Andregangsfødende, usikker på fødsel eller keisersnitt

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er gravid med vårt andre barn. Har helt siden forrige fødsel tenkt at det skal jeg i k k e gjøre igjen, av mange årsaker. Hadde så utrolig vondt helt fra første rie (etter kynnerne). Riene hadde samme smertegrad på 2 cm og på 8 cm (epiduralen sluttet å virke)). Hadde rier med maks 1,5/2 min mellomrom i totalt 24 timer. Fra 2-3 cm cm og til fødsel tok det 20 timer. Fra 4 cm tok det 14 timer. Klarte ikke å slappe av i det hele tatt, noe jeg tror fikk innvirkning på fremdriften.  Endte med tre (!) forsøk med sugekopp, fordi baby måtte fort ut pga. oksygenmangel. Hadde det ikke gått på siste forsøket hadde vi antagelig ikke hatt barnet vårt i dag. Brakk eller bristet halebeinet. Ble sydd i en time selvom det bare var grad 2, aner ikke hvorfor. Har hatt problemer med underlivet, og fikk angst for å slippe noen til der etterpå, klarte ikke legeundersøkelse på 3 år. Samme med samleie. Har for øvrig blitt utrolig vid, og har fortsatt problemer med at skjeden tar inn og slipper ut luft hvis jeg er uheldig med div posisjoner. Feks treningssenter er helt utelukket. 
 

Lurer på om noen har egne erfaringer å dele, enten med at andre fødsel gikk mye bedre og at underlivsplagene ikke ble verre, eller om noen har erfaring med keisersnitt. Er f.eks luftplager man kan få verre enn riene under fødsel? Er veldig redd for å bli «operasjonspasient» og ikke klare å være til stede for det første barnet vårt. Det er eneste motivasjonen for å gå gjennom fødsel og evt. plager på nytt. Det som heller meg mest mot keisersnitt er at jeg er redd for at fødsel blir ganske lik fordi jeg er for stresset og har for vondt, og at det vil kunne gå utover babyen eller ende i et hastekeisersnitt. Derfor tenke eneggede at planlagt keisersnitt kan være det beste.
 

 

Anonymkode: db389...0b7

[AnonymBruker]

Jeg er mor til 3 barn. 

Min mor har født 7 barn, og vært gjennom mange fødsler i familien. Hun sa til meg at da jeg fødte min første datter var hun ikke i tvil om det var en av de verste fødslene hun har vitnet. Jeg tok ingen smertestillende, fordi jeg ikke kunne av medisinske årsaker. 2 dager med rier og ingen åpning, konstant overvåkning. Long story short: jeg hadde fortsatt valgt vaginal fødsel. Det er bedre for ungen. Uansett hvor ille det er så går fødselen over. Om det ikke skulle gjøre det, er du i trygge hender uansett. 

Og andre gangen var ingenting iforhold til første. Du klarer det. 

Anonymkode: dc19a...966

[AnonymBruker]

Uff føler med deg! Samme erfaring som deg, bare at min ikke kom ut med sugekopp og det endte med hastekeisersnitt. For å si det slik, keisersnitt er helt jævelig (uten at jeg kan sammenligne verken vaginal fødsel eller planlagt keisersnitt som sikkert er mye hyggeligere enn HK)

Første 24 timene er grusomme med smerter. Å skulle reise seg fra sengen tok tre forsøk på hele dagen. Første gangen kom jeg meg til sengekanten, med mye hjelp. Den andre gangen klarte jeg å reise meg fra sengen, også med mye hjelp. Tredje gangen kom jeg meg til badet, igjen med mye hjelp. Den neste uka trengte jeg hjelp til å kle på meg truse, sokker og bukse. Klarte det ikke på egen hånd. Kroppen var generelt vond, og såret ka. Ikke beskrives hvor mye det klødde, svidde og verket. Fikk infeksjon også lang vannavgang. Etter 3 mnd er det enda ømt og ufølsomt i nedre delen av magen, noe som er sykt ekkelt å føle på. Er fremdeles sterkt redusert med tanke på bevegelse og trening, men hverdagen går helt fint. Men jeg har ingen andre barn å ta meg av, en relativt enkel unge, og en mann som er 100% med når han ikke er på jobb. 

Og kirurgen som utførte snittet og sydde meg sammen etterpå gjorde en veldig "estetisk bra" jobb, i og med at det er nesten helt jevnt og gror fint. Selve arret er usynlig når jeg har på truse, noe ikke alle kan si med verken hk eller planlagt. 

