Gå til innhold

Hvordan gjør dere alenemødre det?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. Jeg er alenemor på 5 året. Har ett barn på 8 år. Jeg begynner å bli lei av å være singel. Problemet er ikke det å finne noen. Jeg har prøvd meg på tinder og andre dating apper. Er også mange menn som har vist interesse og ville møtes og ville være i forhold. Det begynner å bli litt over 2 år siden det. Men da var jeg ikke klar for noe forhold da jeg var i ett veldig dårlig forhold i 7 år. Ville jeg ikke hoppe inn i forhold. Men, da x-en fikk vite at jeg hadde begynt å date for 2 år siden. Sluttet han å ha samvær og å være med barnet fordi han har alltid villet ha meg tilbake. Så nå har han «straffet» meg i to år allerede med å ikke ha samvær fordi da vet han at jeg ikke har noe fritid til dating og/eller andre ting. 
Ja, jeg vet at han er en dritt. Men jeg kjenner nå at jeg er deprimert. Det siste året har jeg vært ganske deprimert. Jeg har null nettverk. Ingen som kan passe på barnet. Og det vet han. 
Jeg kan jo få til at barnet drar på overnatting hos en venn en natt for eksempel. Men, da blir det jo en date også vil jo personen møtes igjen også må de vente 1 mnd på å se meg igjen liksom. Det går jo ikke. 
 

Jeg har jo også alltid vert sterkt imot å ta med menn hjem når barnet ligger å sover. Synes det er så ukomfortabelt. Men jeg ser jo ikke noe annen løsning en det. Eller at jeg må forbli singel i 5 år til. 😕

Anonymkode: 77528...917

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er fint at du ikke vil ha overnattingsbesøk når barnet sover ved siden av. Det er en sunn tanke.

Barnet er 8, og kan sikkert være på overnatting etterhvert hos egne venner. Bruk barnets nettverk til å lage deg systemer for barnefri. Barnet sover hov venner, du gir tilbake til familiene. Barnets venner sover hos dere. Det blir hyggelig.

Du kan også bruke posisjonen din som alenemor til å forklare for mannfolkene at du ikke er klar for sex. Du ønsker ikke å rote til livet ditt med dumme mannfolk, nå son du er mamma. Du må sjekke ut kjemi og alt det sosiale, at alt funker bra for begge, før du binder deg.

Du har god tid.

 

Anonymkode: 580fa...ed9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Søk kommunen om avlastning / besøkshjem (f.eks at det får dra til en familie en helg i måneden).

Ellers så syns jeg at du kanskje tenker på dette med en ny mann litt for mye. Det er ikke bare bare for et barn å få en ny mann inn i huset, særlig ikke om det skulle være kortvarig og det blir mye utskiftning i stefedre. Men kanskje jeg er litt annerledes her, jeg har alltid tenkt at jeg ikke skulle ha ny mann før ungene ble voksne.  (Var singel i 5 år, fra minste var 12 til 17 men da fant jeg tilbake til faren til ungene).

❤️

 

Anonymkode: 31b5e...908

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Søk kommunen om avlastning / besøkshjem (f.eks at det får dra til en familie en helg i måneden).

Ellers så syns jeg at du kanskje tenker på dette med en ny mann litt for mye. Det er ikke bare bare for et barn å få en ny mann inn i huset, særlig ikke om det skulle være kortvarig og det blir mye utskiftning i stefedre. Men kanskje jeg er litt annerledes her, jeg har alltid tenkt at jeg ikke skulle ha ny mann før ungene ble voksne.  (Var singel i 5 år, fra minste var 12 til 17 men da fant jeg tilbake til faren til ungene).

❤️

 

Anonymkode: 31b5e...908

Hei og takk for tips. 
Jeg tror egentlig at problemet egentlig ikke er det at jeg må ha en mann og vil inn i ett forhold. Kanskje mer det at jeg savner å ha fritid, egentid som da kan gå både til dating, være med venner, dra på dans (noe jeg liker veldig godt)  tror kanskje det er helheten. 😕

 

Anonymkode: 77528...917

AnonymBruker
Skrevet

Hold deg unna avlastning og barnevern. Du kommer ikke til å få bedre livskvalitet av å være i BVs søkelys.

Det å søke kommunen om avlastning er et farlig og dårlig råd.

Kos deg med det du faktisk har. Deg selv, din arbeidsevne og en sunn unge. Bruk idrettslagene og skolekameratene til å bygge opp et fungerende nettverk rundt barnet.

Anonymkode: 580fa...ed9

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hold deg unna avlastning og barnevern. Du kommer ikke til å få bedre livskvalitet av å være i BVs søkelys.

Det å søke kommunen om avlastning er et farlig og dårlig råd.

Kos deg med det du faktisk har. Deg selv, din arbeidsevne og en sunn unge. Bruk idrettslagene og skolekameratene til å bygge opp et fungerende nettverk rundt barnet.

