Mammakroppen. Er ganske nedstemt. Mannen og instagram..

[AnonymBruker]

Jeg fødet for snart 4 uker siden og vil først og fremst si at babyen vår er det beste som har skjedd i mitt liv. Jeg elsker og gir han masse kjærlighet og omsorg. Så de andre tingene jeg sliter med påvirker ikke dette. 

Jeg har begynt å utvikle en slags forakt for kroppen min. Tidligere god selvtillit, trente og var aktiv. Synes jeg hadde en fin og slank kropp, ikke noe instagram greier og ikke idealen, men likevel noe jeg var fornøyd med. Jeg var stolt av kroppen min og holdte meg aktiv for å ha en fin fødsel. Det endte dessverre med en keisersnitt, likevel ikke noe traumatisk opplevelse, babyen er frisk og jeg er frisk, det er det viktigste. 

Først nå har begynner ting å gå opp for meg. Jeg er skuffet over at jeg ikke klarte normal fødsel, føler at jeg har feilet, at jeg har påført babyen min stress i magen, noe som medførte mekonium i fostervannet. At jeg ikke klarte å holde ut de intense riene i mer enn 9 timer uten fremgang med kun 1 cm åpning og måtte ha epidural. At epiduralen ødela for riene etter nesten et døgn, dog med nesten full åpning. Det bare stoppet opp, uansett hvor mye jeg spratt og tok knebøy under føden for å få babyen ned... 

Keisersnittet.. Gikk fint, men stingene gjør fortsatt vondt. Redd for å dra meg opp av senga, sofaen etc. En hard bul rett over stingene. Er helt slank igjen, faktisk tynnere, men all tidligere muskelmasse er forsvunnet. Magehuden er løs, pigmenteringen i huden er mørk, navelen er stygg, strekkmerker og etc. 

Har ikke hatt sex på flere mnd siden midten av andre trimester. Jeg har logget meg av instagram for å slippe å se alle de perfekte kroppene etter fødsel. Hvorfor ser de slik ut uten å ha gjort noe for det, mens jeg ble slik? 

I går så jeg tilfeldigvis at mannen scrollet gjennom instagram og så på de fine kroppene, unge og slanke. Mens jeg går rundt i pysj, med lite søvn og hovne pupper. Jeg har sluttet å blø og hadde gledet meg til et normalt samliv igjen, men nå er jeg bare knust. Jeg føler meg ekkel og stygg, og jeg kommer mest sannsynlig aldri til å tørre å vise meg naken igjen. Mistet all lyst. Hvis han skulle vise initiativ så vil det bare oppleves som påtvunget og for sympati for meg. 

Jeg er klar over at menn ser på porno eller bilder av andre i det store nettet, jeg er ikke noe uskyldig selv og har sett på menn som overhodet ikke ser ut som mannen min, for han er heller ikke perfekt. Men alle kombinasjonen av alle hormonene og et ødelagt selvtillit, begrenset aktivitet, gjorde at jeg følte meg helt fucka. 

Jeg har ingen å snakke med nå og følte for å få dette ned. Blir det noen gang bedre? Jeg er klar over at kroppen aldri vil bli som før, og jeg vet jeg er heldig, jeg ser nok helt grei og normal ut for utenforstående, men for MEG så føles det ut som en stor forandring. Jeg er redd for at jeg aldri skal tørre å se meg selv i speilet igjen uten å grine. 

I tillegg er jeg klar over at jeg er nok fra før disponibel for depresjoner og angst, og har derfor klart å holde det under sjakk med trening og jobb. Dette kan jeg ikke foreløpig og må være forsiktig en stund fremover. 

 

Anonymkode: b3ca7...9c4

[AnonymBruker]

Det blir bedre. Herregud, er jo bare 4 uker siden du har født. Gi det litt tid

Du vil føle deg bedre igjen etterhvert, det kan bare ta litt tid.

