Store ulikheter mellom søsken (arv)

[AnonymBruker]

Har en situasjon som tærer på forholdet til mitt søsken. Har vokst opp i en familie med stefar som har mye verdier. Det har alltid blitt fremstilt som at vi er likeverdige barn av han. Nå ble det ikke slik og det tærer på meg. Mitt søsken har fått forskudd på arv. Eiendommer til flere titalls millioner. Jeg ingenting. Søsken jobber ikke, og trenger det forøvrig ikke. Har da allerede bolig, flere hytter og leiligheter hen leier ut som inntekt. Jeg sliter på for å klare å spare opp til EK til en liten bolig til meg og barna. Vet jo at stefar ikke er min biologiske far og at jeg således ikke har rett på noe. Min biologiske far eier ingenting, så jeg vil ikke arve noe fra han. Greit nok. Slik er det jo gjerne. Likevel skal det hele tiden opprettholdes denne «familie»-illusjonen, og jeg klarer ikke helt å ikke la dette gå innpå meg. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la dette påvirke relasjon til søsken og stefar, men jeg merker at dette er veldig vanskelig. Jeg kjenner en følelse av bitterhet som jeg ikke liker å føle på. De opptrer som vanlig og later som ingenting. Kan også komme med kommentarer om mine stakkars barn som må på AKS om sommeren da jeg må jobbe (selvsagt), eller hvorfor de ikke har høstferie, vinterferie, påskeferie osv. Det stikker ekstra. Hvordan håndterer jeg dette. Noen i liknende situasjon? 

Anonymkode: 59330...537

[AnonymBruker]

Arv er et ømt og vanskelig tema. Det er vel egentlig ikke så mye annet du kan gjøre enn å akseptere at det faktisk er en forskjell, selv om det oppleves som dårlig gjort at stefar gjør forskjell på dere. På papiret har du ikke krav på å arve han. Har du snakket med din mor om dette? 

Anonymkode: 97733...c80

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva du mener med håndtere dette? Du får da ikke gjort noe med at stefaren din ikke er din biologiske far, eller at han velger å forskuttere arv til sine egne barn. Du får finne ut hva du må gjøre for å styrke din egen økonomi, det er vel strengt talt det eneste du kan gjøre - med mindre du ønsker å be stefaren din om økonomisk hjelp. 

Anonymkode: b8441...3ab

[Brunello]

Hva gjør moren din med dette? Det er hun som må ta affære om du skal få noe.

[AnonymBruker]

Så lenge dere ble behandlet likt under oppveksten har du faktisk ingenting å klage på. Selvfølgelig arver du ikke tilsvarende som biologisk barn, du arver dine biologiske foreldre, halvsøsken sine. Du har jo åpenbart gjort noen dårlige valg når du sitter alene med flere barn uten å eie bolig, men det kan ikke stesøsken og stefar lastes for, det er kun et resultat av dine egne valg. Tenker det er det du kjenner på, og da er det lettere å skylde på andre enn å erkjenne egne feil. 

Anonymkode: 7419f...3a5

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er forskjell på lik behandling og lik arv. Så heldig du er som følte dere var like under oppveksten og at han tok deg inn under sine vinger. Likevel, arv handler om flere enn kun han og sønnen sin. Det kan være flere involverte, og det har vel aldri vært en lovnad om arv til deg? Jeg ville prøvd å legge det vekk; dette handler kun om økonomi og sårhet over at du ikke har like mye. Hvis du skal skape en situasjon rundt dette, mister både du og barna en familie rundt dere.

Anonymkode: bdb61...81e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker det er forskjell på lik behandling og lik arv. Så heldig du er som følte dere var like under oppveksten og at han tok deg inn under sine vinger. Likevel, arv handler om flere enn kun han og sønnen sin. Det kan være flere involverte, og det har vel aldri vært en lovnad om arv til deg? Jeg ville prøvd å legge det vekk; dette handler kun om økonomi og sårhet over at du ikke har like mye. Hvis du skal skape en situasjon rundt dette, mister både du og barna en familie rundt dere.