Keisersnitt er ingen enkel løsning. Jeg har alltid hatt lyst på tre barn, men mulig det bare blir ett fordi jeg ikke vil gå igjennom Keisersnitt igjen. 

 

Har desverre ingen råd, men du som har vært igjennom en vanlig fødsel (selv med sugekopp) har ett i utgangspunktet vidt nok bekken og sterk nok livmor til at en ny vaginal fødsel absolutt burde være mulig. Er desverre ikke slik for meg, selv om de sier at jeg også skulle kunne ha vanlig fødsel neste gang. 

Anonymkode: caaaf...936

[AnonymBruker]

Jeg kan komme med en positiv keisersnitt-opplevelse i hvert fall. Det var forøvrig hastekeisersnitt (ikke i narkose). Alt gikk kjempefint. Prøvde ikke å gå før dag 2, men da gikk det veldig fint å gå litt krokrygget. Da vi kom hjem fra sykehuset etter 5 dager var jeg fullt i stand til å fungere som normalt, dvs jeg kunne ikke løpe eller jogge akkurat, og jeg måtte ikke reise meg opp for brått, men ellers vandrer jeg rundt uten smerter (tok paracet 2 ganger om dagen i 2 uker, og det holdt etter jeg kom hjem fra sykehuset). Man skal jo ikke løfte noe som er tyngre enn babyen, så det kan være litt tungvint når du har barn fra før, men du finner nok en løsning på det også. Luftsmertene mine var overhodet ikke så vonde som riene, på langt nær. De var som vanlige luftsmerter. Jeg gikk jo forsåvidt på smertestillende da, så det kan nok ha noe å si, men alle går på smertestillende etter keisersnitt. Hadde også bare luftsmerter den ene dagen, husker ikke om det var dag 1 eller 2. Jeg måtte fise med mannen i rommet og akkurat det syns jeg var ubehagelig, men han visste jo hvorfor jeg var nødt til å gjøre det. 

 

Anonymkode: f38bb...c5a

[AnonymBruker]

Jeg hadde planlagt KS med første grunnet seteleie. Det var en utrolig fin opplevelse.  Jeg var oppe og gikk samme dag og hadde lite smerter. Her var jeg nok heldig. Alle andre jeg kjenner har hatt mer smerter enn meg ved KS. 
 

med nummer to hadde jeg vaginal fødsel. Det var mildt sagt grusomt. Nye smerter og tette rier som aldri gav meg pause. Kastet opp mye og var generelt i store smerter. Epidural hjalp noe. Hadde 1 time med å prøve å få babyen nedi vekke et. Deretter pressing i 1,5 time. Endte med tang og vakuum. 
 

min ærlige mening er at jeg ville ga valgt PKS igjen dersom jeg skulke hatt et barn til. 

Anonymkode: fc9fe...ede

[AnonymBruker]

Har gjort begge og synes vaginal fødsel er best. Kom meg veldig raskt etter. KS tar lengre tid å komme seg. Jeg hadde KS på nr 1, ikke planlagt, og fødsel på nr 2. Det å kunne reise raskt hjem og være i form til storesøster var fint. 

Anonymkode: 190d4...754

[AnonymBruker]

Har 3 barn, 1 er født uten spidural, 2 med epidural og siste barn kom med keisersnitt som jeg fikk innvilget pga plutselig og ekstrem fødselsangst. Fødselen startet 1 uke før det planlagte keisersnittet så det ble hastekeisersnitt. 

 

Jeg har altså gjort "alt".

 

Keisersnittet var ikke noe særlig, men det varer veldig mye kortere enn fødsel. Jeg hadde derfor valgt ks igjen om jeg skulle hatt en til.

 

Personlig synes jeg ikke at smertene etter selve KS var så voldsomme. Jeg fikk en infeksjon sol gav meg feber, men de klarte ikke lokalisere den. Det var ubehagelig å skulle gå igjen. Det var selvfølgelig ikke en behagelig tilstand å være i, men ikke sånn at jeg ikke klarte å fokusere på babyen eller lå og vred meg i smerter på noe vis. Jeg tok ikke en paracet engang etter dag 6, da hadde jeg null smerter. Kunne sikkert sluttet før men hadde fått beskjed om å ta forebyggende hver 6 time.

 

Luftsmertene ble dessverre helt sinnsyke.. Jeg visste ikke da at det var luftsmerter. Jeg var på håndballkamp til mitt største barn og alt startet fint, men plutselig kom smertene i voldsomme tak og jeg stod og brølte ufrivillig opp mot en vegg mens jeg gråt og mannen hentet bilen. Havnet på legevakten hvor jeg kastet opp av smerter og ble innlagt. De fant ingenting og konkluderte med luftsmerter etter KS.

