Hvordan få sønnen til å flytte

[AnonymBruker]

Hei kg! 

Min sønn i tidlig 20 årene er ferdig med skole og skal egentlig nå gå noe spesialisert iht hans interesse. Linjen han hadde søkt ble ikke startet da de fikk for få søkere, så da må han ut i jobb istedetfor. 

Saken er at han skulle flytte for seg selv nå, vi har gruet og gledet oss veldig, men tilslutt nå bare gledet oss da vi er slitne av å ha ham hjemme. ( Han gjør ingenting uansett hva vi sier eller gjør) Har prøvd i årevis å få han til å gjøre ting, så vet han kan det, men tror det er altfor lett hjemme hos mor siden mor hater rot. ( Rører ikke rommet hans altså, og han må vaske egne klær) 

Nå er jeg redd han ikke flytter når sommeren er over og vi har ikke råd til å ha ham her lenger, samt vi ønsker å flytte i mindre leilighet et godt stykke unna. Hvordan kan jeg hjelpe han å få dette til? Han skulle flytte til Oslo med venner ( kollektiv) men har enda ikke funnet noe.. Vi bor på landet flere timer unna, her ønsker han ikke bli, men han tar ting veldig med ro allikevel...?! Han har jo mange venner her.. 

Uff.. Når skal livet begynne, lurer jeg på... Hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå..? Hadde ikke lyst å kaste han ut heller, men føler jeg må.. Vi er på minstesats ufør både meg og mannen, så... 

Anonymkode: e27d9...6b6

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare starte egen flytteprosess, så får han muligens finger’n ut? Om han må bo på sofa hos venner så vil ihvertfall de pushe han ut.

Anonymkode: e88e4...464

[AnonymBruker]

Jonas, nå må du begynne å se etter en plass å bo om du skal rekke å finne noe før høsten. 
Vi vurderer å selge her snart også så det er jo egentlig på tide. 

Anonymkode: 5fa89...713

[Nymerïa]

Start flytteprosessen, det er neppe så stas å bo i en liten lelighet med foreldrene i hans alder.

[AnonymBruker]

Nå må du finne deg et sted å bo. Da og da flytter vi, og da kan ikke du som er voksen følge med på lasset.

Anonymkode: 0e09a...1c5

[AnonymBruker]

Den beste leteperioden etter hybel er nå. Før studentene begynner 20 Juli.

Anonymkode: f57f9...aa5

[AnonymBruker]

Takk, det er egentlig det vi har sagt... Så vi får vel bare se å starte flytteprosessen selv også. Vi skal til leilighet med bare ett soverom, så... Kanskje det hjelper. Er bare så oppgitt over guttens manglende ansvarsfølelse. Han jobber en liten sommerjobb, så vi har stoppet å gi han penger, vi lager ikke middag til ham lenger, men han bare fester og koser seg de dagene han ikke jobber. Håpet liksom han skulle starte dette selv, jeg var 16 da jeg flyttet ut fra mine foreldre så.. Men takk alle.. Skal nok finne på noe.. 

Anonymkode: e27d9...6b6

[Snok1]

Det som skjer er at uførhet går i arv. 
Han kommer til å fortsette å bo sammen med dere, og hans uføretrygd kommer til å bidra til familieøkonomien.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (7 minutter siden):

Det som skjer er at uførhet går i arv. 
Han kommer til å fortsette å bo sammen med dere, og hans uføretrygd kommer til å bidra til familieøkonomien.

Det tviler jeg på.. Gutten har veldig bra karakterer fra skole, gode attester der han har jobbet. 

Det er ikke så lett å bli ufør, vi foreldre har holdt på å årevis. Han er det ingenting galt med. Bare lat, egentlig.. 

Og går i arv..? Ingen annen i vår store familie er uføretrygdet. Ikke eldre søsken av han heller. 

Anonymkode: e27d9...6b6

[Snok1]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er det ingenting galt med. Bare lat, egentlig.. 

😌

[AnonymBruker]

Det var jo trist da, Snok1.

Stemmer for at dere setter i gang prosessen, TS. 
Jeg er ikke selv ufør, men er i gang med prosess flytting til mye mindre leilighet av ulike grunner. Opplever det samme med ungen på 20+ her, lite sommerjobb, lite bidrag hjemme, mye festing og sene netter mellom jobbvakter. Det blir vel mindre attraktivt å bo tett på mor snart, så da er det bare å finne kollektivet eller hybelen. Så får man støtte på avstand og la de erfare å stå på egne bein. Det blir for lett å bli værende hjemme, og da lærer de ikke ansvaret. Opplevde ungen som mer ansvarlig som 12-13 åring, enn som 20. 

Og, det er vel ikke noe selvsagt at uførhet går i arv. Ungdommen kan likevel lære at det alltid er en fordel å holde seg frisk, på alle måter. De har mange år igjen av livet, og det er viktig å skape livskraft og håp hos både foreldrene og det «voksne» barnet for å la dette spire riktig og godt. 
 

Lykke til, TS!!🫶

Anonymkode: 3528e...02c

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (1 minutt siden):

😌

Hva insinuerer du..? At vi er late som er uføretrygdet..? 

Anonymkode: e27d9...6b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det tviler jeg på.. Gutten har veldig bra karakterer fra skole, gode attester der han har jobbet. 