Anonymkode: f2ae8...c57

[AnonymBruker]

Du må jo bare komme igang med treningen igjen da. Jeg vet det ikke er sånn kjempelett i starten. Begynn med trilleturer, og en ego-tur på kveldene mens mannen har babyen. Og så begynner du med lett styrke på stuegulvet etterhvert, mens baby ligger og babler ved siden av. Hvis du vil ha en bra kropp, må du bare gå inn for det. Og det krever ikke et kjempestort offer, særlig siden du allerede er slank. 

Spis sunn og næringsrik mat og kos deg med babyen🥰 Og prat gjerne med samboer om hvordan du har det.

Anonymkode: 65278...118

[AnonymBruker]

Høres ut som en begynnende fødseldepresjon. Og høres ut som du har mye å bearbeide i forbindelse med fødselen, og at følelsene får litt utløp i kroppsforakt. 

Håper du finner noen å snakke med. Nå er tiden for å bruke de du har. 

Og snakk med helsestasjonen. Jeg hadde bedt om time til psykolog. De fleste helsestasjoner har egen psykolog tror jeg. Det verste som skjer der er at det blir et par timer, og ferdig med det, om du ikke trengte det. 

Fastlegen kan også henvise deg til psykolog. Nye mødre er prioritert. 

Du kan også be sykehuset om ettersamtale etter fødsel. Du sier at ks ikke var traumatisk, men det er noe med helhetsopplevelsen. Et akutt ks er ganske heftig i seg selv, selv om det ikke oppleves direkte traumatisk der og da. 

Det med kropp, porno osv hadde jeg bare latt ligge enn så lenge. Tror du kommer til å få litt annet perspektiv når du får bearbeidet litt. 

At du ikke har hatt sex på noen måneder er helt normalt! Her har det gått nesten 6 måneder etter hver fødsel, uten at vi har stresset så mye over det. 

Anonymkode: 327ab...a04

[AnonymBruker]

Men herregud, gjør det noe over at han titter litt på deilige jenter på instagram og ser på porno? Han bor jo og lever livet med deg. Det burde vel være det viktigste?

Anonymkode: 6ed40...ce2

[Carrot]

Det at du i midten av andre trimester sluttet med sex, hva kom det av? Er det knyttet til eget selvbilde i så stor grad at det du opplever nå bare er siste tilskudd i denne måten å se deg selv på? At din verdi er knyttet til selvbildet ditt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg fødet for snart 4 uker siden og vil først og fremst si at babyen vår er det beste som har skjedd i mitt liv. Jeg elsker og gir han masse kjærlighet og omsorg. Så de andre tingene jeg sliter med påvirker ikke dette. 

Jeg har begynt å utvikle en slags forakt for kroppen min. Tidligere god selvtillit, trente og var aktiv. Synes jeg hadde en fin og slank kropp, ikke noe instagram greier og ikke idealen, men likevel noe jeg var fornøyd med. Jeg var stolt av kroppen min og holdte meg aktiv for å ha en fin fødsel. Det endte dessverre med en keisersnitt, likevel ikke noe traumatisk opplevelse, babyen er frisk og jeg er frisk, det er det viktigste. 

Først nå har begynner ting å gå opp for meg. Jeg er skuffet over at jeg ikke klarte normal fødsel, føler at jeg har feilet, at jeg har påført babyen min stress i magen, noe som medførte mekonium i fostervannet. At jeg ikke klarte å holde ut de intense riene i mer enn 9 timer uten fremgang med kun 1 cm åpning og måtte ha epidural. At epiduralen ødela for riene etter nesten et døgn, dog med nesten full åpning. Det bare stoppet opp, uansett hvor mye jeg spratt og tok knebøy under føden for å få babyen ned... 

