Jeg har noen gode venninner og vi har litt lett for å gå "i dybden". Det kan være viktig og fint, men noen ganger kan det bli litt mye. Så noen ganger bestemmer vi oss for å dele samværet i to: feks 1,5 time med "tungt" prat, og resten på lettere temaer. Synes det er deilig. Prøver også å få til litt opplevelser og ikke bare prat, feks omvisning på et kjent sted eller en gåtur der man kan snakke om det man ser. 

Anonymkode: 57865...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Folk med familier osv, de er slitne i hverdagen. Når de da treffer venner så vil de at samværet skal gi dem energi, de vil ha det morsomt og lett. Folk ønsker å le, tulle, tøyse - ta en drink og fjase om tulleting. Fordi DET gir dem energi. 

Når de er kommer tilbake til familien sin så har de litt mer å gå på, de har fått påfyll med ting som har gitt de ting å smile og le for. Dette trenger folk.

Det man ikke trenger, er å få enda mindre energi. Når venner skal fortelle om kjipe ting, triste ting, ting som gjør vondt å høre om - så kommer man hjem til sin egen familie mer lei og trøtt enn man var når man dro til venninnen.

Sånn er livet idag, sånn er det å ha venner idag.

Og det må en dessverre bare innfinne seg med hvis man ønsker å beholde venner.

Bruk kjæresten/partneren eller en lege/psykolog til å dele alt som er vanskelig å tøft.

Bruk heller venner til å glemme det som er tøft og få energi, påfyll av glede og samhørighet.

Anonymkode: 503d1...0b8

Har ikke partner. Vente tid hos psykolog er lang og få innpass der gjennom vanlig fastlege fordi man kunne likt å ha noen å prate med tror jeg er døfødt. Privat har jeg ikke råd. Jeg holder på å gjenoppbygge ett rasert liv og økonomi så er for tiden under gjeldsordning.. så alt det vanlig folk tar for gitt at en kan spy ut 5-10000 kr på psykologi timer føler jeg ikke skjønner hvordan andre kan ha det. Men bra for dem at de lett kan bruke 5-10000 kr sånn i ny og ne😊 håpet jeg kommer dit om noen få år. 

Anonymkode: 8cf91...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet ikke om jeg gidder å være åpen med folk lengre. De bryr seg uansett ikke så jeg kommer ikke til å bry meg heller. Det er nok enkleste. Innse at man må klare seg selv og ikke la andre skuffe og såre meg mer. Kun tenke på meg selv fremover. 

Anonymkode: 8cf91...362

Man har forskjellige venner til forskjellige ting.

Du har f eks noen man trener med, andre man treffer i stallen eller på andre hobbyer, noen vennepar man spiser med, noen man fester med.

Så tar man opp ting mellom andre temaer, avhengig av setting og hva som ellers skjer.

De fleste har jo ganske mye å tenke på og gjøre. 

Er det folk man kontakter iblant for å høre hvordan det går, er det ikke venner, men bekjente. Og da kan man ikke øse ut problemer eller "dype tanker"

Anonymkode: 241ed...a47

[Gjest Hoia]

Det koster ikke mye å gå til psykolog via fastlegen. Du må bare sette deg på liste. Kanskje du må tenke at du har alt å vinne på det?