Hva er grunnen til at du er deprimert?

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du er deprimert? 

Mye av grunnen til at jeg er deprimert er mangel på å ha en venn, at jeg ikke får meg kjæreste. Ensomhet med andre ord. Er alene hele tiden med unntak av å besøke familien en gang i uka/annenhver uke. Tror også at jeg er sykemeldt forsterker depresjonen da å ikke gjøre noe gjør den bare enda verre. 

Anonymkode: ef35c...627

[AnonymBruker]

Ensomhet. Har et barn og føler meg fanget, kommer meg ikke ut av ensomheten når jeg ikke har muligheten til å treffe noen.

Anonymkode: 785f2...347

[AnonymBruker]

At jeg ikke fikk det som jeg ønsket her i livet. Aldri lyktes.

Anonymkode: a65b3...f0b

[AnonymBruker]

Min egenskap til å være glad forsvant på ungdomskolen og kom aldri tilbake igjen.

Anonymkode: 000c3...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva er grunnen til at du er deprimert? 

Mye av grunnen til at jeg er deprimert er mangel på å ha en venn, at jeg ikke får meg kjæreste. Ensomhet med andre ord. Er alene hele tiden med unntak av å besøke familien en gang i uka/annenhver uke. Tror også at jeg er sykemeldt forsterker depresjonen da å ikke gjøre noe gjør den bare enda verre. 

Anonymkode: ef35c...627

Men hvorfor er du sykemeldt da? 

Anonymkode: 1d342...d62

[AnonymBruker]

Ikke akkurat deprimert men mer en kronisk nedstemthet m.m. Skyldes pga en fysisk sykdom der dette kan være et symptom. 

Anonymkode: 66beb...7f7

[Gjest Grotesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At jeg ikke fikk det som jeg ønsket her i livet. Aldri lyktes.

Anonymkode: a65b3...f0b

Samme her, for så å innse at goder og lykke er ikke noe man bare får her i livet, men noe man jobber for å oppnå. Deretter har jeg innsett i voksen alder at jeg ikke evner å jobbe hardt for noe som helst. Manglende selvkontroll, har ikke peiling på hva dedikasjon er. Vanskelig for meg å planlegge og følge opp mål og drømmer. 

Alt dette koker ned til at man også begynner å slite med selvtilliten, får vansker med å etablere og holde på relasjoner, man mister fotfeste og vet ikke helt hvor man skal her i livet. I tillegg har jeg blitt skuffet veldig mye og dermed mistet håp og tro på at livet kan bli noe særlig bedre. 

Jeg tenker også for mye, og skulle ofte ønske at der var en av-knapp for tankekjøret. Meditasjon har jeg ikke lært meg, og jeg syns det er tungt å komme i gang. Depresjon er ofte en ond sirkel bestående av offermentalitet, tiltaksløshet og mindreverdighetsfølelse. Man tviler på seg selv og gir opp lett. Det er iallfall slik for meg. 

[AnonymBruker]

Ensomhet, selv om jeg har et nettverk av venner og familie som jeg treffer ofte.

Anonymkode: 82994...84e

[AnonymBruker]

Grotesk skrev (7 minutter siden):

Samme her, for så å innse at goder og lykke er ikke noe man bare får her i livet, men noe man jobber for å oppnå. Deretter har jeg innsett i voksen alder at jeg ikke evner å jobbe hardt for noe som helst. Manglende selvkontroll, har ikke peiling på hva dedikasjon er. Vanskelig for meg å planlegge og følge opp mål og drømmer. 

Alt dette koker ned til at man også begynner å slite med selvtilliten, får vansker med å etablere og holde på relasjoner, man mister fotfeste og vet ikke helt hvor man skal her i livet. I tillegg har jeg blitt skuffet veldig mye og dermed mistet håp og tro på at livet kan bli noe særlig bedre. 

Jeg tenker også for mye, og skulle ofte ønske at der var en av-knapp for tankekjøret. Meditasjon har jeg ikke lært meg, og jeg syns det er tungt å komme i gang. Depresjon er ofte en ond sirkel bestående av offermentalitet, tiltaksløshet og mindreverdighetsfølelse. Man tviler på seg selv og gir opp lett. Det er iallfall slik for meg. 

Jeg har alltid jobbet hardt for å få til ting og likevel feilet, det er også drepen for selvtilliten. 

Anonymkode: 785f2...347

[Gjest Grotesk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har alltid jobbet hardt for å få til ting og likevel feilet, det er også drepen for selvtilliten. 

Anonymkode: 785f2...347

Skjønner, manglende mestringsfølelse er selvsagt også noe som spiller inn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ensomhet. Har et barn og føler meg fanget, kommer meg ikke ut av ensomheten når jeg ikke har muligheten til å treffe noen.

