når ble «åpen for kjærlighet» synonymt med dating? lei av datinghysteriet

[marsvin]

Jeg er lei av at det snakkes som om «dating» er synonymt med å være åpen for å treffe kjærligheten. Det kommer alltid spørsmål fra folk når jeg sier at jeg er singel: « dater du noe da?» det er det samme i podcaster og i serier og filmer, når en veninne trenger å «komme seg på hesten igjen» så lager veninna er profil på en eller annen app. Når skjedde dette !? jeg synes det er helt grusomt. Jeg har datet selv, men funnet ut at det ikke er for meg. Synes det er en kunstig setting blant annet. Før 2010 var det bare single og desperate over 40 som var på match.com, nå er det som om folk gir opp håpet på dine vegne dersom du ikke holder på med dating. Hvis man er ufrivillig singel og ikke dater, er det liksom en egens feil fordi man ikke har forsøkt hardt nok.. det er ikke nok for meg å bare si «nei, jeg har ikke møtt noen», når noen spør. Det er dette folkene bak dating-apper ville oppnå, og de har klart det. Det er noen som møter sin kjære gjennom dating-apper, men de fleste gjør ikke det, og det er håp for oss også - tro det eller ei. jeg liker ihvertfall å tro at min neste kjæreste også er en jeg møter tilfeldig i verden uten nesa begravd i en app. 

[AnonymBruker]

Du er vel en av de siste normale. 😋 

men jeg er enig med deg. 

Anonymkode: 7ac61...b4d

[Gjest UpNorthSerenity]

Så enig med deg. 
Er også åpen for kjærlighet. Og vil at det skal skje naturlig. Ikke på en app. 
Når jeg forteller på jobb at jeg har hørt om en ny restaurant og skal ut å spise i helga. Er kollegaer automatisk på og sier: Åå du skal på date. 
 Nei, jeg skal dra med en venninne. 
Kan ikke fortelle om konserten jeg var på eller filmen jeg så på kino, uten at det insinueres at jeg var på date. 
Livet handler om mere enn å date. 
Føler det er et jag og mas.