Folk spør om vi skal prøve på jenta....Fornøyd med guttene mine og synes dette er sårende.

[AnonymBruker]

Jeg har lest utallige tråder om dette temaet her inne på kvinneguiden, og det er kanskje noe av mitt problem...

Jeg er mamma til tre gutter fra 3 mnd til 3 år. Jeg og min samboer har(bortsett fra en kort fase etter nr. 2 kom) alltid ønsket oss tre barn. Selv er jeg fra en familie med tre jenter og husker jeg syntes det var litt "rart" at førstemann i magen var en gutt. Men etter eldste ble født har gutter vært det naturligste og flotteste i mitt liv, og jeg har ikke kjent på et savn etter noen datter. I det siste svangerskapet mitt tenkte jeg at det kunne vært gøy med en jente, bare fordi det hadde vært noe nytt, men at en gutt til ville blitt trygt og fint, og da blir de en veldig bra gjeng - de er jo så tette i alder. Jeg kjente nok en minimal kortvarig skuffelse, men så raskt at livet med tre gutter blir fantastisk. Selv har jeg hatt en ganske "kjønnsnøytral" oppvekst med et nært forhold til både mor og far. Hverken meg eller mine søstre har hatt et forhold til vår mor der vi gjør typiske "mor-datter-ting". Alt vi har kunnet gjøre med mamma har vi kunnet gjøre med pappa - og motsatt. Jeg er ingen typisk "guttejente", men er sporty og aktiv, og har heller aldri hatt spesielt "jentete" fritidsinteresser. Bryr meg ellers null og rosa og annet jentedill. 

Så over til problemet...Gjennom dette svangerskapet har jeg fått en del kommentarer (hovedsakelig fra kvinner) jeg ikke helt har klart å legge fra meg. Noen liksom antar at jeg er skuffet eller ønsker meg en datter.  Noen eksempler fra svangerskapet: "ble du skuffet? Da blir det fire barn da", "åh, så synd, jaja, det blir enkelt da i hvert fall" eller "skulle ha hatt en jente denne gange da"....Andre kommentarer har vært litt mer "tullete" men innenfor samme tema: "Da må dere prøve på nr 4 da", "blir flere barn på dere da" osv...Jeg ble litt paff av dette og syntes det var ubehagelig å provoserende at jeg må sitte å forsvare hvorfor jeg er fornøyd med kjønnet på barna mine. Jeg har selvfølgelig også fått hyggelige kommentarer som "så koselig med en lillebror", "det blir en bra gjeng" eller "de får nok mye glede av hverandre" også, men har selv en lei tendens til å huske de kommentarene som er negative. 

Jeg hadde trodd at slike kommentarer skulle gi seg etter svangerskapet. Men har opplevd (dog i mindre grad) at noen fortsatt sier slike ting: "Blir flere barn på dere da", "mangler bare ei jente nå da". 

Jeg har lest et lass med tråder her på KG, og blir litt overrasket over hvor mange som ønsker seg en datter og opplever en sorg over å ikke få dette. Kjenner jeg kan bli litt provosert av dette. Kan også irritere meg over kvinner som "fortsetter å prøve på jenta". Føler liksom at de tråkker på sine egne gutter og synes det er litt trist at de ikke klarer å bli fornøyd med guttene sine. Samtidig ser jeg flere som opplever det samme som meg. Jeg har snakket mye med både venner og familie om dette. Noen bekrefter jo på en måte at dette er et sosialt fenomen, og at de selv ønsker seg en datter. Andre synes kommentarene jeg har fått er "veldig spesielle" og har selv aldri tenkt at det betyr særlig mye om man får jente eller gutt. De fleste gutter jeg diskuterer dette med synes bare hele greia er veldig "rar". Har også noen gutter i min omgangskrets som uttrykker en lettelse over å ha fått en sønn. 

Jeg tror dette handler om at det er normalt å ønske seg barn av samme kjønn som en selv, og at det er et "ideal" for mange å få både gutt og jente. Men hvor dypt sitter disse ønskene hos folk flest? Og er dette overrepresentert her inne på KG? Har jeg fått et feil bilde av hva den gjennomsnittelige person tenker om dette? Kanskje folk synes det er greit å kommentere slike ting nettopp fordi kjønn på barn til syvende og sist faktisk ikke spiller noen rolle?