 

Nå skal det sies at jeg ikke har hørt om andre som har fått SÅ vondt pga det før. Men siden du spør; det skjedde med meg.

 

Men, jeg hadde likevel valgt KS på nytt igjen 😊

 

 

Anonymkode: f7445...4c0

[AnonymBruker]

Fødsler trenger ikke være like i det hele tatt.

Med første gikk vannet prematurt, og jeg hadde rier i to døgn uten åpning. Siden jeg ikke hadde kommet til uke 37 så satte de ikke i gang noe heller. Lakk fostervann og vred meg rundt hele denne tiden, og det føltes endeløst. Jeg fikk morfin etter halvannet døgn, da var jeg så sliten, og det hjalp på humøret. Jeg kjente smertene, men følte meg helt topp. Passe rusa. Fikk en ny sprøyte 12 timer senere da jeg fortsatt ikke hadde åpning, men da endret alt seg. Mens jeg ventet på virkningen så skrudde intensiteten seg helt opp, og plutselig var det full åpning etter 30 min.

Rumpa kom først, men selveste fødselen gikk veldig fort. 5 min. Måtte klippes da han satt fast på slutten, men det var uproblematisk.

Siste fødsel var innenfor termin. Startet med litt murringer om morgenen, og på ettermiddagen ble de mer tydelige. Mot kvelden var de sterkere, så ringte sykehuset. Hadde 5 cm og fikk komme inn på fødestue. Derfra tok det fire timer før det var full åpning og hun var ute. Riene var mer intense enn med første, så fikk spinal mot slutten. Følte ingenting fra den ble satt og til jeg hadde full åpning. Pressriene kjente jeg jo. Denne gangen var det virkelig to press, også var hun ute. Dessverre sto hodet i åpningen mellom de to pressene, og jeg føler fortsatt at jeg kan kjenne akkurat den smerten😅 Setefødsel med morfin innabords huskes som en bedre fødsel.

Nå var siste fase veldig fort over for meg begge gangene, men riene og åpningsfasen var veldig forskjellig.

Skader har jeg ikke merket noe til. Merker noen ganger det med luft, men jeg fødte for noen få måneder siden, så håper det ikke varer evig.

Anonymkode: 28453...e84

[Boetica]

Min første fødsel hadde et forløp lik din. 26 timer smertehelvete med ineffektive mase-rier som kom hele tiden. Langsom åpning, ingen søvn, total utmattelse, riene stoppet, for lang utdrivingstid med påfølgende dramatikk med lege og tang. Våknet nettene etter med groteske mareritt, og tenkte at dette gjør jeg aldri igjen. Fikk dog ingen fødselsskader  

MEN. Jeg gjorde det igjen, og fødsel nr 2 ble en fin opplevelse. Ur-fødsel, med effektive rier og passe langt forløp. Fra jeg kom inn på føden til ungen var ute, tok det 4-5 timer. Det var meg, barnefar, en jordmor og lystgassen, og kroppen jorde jobben. 

Hver fødsel er ulik og man kan aldri garantere at nr 2 blir lettere, men det er gjerne dette man hører, skisporet er tråkket opp. Uansett hva du velger, lykke til 

[AnonymBruker]

Jeg tok planlagt keisersnitt pga tverrleie, og fikk alvorlig blødning etter 2 1/2 time på overvåkingen etterpå og lå på sykehuset en hel uke uten at jeg klarte å gjøre noe som helst. Fikk forøvrig heller ikke holdt babyen min før omtrent ni timer etter fødselen. Jeg klarte ikke reise meg opp av sengen før dag 4. Det var helt grusomt, og neste fødsel håper jeg på vaginal fødsel. Min opplevelse var ekstra ille pga blødningen, men det er også større sjans for å få dette når man tar keisersnitt. Arret er svært og klør ennå, dette er et år siden, men er tydeligvis helt normalt. Jeg som hadde gledet meg til naturlig fødsel helt fram til stillingen tilsa det ikke gikk…

Altså, JA du blir operasjonspasient, og det er fullt mulig du er oppe og går første dag, men du kan også være sengeliggende lenge. Så håper barnefar er innstilt på å gjøre nesten alt i starten - du har ikke lov til å løfte eller trene eller gjøre noenting selv

Anonymkode: c9180...279

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, tror jeg. Noen er i ræva form etter vaginal fødsel, noen i kjempeform etter KS, og motsatt.

