Panikkangst, noen som har blitt friske?

[Skravleberta]

Jeg er en godt voksen dame, som har slitt med panikkangst og angst for angsten av og på i ca 30 år.

De siste 8 årene har det eskalert helt og jeg har blitt ufør, usosial og bundet til hjemmet. Er helt avhengig av å ha fluktmuligheter og å komme meg hjem raskt .

Opp gjennom årene har jeg prøvd mye samtaleterapi, eksponeringsterapi og medisin (Seroxat og Sobril). Nå sist hadde jeg 6 mnd.  eksponeringsterapi med psykolog. Jeg opplevde litt bedring, men fikk tilbakefall rett etter at behandlingen ble avsluttet. 

Jeg går tur, trener, spiser sunt, mediterer og gjør yoga. Jeg føler at jeg gjør "alt riktig", men blir rett og slett ikke kvitt angsten. Nå er jeg så fortvilet, livet mitt er styrt av angsten og den hemmer meg betraktelig. Familien lider under angsten min, da jeg aldri tør å dra noe sted, tør ikke å ha overnattingsgjester, liker ikke å ha besøk osv. 

Er det noen som har klart å bli kvitt panikkangsten? Hva hjalp for deg? Tar i mot alle gode råd, enten det er behandling, medisiner m.m. 

Takknemlig for alle svar! 

[megda]

Jeg opplevde panikkangst før nyttår der jeg på et punkt fikk et anfall og jeg trodde jeg skulle dø. Jeg er en mann i 30-årene og tar vare på min egen helse, men plutselig fikserte hjernen min på kroppslige signaler som dødsfarlige. 

Før dette har jeg aldri opplevd angst, men etter litt refleksjon kom jeg frem til at jeg manglet fysisk kontakt med andre mennesker og anfallet var kroppen som desperat prøvde å indusere dette i form av at man kan "bli tatt vare" på. Kroppen testet ut om andre mennesker faktisk bryr seg om meg i form av at anfallet skjedde på en offentlig plass der jeg ikke kjente noen rundt meg.

En annet aspekt som jeg reflekterte over var at jeg opplevde at jeg unngikk å ta plass i hverdagen. nesten som at jeg helst ville være usynlig på et underbevisst nivå i bevistheten og dette måtte jeg bevisst utfordre på en litt absurd måte av at jeg i leiligheten min begynte å lage mer lyd som å si høyt: "her er jeg!". Det kunne f.eks være å lukke dørene hardt igjen der jeg før prøvde å være musestille for at ikke naboene skulle høre at jeg eksisterte der jeg tenkte at det ville plage de dersom jeg eksisterte. 

Etter dette har jeg ikke opplevd panikkangst igjen. 

Jeg vet ikke hvor overførbart dette er til deg, men prøv å reflekter over lignende områder i livet ditt. Er det atferd du har som du ikke stiller spørsmålstegn ved som kan være et tegn på at du unngår noe eller at noe er ubehagelig? 

 

Endret 14. juli 2023 av megda

[AnonymBruker]

Har du sjekket ut https://panikk.no/

Er en god side som skal være veldig bra.

Anonymkode: 39a7c...53c

[AnonymBruker]

Jeg gjør alt og lar angsten komme. Ikke noe verre om den kommer i en butikk kontra hjemme. Det er ikke så flaut som en skulle tro. Folk er hyggelige å hjelpsomme.

Den kommer sjeldnere og er lettere å kontrollere etter jeg ikke lot angsten styre livet.

 

Anonymkode: be9af...5d3

[AnonymBruker]

Jeg synes det hjelper å ha vival i lomma, da vet jeg at dersom angsten kommer så varer den ikke i timesvis. Så jeg er ikke like redd for angsten lenger. I tillegg begynte jeg pga pms på p-piller der jeg hopper over sukkerpiller. Det å slippe disse hormonsvingingene har hatt en hyggelig bivirkning i form av mindre uro og angst. Jeg ante ikke at så mye av uroen skyltes hormoner, tenkte jeg var en pingle jeg😅

Anonymkode: f2319...793

[AnonymBruker]

3 hours ago, Linda1972 said:

Er det noen som har klart å bli kvitt panikkangsten?

Nope, hjernen min er ødelagt for livet 😎 Men med eksponeringsterapi kommer den ikke like ofte og det gjorde det lettere å få handlet etc ihvertfall.

Anonymkode: 930e8...f23

[AnonymBruker]

Ja.