Dette temaet tar litt for mye av min tankekapasitet nå. Kjenner jeg går og er engstelig og grubler over hva folk tenker om familien min. Er det virkelig så synd på oss guttemammaer? Jeg trenger noen råd og tips til hvordan jeg kan svare på, og heve meg over, slike kommentarer. Har jo innsett at jeg sannsynligvis kommer til å få flere av disse. Jeg og min samboer er veldig ferdige med barn. Ønsker egentlig bare å leve et fantastisk liv med guttene mine ❤️ 

Anonymkode: ac2b2...623

[AnonymBruker]

De sier: «Dere må prøve på nummer 4….»

Du svarer: «Dere må prøve å holde kjeft og passe deres egne saker». 
 

Problem solved. 

Anonymkode: c296d...7f6

[AnonymBruker]

Jeg er selv fra en stor jentefamilie og vet på godt og vondt hvordan jenter er. Så for min del synes jeg det er rart at kvinner ønsker seg døtre😅Synes egentlig heller ikke at livet som jente/kvinne er spesielt enkelt, ser flere fordeler med å være mann både biologisk og økonomisk. Så det mest logiske i mine øyne ville vært å ønsket seg sønner🤷🏼‍♀️

Anonymkode: b17d6...233

[AnonymBruker]

Nå har jeg "bare" ett barn. En gutt. 

Vi ønsker ett barn til, så er vi ferdig. Om det er gutt eller jente som kommer er helt irrelevant for meg. Jeg har også fått spørsmål om jeg ønsker meg jente neste gang, og noen virker overrasket over at jeg ikke har noe preferanse der. Andre venninner innrømmer at de håper på jente selv neste gang (men tror ikke de blir lei seg for flere gutter). 

Hvis jeg skulle greie å bli gravid (som er ett kapittel for seg selv, jeg sliter veldig på det området) så kommer jeg til å slå hardt ned på spørsmål om skuffelse eller om vi skal "prøve på jente". Nå har jeg det kortet i hånden som jeg kan bruke for å tie de som vil prøve å grave frem en eventuell skuffelse hos meg. Men synes at det er en veldig uting å kommentere slik hos andre uansett. Har ingen spesielle råd, annet enn å spørre de som kommenterer sånt om de mener du burde være misfornøyd med de 3 barna du har fått. Hvorfor skal du mangle noe? Du har en fantastisk familie som du gleder deg over. Jeg tenker også at de som kommer med sånne kommentarer ofte kjenner på det selv (at de vil helst ha kun 1 kjønn eller 1 av begge). 

Anonymkode: 80637...663

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt «Takk for innspill. Det er fint du ønsker deg en jente, men du må slutte å legge dine følelser over på andre. Mener du vi burde vært mindre glad i barna våre fordi de er gutter? Det er ganske ufint det du sier». Hadde satt alle på plass, ikke kun for min del, men for alle andre som får de samme kommentarene fra de samme ufine menneskene. 

Anonymkode: 0d3bf...3af

[AnonymBruker]

Nå er det slik at ingenting er bra nok for de fleste. Altså...

Om du bare får ett barn, så lurer folk på når du skal ha nr 2.
Om du bare får gutter, så lurer folk på om dere skal ha jente snart.
Får du bare jenter, så lurer folk på om du skal ha gutt snart. 
Får du 4 stk, så lurer folk på om det er nok snart.
Om du ikke vil ha barn, så lurer folk på hva som er galt med deg og når du skal ha barn.
Om du ikke kan få barn, så sier folk bare at du stresser for mye og må slutte å bry deg.

 

DU må bestemme deg for at du er fornøyd, og la kommentarene prelle av. 

Anonymkode: 5c455...31d

[norw]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

De sier: «Dere må prøve på nummer 4….»

Du svarer: «Dere må prøve å holde kjeft og passe deres egne saker». 
 

Problem solved. 

Anonymkode: c296d...7f6

Ja, hvis man prøver å finne ut hvordan man kan bli kvitt en person på en effektiv måte. Bare synd/komplisert om man er nære slektninger.

[Syngemann]

Guttene dine er heldige TS.

Det føles ikke bra å vokse opp med en mamma som egentlig ville ha ei jente.

Det gjør noe med selvfølelsen til en gutt og er også merkbart selv om mammaen ikke sier det høyt.

[AnonymBruker]

Svar "jeg ønsket meg et friskt barn jeg-ikke et bestemt kjønn"! 