Anonymkode: bdb61...81e

Jo, faktisk så ble jeg lovet dette. Men bare muntlig. Men det ble altså ikke slik. Og du har rett i at jeg har vært heldig med å bli oppfostret som en del av familien. Det setter jeg pris på. Men jeg kjenner jeg sliter litt med relasjonene nå. Det er så store forskjeller, og jeg klarer liksom ikke kjenne den samme familiefølelsen jeg hadde før. Noe er på en måte blitt ødelagt av dette. Men du har rett. Jeg må bare skjerpe meg og prøve å holde dette adskilt fra forholdet vårt. 
 

ts 

Anonymkode: 59330...537

[AnonymBruker]

Ut over å si fra om at slik er situasjonen for dere økonomisk og sette grenser for flåsete kommentarer kan du ikke gjøre noe her. Dette handler om deg og ditt, ikke om de strengt tatt. 
De burde selvsagt gjort det tydeligere for alle involverte at lik behandling ikke handla om arv men nå er du voksen og må håndtere dette som en voksen. Realiteten er at det er en forskjell.

Jeg voks også opp med stefar og har til forskjell fra deg aldri antatt at jeg hadde arv i vente fra han.

Anonymkode: be206...200

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det ikke kan være å forvente at du skal arve etter din stefar på lik linje med hans biologiske barn. Har du blitt forespeilet at du skal arve? 
 

Hvis du sliter med såre følelser og bitterhet  så er nok den eneste løsningen at du må jobbe med følelsene dine, kanskje skaffe deg en psykolog du kan snakke ut med. Jeg kan godt forstå at dette føles sårt❤️ 

Anonymkode: 2a37e...54a

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette føles sårt, men slik er det når man absolutt skal blande familier med mine og dine barn. Jeg sitter på en grei formue som vil komme mine biologiske barn til gode, men ikke mine stebarn. De vil få litt hjelp til førerkort osv, men de store tingene er forbeholdt de barna jeg faktisk har født. Det er min mann og hans ex sitt ansvar å sikre sine barn økonomisk. Jeg tror vi kommer til å se mer og mer av dette fremover. Broren min (formuende) fikk akkurat en sønn med sin nye kjæreste og hun har tre barn fra før av med en mann i et lavtlønnet yrke. Åpenbart vil de barna bli forskjellsbehandlet. Lillebror vil få bolig, bil, førerkort og fond- mens storsøsknene vil slite med å komme inn på arbeidsmarkedet. Og det er ikke noe å gjøre med det. 

Anonymkode: b56ff...49e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo, faktisk så ble jeg lovet dette. Men bare muntlig. Men det ble altså ikke slik. Og du har rett i at jeg har vært heldig med å bli oppfostret som en del av familien. Det setter jeg pris på. Men jeg kjenner jeg sliter litt med relasjonene nå. Det er så store forskjeller, og jeg klarer liksom ikke kjenne den samme familiefølelsen jeg hadde før. Noe er på en måte blitt ødelagt av dette. Men du har rett. Jeg må bare skjerpe meg og prøve å holde dette adskilt fra forholdet vårt. 
 

ts 

Anonymkode: 59330...537

Hva ble du lovet og fra hvem? 

Anonymkode: bdb61...81e

[AnonymBruker]

Brunello skrev (13 minutter siden):

Hva gjør moren din med dette? Det er hun som må ta affære om du skal få noe.

Mamma er dement og bor nå på institusjon. Det er egentlig ikke det at jeg mener at jeg skal få noe. Heller følelsen av å ha mistet familie jeg sliter med. Kjenner meg veldig alene. 
 

ts

Anonymkode: 59330...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo, faktisk så ble jeg lovet dette. Men bare muntlig. Men det ble altså ikke slik. Og du har rett i at jeg har vært heldig med å bli oppfostret som en del av familien. Det setter jeg pris på. Men jeg kjenner jeg sliter litt med relasjonene nå. Det er så store forskjeller, og jeg klarer liksom ikke kjenne den samme familiefølelsen jeg hadde før. Noe er på en måte blitt ødelagt av dette. Men du har rett. Jeg må bare skjerpe meg og prøve å holde dette adskilt fra forholdet vårt. 
 

ts 

Anonymkode: 59330...537

En annen ting: selv uten arv, kan det være store forskjeller i livet til søsken. 