Keisersnittet.. Gikk fint, men stingene gjør fortsatt vondt. Redd for å dra meg opp av senga, sofaen etc. En hard bul rett over stingene. Er helt slank igjen, faktisk tynnere, men all tidligere muskelmasse er forsvunnet. Magehuden er løs, pigmenteringen i huden er mørk, navelen er stygg, strekkmerker og etc. 

Har ikke hatt sex på flere mnd siden midten av andre trimester. Jeg har logget meg av instagram for å slippe å se alle de perfekte kroppene etter fødsel. Hvorfor ser de slik ut uten å ha gjort noe for det, mens jeg ble slik? 

I går så jeg tilfeldigvis at mannen scrollet gjennom instagram og så på de fine kroppene, unge og slanke. Mens jeg går rundt i pysj, med lite søvn og hovne pupper. Jeg har sluttet å blø og hadde gledet meg til et normalt samliv igjen, men nå er jeg bare knust. Jeg føler meg ekkel og stygg, og jeg kommer mest sannsynlig aldri til å tørre å vise meg naken igjen. Mistet all lyst. Hvis han skulle vise initiativ så vil det bare oppleves som påtvunget og for sympati for meg. 

Jeg er klar over at menn ser på porno eller bilder av andre i det store nettet, jeg er ikke noe uskyldig selv og har sett på menn som overhodet ikke ser ut som mannen min, for han er heller ikke perfekt. Men alle kombinasjonen av alle hormonene og et ødelagt selvtillit, begrenset aktivitet, gjorde at jeg følte meg helt fucka. 

Jeg har ingen å snakke med nå og følte for å få dette ned. Blir det noen gang bedre? Jeg er klar over at kroppen aldri vil bli som før, og jeg vet jeg er heldig, jeg ser nok helt grei og normal ut for utenforstående, men for MEG så føles det ut som en stor forandring. Jeg er redd for at jeg aldri skal tørre å se meg selv i speilet igjen uten å grine. 

I tillegg er jeg klar over at jeg er nok fra før disponibel for depresjoner og angst, og har derfor klart å holde det under sjakk med trening og jobb. Dette kan jeg ikke foreløpig og må være forsiktig en stund fremover. 

 

Anonymkode: b3ca7...9c4

Forstår ikke hvorfor du bruker så mye energi på å tenke på kroppen din når du har en liten baby. Drit i han og fokuser på babyen. Alle ser på fine ting, meningen med livet er ikke å se ut som et Instagram filter

Anonymkode: 02073...bdc

[AnonymBruker]

Dette er helt normale følelser å ha. Men de er ikke gode. Ta kontakt med helsesøster og si at du strever med vonde tanker og trenger noen å snakke med.  🩷

Anonymkode: b3b9d...a6e

[Boetica]

Det virker som du har knyttet for mye av selvfølelsen din til utseendet. Jobb litt med det. Fire uker etter fødsel er kroppen et takras, sånn skal det være. Begynn bare i det små med trening, og kos deg med det. Du har utført en bragd og fortjener å ta plass, ha det bra. Slutt å tro at livet er slik det fremstilles på Instagram. Er du med i en barselgruppe? Kanskje det kan hjelpe å snakke med noen som er i samme situasjon, slik at du ikke blir så alene med tankene dine. 

[Agatha]

Er vell ikke anbefalt å begynne å trene noe særlig før det har gått 6 uker eller noe sånt etter keisersnitt. Synes den kommentaren lenger opp her om at nå må du begynne å gjøre en innsats er helt bak mål, det tar ca et års tid før kroppen kommer seg igjen. Du sover lite og dette påvirker det mentale veldig. Ta det heller med ro og aksepter at dette ikke er den perioden i livet hvor sex ikke er en prioritet. Kroppen går seg til, men det tar tid. Tipper kjæresten din synes du er en helt akkurat nå!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du må jo bare komme igang med treningen igjen da. Jeg vet det ikke er sånn kjempelett i starten. Begynn med trilleturer, og en ego-tur på kveldene mens mannen har babyen. Og så begynner du med lett styrke på stuegulvet etterhvert, mens baby ligger og babler ved siden av. Hvis du vil ha en bra kropp, må du bare gå inn for det. Og det krever ikke et kjempestort offer, særlig siden du allerede er slank. 