Med daglig eksponering. Jeg gjør tre ting hver dag som jeg syns er  utfordrende. Lar angsten bare komme. Kjemper jeg imot blir det værre. Ingen trygging, eller medisiner som bare holder på angsten. Godt kosthold, god søvn og trening. 

Har jeg en dårlig dag, går jeg en ekstra runde i butikken. Har hatt panikk ved vaskemidlene noen ganger. Blir trigget av lukta. Tar en ekstra runde ved den hylla hver gang jeg er i butikken. Ikke faen om litt oppvaskmiddel skal få ødelegge mitt liv 😅

Jeg har gått fra å være inne 24 timer i døgnet i 10 år, med mat levert på døra, til å leve et ganske så normalt liv. Angsten kommer fortsatt snikende, men jeg lar den aldri styre meg lenger. Jeg bestemmer. Ønske deg masse lykke til ❤ Håper du finner din vei ut av helvete. Det er så vondt og ensomt med angst!!!

Anonymkode: 29118...9f4

[AnonymBruker]

Hei Linda

Jeg er en mann i tidlig 40-årene. Jeg hadde noen få tilfeller med panikkanfall i tenårene uten å gjøre noe med det, og så kom det tilbake for fullt da jeg var ca. 27. De neste ti årene brukte jeg benzodiazepin-medisin fordi det var uutholdelig å ha panikkanfall daglig. Jeg klarte så å trappe ned og slutte helt med benzodiazepin, og har ikke hatt panikkanfall siste 3-4 årene. Så ja, man kan bli kvitt panikkanfall. 

Når det er sagt så tror jeg folk flest som opplever angst aldri blir helt friske. Jeg har alltid vært en bekymret person, unngått folkemengder, fester m.m. Og slik er det fortsatt. Men panikkanfall er helt klart det verste. Og dersom man må bruke beroligende medisin for å fungere så er det mye bedre enn å ha det vondt.

Håper du føler bedre snart! 

Anonymkode: 77849...d79

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes det hjelper å ha vival i lomma, da vet jeg at dersom angsten kommer så varer den ikke i timesvis. Så jeg er ikke like redd for angsten lenger.

Samme her! Har ikke brukt beroligende medisin på lenge, men har det tilgjengelig og det er betryggende. 

Anonymkode: 77849...d79

[AnonymBruker]

Linda1972 skrev (9 timer siden):

Jeg er en godt voksen dame, som har slitt med panikkangst og angst for angsten av og på i ca 30 år.

De siste 8 årene har det eskalert helt og jeg har blitt ufør, usosial og bundet til hjemmet. Er helt avhengig av å ha fluktmuligheter og å komme meg hjem raskt .

Opp gjennom årene har jeg prøvd mye samtaleterapi, eksponeringsterapi og medisin (Seroxat og Sobril). Nå sist hadde jeg 6 mnd.  eksponeringsterapi med psykolog. Jeg opplevde litt bedring, men fikk tilbakefall rett etter at behandlingen ble avsluttet. 

Jeg går tur, trener, spiser sunt, mediterer og gjør yoga. Jeg føler at jeg gjør "alt riktig", men blir rett og slett ikke kvitt angsten. Nå er jeg så fortvilet, livet mitt er styrt av angsten og den hemmer meg betraktelig. Familien lider under angsten min, da jeg aldri tør å dra noe sted, tør ikke å ha overnattingsgjester, liker ikke å ha besøk osv. 

Er det noen som har klart å bli kvitt panikkangsten? Hva hjalp for deg? Tar i mot alle gode råd, enten det er behandling, medisiner m.m. 

Takknemlig for alle svar! 

Hei. Har hatt angst i 30 år, og for 8 år siden vart den invalidiserende. Jeg greide ikke dra til legen alene, greide ikke sittte på venterommet, mannen min måtte være med. Jeg har ikke angst for å dø, har aldri hatt det. Jeg har angst hele tiden, og i situasjoner der jeg ikke har fluktmuligheter ble det så ille at jeg unner ingen det. Selv om det var i positive situasjoner som frisør, kino, stoppe og prate med noen jeg møter, i kø på butikken osv. Det føles som jeg er under vann og ikke får mer luft. Jeg prøvde kognitiv terpi, hjalp lite. Jeg begynte på Cipralex, takk og lov for det. Etter 5-6 uker ble den invalidiserende angsten borte, jeg greide hverdagen igjen! Har fortsatt angst, hver dag og hele tiden, men ikke denne vonde panikken som brer seg i hele kroppen. Jeg prøvde å slutte på medisinen og jeg fikk tilbakefall, akkurat like vondt som før. Legen min sier jeg kan bruke denne medisinen lenge, og jeg er så glad for det. Jeg unner ingen å ha sånn angst som jeg hadde, var så langt nede da at jeg ikke ville leve. Når det gjelder medisinen har jeg ingen bivirkninger av den. Ønsker deg lykke til, håper det blir bedre for deg også. Hilsen voksen dame.