Anonymkode: c94ec...ea0

[AnonymBruker]

Alle gode ting er 3 ❤️❤️❤️

Anonymkode: b731d...451

[AnonymBruker]

Jeg har 3 gutter (ungdommer nå), og har fått lignende kommentarer mange ganger. Det gjør meg virkelig ingenting, man kan da ikke være så lettkrenka at man bryr seg om slikt? Det er bare ubetenksomme kommentarer og ikke noe å tenke på! Vær stolt over de tre flotte guttene dine, vi er like heldige som andre folk 😍

Anonymkode: fb635...d3c

[AnonymBruker]

Ser flere gode svar her ift.hva du kan svare dem med. Øv inn en kommentar, så den sitter spikret og du kan respondere rolig og tydelig når du får neste kommentar om kjønn. Men det viktigste blir jo å jobbe med hva du tar inn her. Spiller det noen rolle hva andre tenker/sier? Vet selv hvor sårbar man ofte er som gravid, og det er sikkert ikke bare lett å ikke ta seg nær og bli frustrert. Men dette er jo deres familie, spiller ingen rolle hva andre måtte mene. Fantastisk å få friske barn, det er det aller viktigste. Vi har tre, og det siste barnet har en alvorlig sykdom. Selv har jeg måttet lære å ikke bry meg om kommentarer som kan oppleves som kjipe. Barnet vårt er ikke mindre ønsket osv eller perfekt i våre øyne, men vi får av og til kommentarer som går på dette. Tro det eller ei. Så jeg har lært meg å sile ut, ikke ta inn disse kommentarene. 
Gratulerer med svangerskap, og så herlig med fire barn. Vi hadde gått for ett til, hvis ikke vårt tredje trengte så mye ekstra. 
 

 

Anonymkode: 1bce7...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har 3 gutter (ungdommer nå), og har fått lignende kommentarer mange ganger. Det gjør meg virkelig ingenting, man kan da ikke være så lettkrenka at man bryr seg om slikt? Det er bare ubetenksomme kommentarer og ikke noe å tenke på! Vær stolt over de tre flotte guttene dine, vi er like heldige som andre folk 😍

Anonymkode: fb635...d3c

Mener du virkelig at du vil plassere skylden for følelsene på ts - og kalle det lettkrenket - og ikke de ufølsomme som ytrer ordene? Jeg tenker slike ubetenksomme kommentarer er noe å slå ned på, en gang for alle. Så kanskje de tenker seg om neste gang de vurderer si noe slikt til andre. 

Anonymkode: 0d3bf...3af

[AnonymBruker]

Det har jeg med to gutter fått slengt etter meg mange ganger. «Stakkars deg som ikke har en datter.» Det gjør ekstra vondt fordi jeg ønsker meg en datter selv. 

Anonymkode: ec912...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har jeg med to gutter fått slengt etter meg mange ganger. «Stakkars deg som ikke har en datter.» Det gjør ekstra vondt fordi jeg ønsker meg en datter selv. 

Anonymkode: ec912...8a3

Stakkars?!

Hva slags lettere tilbakestående folk er det du omgir deg med?
Eller er det tilfeldige folk på gata som sier det til deg?

Anonymkode: a5f9f...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Stakkars?!

Hva slags lettere tilbakestående folk er det du omgir deg med?
Eller er det tilfeldige folk på gata som sier det til deg?

Anonymkode: a5f9f...54c

Kollegaer, venner og familie har sagt slike ting. Da vi fortalte at nr. 2 var gutt, etter oul, var det «off, jaja, kanskje det blir jente neste gang da.»

Anonymkode: ec912...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kollegaer, venner og familie har sagt slike ting. Da vi fortalte at nr. 2 var gutt, etter oul, var det «off, jaja, kanskje det blir jente neste gang da.»

Anonymkode: ec912...8a3

Jeg fatter ikke hva som får folk til å si slikt, det er så ufattelig ufint. 

Anonymkode: 0d3bf...3af

[AnonymBruker]

«Men jeg ønska meg gutter, jeg» 

Hilsen mamma til 3 gutter (som har det ekstremt harmonisk hjemme med sånog si null krangling, utrolig greie og ukompliserte gutter) 

Anonymkode: 5ca36...069

[AnonymBruker]

Jeg har en jente og to gutter. Skulle vi hatt en til vill jeg håpet på en gutt til. 

Anonymkode: 3e990...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg har lest utallige tråder om dette temaet her inne på kvinneguiden, og det er kanskje noe av mitt problem...