Spis sunn og næringsrik mat og kos deg med babyen🥰 Og prat gjerne med samboer om hvordan du har det.

Anonymkode: 65278...118

Å ja!! Hadde Ts bare visst at det var så lett... Her har du sitter på en gullkantet livsstilshemmelighet, og vi andre har vært totalt uvitende 😳 

Vi har gått rundt med fremfall, ikke kunnet sitte, smertefulle sting, brystbetennelser osv osv, 4 uker etter fødsel. Og så var det eneste vi trengte litt lett styrke mens baby babler 🙏

Anonymkode: 327ab...a04

[AnonymBruker]

Forsøk å skifte fokuset på hvordan kroppen ser ut til at du skal ha en kropp som fungerer!

Det er virkelig ikke lett å endre tankemønsteret sånn over dagen, men klarer du det er det ganske befriende. Jeg har aldri følt meg bedre enn etter å ha født to barn. Kroppen er på langt nær sånn som den var - men den fungerer.  Jeg hatet å gå gravid, følte meg stygg og ekkel. Men kroppen min lagde da et barn, den ga barnet mat og nå klarer kroppen å løpe etter barna. Den knirker hvis jeg sitter for lenge stille på gulvet med de, men derfor prøver jeg også å trene både yoga og styrke, så kroppen min kan orke å henge med barna. Å ha en kropp som man selv føler seg digg nok til sex, stod langt ned på lista mi det første året med baby. 
 

 

Anonymkode: c1d78...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å ja!! Hadde Ts bare visst at det var så lett... Her har du sitter på en gullkantet livsstilshemmelighet, og vi andre har vært totalt uvitende 😳 

Vi har gått rundt med fremfall, ikke kunnet sitte, smertefulle sting, brystbetennelser osv osv, 4 uker etter fødsel. Og så var det eneste vi trengte litt lett styrke mens baby babler 🙏

Anonymkode: 327ab...a04

Jeg har hatt både fremfall og smertefulle sting du. De første ukene føltes det som om hele blæren skulle falle ut når jeg gikk i nedoverbakker. Jeg har hatt brystbetennelse flere ganger, og en baby som våknet en gang i timen første året (og ja jeg har flere enn ett barn). Man kan likevel trene. Hvis det er viktig nok for en. 

Anonymkode: 65278...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har hatt både fremfall og smertefulle sting du. De første ukene føltes det som om hele blæren skulle falle ut når jeg gikk i nedoverbakker. Jeg har hatt brystbetennelse flere ganger, og en baby som våknet en gang i timen første året (og ja jeg har flere enn ett barn). Man kan likevel trene. Hvis det er viktig nok for en. 

Anonymkode: 65278...118

For noe absolutt svada! Etter KS (og fødsel for så vidt så lenge man ikke er i form igjen e.g.6 uker) har man streng beskjed om å knapt løfte annet enn baby, kroppen skal heles, ikke trenes.. 

Anonymkode: d0b14...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt både fremfall og smertefulle sting du. De første ukene føltes det som om hele blæren skulle falle ut når jeg gikk i nedoverbakker. Jeg har hatt brystbetennelse flere ganger, og en baby som våknet en gang i timen første året (og ja jeg har flere enn ett barn). Man kan likevel trene. Hvis det er viktig nok for en. 

Anonymkode: 65278...118

Og du bare trente på som om ingenting var galt, og fremfallet på magisk vis helte seg selv?

