Hvordan få søster ut av offerrollen?

[AnonymBruker]

Hun har 2 barn, og forventer veldig mye av oss rundt seg. Vi stilte også veldig mye opp, da hun ble alene. Og spesielt foreldrene mine har vært fantastiske. Vi pusset opp en leilighet, og hjalp henne med alt rundt rydding og flytting.

Barna er hos far annenhver helg + en dag i uka. Nå på sommeren mer. Og besteforeldre passer barna minst en natt i uka og alltid ved behov. Men likevel er det ikke nok. Hun klager hele tiden over hvor tungt det er å være alene.

Min mann er mye borte, og med tre barn er jeg vant til å ha mye på programmet. Synes det er flott at foreldrene mine stiller opp for søsteren, men blir litt oppgitt over at hun ikke gir uttrykk for å sette pris på det. Hun har aldri vært den som er på tilbudssiden, men jeg ser en utvikling der hun i større grad forventer at alle skal danse rundt etter hennes pipe. Mens hun er lite opptatt av andres behov og utfordringer.

Vi har det helt fint. Har heldigvis en bror også, der alt går begge veier. Men er redd for at dette på sikt kan ødelegge familiesamholdet vårt. Foreldrene mine er begge i full jobb, og ser slitne ut av å stille opp på nesten daglig basis. Nå har de begynt å si at det er viktig at også vi andre søsken stiller opp for søster, men ser de virkelig ikke at vi allerede gjør det? Og at vi også har mye på hjemmebane?

Anonymkode: 7391b...17a

[AnonymBruker]

Det er utfordrende å få noen ut av offerrollen når foreldrene er med på å vedlikeholde synet på at denne personen er et offer. Jeg tror det beste du kan gjøre er å sette klare grenser og sette dine egne barn og helse først.

Anonymkode: 7d0fd...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå har de begynt å si at det er viktig at også vi andre søsken stiller opp for søster, men ser de virkelig ikke at vi allerede gjør det? Og at vi også har mye på hjemmebane?

Jeg hadde svart direkte og ærlig, jeg har nok med meg selv og mitt liv og har rett og slett ikke overskudd til å hjelpe søsteren min nå.

På en hyggelig og rolig måte. 

Anonymkode: 025c8...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde svart direkte og ærlig, jeg har nok med meg selv og mitt liv og har rett og slett ikke overskudd til å hjelpe søsteren min nå.

På en hyggelig og rolig måte. 

Anonymkode: 025c8...544

Takk for svar!

Jeg har vel for så vidt sagt det, og forsiktig påpekt at det er viktig at foreldrene mine legger seg på et nivå som fungerer for dem i lengden. Og at det er helt greit at de hjelper henne litt ekstra økonomisk, men at det også er viktig at hun blir mer selvstendig.

Har ikke tenkt så mye på det, før i ferien. Men foreldrene mine legger altså opp til å bruke all overskuddsenergi på ett barn, og gir lite hjelp og støtte til oss andre. I tillegg forventer de at vi også skal hjelpe mye mer enn normalen. Forstår bare ikke hvordan de tenker.

Anonymkode: 7391b...17a

[Yodas]

Du må nok snakke med foreldrene dine også. Minne dem på at de har mer enn ett barn. Og minne dem på at din søster har godt av å klare seg litt på egenhånd iblant.

[AnonymBruker]

Det er jo greit å stille opp og hjelpe henne akkurat når hun skal flytte og alt er nytt. Men i det nye livet må hun nesten klare det daglige på egen hånd. Har hun ikke mulighet til å ha barna så mye er det far som må ta mer, ikke familien hennes. 
Du kan ikke styre foreldrene dine. Du kan bare sette grenser for deg selv. Du trenger ikke styre dine valg ut fra andres forventninger. Si nei, og la foreldrene dine ta sine egne valg. 

Anonymkode: f4502...010

[AnonymBruker]

Ts her:

Det værste er at til mer foreldrene mine stiller opp, til mer sliten blir hun. Og mer hjelp trenger hun. Og mer fokus har hun må hvor tungt og vanskelig alt er. Jeg tror faktisk ikke hun hadde vært i stand til å klare hverdagen uten dem, fordi hun er så vant til at de hjelper med alt praktisk. 

 

 

Anonymkode: 7391b...17a

[Gjest WhisperingWind]

Sorry Mac. Ditt liv, dine unger, ditt ansvar. 

Er 98% alene med unge. Min unge, mitt ansvar. 

[AnonymBruker]

Hun er kvinne og vil derfor aldri noen gang komme ut av offerrollen.

Anonymkode: 048e1...859

[AnonymBruker]

Har ingen gode råd, utenom å være flink å sette grenser for deg selv. Har et slikt søsken selv, og de er ikke skilt en gang! Likevel er det de som får all støtte og hjelp og barnepass. Foreldrene mine vet ikke hva barnehagen til mine heter en gang, men henter fast i barnehagen og sfo for mitt søsken 2 dager i uken.. Foreldrene mine har også mast mye på oss andre at vi også må stille opp, men vi har sagt fra at de må sette grenser for seg selv ang barnepass, fordi vi hjelper ikke mer.. Høres nok veldig kynisk ut, men har blitt brukt og utnyttet i årevis uten å få noe tilbake.. Mine barn får ikke gave til bursdagen en gang av mitt ego-søsken, men sender lange (og dyre) ønskelister fra sine barn når det nærmer seg....