Du hadde jo en drittfødsel, fullt forståelig om du går for keisersnitt neste gang. Det hadde nok jeg gjort dersom mitt barn nesten døde og jeg hadde så store underlivsplager. Jeg har også hatt plager, men ikke ille nok til å forsvare et KS. Hvis det går til helvete med underlivet så håper jeg at det kan bli bedre med operasjon senere.

Anonymkode: 927ed...604

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig tøff første fødsel, langvarig og smertefull, jeg brakk halebeinet slik du gjorde og babyen ble dratt ut med sugekopp. Jeg fikk store plager med underlivet som aldri ble bra igjen dessverre. Jeg kunne ikke sitte på mange uker og det å gå tur eller andre fysiske aktiviteter gjorde også veldig vondt pga smerter etter klippingen. Med nummer to fikk jeg innvilget keisersnitt, og det var en veldig fin opplevelse. Ja, det er smertefullt etter operasjonen, men man får smertestillende og på dag tre følte jeg meg mye bedre, helt utrolig hvor fort kroppen kommer seg.  Men viktig å huske på å ta smertestillende regelmessig den første uken! Jeg kom meg mye raskere etter keisersnitt enn vaginal fødsel og hadde valgt det igjen dersom jeg skulle fått flere barn. 

Anonymkode: 5b111...775

[AnonymBruker]

Jeg har hatt planlagte keisersnitt pga tverrleie. Har aldri følt meg som noe operasjonspasient. Jeg var våken og klar under begge keisersnittene og på bena igjen dagen etterpå. Man må selvsagt kjenne på litt vondter her og der, men det regner jeg med man må etter vanlige fødsler også. Luftsmertene var ikke gode, men det hjalp at jeg klarte å komme meg opp og gå litt rundt. Det er nok ingenting smertemessig i forhold til vanlig fødsel.

Det er godt mulig din neste fødsel blir helt annerledes smertemessig enn den første. Men underlivsplager ville jeg vært bekymret for. Jeg hadde heller valgt keisersnitt enn å kanskje ende opp med forverrede og varige underlivsplager i ettertid. Med to barn er det viktig å ha helsen i behold og vi vet jo at mange kvinner med fødselsskader blir bagatellisert og ikke får den hjelpen de trenger. Har aldri merket noen plager etter mine keisersnitt.

Anonymkode: c148d...87a

[Tanuki]

Når man spør om keisersnitt her inne vil du alltid få svar fra dem som mener at vaginal fødsel  er best, samme hvor grusomt det er for deg. jeg kan bare uttale meg om KS, hadde det selv, jeg vet at folk har ulik toleranse for smerte, noen syntes KS er helt grusomt pga smertene etter operasonen, andre, som meg, fant det helt overkommelig. Jeg er gravid nå, og skal ha KS igjen, hadde jeg vært deg hadde jeg også valgt KS. Ja, det er en stor operasjon, men det er risiko med vaginal fødsel også. Velg det som som får deg til å føle deg trygg og ivaretatt.

 

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, fantastiske mennesker! ❤️ Det virker slik at man kan være heldig/uheldig med begge deler, og at det sånn sett ikke finnes noe riktig valg. Kanskje annet enn det Tanuki skriver, at en bør velge det som gjør at man føler seg trygg og ivaretatt. For min del blir det antagelig keisersnitt.

Anonymkode: db389...0b7

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (8 timer siden):

Når man spør om keisersnitt her inne vil du alltid få svar fra dem som mener at vaginal fødsel  er best, samme hvor grusomt det er for deg. jeg kan bare uttale meg om KS, hadde det selv, jeg vet at folk har ulik toleranse for smerte, noen syntes KS er helt grusomt pga smertene etter operasonen, andre, som meg, fant det helt overkommelig. Jeg er gravid nå, og skal ha KS igjen, hadde jeg vært deg hadde jeg også valgt KS. Ja, det er en stor operasjon, men det er risiko med vaginal fødsel også. Velg det som som får deg til å føle deg trygg og ivaretatt.

 

 

Takk for dette svaret, og hvordan du formulerte det. Jeg har sterke traumer etter fødsel og har lurt mye på hva jeg skal gjøre. På en side vil jeg utfordre meg selv og få en fin opplevelse hvor jeg kan føle mestring og kontroll; på en annen side tenker jeg at jeg er livredd for å gå helt i lås og være til fare for oss begge to. Det blir keisersnitt, definitivt. 

Anonymkode: 69cbd...3b8