Anonymkode: cf169...510

[AnonymBruker]

Angst anfall er forferdelig vondt. 
Å rette fokuset utover og ikke innover kan distrahere angsten. Men det er ikke enkelt når det er så vondt at det eneste du kjenner på er svetting og uro. 
Hvis en er skikkelig plaget er cipralex en god løsning, heller øk dosen. Men cipralex er jo bare en medisin, det finnes flere og snakk med legen om hva som kan hjelpe deg 

Anonymkode: dc5e1...06d

[Skravleberta]

megda skrev (16 timer siden):

Jeg opplevde panikkangst før nyttår der jeg på et punkt fikk et anfall og jeg trodde jeg skulle dø. Jeg er en mann i 30-årene og tar vare på min egen helse, men plutselig fikserte hjernen min på kroppslige signaler som dødsfarlige. 

Før dette har jeg aldri opplevd angst, men etter litt refleksjon kom jeg frem til at jeg manglet fysisk kontakt med andre mennesker og anfallet var kroppen som desperat prøvde å indusere dette i form av at man kan "bli tatt vare" på. Kroppen testet ut om andre mennesker faktisk bryr seg om meg i form av at anfallet skjedde på en offentlig plass der jeg ikke kjente noen rundt meg.

En annet aspekt som jeg reflekterte over var at jeg opplevde at jeg unngikk å ta plass i hverdagen. nesten som at jeg helst ville være usynlig på et underbevisst nivå i bevistheten og dette måtte jeg bevisst utfordre på en litt absurd måte av at jeg i leiligheten min begynte å lage mer lyd som å si høyt: "her er jeg!". Det kunne f.eks være å lukke dørene hardt igjen der jeg før prøvde å være musestille for at ikke naboene skulle høre at jeg eksisterte der jeg tenkte at det ville plage de dersom jeg eksisterte. 

Etter dette har jeg ikke opplevd panikkangst igjen. 

Jeg vet ikke hvor overførbart dette er til deg, men prøv å reflekter over lignende områder i livet ditt. Er det atferd du har som du ikke stiller spørsmålstegn ved som kan være et tegn på at du unngår noe eller at noe er ubehagelig? 

 

Tusen takk for svar! 

Jeg føler at jeg har vrengt sjela mi i terapi, for å prøve å finne årsaker. Noe svar har kommet opp, men ikke hele årsaken til at jeg er så ille. 

Så godt at du fant ut av det og ikke har hatt panikkangst igjen, det unner jeg deg virkelig. 

[Skravleberta]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har du sjekket ut https://panikk.no/

Er en god side som skal være veldig bra.

Anonymkode: 39a7c...53c

Nei, det må jeg sjekke ut, takk for tips!

[Skravleberta]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg gjør alt og lar angsten komme. Ikke noe verre om den kommer i en butikk kontra hjemme. Det er ikke så flaut som en skulle tro. Folk er hyggelige å hjelpsomme.

Den kommer sjeldnere og er lettere å kontrollere etter jeg ikke lot angsten styre livet.

 

Anonymkode: be9af...5d3

Det er akkurat dette jeg har jobbet mot i all terapi, men kommer aldri dit at jeg tør å slippe angsten løs. Så bra at du klarer det, det gir meg håp!

[Skravleberta]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja.

Med daglig eksponering. Jeg gjør tre ting hver dag som jeg syns er  utfordrende. Lar angsten bare komme. Kjemper jeg imot blir det værre. Ingen trygging, eller medisiner som bare holder på angsten. Godt kosthold, god søvn og trening. 

Har jeg en dårlig dag, går jeg en ekstra runde i butikken. Har hatt panikk ved vaskemidlene noen ganger. Blir trigget av lukta. Tar en ekstra runde ved den hylla hver gang jeg er i butikken. Ikke faen om litt oppvaskmiddel skal få ødelegge mitt liv 😅

Jeg har gått fra å være inne 24 timer i døgnet i 10 år, med mat levert på døra, til å leve et ganske så normalt liv. Angsten kommer fortsatt snikende, men jeg lar den aldri styre meg lenger. Jeg bestemmer. Ønske deg masse lykke til ❤ Håper du finner din vei ut av helvete. Det er så vondt og ensomt med angst!!!