Anonymkode: d32b1...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ingen gode råd, utenom å være flink å sette grenser for deg selv. Har et slikt søsken selv, og de er ikke skilt en gang! Likevel er det de som får all støtte og hjelp og barnepass. Foreldrene mine vet ikke hva barnehagen til mine heter en gang, men henter fast i barnehagen og sfo for mitt søsken 2 dager i uken.. Foreldrene mine har også mast mye på oss andre at vi også må stille opp, men vi har sagt fra at de må sette grenser for seg selv ang barnepass, fordi vi hjelper ikke mer.. Høres nok veldig kynisk ut, men har blitt brukt og utnyttet i årevis uten å få noe tilbake.. Mine barn får ikke gave til bursdagen en gang av mitt ego-søsken, men sender lange (og dyre) ønskelister fra sine barn når det nærmer seg....

Anonymkode: d32b1...1d2

Så godt vi er flere. Selv om det er trist at dere også har samme utfordringer. Var egentlig det samme med min søster, hun måtte også ha mye hjelp før hun gikk fra eksen. Og egentlig i alle livssituasjoner.

Må bli flinkere å sette grenser. Men får så vondt av foreldrene mine, som da får mer jobb. Og har blitt litt fjernere fra dem, da de alltid er opptatt med søster og søsters barn. Så når ikke helt inn.

Anonymkode: 7391b...17a

[AnonymBruker]

Å være offer betyr at hun ikke tar ansvar for sitt eget liv. 

Derfor kan ikke du bestemme at hun skal ta ansvar for sitt liv. Slår beina under hva du vil få til.. 

Anonymkode: 88388...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Å være offer betyr at hun ikke tar ansvar for sitt eget liv. 

Derfor kan ikke du bestemme at hun skal ta ansvar for sitt liv. Slår beina under hva du vil få til.. 

Anonymkode: 88388...145

Nja. Jeg ønsker å få henne til å heve blikket litt. For hun virker jo ikke lykkelig. Og foreldrene mine er utslitt. Og andre søsken føler seg nedprioriterte.

Anonymkode: 7391b...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2023 den 13.46):

Ts her:

Det værste er at til mer foreldrene mine stiller opp, til mer sliten blir hun. Og mer hjelp trenger hun. Og mer fokus har hun må hvor tungt og vanskelig alt er. Jeg tror faktisk ikke hun hadde vært i stand til å klare hverdagen uten dem, fordi hun er så vant til at de hjelper med alt praktisk. 

 

 

Anonymkode: 7391b...17a

Jeg ville tatt en alvorsprat med foreldrene. Si til de at de må sette grenser for seg selv. Som personen over her skriver, så må faren komme mer på banen. Og ja, du gjør helt rett i å sette grenser for deg selv. 

Anonymkode: 51300...45e

[AnonymBruker]

Høres jo ut 50/50 % med far hadde vært en bedre løsning her? Når henne stadig og i det daglige gjør seg avhengig av  besteforeldre for få dagene til å gå i hop. Men, ja,en alvorsprat med henne,samt at besteforeldre må slutte å hjelpe så mye til. Hvis søsteren din  ellers er frisk,så burde henne makte dette, men i alle fall å dele omsorgen mer med far vil jo gavne alle her skulle en tro? 

Anonymkode: af51b...0f4

[AnonymBruker]

Har du snakket med søster, sånn ordentlig? Fortalt hvordan du føler det, og at foreldrene deres er sliten? At hun "okkuperer" besteforeldrene for resten av barna?

Kanskje hun og far skulle hatt 50/50.

Anonymkode: 36c88...ce9

[AnonymBruker]

Slutt å hjelpe henne en periode, hold ut klagingen eller dvs ikke hør på henne. Det er lov å si at tålmodigheten er slutt og at en stund fremover får hun klare seg selv så andre får leve sitt liv, hun sliter folk ut. Får håpe dine foreldre henger på. Men ikke bruk de selv som belastning, kun ev omgås som familie så søsteren ikke får mer vann på mølla.  

Anonymkode: 3b01d...561

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har du snakket med søster, sånn ordentlig? Fortalt hvordan du føler det, og at foreldrene deres er sliten? At hun "okkuperer" besteforeldrene for resten av barna?

Kanskje hun og far skulle hatt 50/50.

Anonymkode: 36c88...ce9

Prøver jeg å snakke med henne, får jeg bare en voldsom monolog om hvor vanskelig det er å være alene. Og at jeg bare er sjalu, med tanke på besteforeldrene. 

Hun har null forståelse for at livet også kan være utfordrende for andre. Da mannen min var utsatt for en ulykke, var hun litt ydmyk. Men det varte ikke lenge.

Anonymkode: 7391b...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Prøver jeg å snakke med henne, får jeg bare en voldsom monolog om hvor vanskelig det er å være alene. Og at jeg bare er sjalu, med tanke på besteforeldrene. 

Hun har null forståelse for at livet også kan være utfordrende for andre. Da mannen min var utsatt for en ulykke, var hun litt ydmyk. Men det varte ikke lenge.

Anonymkode: 7391b...17a

Du kan neppe gjøre noe med dette. Jeg har selv søsken og svigersøsken som legger mye beslag på besteforeldrenes kapasitet, på begge sider. Men ikke så mye å gjøre med det. De grensene må besteforeldrene selv sette. Og ja, det går ut over deres tid og mulighet til å hjelpe med våre barn (vi har også tre). Men mine barn - mitt ansvar. At søsteren spiller på offerrollen - vel, å bli alene med barn er en risiko man alltid tar når man får barn - kan du gjøre lite med. 

Anonymkode: c7d82...4d8