Prate med 9- åring om spontanabort

[AnonymBruker]

Sønnen, på 9 år, har alltid ønsket seg søsken, og nå skal bestekompisen hans endelig få nettopp det. Jeg har blitt 48 år, og det er for seint for meg å få flere barn. Sønnen ble til etter årevis med ivf- forsøk pga dårlig spermkvalitet hos far. Da jeg var 43 ble vi på nytt, etter flere ivf- forsøk gravide. Jeg ventet tvillinger. Jeg er overhode ikke kristen, men ble da sikker på at det likevel finnes en gud, og har aldri vært så lykkelig noen gang. Endelig var ivf marerittet med hormonkurer over, og familien skulle bli komplett, og sønnen få lekekamerater. Så døde begge babyene i magen. Dette var lite sannsynlig at skulle skje, siden 2 bankende hjerter var observert på ultralyd. Jeg var totalt knust. Den verste sorgen i mitt liv. Dette var i 2018.

først denne helgen, 5 år etter, fortalte jeg Sønnen at jeg hadde vært gravid med tvillinger, men at begge døde. Jeg tenkte det var greit å informere om at vi virkelig hadde forsøkt å skaffe han søsken. At han er resultat av ivf har jeg ikke sagt. Eneste jeg fortalte var at tvillingene døde. Han spurte interesserte spørsmål som om jeg var i sorg, om det kom skjeletter ut av kroppen min osv. Jeg synes der ble en bra samtale ut av det.

Men min samboer kritiserte meg i ettertid. Barn på 9 skulle ikke høre om spontanaborter, og hørte jeg om slikt da jeg var 9 år kanskje, og dette var ikke noe tema for barn. .... skjønner ikke nå hvorfor. Da jeg selv var 9 pratet foreldrene mine åpnent om flere som begikk selvmord, skik som faren til ei venninne. Jeg ble ikke traumatisert av det overhode. Jeg forstår ikke at ikke en 9 åring skal kunne høre at babyer kan dø i magen. Samboeren ble så sur at jeg kvier meg for å ta opp temaet på nytt. Hva er dette her liksom?

Anonymkode: 0f03f...4db

[AnonymBruker]

Fint tema å snakke med et barn om, du har ikke gjort noe galt. ❤️ 

Anonymkode: 4d0ed...8be

[AnonymBruker]

Høres ut som dere hadde en fin samtale om det  Du gjorde ikke noe galt, du tok opp et tema som han kanskje har tenkt mye på og forklarte hvorfor ting ble som de ble.

Anonymkode: a51f5...90d

[AnonymBruker]

Det var sånn før, men jeg synes det er utdatert. Vi har snakket med yngre barn om død, og barn tåler det helt fint.

Anonymkode: e3e1f...a4d

[AnonymBruker]

Kan i grunn med barn om det aller aller meste så lenge det er på et alderstilpasset nivå. Høres ut som det var godt innafor med gutten din. 
Forresten vondt å høre at dere mistet ❤️ 

Anonymkode: 7957f...637

[AnonymBruker]

Mine på 6 og 9 har visst om spontanaborten min i flere år. Synes det er kjempefint at de får et naturlig forhold til det, også for å forstå hvorfor andre ikke har barn eller har færre barn enn de ønsker seg. Synes samboeren din tar helt feil her. 

Anonymkode: 47081...d35

[AnonymBruker]

Syns at det er greit å snakke alderstilpasset til barn. Være åpen og ærlig på deres nivå. Men spontanabort når de er 9år eller yngre er vel ikke nødvendig?

Anonymkode: 13cdf...00e

[AnonymBruker]

Her er du godt innafor. Ikke bare det, men så klart er dette viktig! Både biologisk, sosialt og relasjonelt mellom dere å snakke om. 

Da vi ventet nr 2 og fortalte storesøsken som da gikk siste året i barnehagen, fortalte jeg grundig at man aldri kunne med sikkerhet vite at en graviditet ble til en ferdig baby, og fortalte om alle mekanismer rundt spontanabort. Sa at nå som vi var kommet så langt, var sjansene veldig gode, men at man aldri vet. Graviditet er usikre greier. 

En god anledning til å lære bort biologi, og viktig å forberede henne i tilfelle ulykken skulle være ute. 

Fortalte henne øgså nøyaktig hvordan barn lages når hun var gammel nok til å spørre. Da var hun 4 år, så hun hadde grunnlaget. 

Hun er veldig flink på skolen, og tror mye av grunne er at hun har fått korrekte beskrivelser av virkeligheten mange barn mangler såpass tidlig, pga unnvikende voksne. 

Ville tatt en prat med mannen, for synes det kanskje virker som om han har bearbeidede følelser. 

Anonymkode: 90420...504

[Ulrikke]

Her synes jeg din samboer er litt på bærtur. Ville definitivt fortalt det som du gjorde!

Har alltid snakket med ungene om "vanskelige" ting, tilpasset alder og modenhet. Alt fra død, sykdom, rusmisbruk feks. Husker datteren min var 5 år kanskje første gang vi snakket om organdonasjon. Ingen traumer å spore fra noe av det. Tror de blir tryggere av at de vet at de får skikkelige svar hvis de spør om noe, og ofte har hørt om ting de kan komme borti ute blant andre.