Anonymkode: 785f2...347

Det er jo ikke helt umulig å treffe noen, date eller treffe venner, selv om man har ett barn! Det er funnet opp noe som heter barnevakter. Og før du sier at du bor langt fra familie, så trenger ikke barnevakter være familie. Det kan være en 19 år gammel videregående skole-elev i nabolaget som vil tjene lommepenger. Barnevakter er alså ikke alltid gratis, men det er alltid mulig å skaffe en så lenge man lønner dem for jobben med å passe barnet ditt noen timer.

Jeg vet at jeg ville betalt en barnevakt en gang i blant, fremfor å sitte ensom hjemme dag ut og dag inn og aldri treffe noen fordi "familien min bor så langt unna så jeg har ikke gratis barnevakter".

 

Anonymkode: 9e822...f12

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg er deprimert er fordi jeg har idiotisk dårlig selvtillit, noe som igjen fører til at jeg føler meg ensom fordi jeg skyver folk unna fordi jeg føler jeg ikke er verdt tiden deres. Osv... det baller på deg. Skulle gjerne tatt meg selv i nakkeskinnet, men det er ikke så enkelt. Det meste blir enklere når man slipper være avhengig av andre og hele tiden tenke på hva de tenker om deg. Men samtidig blir man jo ensom.. mennesker er jo ikke skapt for å være alene

Anonymkode: 0df54...fb3

[AnonymBruker]

Føler meg så alene. Jeg er stort sett alene, men følt meg ensom også i forhold og med venner de siste årene. Hatt null tilfelles så hjelper fint lite med selskap da.

Anonymkode: 101bc...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo ikke helt umulig å treffe noen, date eller treffe venner, selv om man har ett barn! Det er funnet opp noe som heter barnevakter. Og før du sier at du bor langt fra familie, så trenger ikke barnevakter være familie. Det kan være en 19 år gammel videregående skole-elev i nabolaget som vil tjene lommepenger. Barnevakter er alså ikke alltid gratis, men det er alltid mulig å skaffe en så lenge man lønner dem for jobben med å passe barnet ditt noen timer.

Jeg vet at jeg ville betalt en barnevakt en gang i blant, fremfor å sitte ensom hjemme dag ut og dag inn og aldri treffe noen fordi "familien min bor så langt unna så jeg har ikke gratis barnevakter".

 

Anonymkode: 9e822...f12

Jeg har et ekstremt utfordrende barn jeg ikke bare kan dumpe på en tenåring 😕 Bruker tre timer på å sovne hos meg, de få gangene han sover hos bestemora er det enda verre. 

Anonymkode: 785f2...347

[AnonymBruker]

Feil jobb. Og så har jeg liten selvtillit og terskelen for å søke jobb innen noe jeg ikke kan er høy.

Anonymkode: 58fa9...476

[AnonymBruker]

På grunn av at jeg sitter delvis fast i skapet, halvveis i livet. Det er utrolig psykisk utmattende å forsøke å samle nok mot og krefter til å komme bort fra det man har, til det livet man aller helst burde leve. Til det jeg ønsker meg aller mest ❤🏳️‍🌈

Anonymkode: bd0f6...18a

[AnonymBruker]

Jeg er ikke deprimert, men nedstemt. Har alt jeg ønsker meg i livet med barn, mann, jobb og utdannelse. Flott hus, venner og familie. Men jeg sliter med angst i perioder, og den begrenser meg noe jeg blir nedstemt for. 
 

Anonymkode: be48a...12d

[AnonymBruker]

Jeg grubler og grubler og er i en situasjon med flytting. Overgangsalderen har gjort at jeg har mistet gleden eller livsgnisten. Jeg er en grubler og har for lange dager. 

Jeg var deppa, så ble jeg truet på livet av en som står meg nær. Vitnet nektet for å ha hørt det, men ombestemte seg. Å ikke bli trodd og løgnen var det aller verste. Da prøvde jeg ta livet. Deretter ble jeg ranet, enda et sjokk. Det er mer, men vil ikke utdype det. 

Har ingen planer om å ta livet, eller prøve på det. Men føler jeg står i en sjokk tilstand og har noen ganger drukket på det. 

Ble også innkalt til forliksrådet. Livet mitt er kaos akkurat nå. 

 

Anonymkode: 91dae...e45

[anon01]

Ensomhet Har lite nettverk utover jobben. Savner å ha noen jeg kan ta noen øl med, snakke daglig med. 

Overtenking: Grubler og kverner mye over fremtiden, hva som har skjedd, tenker mye worst-case senario, redd for å ikke være bra nok. føler meg som er byrde for mine nære. 

Angst: Kjenner ofte på mye uro i kroppen, hodet som aldri stopper kverningen gir meg fysiske reaksjoner. 

[AnonymBruker]

Fysisk sykdom som er invalidiserende. I tillegg angst som vanskeliggjør relasjoner. Og i tillegg blir helsen gjerne forverret ved stress-utenom mine foreldre så har flere av mine relasjoner vært preget av drama og stress. Så ja ensomhet her også…

Anonymkode: a22bd...602