Så vanskelig er det møte andre på restaurant, når jeg har sosial angst

[AnonymBruker]

Først blir jeg glad at noen inviterer meg, det betyr at noen bryr seg om meg. Begynner å tenke dagene før hvorfor jeg takket ja. Vurderer stadig å avlyse. Blir overlykkelig når hele greia blir avlyst.

Så tenker jeg hva som vil skje hvis jeg kommer dit tidligere enn andre. Hva skal jeg liksom gjøre?  Hvordan vil andre folk oppfatte meg?  Hva om bare jeg og en annen person er tidlig ute, hvordan skal jeg føre samtale?

Hva om jeg kommer seint, og alle er allerede i gang. Hvordan skal jeg bli en del av gjengen.

Hvis jeg er en av de første, skal jeg finne ett bord selv eller vente på bord. Ulike regler.  Hva om jeg ikke liker maten, eller hva om noe er galt  med maten. Hvordan skal jeg kommunisere dette? Hva om jeg ikke har lyst på dessert eller om jeg er alene om å bestille en type dessert. Hvordan vil de andre tenke.

Hva om andre insisterer å betale. Hvor mange ganger skal jeg tilby å betale? 

Alle disse tankene er skjulte. Ingen merker disse. 

Hva foregår i hode til dere normale?

Anonymkode: bcff9...d4c

[Piggsopp]

Vi "normale" kan også ha disse tankene, men vi legger ikke så stor vekt på dem. Ok, litt kleint å kommer før alle men ordner seg sikkert på et vis. 

[AnonymBruker]

Godt innlegg ts, jeg har hatt lyst til å lage et likt innlegg men du forklarte problemstillingen bedre. 

Bestevenninna mi har ikke angst. Når hun gikk gravid sa hun at hun ikke orket bruke tid på å grue seg til fødselen før den faktisk var i gang. Og det greide hun helt fint, hun var rolig og chill gjennom hele svangerskapet. Hun sier ofte til meg, hvorfor gidder du bekymre deg for noe som er først om en uke? Det er jo så bortkastet tid.

Men sånn er det for oss med angst, det er vanskelig å stoppe tankekverna og tiden før vi skal noe blir ofte verre enn det vi faktisk skal.

Ofte er jeg så utslitt av all gruingen at det går utover formen min når tingen jeg gruer meg til faktisk skjer. 

Anonymkode: 457e9...e34

[AnonymBruker]

Jeg forbereder meg ved å finne tre spennende historier/ting jeg kan fortelle om. (Hva presis kommer litt an på selskapet, når jeg sist har møtt folk, osv.). Vil ikke si jeg står hjemme og "øver meg" på historien, men jeg tenker det igjennom og overveier hva som er interessant/relevant/morsomt å ha med. Som da jeg siste sommer prøvde mountainbike i løyper for første gang, og begynnelsen på første nedfart var såå scary at jeg tenkte 'Shit, dette blir én dyyyr tur, for dette skal jeg ikke nyte mer av'.. men likevel overvant meg selv, begynte å få sansen for det, og det endte med å bli en fin opplevelse. Eller at jeg for nylig var i Danmark og skulle reise i tog med sykkel, og det var en app som man kunne reservere sykkelbilletter med som var så enkel og fantastisk...!? Bare vent 50 år, så skal Vy nok overveie å tenke på om det kanskje unntagelsesvis er noe som muligens er mulig å innføre i Norge, og konkludere at det er aaalt for komplisert selvom alle konkurrenter innførte det for 40+ år siden. (Sistedelen sparer jeg nok til selskaper hvor min tog-nerd venn Lars også deltar). Men, poenget er, jeg forbereder meg mentalt til å kunne fortelle et par historier og dermed bidra med noe. Det er ikke alltid det blir naturlig anledning til å fortelle alle mine forberedte historier, men så gjemmer jeg dem til neste gang. Gode historier kan også gjenbrukes fra et selskap til et annet. 

Jeg er ikke flau over å spørre flere ganger. «Sorry, fikk ikke med når/hvor vi avtalte å møtes? Ved T-bane stopp X eller foran restaurant Y?», «Er bordet reservert til 19:00, eller er det når vi skal møtes?». Jeg føler det er langt mindre flaut å spørre to ganger enn å dukke opp og ha misforstått noe. 

Mat, dette er litt spesielt for meg. Jeg er gluten- og laktoseintolerant og googler og nærstuderer alltid menyen i forkant. Hvis jeg overhodet ikke finner noe jeg tåler, melder jeg avbud med presis den begrunnelsen. Ellers er jeg forberedt på jeg kan velge mellom 2 forretter, 3 hovedretter og kanske 0 desserter. (Men jeg bestiller gjerne noe fra drinks-menyen som "dessert"). Igjen, jeg er mentalt forberedt på «kommentarer», og så lenge folk er høflige forteller jeg gjerne om hva jeg må deale med. 

Betaling: Jeg tilbyr å betale for meg, én gang, men hvis en person stiller seg opp og sier han vil betale for hele gildet, så får han lov til det.

 

 

 

 

 

Anonymkode: a61f0...6ce

[AnonymBruker]

Avtal å bli plukket opp av den du kjenner, eller møtes på forhånd, så slipper du halvparten av disse bekymringene.

Og du - folk flest tenker også på dette. Om en ikke er supersosial anlagt av seg så hjelper det å ha en plan

 

Anonymkode: 8b89f...f27