Anonymkode: 580fa...ed9

Noen her som selv har hatt dårlige opplevelser med barnevern kanskje? Det er verken farlig eller et dårlig råd at TS får mulighet til avlastning når hun ikke har familie rundt som kan hjelpe. Man kommer heller ikke i noe søkelys av å få avlastning via kommunen. Kjenner flere som har hatt det uten at det blir opprettet noen "sak" hvis det er det du tenker på.

Men enig i at fritidsaktiviteter kan brukes effektivt til å få gode sosiale relasjoner både for mor og barn.

 

Anonymkode: 31b5e...908

  • Liker 1
Skrevet

Veldig enig i at å bygge nettverk rundt og med barnet er en god løsning. Vær litt kreativ og modig og finn aktiviteter som er gøy for barn og foreldre. Nå kan det feks være å plukke epler og lage syltetøy (og kake samtidig). Selvplukk av mais, bær e.l.og etterhvert høstsuppe og gresskar e.l. Gode opplevelser gir så god følelse. Og bekjentskap mellom de voksne styrkes ved at man deler gleden over barna sine.

La eks være eks. Det er ingenting du kan si eller gjøre der. La han bare helt være og ignorer alt som ikke direkte handler om å ville se barnet sitt. Du har ditt eget liv å leve som ikke angår ham.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hold deg unna avlastning og barnevern. Du kommer ikke til å få bedre livskvalitet av å være i BVs søkelys.

Det å søke kommunen om avlastning er et farlig og dårlig råd.

Kos deg med det du faktisk har. Deg selv, din arbeidsevne og en sunn unge. Bruk idrettslagene og skolekameratene til å bygge opp et fungerende nettverk rundt barnet.

Anonymkode: 580fa...ed9

Det er langt i fra et farlig råd. Jeg fikk både praktisk hjelp og moralsk støtte for at jeg var en god mor som ba om den hjelpen. Og litt fritid, en helg i måneden med avlastning.

Anonymkode: a28ef...e82

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er heldig og har min mor i nærheten som gledelig sitter barnevakt. Er også 100% alene. Skal på 4. Date med en fyr i dag, men vi har også snakka masse på telefon mellom datene. Nå føler jeg at jeg kjenner han godt nok til å invitere ham hjem når barnet sover, men han kan ikke sove her nei. Da må han dra når jeg skal legge meg. 

Så, barnevakt/overnatting relativt regelmessig + holde kontakten mellom de gangene man møtes. 

Skal jo litt til å møte noen da, så jeg var veldig kresen på hvem jeg ville gå på date med..møttes på tinder, og han her var den 2. Fyren jeg møtte via tinder. Vi har også begge fleksi jobber, som gjorde at vi hadde en liten lunsjdate i arbeidstida en gang.

Anonymkode: 9e15c...14e

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært singel i 5 år, ikke vært på date. Det jeg tenker, er at du prioriterer sønnen din nå og når han blir eldre får du mer fritid. Har ikke far noe kontakt med sønnen sin nå? 

Anonymkode: 71ed7...08d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 11.7.2023 den 9.54):

Hei. Jeg er alenemor på 5 året. Har ett barn på 8 år. Jeg begynner å bli lei av å være singel. Problemet er ikke det å finne noen. Jeg har prøvd meg på tinder og andre dating apper. Er også mange menn som har vist interesse og ville møtes og ville være i forhold. Det begynner å bli litt over 2 år siden det. Men da var jeg ikke klar for noe forhold da jeg var i ett veldig dårlig forhold i 7 år. Ville jeg ikke hoppe inn i forhold. Men, da x-en fikk vite at jeg hadde begynt å date for 2 år siden. Sluttet han å ha samvær og å være med barnet fordi han har alltid villet ha meg tilbake. Så nå har han «straffet» meg i to år allerede med å ikke ha samvær fordi da vet han at jeg ikke har noe fritid til dating og/eller andre ting. 
Ja, jeg vet at han er en dritt. Men jeg kjenner nå at jeg er deprimert. Det siste året har jeg vært ganske deprimert. Jeg har null nettverk. Ingen som kan passe på barnet. Og det vet han. 
Jeg kan jo få til at barnet drar på overnatting hos en venn en natt for eksempel. Men, da blir det jo en date også vil jo personen møtes igjen også må de vente 1 mnd på å se meg igjen liksom. Det går jo ikke. 
 

Jeg har jo også alltid vert sterkt imot å ta med menn hjem når barnet ligger å sover. Synes det er så ukomfortabelt. Men jeg ser jo ikke noe annen løsning en det. Eller at jeg må forbli singel i 5 år til. 😕

Anonymkode: 77528...917

Kjenner meg så innmari godt igjen i det du skriver.

Anonymkode: f11f4...f6c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...