En venninne flytter flere timer med bil unna og jeg er så trist. Ønsker oppmuntring og tips til å holde humøret oppe.

[AnonymBruker]

Fikk vite i dag at en venninne skal flytte til et annet fylke og jeg forstår henne godt fordi hun har så mye familie der. Jeg tenkte at det kunne skje, men når det først hender, er jeg så trist. Stedet ligger minst fem timer unna med bil, langs smale veier, skog og innsjøer og er ikke tilgjengelig med fly, buss eller tog. Jeg følte akkurat at hun gikk fra å være en god bekjent til en nær venninne. Jeg er redd for at kontakten skal forsvinne. Hun bor så langt unna. Jeg er redd for at grunnmuren ikke er der, at hun skal gå tilbake til en bekjent og deretter bare noen jeg har på Facebook. Selvsagt kan vi holde kontakt på Snapchat og sånt, men jeg kommer til å savne henne så veldig og det kom overraskende på at jeg nærmest sørger. Jeg trodde ikke jeg skulle ta det så hardt. Men det er nok fordi jeg har så få venner og nå forsvinner noen jeg satte stor pris på og at jeg endelig følte at jeg hadde kommet inn på hverandre og at det virkelig ga meg noe å være med henne. Geografi er så hardt for et nytt vennskap. 

Hva kan jeg gjøre for å gjøre savnet mindre?

Anonymkode: 63217...b96

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min gjorde akkurat det samme og jeg var så lei meg. Men vi jobber aktivt med vennskapet, noen helger møtes vi et sted ca midt på veien for oss og spiser middag, sender hverandre små ting i posten, planlegger litt ferie sammen, og er flinke til å snakke på kamera så det føles som vi ses i allefall.

Men jeg forstår følelsene dine, det tar sin tid det også. 

Anonymkode: ef563...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Bestevenninnen min gjorde akkurat det samme og jeg var så lei meg. Men vi jobber aktivt med vennskapet, noen helger møtes vi et sted ca midt på veien for oss og spiser middag, sender hverandre små ting i posten, planlegger litt ferie sammen, og er flinke til å snakke på kamera så det føles som vi ses i allefall.

Men jeg forstår følelsene dine, det tar sin tid det også. 

Anonymkode: ef563...b31

Tusen takk for svar, og kloke ord/råd ❤️

Anonymkode: 63217...b96

[AnonymBruker]

Min bestevenninne flyttet også langt unna for ca 8 år siden. Vi var sammen hele tiden, gikk gravid samtidig og hadde småbarnstiden sammen.. jeg var glad på hennes vegne da mannen hadde fått drømmejobben i den byen, men for meg var det stor sorg. Rett og slett kjærlighetssorg. 
Vi holder kontakten og vennskapet er sterkt selv om vi ikke snakkes så ofte. 
 

Anonymkode: 6eedd...2d0