Anonymkode: cb3aa...785

[AnonymBruker]

Enig i de som sier at du nok har lagt for mye av din selvfølelse i utseendet, og da er man veldig sårbar i slike situasjoner. Kan du forsøke å se dette som en gylden mulighet til å jobbe med dette, for å styrke deg selv mentalt sett? Verdien din er jo akkurat den samme fordi du er det samme mennesket, men hvis du legger verdi i utseendet, så vil du oppleve slike vonde følelser. 

Hvem er du som person? Er du et godt menneske? Hva er du stolt av med deg selv? 

Anonymkode: 6ac96...7a6

[AnonymBruker]

Tenker litt i samme baner som deg. Og får bare kommentarer som "men det er helt vanlig når man har født. Vær stolt av kroppen din. Ingen bryr seg om perfekte kropper... blabla", gjerne fra damer som enten ble slanke 2 dager etter fødsel, eller fra barnløse som er fine og slanke. 

Jeg fødte vaginalt, men ble satt i gang og babyen ble tatt med sugekopp. Hadde epidural og drypp. Så kroppen min gjorde jo egentlig ikke en dritt selv. Jeg var nærmest sengeliggende i flere uker etterpå. Hadde jævlig vondt mellom beina og var svak og sliten. Andre som jeg visste om, som hadde fått barn rundt samme tid som meg, gikk på trilletur bare en uke etter fødsel... Jeg holdt på å dø hvis jeg gikk en tur.. Følte at det var noe feil med meg.

På 6 ukers kontrollen husker jeg at jeg begynte å føle mg piggere, heldigvis. Nå er det gått snart tre måneder, og begynner nå å klare å gå ordentlig på do. Men jeg ser fremdeles ut som jeg er noen mnd gravid og kan bli sliten av å gå langt.

Jeg tenkte å begynne med styrketrening snart, men er vanskelig med baby. Når hun sover, sover jeg. Jeg må også trene med en sånn stimulator (pga svak bekkenbunn), og det tar tid. Det gjør jeg når samboer er hjemme. Så skal jeg dusje, lage mat, spise, amme.... Får jo aldri tid 😅. 

Men det går veldig sakte bedre... vi får nok bare være tålmodige og innse at noen har mer flaks her i livet..

 

Anonymkode: a7478...26f

[AnonymBruker]

Hadde det heilt likt etter fødsel! Lenge etterpå, og sjølv om eg er slankare no enn før eg fekk 2 born, så er kroppen så forandra at eg framleis slit med å "godta" den. Men det som faktisk hjalp meg, var kor gira mannen min har vore på meg etterpå. No tenker eg ikkje på mykje sex nødvendigvis, men han tar på rumpa mi når eg lagar middag, klemmar meg ofte og viser at han likar meg. Når eg fekk eit samanbrot ein dag då eg ikkje skjønnar kvifor, svarte han så fint at berre tanken på at eg er mor til barna hans gjær meg finare og deiligare enn alle dei Instagram damene. Har mange kompisar som seier det samme om konene sine, så vil tru dei fleste menn i eit lykkeleg forhold tenker slik, så trøst deg med den!

Anonymkode: f9e80...b00

[AnonymBruker]

Du har jo nettopp fått barn, og kroppen går tilbake til det normale etter en tid. Skulle du ha strekkmerker, som er helt normalt etter et svangerskap, skal du bære de med stolthet! 

Mannen bør elske din kropp ekstra nå, tenk hva den har båret frem! 

Anonymkode: 3b60c...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men herregud, gjør det noe over at han titter litt på deilige jenter på instagram og ser på porno? Han bor jo og lever livet med deg. Det burde vel være det viktigste?

Anonymkode: 6ed40...ce2

Hvor lite verdt synes man at en selv er om det er det viktigste?

ts: Det er faktisk ganske vanlig å ha det sånn, med alt kroppen har vært i gjennom og hormoner alle veier og i tillegg de ekstra belastningene du har hatt. Anbefaler deg å snakke med helsesøster på helsestasjonen om hvordan du har det. 

Anonymkode: 46011...5ca