Anonymkode: 29118...9f4

Det er akkurat dette jeg har jobbet med i all eksponeringsterapi, men jeg klarer ikke å bare la angsten komme. Så flink du er! Du gjør det etter boka og det er godt å høre at det faktisk nytter. Tusen takk!

[Skravleberta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei. Har hatt angst i 30 år, og for 8 år siden vart den invalidiserende. Jeg greide ikke dra til legen alene, greide ikke sittte på venterommet, mannen min måtte være med. Jeg har ikke angst for å dø, har aldri hatt det. Jeg har angst hele tiden, og i situasjoner der jeg ikke har fluktmuligheter ble det så ille at jeg unner ingen det. Selv om det var i positive situasjoner som frisør, kino, stoppe og prate med noen jeg møter, i kø på butikken osv. Det føles som jeg er under vann og ikke får mer luft. Jeg prøvde kognitiv terpi, hjalp lite. Jeg begynte på Cipralex, takk og lov for det. Etter 5-6 uker ble den invalidiserende angsten borte, jeg greide hverdagen igjen! Har fortsatt angst, hver dag og hele tiden, men ikke denne vonde panikken som brer seg i hele kroppen. Jeg prøvde å slutte på medisinen og jeg fikk tilbakefall, akkurat like vondt som før. Legen min sier jeg kan bruke denne medisinen lenge, og jeg er så glad for det. Jeg unner ingen å ha sånn angst som jeg hadde, var så langt nede da at jeg ikke ville leve. Når det gjelder medisinen har jeg ingen bivirkninger av den. Ønsker deg lykke til, håper det blir bedre for deg også. Hilsen voksen dame.

Anonymkode: cf169...510

Ditt innlegg kunne vært skrevet av meg, jeg har det helt likt. Så godt å høre at du har blitt bedre, men samtidig vondt å høre at du fortsatt har angst hele tiden. 

Jeg vurderer også medisin, har egentlig medisin-vegring, men har kommet dit at nå har jeg ingenting å tape lengre. Jeg har hverken livskvalitet eller livslyst sånn som jeg har det nå.

Tusen  takk for svar, ønsker deg gode dager. 

[Skravleberta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei Linda

Jeg er en mann i tidlig 40-årene. Jeg hadde noen få tilfeller med panikkanfall i tenårene uten å gjøre noe med det, og så kom det tilbake for fullt da jeg var ca. 27. De neste ti årene brukte jeg benzodiazepin-medisin fordi det var uutholdelig å ha panikkanfall daglig. Jeg klarte så å trappe ned og slutte helt med benzodiazepin, og har ikke hatt panikkanfall siste 3-4 årene. Så ja, man kan bli kvitt panikkanfall. 

Når det er sagt så tror jeg folk flest som opplever angst aldri blir helt friske. Jeg har alltid vært en bekymret person, unngått folkemengder, fester m.m. Og slik er det fortsatt. Men panikkanfall er helt klart det verste. Og dersom man må bruke beroligende medisin for å fungere så er det mye bedre enn å ha det vondt.

Håper du føler bedre snart! 

Anonymkode: 77849...d79

Tusen takk for svar! 

Jeg tror også noen har kronisk angst og at det kan ha med personlighetstyper å gjøre. Men kan jeg bli kvitt panikkanfallene, kan jeg leve med mye annen angst/engstelse. 

Så godt å høre at du er kvitt anfallene, tror nok jeg går for å prøve medisin jeg også. 

Ønsker deg gode dager!

[Skravleberta]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg synes det hjelper å ha vival i lomma, da vet jeg at dersom angsten kommer så varer den ikke i timesvis. Så jeg er ikke like redd for angsten lenger. I tillegg begynte jeg pga pms på p-piller der jeg hopper over sukkerpiller. Det å slippe disse hormonsvingingene har hatt en hyggelig bivirkning i form av mindre uro og angst. Jeg ante ikke at så mye av uroen skyltes hormoner, tenkte jeg var en pingle jeg😅

Anonymkode: f2319...793

Hormoner kan tulle til mye ja. Tror det er derfor jeg har blitt så ille de siste årene, pga. overgangsalder/østrogenmangel. 

Så godt å høre at du har funnet noe som funker for deg. Og pingler er vi ikke! 💪😄