Anonymkode: bdb61...81e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva ble du lovet og fra hvem? 

Anonymkode: bdb61...81e

Jeg ble lovet å arve halvparten av stefar. Men det spiller ingen rolle nå. Det ble ikke slik. Jeg sliter mest med relasjonene nå. I tillegg har jeg en flau følelse av bitterhet over forskjellene som jeg prøver å undertrykke. Vet at det bare er dumt. Det er bare så rart at en du har vokst opp med som likeverdig søsken plutselig har «alt» mens jeg sliter. Usjarmerende følelse, jeg vet. 
 

ts

Anonymkode: 59330...537

[AnonymBruker]

Så fæl situasjon. Er det en stefar du har hatt i livet ditt siden du var liten? Jeg synes det er rart han ikke har gitt deg litt. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det så bra. Mest sannsynlig hadde nok forholdet bare blitt dårligere.

Klarer du å ikke bry deg om det så er det bra. Ellers må du ta avstand fra de. 

Anonymkode: b1ba1...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En annen ting: selv uten arv, kan det være store forskjeller i livet til søsken. 

Anonymkode: bdb61...81e

Ja. Det er veldig sant. Jeg forstår at jeg bare må legge dette bak meg. 
 

ts 

Anonymkode: 59330...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble lovet å arve halvparten av stefar. Men det spiller ingen rolle nå. Det ble ikke slik. Jeg sliter mest med relasjonene nå. I tillegg har jeg en flau følelse av bitterhet over forskjellene som jeg prøver å undertrykke. Vet at det bare er dumt. Det er bare så rart at en du har vokst opp med som likeverdig søsken plutselig har «alt» mens jeg sliter. Usjarmerende følelse, jeg vet. 
 

ts

Anonymkode: 59330...537

Jeg hadde kjent på masse dårlige følelser. Rart de andre ikke tenker over hvordan det oppleves for deg. 
I familien din har det også vært endel ting som har blitt gjort.Jeg sliter med forholdet til min mor i dag. Det er ikke som det var og det blir det nok aldri. 

Anonymkode: b1ba1...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så fæl situasjon. Er det en stefar du har hatt i livet ditt siden du var liten? Jeg synes det er rart han ikke har gitt deg litt. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det så bra. Mest sannsynlig hadde nok forholdet bare blitt dårligere.

Klarer du å ikke bry deg om det så er det bra. Ellers må du ta avstand fra de. 

Anonymkode: b1ba1...1b1

Ja, det er nettopp dette jeg kjenner at jeg har begynt å gjøre. Og det plager meg. 
 

ts

Anonymkode: 59330...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble lovet å arve halvparten av stefar. Men det spiller ingen rolle nå. Det ble ikke slik. Jeg sliter mest med relasjonene nå. I tillegg har jeg en flau følelse av bitterhet over forskjellene som jeg prøver å undertrykke. Vet at det bare er dumt. Det er bare så rart at en du har vokst opp med som likeverdig søsken plutselig har «alt» mens jeg sliter. Usjarmerende følelse, jeg vet. 
 

ts

Anonymkode: 59330...537

Du har lov til å føle det slik, jeg tenker hvertfall ikke det er usjarmerende, men jeg tenker du må ta en vurdering hva som er viktig for deg. Å ta avstand fra dem fordi du har disse følelsene, eller jobbe med følelsene og ha en familie fremdeles? Som sagt, søsken har ulikheter, også uten arv, selv om man vokste opp likt og i samme miljø. Det kan selvfølgelig være vondt, men det er slik livet er også. 

Anonymkode: bdb61...81e

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mamma er dement og bor nå på institusjon. Det er egentlig ikke det at jeg mener at jeg skal få noe. Heller følelsen av å ha mistet familie jeg sliter med. Kjenner meg veldig alene. 
 

ts

Anonymkode: 59330...537

Jeg skjønner godt at dette er vondt. Kanskje spesielt fordi at moren din ikke er helt med lenger.

Får du noe ut av å ha kontakt med stefaren din i det hele tatt? For hvis moren din er på institusjon så er det neppe like opplagt lenger at dere skal omgås så veldig mye? Spesielt ikke hvis du blir lei deg av det.