Jeg er mamma til tre gutter fra 3 mnd til 3 år. Jeg og min samboer har(bortsett fra en kort fase etter nr. 2 kom) alltid ønsket oss tre barn. Selv er jeg fra en familie med tre jenter og husker jeg syntes det var litt "rart" at førstemann i magen var en gutt. Men etter eldste ble født har gutter vært det naturligste og flotteste i mitt liv, og jeg har ikke kjent på et savn etter noen datter. I det siste svangerskapet mitt tenkte jeg at det kunne vært gøy med en jente, bare fordi det hadde vært noe nytt, men at en gutt til ville blitt trygt og fint, og da blir de en veldig bra gjeng - de er jo så tette i alder. Jeg kjente nok en minimal kortvarig skuffelse, men så raskt at livet med tre gutter blir fantastisk. Selv har jeg hatt en ganske "kjønnsnøytral" oppvekst med et nært forhold til både mor og far. Hverken meg eller mine søstre har hatt et forhold til vår mor der vi gjør typiske "mor-datter-ting". Alt vi har kunnet gjøre med mamma har vi kunnet gjøre med pappa - og motsatt. Jeg er ingen typisk "guttejente", men er sporty og aktiv, og har heller aldri hatt spesielt "jentete" fritidsinteresser. Bryr meg ellers null og rosa og annet jentedill. 

Så over til problemet...Gjennom dette svangerskapet har jeg fått en del kommentarer (hovedsakelig fra kvinner) jeg ikke helt har klart å legge fra meg. Noen liksom antar at jeg er skuffet eller ønsker meg en datter.  Noen eksempler fra svangerskapet: "ble du skuffet? Da blir det fire barn da", "åh, så synd, jaja, det blir enkelt da i hvert fall" eller "skulle ha hatt en jente denne gange da"....Andre kommentarer har vært litt mer "tullete" men innenfor samme tema: "Da må dere prøve på nr 4 da", "blir flere barn på dere da" osv...Jeg ble litt paff av dette og syntes det var ubehagelig å provoserende at jeg må sitte å forsvare hvorfor jeg er fornøyd med kjønnet på barna mine. Jeg har selvfølgelig også fått hyggelige kommentarer som "så koselig med en lillebror", "det blir en bra gjeng" eller "de får nok mye glede av hverandre" også, men har selv en lei tendens til å huske de kommentarene som er negative. 

Jeg hadde trodd at slike kommentarer skulle gi seg etter svangerskapet. Men har opplevd (dog i mindre grad) at noen fortsatt sier slike ting: "Blir flere barn på dere da", "mangler bare ei jente nå da". 

Jeg har lest et lass med tråder her på KG, og blir litt overrasket over hvor mange som ønsker seg en datter og opplever en sorg over å ikke få dette. Kjenner jeg kan bli litt provosert av dette. Kan også irritere meg over kvinner som "fortsetter å prøve på jenta". Føler liksom at de tråkker på sine egne gutter og synes det er litt trist at de ikke klarer å bli fornøyd med guttene sine. Samtidig ser jeg flere som opplever det samme som meg. Jeg har snakket mye med både venner og familie om dette. Noen bekrefter jo på en måte at dette er et sosialt fenomen, og at de selv ønsker seg en datter. Andre synes kommentarene jeg har fått er "veldig spesielle" og har selv aldri tenkt at det betyr særlig mye om man får jente eller gutt. De fleste gutter jeg diskuterer dette med synes bare hele greia er veldig "rar". Har også noen gutter i min omgangskrets som uttrykker en lettelse over å ha fått en sønn. 

Jeg tror dette handler om at det er normalt å ønske seg barn av samme kjønn som en selv, og at det er et "ideal" for mange å få både gutt og jente. Men hvor dypt sitter disse ønskene hos folk flest? Og er dette overrepresentert her inne på KG? Har jeg fått et feil bilde av hva den gjennomsnittelige person tenker om dette? Kanskje folk synes det er greit å kommentere slike ting nettopp fordi kjønn på barn til syvende og sist faktisk ikke spiller noen rolle?

Dette temaet tar litt for mye av min tankekapasitet nå. Kjenner jeg går og er engstelig og grubler over hva folk tenker om familien min. Er det virkelig så synd på oss guttemammaer? Jeg trenger noen råd og tips til hvordan jeg kan svare på, og heve meg over, slike kommentarer. Har jo innsett at jeg sannsynligvis kommer til å få flere av disse. Jeg og min samboer er veldig ferdige med barn. Ønsker egentlig bare å leve et fantastisk liv med guttene mine ❤️ 

Anonymkode: ac2b2...623

Blås i dem. De har for lite å snakke om.

Min bestemor ønsket seg jente. Hun fikk 6 gutter..   

du skal ta vare på barna og kan ikke bare få flere fordi jente er bedre. 

Anonymkode: 89ebb...4b5