Det er ikke så lett å bli ufør, vi foreldre har holdt på å årevis. Han er det ingenting galt med. Bare lat, egentlig.. 

Og går i arv..? Ingen annen i vår store familie er uføretrygdet. Ikke eldre søsken av han heller. 

Anonymkode: e27d9...6b6

Tror det de mener er at han er vokst opp med foreldre som ikke jobber, og da også tar lett på ting som å rydde opp, jobbe, finne annet sted å bo osv. Dere har sikkert god grunn for at dere uføre, men en ungdom har ikke kapasitet til å forstå slike ting ting fullt ut. 

Anonymkode: d7929...0f2

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Snok1 said:

Det som skjer er at uførhet går i arv. 
Han kommer til å fortsette å bo sammen med dere, og hans uføretrygd kommer til å bidra til familieøkonomien.

BUllshit. 

Jeg kommer fra en mor som er ufør. Jeg er i 100% Jobb, eier egen leilighet. Flyttet når jeg var 16. 

 

Slutt å dra alle uføre over en kam... 

Anonymkode: 0cea8...a4a

[AnonymBruker]

Begge foreldrene er på minstesats ufør. Har ingen av dere jobbet i oppveksten hans? Da har han ikke lært at det stilles krav i samfunnet at man yter, ikke bare nyter. 

Hva tenker dere han skal leve av, å hva har han levd av hittil? 

Snok1 har rett i at uføre ofte avler uføre. Trygdesystemet er det de kjenner til, å ikke arbeidslivet. 

Anonymkode: 00869...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror det de mener er at han er vokst opp med foreldre som ikke jobber, og da også tar lett på ting som å rydde opp, jobbe, finne annet sted å bo osv. Dere har sikkert god grunn for at dere uføre, men en ungdom har ikke kapasitet til å forstå slike ting ting fullt ut. 

Anonymkode: d7929...0f2

Nå er det også svært vanlig og typisk at ungdom i den alderen er late. Helt uavhengig av hvorvidt foreldrene er uføre eller jobber døgnet rundt. Det kan være verre med en perfeksjonistisk unge av yrkesaktive foreldre, som blir stress-syk og deretter ufør likevel. 

Anonymkode: 3528e...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk, det er egentlig det vi har sagt... Så vi får vel bare se å starte flytteprosessen selv også. Vi skal til leilighet med bare ett soverom, så... Kanskje det hjelper. Er bare så oppgitt over guttens manglende ansvarsfølelse. Han jobber en liten sommerjobb, så vi har stoppet å gi han penger, vi lager ikke middag til ham lenger, men han bare fester og koser seg de dagene han ikke jobber. Håpet liksom han skulle starte dette selv, jeg var 16 da jeg flyttet ut fra mine foreldre så.. Men takk alle.. Skal nok finne på noe.. 

Anonymkode: e27d9...6b6

Er det du som har skrevet tidligere at dere flytter i leilighet for å få sønnen ut? 

Jeg har også to gutter på nå over 20, som var et mareritt en periode. De var absolutt ikke enkle å bo med, og stesønn var i tillegg veldig opptatt av at mor var så mye snillere/ enklere å prate med. Og jeg lot meg nok trekke litt for langt, fordi jeg var redd mann og søsken skulle få mindre kontakt. (Lettere å være streng med sine egne. Men 2 på en gang var heftig, da mannen er mye borte i jobb).

Tror den riktige løsningen var å flytte ut. Vi har god og tett kontakt i dag, men det var tungt en stund. 

Anonymkode: 8d3ef...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå er det også svært vanlig og typisk at ungdom i den alderen er late. Helt uavhengig av hvorvidt foreldrene er uføre eller jobber døgnet rundt. Det kan være verre med en perfeksjonistisk unge av yrkesaktive foreldre, som blir stress-syk og deretter ufør likevel. 

Anonymkode: 3528e...02c

Sønnen er tidlig i 20 årene. Da har de fleste jobbet ved siden av skolen, hatt sommerjobber, og mange er ferdig utdannet i full jobb og flyttet hjemmefra. 

Anonymkode: 00869...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror det de mener er at han er vokst opp med foreldre som ikke jobber, og da også tar lett på ting som å rydde opp, jobbe, finne annet sted å bo osv. Dere har sikkert god grunn for at dere uføre, men en ungdom har ikke kapasitet til å forstå slike ting ting fullt ut. 

Anonymkode: d7929...0f2

Min mann er ikke far til min sønn. Jeg ble ufør etter skilsmissen, en del år etter, så sønnen min har levd lenger med hardt arbeidende foreldre enn med ufør mor.. Jeg ble ikke ufør før for to år siden, men var jo syk i fire år før det da.. Jeg fikk slag i starten av 40 årene, om det har noe å si. Før det jobbet jeg som sykepleier i mange år. Faren jobber seg nesten ihjel. 

Så han vet veldig godt.. Men jaja... Forstår jo hva du mener, og tusen takk for lykke- ønsker. 

Anonymkode: e27d9...6b6

[Snok1]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva insinuerer du..? At vi er late som er uføretrygdet..? 

Anonymkode: e27d9...6b6

Jeg insinuerer ingenting. Jeg peker på det statistiske faktum at uførhet går i arv. Det er hva jeg skriver pg det er et objektivt faktum. Ingen grunn til å insinuere noe som helst om mennesker jeg aldri har møtt.